Hva har Guds rike utrettet siden 1914?
1. Er året 1914 bare et historisk årstall for alle mennesker i vår tid, og hva sa den største profet som noen gang har levd, angående de mennesker som tilhører vår generasjon?
DET har nå gått over 50 år siden 1914. Likevel lever det i dag millioner av mennesker som husker dette året. Den første verdenskrig som begynte det året, og de begivenheter som har funnet sted siden da, utgjør en del av de ting som disse millioner av mennesker har opplevd. Året 1914 er for dem ikke bare et historisk årstall, og det som skjedde da, er for dem ikke bare historie. De har opplevd disse tingene, de husker dem, og de kan fortsatt fortelle mennesker som er blitt født siden da, om dem. Disse millioner av mennesker tilhører en generasjon som skal få oppleve enda flere viktige ting, ting som med all ønskelig tydelighet vil vise den virkelige betydningen av det som skjedde, og av det som begynte i det bemerkelsesverdige året 1914. Den største profet som noen gang har levd, og som ikke tar feil, sa for 1900 år siden: «Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.» — Matt. 24: 34.
2. I hvilken forstand er forholdene på jorden blitt forandret siden 1914, og hva kan sies angående framtiden?
2 Forholdene på jorden er blitt forandret siden 1914. Vi sier ikke dette bare på grunn av den økningen i antall jordskjelv som har funnet sted siden da, og som har forårsaket tydelige forandringer på jordens overflate, og heller ikke på grunn av den omfattende forurensningen av luften, havet og den dyrkbare jord. Vi sier det på grunn av den forandring som har funnet sted når det gjelder politikk, moral, vitenskap, religion og krigføring, og, så merkelig det enn kan høres ut, når det gjelder de overmenneskelige, usynlige makter som nå øver sin innflytelse på menneskene. Våkne historikere har med rette uttalt at 1913 var det siste normale år i historien. Siden da har vi levd i en tid med voldshandlinger, uroligheter og usikkerhet som er uten sidestykke i menneskenes historie, og forholdene blir stadig mer spente. De som ikke har noen sikker veileder for framtiden, kan bare forestille seg en forferdelig utgang på det hele for denne generasjon. Hvorfor måtte det akkurat være vår generasjon som skulle få oppleve slike forferdelige forhold, med utsikt til at de kan bli enda verre?
3, 4. a) Hva var det foruten jorden som ble berørt av det som skjedde i 1914? b) Hvilken kunngjøring av universell betydning var tiden inne til å komme med i himmelen i 1914?
3 La oss imidlertid ikke gå så mye opp i oss selv og våre egne bekymringer at vi overser andre betydningsfulle ting. Det var ikke bare jorden og dens beboere som ble sterkt berørt av det som skjedde i 1914. Himmelen ble også sterkt berørt av det. Vi mener ikke da de synlige himler, det vil si, de planetene som svever omkring i verdensrommet, og som vitenskapsmennene sender raketter mot fra jorden. Vi mener de usynlige himler, som ligger utenfor menneskenes rekkevidde. Disse usynlige himler, hvor skaperverkets Gud er synlig for alle sine åndelige skapninger, ble i høy grad berørt av det som fant sted i 1914. Det kan ikke være tvil om at i 1914 var tiden inne til å kunngjøre et budskap av universell betydning, et budskap som skulle høres av alle i de usynlige himler, og som til slutt skulle bli oppfanget av mennesker her på jorden, ikke ved hjelp av radioteleskoper, men ved hjelp av Guds usynlige, virksomme kraft, som virker på hans folk. Ingen kunngjøring kunne være av større betydning enn den kunngjøring som ble hørt og senere gjengitt med følgende inspirerte ord:
4 «Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans salvede, og han skal være konge i all evighet.»
5. Hvilken lignende kunngjøring lød senere i himmelen?
5 Senere lød en lignende kunngjøring: «Fra nå av tilhører frelsen og styrken og riket vår Gud, og makten hans salvede; for våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.» — Åpb. 11: 15; 12: 10.
6. a) Hvem nedskrev disse kunngjøringene, og hvorfor gjorde han det? b) Hvorfor er vår generasjon den generasjon som er best i stand til å besvare spørsmålet: «Hva har Guds rike utrettet siden 1914?»?
6 Disse kunngjøringene ble på jorden først hørt på Øya Patmos ved Lilleasias kyst. Her ble de nedskrevet av den mann som hørte dem, nemlig den kristne apostelen Johannes, som satt som fange på denne straffeøya for å sone en straff han var blitt idømt av de romerske myndigheter. Han fikk befaling om å skrive ned disse kunngjøringene, slik at de kunne bli bevart til gagn for vår generasjon, som nå får høre den virkelige kunngjøring av det som har funnet sted, en kunngjøring som er av stor betydning for både himmelen og jorden. Ifølge alminnelig godtatte tidsberegninger, nedskrev apostelen Johannes sitt profetiske syn og de ting han så og hørte, i år 96 e. Kr. Gud, som ga Johannes dette synet, sa til ham at han skulle skrive ned disse tingene fordi de forutsa «det som snart skal skje». (Åpb. 1: 1) Vår generasjon, som har opplevd de ting som fant sted i 1914 og de etterfølgende år, har levd i nettopp den tid da de ting som Johannes på mirakuløst vis så i sitt syn, skulle finne sted. Hva kan vi da si som svar på spørsmålet: «Hva har Guds rike utrettet siden 1914?»
