Gjenopprettelsen av alt det «som Gud har talt om»

«De tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av.» — Ap. gj. 3: 21.

1. Hvem er det som har talt om det som skal bli gjenopprettet, og hvorfor kan vi være glade for det?

HVOR glade kan vi ikke være for at det ikke er det politikere og filosofer har talt om, men ’alt det som Gud har talt om’, som skal bli gjenopprettet! Det som Gud har talt om, er ting som vil være til gagn for hele menneskeheten. Vi kan være overbevist om at de vil bli gjenopprettet. Vi bør ønske at disse tingene skal bli gjenopprettet, for vår Skaper vet bedre enn noen annen hva vi har behov for å få gjenopprettet. Men ønsker vi disse tingene?

2. Hvordan ønsker vi å besvare det spørsmålet, og hvilke andre spørsmål oppstår derfor i vårt sinn?

² Vi vil ikke besvare dette spørsmålet på en likegyldig eller tilfeldig måte. Vi har fått en fri vilje. Vi vil vite hvilke ting det dreier seg om, før vi treffer et valg. Hva er alle disse tingene? Hvordan kan vi finne ut at Gud har talt om dem? Hvem hørte ham tale om dem? Når talte han om dem? Og hvordan? En mengde slike spørsmål dukker opp i vårt sinn. De fortjener å bli besvart med støtte av en pålitelig autoritet. De kan bli besvart på den måten.

3. Hvem var den som først brakte dette emnet på bane, og når, hvor og hvorfor gjorde han det?

³ Dette emnet ble brakt på bane av en mann som gjorde seg sterkt gjeldende i det første århundre av vår tidsregning. Han brakte det på bane i en by som ofte blir nevnt i nyhetene i vår tid. Mange steder på jorden er blitt oppkalt etter ham. Mannen var Peter, Johannes’ sønn, og han kom fra en by i det urolige Midt-Østen. Han brakte emnet på bane i templet i Jerusalem. Dette templet, som var bygd av den berømte kong Herodes den store, eksisterer ikke lenger. Det ble ødelagt i år 70 i det første århundre, da romerske hærer ødela hele Jerusalem. På det sted hvor templet sto, står det nå en helligdom som representerer en annen religiøs tro. Men da Peter, Johannes’ sønn, talte, var det ennå 37 år til det begivenhetsrike år 70. En stor skare tilbedere hadde samlet seg omkring Peter. Det hadde oppstått mange spørsmål i deres sinn på grunn av ting som hadde skjedd ved Peters medvirken. Det var da Peter kom med det betydningsfulle uttrykket «de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av». — Ap. gj. 3: 21.

4, 5. a) Hvordan vet vi at det ikke var falske profeter han talte om, og hvordan er det de sa, blitt bevart? b) Hvorfor har vi neppe noen unnskyldning for ikke å vite hva disse mennene sa?

⁴ Her finner vi svarene på våre spørsmål. Det var i «eldgamle dager», før Peters tid, at Gud hadde talt. Han hadde talt om disse viktige tingene ved ’sine hellige profeter’. De var ikke falske profeter, men Guds ’hellige profeter’. Han talte til dem, og de fortalte så videre til andre de ting Gud hadde talt om. Disse hellige profeters stemmer døde ut for over 2300 år siden. De ble ikke bevart på grammofonplater eller lydbånd. Men de budskaper Gud sendte ut gjennom disse hellige profeters munn, ble skrevet ned og derved bevart. Nedskrivingen tok over 1000 år, og skriftene er blitt omhyggelig bevart i de første 39 bøker i Bibelen. Peter, Johannes’ sønn, leste disse bøkene. Han visste derfor hva han snakket om.

⁵ Vi kan også få vite hva Gud har talt om ved sine hellige profeters munn, ved å lese de samme bøkene. Vi har neppe noen unnskyldning for ikke å vite det, for Bibelen er blitt oversatt til de fleste språk og er den bok i verden som har fått størst utbredelse. Denne uforgjengelige Bok er den pålitelige autoritet som støtter det vi sier.