Ikke det første messianske rike Gud har hatt
7. a) Var Guds og Kristi rike som ble kunngjort i 1914, det første Guds rike som hadde tilknytning til jorden? b) Hvem ble tittelen «Messias» eller «Kristus» i sin tid også anvendt på?
7 Det gikk 2520 år før Guds og Kristi rike ble opprettet. Hvordan vet vi det? Dette rike var ikke det første Guds rike som hadde tilknytning til jorden. Vær oppmerksom på at tittelen «Kristus» betyr «den salvede» og svarer til det hebraiske ordet «Messias». Adjektivet «kristen» kommer fra det greske ordet «Kristus», akkurat som adjektivet «messiansk» kommer fra det hebraiske ordet «Messias». For lang tid siden var det vanlig at ordet «Kristus» eller «Messias» ble anvendt på de konger som hersket i Jerusalem inntil år 607 før vår tidsregning. Det var det året den siste kongen av den lange, kongelige ættelinje som begynte med kong David, ble avsatt. I en klagesang over ham sa profeten Jeremias: «Vår livsånde, [Jehovas] salvede [Messias], ble fanget i deres graver, han om hvem vi sa: I hans skygge vil vi leve blant folkene.» — Klag. 4: 20.
8. a) Hvilken tittel ble også anvendt på kong David, og på hvis trone satt han i Jerusalem? b) Hvem anerkjente kong David at riket tilhørte?
8 Kong David begynte å herske i Jerusalem i år 1070 f. Kr. Ettersom han på Jehova Guds befaling var blitt salvet til å være konge over sitt folk, ble han kalt den salvede eller Messias eller Kristus. Gud sa derfor angående Jerusalem, hvor David hersket: «Der vil jeg la et horn vokse opp for David, gjøre i stand en lampe for min salvede [Messias].» (Sl. 132: 17) Fra begynnelsen av, fra profeten Moses’ tid, hadde Jehova Gud selv vært den himmelske og usynlige Konge over Davids folk. Moses sang i denne forbindelse: «[Jehova] skal være konge i all evighet.» (2 Mos. 15: 18) Det kan derfor sies at kong David satt på tronen i Jerusalem som Jehovas synlige, jordiske representant. Bibelen sier at kong David satt på «[Jehovas] trone», og det samme blir sagt om Davids etterfølger, kong Salomo. (1 Krøn. 29: 23) Da den gamle kong David hadde overlatt tronen til sin unge sønn Salomo, ba han offentlig til Gud og sa: «Deg, [Jehova], tilhører . . . alt i himmelen og på jorden; ditt [Jehova], er riket.» (1 Krøn. 29: 11) Det var således et rike som tilhørte Gud og hans salvede.
Fra 607 f. Kr. til 1914 e. Kr.
9. a) Når ble Davids kongelige hus ødelagt, hvorfor og av hvem? b) Hva var det lave som da ble opphøyd?
9 I dette første rike som tilhørte Gud og hans Kristus eller salvede, var de synlige konger i Jerusalem naturligvis ufullkomne mennesker. På grunn av det vanstyre som etter hvert ble utøvd i dette jordiske rike, benyttet Gud i år 607 f. Kr. kong Nebukadnesar av Babylon til å omstyrte det. Gjennom sin profet Esekiel kunngjorde Gud på forhånd denne omstyrtelsen og sa til Jerusalems siste konge: «Ta huen bort og løft kronen av! Det som nå er, skal ikke være mer; det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres. Jeg vil vende opp ned, opp ned, opp ned på det som er; heller ikke ved dette skal det bli, inntil han kommer hvem retten tilhører, og jeg gir ham den.» (Esek. 21: 25—27) Da kong Davids kongelige hus ble ødelagt om sommeren i år 607 f. Kr., ble den foraktede, hedenske verdensmakt Babylon opphøyd, og omkring den 1. oktober samme år ble Jerusalem og hele Juda land lagt fullstendig øde, slik at det der ikke lenger fantes så mye som en eneste landshøvding som var i slekt med kong David.
10. a) Hvilken tidsperiode begynte i 607 f. Kr.? b) Hvor lenge skulle denne perioden vedvare?