6. a) Hvorfor godtok Peter disse skriftene? b) Hvor kan vi finne det Peter skrev, og det han sa i templet?

⁶ Flere år senere skrev Peter et brev om disse hellige skrifter til noen som flittig leste dem. Han skrev: «Idet I først og fremst vet dette at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning; for aldri er noe profetord framkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.» (2 Pet. 1: 20, 21) Peter godtok det disse mennene profeterte under ledelse av den hellige ånd, som Guds ord, ikke som menneskers ord. Vi som lever nå i det 20. århundre, bør godta disse inspirerte skrifter på samme måte, for de er uforandret den dag i dag. Det Peter skrev, og det han sa i templet i Jerusalem, er bevart til gagn for oss i de siste 27 bøker i Bibelen.

7. Hva ville de menneskene som samlet seg omkring Peter og Johannes, ha en forklaring på?

⁷ Men hvorfor hadde en skare av tilbedere samlet seg omkring Peter og hans følgesvenn, Johannes, Sebedeus’ sønn? De var meget nysgjerrige! En vanfør tigger hadde bedt Peter om en almisse. Peter hadde gitt ham noe bedre. Han hadde sagt: «Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg deg: I Jesu Kristi, nasareerens navn — stå opp og gå!» Tiggeren, som hadde vært lam fra fødselen av, ble hjulpet på føttene av Peter og gikk så omkring. Var ikke det nok til å få folk til å samle seg? Jo. Mengden ville ha en forklaring av Peter.

8. Hva hadde skjedd med ham som Peter talte om, og hva førte Peters bruk av hans navn til for en vanfør mann?

⁸ Vi må huske at det tidlig på våren i år 33 var blitt begått et mord like utenfor Jerusalems murer for åpen scene, midt på lyse dagen. Den myrdede var ham som Peter omtalte som ’Jesus Kristus, nasareeren’. Det betydde Jesus, Messias, fra byen Nasaret. Noen romerske soldater ble leid til å nagle ham til en pel for at han skulle dø som en forbryter, men hans venner fikk tillatelse til å begrave ham i nærheten. På den tredje dag etter at han ble gravlagt, ble imidlertid den forseglede graven åpnet av en engel og funnet å være tom. For å vise at Jesus Kristus ikke var noen forbryter, oppreiste den allmektige Gud ham fra de døde til liv, ikke i kjødet, men i ånden. Peter og Johannes hadde sett den oppstandne Jesus Kristus flere ganger etter dette. Ved bestemte anledninger hadde han materialisert seg i kjødet for mange pålitelige øyenvitner i løpet av 40 dager. På den 40. dag så Peter og Johannes og deres medarbeidere Jesus Kristus fare opp til himmelen og forsvinne. Bare det at Peter brukte Jesu Kristi, nasareerens, navn, hadde nå virket på den vanføre mannen.

9. Hva sa Peter for å forklare at han ikke skulle ha noen ære for dette miraklet, og hvilke profetier sa han var blitt oppfylt?

⁹ Peter ville ikke ha noen ære for dette miraklet. Han sa til den forundrede mengden: «Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som I forrådte og fornektet for [landshøvdingen] Pilatus da han dømte at han skulle løslates; men I fornektet den hellige og rettferdige og ba at en morder måtte gis eder, men livets høvding drepte I, ham som Gud oppvakte fra de døde, som vi er vitner om. Og ved troen på hans navn har hans navn styrket denne mann som I ser og kjenner, og troen som virkedes ved ham, har gitt ham denne fulle førlighet for eders alles øyne. Og nå, brødre! jeg vet at I gjorde det i uvitenhet, liksom eders rådsherrer; men Gud oppfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulle lide.» — Ap. gj. 3: 1—18.

10. Hvorfor kunne ikke denne jødiske mengden unnskyldes for mordet på Jesus og fritas for følgene av det, selv om det var blitt begått i uvitenhet?

¹⁰ Selv om det store flertall hadde handlet i uvitenhet, var det blitt begått en forbrytelse. Og hva verre var — den var blitt begått mot Guds egen Messias eller Kristus. Det faktum at Gud ved sine profeter hadde forutsagt at hans Messias eller Kristus skulle lide, var ikke noen unnskyldning for dem. Ifølge den lov Gud hadde gitt jødene gjennom profeten Moses, måtte det gjøres soning for et drap, også når det var blitt begått av vanvare, for at landet ikke skulle bli vannhelliget av uskyldig blod. (4 Mos. 35: 9—34) De som hørte på Peter, visste det. De visste at det hvilte samfunnsansvarlighet på dem på grunn av mordet på Jesus Kristus, Guds trofaste tjener. Hva kunne de gjøre for å unngå følgene av denne forbrytelsen? Hvordan kunne deres synder hva dette angikk, bli utslettet? Det var sannsynlig at Peter visste det. Det gjorde han også. Han sa til mengden:

11. Hvordan kunne disse jødene få sine synder utslettet, og hva skulle deretter skje når tiden var inne?

¹¹ «Så fatt da et annet sinn og vend om, for at eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn, og han kan sende den for eder utkårede Messias, Jesus, som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av.» — Ap. gj. 3: 19—21.

Hvordan en kan få sine synder utslettet

12. Hva viser dette at vi i dag må gjøre for å få våre synder utslettet, og hvorfor?

¹² Disse ordene av Peter danner et mønster for oss som lever nå. Vi har alle synder som vi trenger å få utslettet i samsvar med Guds kjærlige ordning, for vi er alle født syndere. Vi har arvet synden fra våre første foreldre, Adam og Eva. (1 Mos. 3: 1—24; Rom. 5: 12, 18, 19) Vi må huske at «den lønn som synden gir, er døden». (Rom. 6: 23) Hvis vi ønsker å oppnå Guds gunst og vinne evig liv, må vi fatte et annet sinn, det vil si, vi må føle sorg og anger på grunn av vår syndige og ufullkomne tilstand og de synder vi begår mot Guds lov. Hvis vi virkelig er bedrøvet og hater oss selv fordi vi synder mot Gud, vil vi prøve å komme ut av denne syndige tilstand og slutte å synde. Men hvordan skal vi klare det?

13. Hva måtte disse jødene gjøre foruten å fatte et annet sinn, og hva betydde det for dem?

¹³ Peter sa at en må vise ved handling at en har fattet et annet sinn. Han sa: «Og vend om, for at eders synder må bli utslettet.» Det er ikke nok å fatte et annet sinn, å angre; det vil ikke føre til at våre synder blir utslettet. Vi må ’vende om’ og gå i stikk motsatt retning av syndens vei. Vi må anstrenge oss for å avlegge synden. For jødene på den tiden ville det si å slutte å motstå Jesus Kristus og i stedet begynne å vandre i fotsporene til «den for eder utkårede Messias, Jesus». (Ap. gj. 3: 19, 20) Disse jødene var allerede innvigd til Jehova som Gud som følge av at de var født inn i den pakt Jehova hadde inngått med deres forfedre gjennom Moses. Nå måtte de derfor godta ham som Jehova hadde utnevnt som deres Messias eller Kristus, og framstille seg for Jehova som mennesker som trodde på hans Messias og ønsket å følge ham. Noen dager før hadde Peter sagt til 3000 angrende jøder at de måtte symbolisere sin anger og omvendelse ved å bli døpt i vann i navnet til Jesus, som de nå hadde godtatt som Messias, Guds Sønn. — Ap. gj. 2: 37—42.

14, 15. a) Hvilke gode ting oppnår en som har fått tilgivelse og fått sine synder utslettet? b) Hva sier Johannes med hensyn til hvorvidt syndene blir utslettet ved vanndåpen?