10 Inntil da hadde Jerusalem representert Jehova Guds rike ved Jehovas salvede eller Kristus. Men siden 607 f. Kr. har Jerusalem ikke hatt noen konge av Davids ættelinje. Det året begynte Guds rike ved Guds salvede eller Kristus å bli nedtrådt av hedningene. Da begynte en lang tidsperiode med fullstendig hedensk herredømme over hele jorden, en tidsperiode da Guds rike ved Kristus ikke grep inn. Ifølge Esekiels profeti skulle denne perioden med hedensk herredømme vedvare inntil han kom som hadde retten til den kongelige krone, og da skulle Gud oppfylle sitt løfte om å gi den til ham. Både det persiske, det greske og det romerske verdensrike fikk i sin tid herredømmet over det gjenopprettede Jerusalem, men ingen av disse verdensrikene tillot at det ble opprettet noe Guds rike ved en salvet av Davids ættelinje i Jerusalem.
11. a) Hvordan og når ble Jesus den salvede eller Kristus? b) Ga Gud ham det messianske rike på dette tidspunkt?
11 Til fastsatt tid, i den romerske keiser Tiberius’ regjeringstid, ble Jesus, en etterkommer av kong David, salvet i Jordan-elven, ikke av en jødisk prest eller profet, men av Jehova Gud, og ikke med salvingsolje fra et oljetre, men med hellig ånd fra himmelen. Døperen Johannes, som døpte Jesus i vann, vitnet om dette. Han erklærte også at Jesus var Guds Sønn. (Joh. 1: 29—34) Det var ved denne anledningen at Jesus ble Jesus den salvede eller Jesus Kristus. Han er den hvem retten til Guds messianske rike tilhører. Gud ga ham imidlertid ikke denne retten da han ble døpt i vann.
12. a) I forbindelse med hvilken begivenhet nevnte Jesus «hedningenes tid»? b) Hvem fortsatte Jerusalem å bli nedtrådt av etter år 70 e. Kr.?
12 Ved påsketider tre og et halvt år senere, i år 33 ifølge vår tidsregning, forutsa Jesus Kristus at Jerusalem skulle bli ødelagt av romerne. Han sa: «Når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær. . . . og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.» (Luk. 21: 20—24) Med disse ordene viste Jesus Kristus at den tidsperiode da hedningene skulle ha herredømmet over jorden uten inngripen fra Guds messianske rikes side, skulle fortsette etter år 70 e. Kr., det året da romerske hærer ødela den jødiske byen Jerusalem og dens hellige tempel. Sekstiett år senere bygde romerne en ny by på ruinene av den gamle, men ikke for at noen salvet konge av Davids kongelige ættelinje skulle herske der i opposisjon til den romerske keiser. Inntil 1914 e. Kr. ble derfor selve det stedet hvor den gamle, jødiske byen Jerusalem en gang lå, bokstavelig talt nedtrådt av hedninger, nemlig av romere, av muhammedanere, av romersk-katolske korsfarere og av tyrkere, slik historien viser.
13. a) Hvorfor kan det se ut til at hedningenes tid ikke endte i 1914? b) Hvorfor er forholdene i forbindelse med det jordiske Jerusalem imidlertid ikke noe bevis for at hedningenes tid ikke endte i 1914?
13 Men lever vi ikke fortsatt i hedningenes tid? Er Jerusalem ikke også etter 1914 blitt nedtrådt av hedninger eller ikke-jøder? Det kan nok kanskje se slik ut, for den gamle byen Jerusalem som romerne bygde, er også etter 1914 blitt nedtrådt av ikke-jødiske nasjoner, og det har ikke etter 1914 hersket noen messiansk konge av Davids kongelige ættelinje der. Ikke engang i den nyere delen av Jerusalem, som jødene har bygd vest for den gamle bydelen, hersker det noen messiansk konge av Davids ætt. Nei, Jerusalem er blitt hovedstad i republikken Israel. Denne jødiske republikken setter sitt håp til De forente nasjoner, en organisasjon som hedningefolkene har dannet, og den 11. mai 1949 ble den det 59. medlem av den, i stedet for å sette sitt håp til Jehova Guds profetier om en messiansk konge. Alt dette betyr imidlertid ikke at hedningenes tid ikke endte omkring 1. oktober 1914. Hvorfor ikke? Fordi Guds messianske konge aldri kommer til å sette seg på en jordisk trone i Jerusalem. Det var derfor ikke nødvendig å drive de hedenske nasjoner ut av det jordiske Jerusalem i 1914 for at Guds rike ved hans Messias skulle kunne begynne å herske.
14. a) Har den gamle byen Jerusalem noen betydning i denne forbindelse? Hva er det som har betydning? b) Hva var det som ikke grep inn i løpet av den tiden de hedenske nasjoner hadde herredømmet over jorden, og hvorfor ikke?