¹⁴ Hva sa Peter ville bli resultatet av at de vendte seg fra den vei som var i strid med Guds hensikt og ordning, og begynte å gå på den vei som hadde hans godkjennelse? Jo, ’husvalelsens tider kunne komme fra Herrens åsyn’.

¹⁵ Det ville naturligvis bringe dem stor trøst og lindring hvis de fikk sine synder utslettet og ikke lenger var underlagt syndens fordømmelse eller hadde en dårlig samvittighet overfor Jehova. Dette ville særlig være tilfelle i betraktning av at de hadde stått imot Jehovas Messias eller Kristus. Deres synder ble ikke utslettet ved det vann som de ble døpt i, men ved det blod Jesus Kristus utgjøt som et fullkomment menneskeoffer for hele menneskehetens synder. Som Peters følgesvenn, Johannes, Sebedeus’ sønn, senere skrev med hensyn til å vandre med Gud: «Dersom vi vandrer i lyset, liksom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» (1 Joh. 1: 7) Gud betrakter oss således ikke lenger som syndere. Det fredelige forhold vi kommer i til Gud som følge av denne barmhjertighet fra Guds side, fører i sannhet til husvalelse, til trøst og lindring.

16. Hva mente Peter med at «husvalelsens tider» skulle komme «fra Herrens åsyn», og hva viser historien i den forbindelse med hensyn til jødene etter år 70 e. Kr.?

¹⁶ Ettersom det sies at «husvalelsens tider» kommer «fra Herrens åsyn», betyr det at Jehovas åsyn er vendt mot oss og viser oss gunst. Han viser oss velvillig oppmerksomhet. Hans gode vilje er vendt mot oss i løpet av «året med god vilje fra Jehovas side». Vi er blitt hans «mennesker av god vilje». (Es. 61: 1, 2; Luk. 2: 14, NW) Det hastet for disse jødene på den kristne apostelen Peters tid å oppnå Jehovas gode vilje etter mordet på hans Messias i Jerusalem, for den tid nærmet seg raskt da Jerusalem ville bli ødelagt og den jødiske nasjon i Juda land ville bli oppløst. Jødenes sørgelige historie etter romernes ødeleggelse av Jerusalem i år 70 viser at det atspredte jødefolket ikke har opplevd ’husvalelsens tider fra Herrens åsyn’.

17. Hva må sies om kristenheten, og hva var Jerusalems ødeleggelse i år 70 et forbilde på?

¹⁷ Når vi gransker kristenhetens religiøse organisasjons historie, må vi innrømme at den heller ikke har opplevd ’husvalelsens tider fra Herrens åsyn’ i løpet av de over 1600 årene den har eksistert. Gjennom hele sin historie har kristenheten vært splittet av indre religiøse stridigheter og kriger, sekteriske skillelinjer og uenighet og en stadig tiltagende religiøs forvirring. Det at Jerusalem ble ødelagt i år 70, var et forbilde på at kristenheten i nær framtid vil bli ødelagt av verdslige fiender. Jehovas åsyn, hans gunst, er vendt bort fra kristenheten, og han vil ikke beskytte den mot den kommende ødeleggelse, like lite som han beskyttet Jerusalem i år 70.

18. Hvilken formaning bør derfor alle mennesker følge nå, hvem har allerede fulgt den, og med hvilke resultater?

¹⁸ Det er derfor nå av største betydning at både jøder og andre følger apostelen Peters råd: «Fatt da et annet sinn og vend om, for at eders synder må bli utslettet [eller tilgitt].» Det er dette Jehovas kristne vitner har gjort, og kjensgjerningene viser at de i åndelig forstand i full monn opplever ’husvalelsens tider fra Herrens åsyn’. De har framstilt seg for Jehova som hans innvigde vitner gjennom hans Messias, Jesus, og er derved blitt hans «mennesker av god vilje». Som lønn for dette erfarer de det som englene sa i hyrdenes påhør da Jesus var blitt født i Betlehem: «På jorden fred blant mennesker av god vilje.» De ønsker ikke å bli ødelagt sammen med den urolige kristenheten eller med resten av den falske religions verdensrike i nær framtid. De føler stor ’husvalelse’ fordi de er blitt befridd for enhver samfunnsansvarlighet i forbindelse med kristenhetens synder og syndene til det religiøse verdensrike, Babylon den store. — Åpb. 18: 2—5.