14 Fra Jesu Kristi tid av er det ikke den jordiske byen Jerusalem som har noen betydning. Det som har betydning, er hva den jødiske byen Jerusalem var et symbol på da den ble ødelagt av babylonierne i år 607 f. Kr. og hedningenes tid begynte. Hva var det så Jerusalem inntil da var et symbol på? Det var et symbol på Guds rike ved Guds salvede av Davids kongelige hus. Det er sant at Jerusalem ble gjenoppbygd 70 år senere, men hvordan var det da med Guds messianske rike ved en av Davids arvinger? Det var fortsatt nedtrådt av hedenske nasjoner. Guds messianske rike var således ikke i virksomhet i hedningenes tid, og derfor grep det ikke inn i løpet av den tiden de hedenske nasjoner hadde herredømmet over hele jorden. I samsvar med sitt eget dekret avholdt Gud seg fra å gripe inn i hedningefolkenes herredømme før 1914 e. Kr.
15. a) Hvem gjorde slutt på hedningenes tid, og hvilken profet var det som anga tidspunktet for dette? b) Hvem regnet på forhånd ut når hedningenes tid ville utløpe, og hvordan ble kritikerne brakt til taushet?
15 Til fastsatt tid gjorde Jehova Gud imidlertid selv slutt på hedningenes tid. Gjennom sin profet Daniel forutsa han nøyaktig når Messias skulle framstå på jorden som menneske, nemlig på et bestemt tidspunkt for om lag 1900 år siden, i det første århundre av vår tidsregning. (Dan. 9: 24—27) Jesu dåp og hans salvelse med hellig ånd fra Gud avmerket det nøyaktige tidspunkt da Messias, Kristus eller den salvede, framsto. Det var også gjennom profeten Daniel at Jehova Gud gjorde kjent at hedningenes tid skulle vare i «sju tider» eller 2520 år, og denne perioden begynte i 607 f. Kr. (Dan. 4: 16, 23, 25) Dette gjorde det mulig for kristne som studerte Bibelen, på forhånd å regne ut når hedningenes tid skulle ende. Under Guds hellige ånds ledelse regnet disse kristne over 35 år i forveien ut at hedningenes tid ville utløpe høsten 1914, men kristenhetens presteskap kritiserte dem og latterliggjorde dem fordi de offentliggjorde en slik tidsregning basert på Bibelen. Det som skjedde i 1914, brakte imidlertid disse kritikerne til taushet, selv om det ikke fikk dem til å omvende seg.
Kjensgjerningene bekrefter at hedningenes tid utløp i 1914
16. a) Hva skulle skje ved avslutningen på hedningenes tid i 1914? b) Hva måtte nasjonene gjøre regning med fra 1914 av?
16 Ettersom hedningenes tid skulle utløpe høsten 1914, hva var det da som skulle finne sted på det tidspunkt ifølge Guds vilje? Jo, da skulle det bli slutt med at hedningefolkene nedtrådte det som den gamle byen Jerusalem var et bilde på. Jehova Guds rike ved Jehovas salvede av Davids kongelige ættelinje skulle ikke lenger ligge nedtrådt av hedninger. Hedningenes tid begynte i 607 f. Kr., og dette ble avmerket ved at Guds rike ble ødelagt. Avslutningen på hedningenes tid i 1914 skulle imidlertid avmerkes ved en gjenopprettelse eller gjenfødelse av Guds rike ved den salvede eller Messias, Kristus. Da var tiden inne til at den salvede, han som hadde retten til kronen, skulle komme, og Jehova Gud skulle gi ham den. Dette messianske Guds rike ville da bli et guddommelig styre som nasjonene for framtiden måtte gjøre regning med. Det ville aldri lykkes dem å tråkke ned dette rike, selv om de i selviskhet ville fortsette å bestrebe seg på å holde fast på sitt herredømme over jorden. Hvorfor ikke?
17, 18. a) Hvorfor kunne nasjonene ikke tråkke ned et slikt styre etter 1914? b) Hva slags rike hadde Jesus og hans apostler forkynt om, og hvor skulle det ha sitt sete?
17 Det er fordi Guds messianske rike, som ble født i 1914, er et himmelsk rike. Det ligger utenfor de hedenske nasjoners rekkevidde. De vil ikke kunne nå det, hverken ved hjelp av romskip eller raketter. Det jordiske Jerusalem har ikke noe med dette rike å gjøre. Etter at Jesus Kristus ble drept på Golgata utenfor Jerusalems murer i år 33, har Jerusalem ikke hatt noen tilknytning til Guds messianske rike.
18 Fem dager før sin død red Jesus inn i Jerusalem fulgt av en stor skare glade mennesker. Han framstilte seg selv som Jerusalems konge. (Sak. 9: 9; Matt. 21: 1—11) Men de styrende i Jerusalem forkastet ham. Han fikk ikke noe jordisk rike. Han hadde imidlertid heller ikke forkynt om et jordisk rike. Han forkynte det gode budskap om Guds messianske rike, og han og hans disipler sa derfor: «Himlenes rike er kommet nær!» (Matt. 4: 17; 10: 1—7) Det lovte messianske rike skulle være et himmelsk rike, en regjering som skulle ha sitt sete i det som Bibelen symbolsk kaller «den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem». (Heb. 12: 22) Med tanke på opprettelsen av det himmelske, messianske rike i 1914 oppreiste Jehova Gud sin Sønn Jesus Kristus fra døden på den tredje dag og lot ham vende tilbake til himmelen 40 dager senere. — Ap. gj. 1: 1—12.