Messias blir sendt annen gang

19. Hvilket syn har kristenheten på Messias’ komme, hvilket syn har de kjødelige jøder, og hva må kristenheten gjøre for å oppnå ’husvalelse’?

¹⁹ Kristenheten hevder at den venter på at Jesus Kristus skal vende tilbake. Den venter å få oppleve «husvalelsens tider» som følge av hans gjenkomst. Men hvis dette ønsket skal kunne gå i oppfyllelse, må kristenheten gjøre det Peter ba de syndige jøder om å gjøre: «Fatt da et annet sinn og vend om, for at eders synder må bli utslettet.» «Husvalelsens tider» ville komme som følge av en slik handlemåte. Peter viste det da han videre sa: «Så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn, og han kan sende den for eder utkårede Messias, Jesus, som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av.» (Ap. gj. 3: 19—21) De kjødelige, omskårne jøder, som ikke tror at Messias kom for 1900 år siden, venter fortsatt på hans første komme. Men Peter og Johannes og de andre kristne jødene så fram til at Messias skulle vende tilbake eller komme for annen gang, og da i en annen hensikt enn første gang. Peter og Johannes hadde sett ham fare opp til himmelen.

20. Hvorfor var Messias’ gjenkomst nødvendig, og hvorfor sendte Gud Messias første gang?

²⁰ Peter og Johannes husket Jesu ord til jødene: «Enn når I får se Menneskesønnen fare opp dit hvor han var før?» Den dagen han ble oppreist fra de døde, viste han seg for Maria fra byen Magdala og sa: «Jeg er ennå ikke fart opp til Faderen; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!» (Joh. 6: 62; 20: 17) Han fór tilbake til himmelen på den 40. dag etter sin oppstandelse fra de døde. Men for å kunne oppfylle alle profetiene om Messias måtte han komme igjen. Etter at apostelen Peter hadde talt om ’husvalelsens tider fra Herrens åsyn’, sa han derfor: «Og han kan sende den for eder utkårede Messias, Jesus.» Første gang Jehova sendte sin Sønn til jorden, var det for at han skulle dø som et gjenløsningsoffer for hele menneskeheten. Peter sa derfor til de jødene som hadde samlet seg omkring ham: «Gud oppfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulle lide.» — Ap. gj. 3: 18.

21. Hvilke andre ting forutsa Jehovas profeter om Messias, slik Peter nevner i sitt brev, og hvorfor sender Jehova ham for annen gang?

²¹ Ved Jehovas profeters munn var det også blitt forkynt at Guds Sønn skulle komme i det messianske rikes herlighet. I sitt første brev til kristne troende skrev apostelen Peter følgende om disse profetene: «De ransaket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han forut vitnet om Kristi lidelser og om herligheten deretter.» (1 Pet. 1: 10, 11) Peter husket hva Jesus Kristus hadde sagt i sin profeti om Jerusalems ødeleggelse: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.» (Matt. 25: 31) Hans lidelser i kjødet på jorden, som var forutsagt gjennom profetene, ville da for alltid høre fortiden til. Når Jehova sender ham til jorden for annen gang, er det for at han skal herske i himmelsk herlighet og oppfylle alle de andre profetiene om Messias’ rike.