19. a) Endte hedningenes tid da Jesus fór opp til himmelen? b) Hva viser Hebreerne 10: 12, 13 angående oppfyllelsen av Salme 110: 1, 2?
19 Det at Jesus vendte tilbake til himmelen og derfor igjen befant seg i Jehova Guds nærhet, brakte imidlertid ikke hedningenes tid til opphør, men Gud holdt seg til det tidspunkt han hadde fastsatt, og så fram til 1914. Jesus Kristus måtte vente, slik den inspirerte bibelskribenten sier i Hebreerne 10: 12, 13: «Han har frambåret ett offer for synder og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd, og nå venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter.» Denne bibelskribenten siterer her Salme 110: 1, 2 hvor kong David profetisk sier om den kommende Messias eller Kristus: «[Jehova] sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Ditt veldes kongestav skal [Jehova] utstrekke fra Sion! hersk midt iblant dine fiender!»
20. Hva var tiden inne til i 1914 hva Jesus Kristus angår?
20 Gud hadde fastsatt at Herren Jesus Kristus skulle begynne å gjøre dette ved utløpet av hedningenes tid i 1914, og det var inntil dette betydningsfulle året han måtte sitte og vente ved Guds høyre hånd på den himmelske trone. I 1914 var tiden inne til at han som den innsatte konge skulle begynne å herske midt iblant sine fiender. Guds messianske rike skulle ikke lenger være nedtrådt av hedningefolkene.
21. a) Hørte de mennesker som levde i 1914, den himmelske kunngjøring angående «kongedømmet over verden»? b) Men hva både så og hørte de her på jorden?
21 Kan det være noen tvil om at Guds himmelske rike ved hans salvede eller Messias, Kristus, ble født og tok makten da hedningenes tid utløp høsten 1914? Nei, det kan det ikke! Det er nok så at de av oss som levde da, ikke hørte følgende kunngjøring som lød i himmelen: «Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans salvede, og han skal være konge i all evighet.» (Åpb. 11: 15) Men vi husker at vi både så og hørte noe her på jorden. Hva var det? Jo, det var nasjonenes krigserklæringer overfor hverandre, trampingen av millioner av menn som marsjerte i krig, nasjonenes mobilisering for total krigføring, lyden av tungt krigsmateriell som ble dirigert til fronten, de salvelsesfulle stemmene til de forskjellige kirkesamfunns prester og predikanter som på begge sider av frontlinjen ba Gud om å velsigne soldatene på deres side og gi dem seier over fienden som sto på den andre siden, og som besto av soldater som hadde samme tro som de, feltprestenes oppmuntrende tilrop til de stridende soldater og det at krigen grep om seg slik at det allerede den 1. oktober 1914 var ni nasjoner som var innblandet i den. Alt dette hørte og så vi fra 1914 og framover.
22, 23. a) Var det Jesus Kristus som satte i gang den første verdenskrig? Hvilken forbindelse hadde han med den? b) Hva var det som skjedde i 1914, det synlige bevis for?
22 Det var ikke Jesus Kristus, som nettopp var blitt innsatt som konge i himmelen, som satte i gang den første verdenskrig. Men var ikke det som skjedde, nettopp det han hadde forutsagt da han tre dager før sin død utenfor Jerusalem sa: «Folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv både her og der. Men alt dette er begynnelsen til veene»? Hvilket spørsmål var det Jesus besvarte da han uttalte denne profeti? Jo, det var følgende spørsmål som hans apostler hadde stilt: «Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matt. 24: 3, 7, 8, NW) Det var ikke bare det at hedningenes tid endte høsten 1914, som viste at «avslutningen på tingenes ordning» begynte i det året, men de begivenheter som fant sted det året og de etterfølgende år, viste dette enda tydeligere. Det som skjedde da, var det synlige bevis for at Jesus Kristus hadde kommet i sitt himmelske rike, at han var nærværende i sitt messianske rike, og at det profeten Daniel så i sitt syn, hadde funnet sted i himmelen.
23 «[Jeg fikk] . . . se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.» — Dan. 7: 13, 14.
24. Hvilket årstall hadde oppriktige kristne på forhånd utpekt som et betydningsfullt årstall, og hva følte de seg tilskyndet til å si etter at begivenhetene i verden hadde bekreftet at det var det?