22. Hva viser Salme 110: 1, 2 og Hebreerne 10: 12, 13 med hensyn til når disse profetiene om Riket skulle bli oppfylt?

²² Når skulle så dette skje? Kong David i Jerusalem, som var en av Jesu Kristi kongelige forfedre, sa profetisk om hans himmelfart: « [Jehova] sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Ditt veldes kongestav skal [Jehova] utstrekke fra Sion! hersk midt iblant dine fiender!» (Sl. 110: 1, 2) I en kommentar til denne profetiske salmen sier Hebreerne 10: 12, 13 følgende om Jesus Kristus og hans fullkomne menneskeoffer: «Han har frambåret ett offer for synder og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd, og nå venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter.» Denne profetien viste at den herliggjorte Jesus Kristus ved Guds høyre hånd i himmelen skulle seire over alle mennesker på jorden som motarbeidet hans styre over hele menneskeheten som Jehovas Messias.

23. Hvilket viktig spørsmål bør hver og en av oss stille seg selv, og hvorfor?

²³ Hver og en av oss gjør derfor vel i å stille seg selv dette viktige spørsmålet: «Er jeg en fiende av Jehovas messianske rike ved Jesus Kristus?» Kristenheten er det! Babylon den store, den falske religions verdensrike, er det! De politiske nasjoner som utgjør en verdensorganisasjon for internasjonal fred og sikkerhet, De forente nasjoner, er det! Alle disse fiendene kommer til å bli knust! Bibelens profetier og forholdene i verden viser at det vil skje i nær framtid!

24. Inntil hvilke «tider» skulle himmelen huse Messias, Jesus, og hvilket spørsmål oppstår på bakgrunn av det?

²⁴ Hvorfor er vi overbevist om at en slik verdensomfattende katastrofe er nær? Fordi apostelen Peter forutsa at «himmelen skal huse» den oppstandne Jesus Kristus «inntil de tider da alt deta blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av». (Ap. gj. 3: 21) Vi legger merke til at det sies at himmelen skal huse Messias, Jesus, som sitter ved Jehovas høyre hånd og venter på at hans fiender skal bli gjort til skammel for hans føtter, inntil ’alt det som Gud har talt om, blir gjenopprettet’. Spørsmålet er da: Hva er «alt det» som skal bli gjenopprettet?

25. Hva er, kort sagt, ’alt det som skal bli gjenopprettet’, og hvilke spørsmål kan vi nå stille?

²⁵ Det som skal bli gjenopprettet, er det messianske rike og dets interesser på jorden. Ble du overrasket over svaret? Spør du kanskje: Hvordan kan det være tilfelle, når Jehovas messianske rike ennå ikke hadde kommet på apostelen Peters tid? Hvordan kunne Messias’ rike bli gjenopprettet, når det ikke hadde vært opprettet og gått til grunne?

26. Hvilket spørsmål hadde Peter og de andre apostlene stilt Jesus før han fór opp til himmelen, og hva hadde han svart?

²⁶ Apostelen Peter visste hva han talte om. Han visste hvordan dette riket kunne bli gjenopprettet. Han var en av de apostlene som hadde stilt følgende spørsmål til den oppstandne Messias, Jesus, like før han får opp til himmelen: «Herre! gjenreiser du på den tid riket for Israel?» Den oppstandne Messias, Jesus, svarte: «Det tilkommer ikke eder å vite tider eller timer som min Fader har fastsatt av sin egen makt; men I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» Da han hadde sagt dette, og mens han var i ferd med å velsigne sine disipler der på Oljeberget, ble han skilt fra dem og tatt opp til himmelen. — Ap. gj. 1: 6—11; Luk. 24: 5—53.

[Fotnoter]

Siden 1919 e. Kr. har disse kristne vitnene for Jehova forstått at ordene i Esaias 1: 25—27 får en åndelig oppfyllelse på dem: «Og jeg vil igjen ta meg av deg og smelte ut dine slagger som med lutsalt og skille ut alt ditt bly. Og jeg vil atter gi deg slike dommere som i førstningen og rådsherrer som i begynnelsen; deretter skal du kalles rettferdighetens stad, en trofast by. Sion skal forløses ved rett, og de omvendte der ved rettferdighet.»