24 Årtier i forveien hadde oppriktige kristne som studerte Bibelen, påpekt at 1914 ifølge Bibelen var et betydningsfullt årstall. Da begivenhetene i verden som en oppfyllelse av Bibelens profetier bekreftet dette, ble de klar over hva som hadde funnet sted i de usynlige himler, og de følte seg tilskyndet til sammen med Guds trofaste tilbedere i himmelen å si: «Vi takker deg, Herre Gud, du allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt og er blitt konge. Og hedningene [nasjonene, NW] er blitt vrede, og din vrede er kommet, og den tid da de døde skal dømmes, og da du skal lønne dine tjenere profetene og de hellige og dem som frykter ditt navn, de små og de store, og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.» — Åpb. 11: 16—18.
25. Hva begynte Jehova Gud nå å herske som, og hva ga han ham som hadde retten til tronen?
25 Ja, da hedningenes tid endte, tok Jehova Gud, den allmektige, selv sin store makt og begynte igjen å herske som konge over hele sitt skaperverk, jorden innbefattet. Han hadde lagt tålmodighet for dagen og hadde latt hedningefolkene ha herredømmet over menneskene i 2520 år, like siden år 607 f. Kr., men nå innsatte han sin Sønn, kong Davids messianske arving, på tronen og ga derved ham som hadde retten til den, herredømmet over hele jorden. Denne messianske konge, som nå hersker i det «himmelske Jerusalem», skal ødelegge alle dem som nå ødelegger jorden, men hans eget gudgitte rike skal aldri bli ødelagt.
Riket går til aksjon mot sine fiender
26. Hvorfor spør vi om hvorvidt Guds messianske rike har vært uvirksomt siden 1914, og hvilke spørsmål kan vi nå med rette stille?
26 Vi har nå sett at det finnes ugjendrivelige beviser for at Guds messianske rike ble opprettet i himmelen i 1914 usynlig for oss. Men har det siden vært uvirksomt? Menneskene eller nasjonene har ikke vært uvirksomme siden 1914, og det er siden da blitt dannet mange nye nasjoner. I det halve århundre som har gått siden det kritiske året 1914, har det skjedd mange utrolige ting. Hvis det kan sies at menneskene ikke har vært uvirksomme siden da, hva skal vi da si om Skaperen, den allmektige Gud? Han har heller ikke vært uvirksom! Hans rike, som er det mektigste styre som finnes, kan aldri være uvirksomt. Siden dets fødsel har det hatt en altfor stor oppgave å utføre til å kunne være det. Hva har det så gjort for å bevise at det eksisterer og er i virksomhet? Med andre ord, hva har Guds rike utrettet siden 1914?
27, 28. a) Hvem har Riket gått til aksjon mot, slik det kunne ventes ifølge Salme 110: 1, 2? b) Var det mot noen på jorden eller mot noen i himmelen at Riket først gikk til aksjon?
27 Det har gått til aksjon mot sine fiender, som også er Guds fiender, Kristi fiender og menneskenes fiender. Vi burde ha ventet det, for ifølge den profetien som kong David rettet til Messias, skulle Messias sitte ved Guds høyre hånd inntil Gud hadde lagt hans fiender til skammel for hans føtter. Hva skulle så skje? Salme 110: 2 sier: «Ditt veldes kongestav skal [Jehova] utstrekke fra Sion! hersk midt iblant dine fiender!»
28 Mot hvilken fiende av Guds messianske rike ble Messias’ «veldes kongestav» først utstrakt? Var det mot nasjonene på jorden? Nei, for det var ikke kongen, Messias, som satte i gang den første verdenskrig på jorden for å svekke nasjonene, slik at det skulle bli lettere å overvinne dem som følge av at de ødela hverandre. Hans «veldes kongestav» ble først utstrakt mot nasjonenes gud, Satan Djevelen. Nasjonene er jordiske, mens derimot deres gud, Satan Djevelen, er overmenneskelig, overnaturlig, åndelig. Han er den mektigste av alle fiendene. Ettersom han er en åndeskapning, hadde han i årtusener før 1914 hatt adgang til de hellige himler, som ligger langt borte fra jorden. Dette er noe Bibelen viser.
29. a) Hvordan var forholdene på jorden da Jesus ble født for 1900 år siden? b) Hva skulle ifølge profetiene i Åpenbaringen Guds rikes fødsel innlede?
29 For 1900 år siden forsøkte Satan Djevelen å utrydde barnet Jesus i Betlehem ved å tilskynde den onde kong Herodes den store til å sende soldater til Betlehem for å drepe alle guttebarn på to år og derunder. (Matt. 2: 1—18) Jesu fødsel fant sted i Betlehem, slik det var blitt forutsagt (Mika 5: 1), og det skjedde i en fredstid som ble kalt Pax Romana. Guds messianske rikes fødsel i 1914 skulle imidlertid ikke innlede en tid med fred i himmelen og på jorden. Det 11. kapittel i Åpenbaringen forutsa at når Gud tok sin store makt og begynte å herske og «kongedømmet over verden» hadde tilfalt ham og hans salvede, da skulle nasjonene bli vrede. Nasjonene både i og utenfor kristenheten ble vrede. Det 12. kapittel i Åpenbaringen taler også om et fiendskap. Der blir det billedlig vist hvordan Guds messianske rike blir født i himmelen og hvordan Satan Djevelen forsøker å oppsluke riket ved fødselen, da det tilsynelatende i likhet med et nyfødt barn ville være svakest. Denne fiende i himmelen måtte derfor kastes ut! Det betydde krig!
30, 31. Hvilke begivenheter så Johannes finne sted i himmelen ifølge Åpenbaringen 12: 5—12, og hvilken kunngjøring lød deretter?
30 I Åpenbaringen 12: 5—12 leser vi angående Guds himmelske organisasjon: «Hun fødte et guttebarn, som skal styre alle hedningene [nasjonene, NW] med jernstav; og hennes barn ble bortrykt til Gud og til hans trone. . . . Og det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen, og dragen stred, og dens engler. Men de maktet det ikke, heller ikke ble deres sted mer funnet i himmelen. Og den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike; han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham. Og jeg [sier apostelen Johannes] hørte en høy røst i himmelen si:
31 «Fra nå av tilhører frelsen og styrken og riket vår Gud, og makten hans salvede [Messias]; for våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.»
32. Hva fikk menneskene på jorden som ikke så det som fant sted i himmelen, merke etter dette?
32 Noen vil kanskje stille seg skeptisk til dette og si: ’Mener dere virkelig at Guds rike kastet Satan Djevelen og hans demoner ut av himmelen og ned på jorden? Hvorfor skulle jeg tro noe slikt? Jeg så det ikke.’ Nei, det gjorde du ikke, det vil si, ikke med det bokstavelige øye. Men du kan ikke unngå å merke virkningene av det, for apostelen Johannes hørte den høye røsten i himmelen videre si: «Derfor fryd eder, I himler, og I som bor i dem! Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.»
33. a) Hvordan ga Satan sitt nærvær på jorden til kjenne før han ble kastet ut av himmelen, og hvordan har han gjort det etter at han ble kastet ut, og hvorfor? b) Når ble krigen i himmelen utkjempet?
33 Djevelen og hans demoner måtte virkelig gi sitt usynlige nærvær her på jorden til kjenne hvis det at de for alltid ble utelukket fra himmelen og fikk sitt virkeområde begrenset til jordens umiddelbare nærhet, skulle bety ve for oss mennesker, enten vi befinner oss på landjorden eller på havet. Før Satan Djevelen ble kastet ut av himmelen, var det slik som apostelen Peter sa: «Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke.» (1 Pet. 5: 8) Samtidig ’forførte han hele jorderike’. Men siden han ble kastet ut av himmelen, har han vist «stor vrede» fordi han vet at han bare har en liten tid til rådighet her på jorden før noe verre rammer ham og hans demoner. Ettersom den første verdenskrig allerede raste på jorden da Guds messianske rike ble født omkring 1. oktober 1914, må den krigen som ble utkjempet i himmelen for å kaste Satan og hans demoner ut derfra, for en tid ha blitt utkjempet samtidig med den internasjonale krigen på jorden. Til de mennesker som hevder at Satan og hans demoner ikke er blitt kastet ut av himmelen, fordi de ikke så det, og fordi de ikke ser demoner gå omkring her på jorden, sier vi:
34. Hvilke spørsmål kan en stille dem som hevder at Satan ikke kan være kastet ut av himmelen?
34 Er nasjonene blitt helbredet siden den første verdenskrig sluttet i 1918? Gjorde den første verdenskrig slutt på all krig, slik det under krigen ble hevdet at den skulle gjøre? Trygget den verden for demokratiet, det vil si det vestlige demokrati? Lyktes det Folkeforbundet å trygge freden og sikkerheten i verden, slik hensikten var med det ifølge dets charter? Er verden blitt lykkeligere som følge av de framskritt som er blitt gjort på det vitenskapelige og medisinske område? Har psykologer og sosiologer forandret moralen i verden til det bedre eller bidratt til å høyne den? Er menneskene blitt mer religiøse, lever de et mer gudfryktig liv, og er brorskapsfølelsen blant alle raser blitt større som følge av en sammensmeltning av forskjellige kirkesamfunn, opprettelsen av både nasjonale kirkeråd og av Kirkenes verdensråd, feiringen av det hellige år i 1933 og av andre religiøse jubelår og av de fire sesjoner i det annet Vatikankonsil, som nylig ble holdt i Roma?
35. a) Hvilke spørsmål må en hvis en skal være ærlig, svare bekreftende på? b) Hvilken forklaring gir Bibelen på hvorfor forholdene er slik som de er?
35 Har det ikke i stedet vært en slik tid som røsten fra himmelen forutsa, nemlig en tid med ’veer over jorden og havet’? Ser det ut til at det vil bli en snarlig befrielse fra disse ’veer’? Nei! Blir ikke menneskene fortsatt villedet og bedratt, utsatt for falsk propaganda og religiøs forvirring? Er det ikke en demonisk ånd som mer og mer griper om seg, og som gjennomsyrer til og med hele kristenheten og besetter menneskene slik at de blindt blir ledet til å stå i opposisjon til Guds messianske rike? Hvis en oppriktig bedømmer forholdene i verden og den tendens som gjør seg gjeldende, kan en bare svare bekreftende på disse siste spørsmålene. Guds profetiske Ord gir oss den eneste rette forklaring på hvorfor forholdene er slik som de er, nemlig at Satan og hans demoner er blitt kastet ut av himmelen og ned på jorden. Det var Guds messianske rike som rett etter at det var blitt født, gjorde dette etter å ha seiret i krigen i himmelen, og nå holder dette rike Satan og hans demoner fanget her inntil det etter «en liten tid» igjen går til aksjon mot dem. Det er dette Guds rike har utrettet siden 1914!
En hørbar kunngjøring av Riket
36. a) Hvor er Guds rikes fødsel blitt kunngjort? b) Hvilket bibelsk eksempel er således blitt fulgt?
36 Det er imidlertid også en annen ting vi bør merke oss! Kunngjøringen av Guds rikes fødsel ved utløpet av hedningenes tid ble ikke begrenset til de usynlige himler. Denne begivenhet er også i mange år blitt kunngjort for menneskene her på jorden, og det i stadig større utstrekning. Det er vanlig praksis når en ny nasjon blir til, at dens regjering kunngjør dette for andre nasjoner og oppretter diplomatiske forbindelser med dem. Da Salomo ble salvet til konge i 1037 f. Kr. for å etterfølge sin far, David, ble for eksempel denne glederike begivenheten kunngjort for folket, som jublet og ropte: «Leve kong Salomo!» (1 Kong. 1: 38—41) Da døperen Johannes tjente som forløper for Jesus Kristus, rettet han oppmerksomheten mot Messias’ komme til jorden og sa: «Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!» Og da Jesus Kristus vendte tilbake til Johannes etter at han hadde oppholdt seg 40 dager i ørkenen hvor han hadde fastet og var blitt fristet, pekte Johannes på ham og ropte slik at alle som sto omkring, kunne høre det: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» — Matt. 3: 1, 2; Joh. 1: 29, 36.
37. Hvorfor måtte det finne sted en verdensomfattende kunngjøring av dette nye, universelle styre?
37 Da Guds messianske rike ble opprettet i himmelen, måtte det også finne sted en verdensomfattende kunngjøring av dette nye, universelle styre, for det var dette styre som skulle fjerne alle de ufullkomne styreformer på jorden og gi menneskene et fullkomment styre. Dette skulle ikke gjøres bare for å følge historiske eksempler, men fordi Jesus, Messias, for lang tid siden hadde gitt Guds messianske rike i oppdrag å komme med en slik verdensomfattende kunngjøring. Etter at Jesus for 1900 år siden hadde fortalt sine disipler at folk skulle reise seg mot folk og rike mot rike, noe som ville bety en verdenskrig, og at det deretter skulle komme vanskelige tider, sa han: «Dette evangelium [gode budskap, NW] om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» (Matt. 24: 7—14) Har Guds messianske rike sørget for at dette er blitt gjort siden 1914? Har nasjonene fått høre dette budskap om riket? Ja, det har de!
38, 39. a) Hvis historie kan vi henlede oppmerksomheten på for å bevise dette? b) Hvilken artikkel angående Riket ble offentliggjort i The Watch Tower for 15. september 1919, og hva ble det der sagt til dem som forkynte Riket?
38 Hvis det finnes noen nasjon som er så uvitende om de historiske kjensgjerninger at den benekter dette, kan vi bare henlede oppmerksomheten på Jehovas vitners historie fra etterkrigsåret 1919 og fram til nå. I 1919 ble de ledende talsmenn for disse kristne vitner for den høyeste Gud løslatt fra det fengsel hvor de hadde sittet innesperret på grunn av falske beskyldninger som var blitt rettet mot dem under verdenskrigen. De begynte straks å gjenopplive og reorganisere de internasjonale bibelstudenter, hvis virksomhet hadde vært lammet på grunn av den religiøse forfølgelse de hadde vært utsatt for under krigen. De holdt klart fram hvilket arbeid denne verdensomfattende kristne organisasjon skulle utføre nå etter krigen. Etter et stort stevne, som ble holdt i Cedar Point i Ohio i USA, og hvor det var tusenvis av bibelstudenter til stede, ble det i organisasjonens offisielle organ The Watch Tower and Herald of Christ’s Presence, i nummeret for 15. september 1919, offentliggjort en artikkel på to og en halv side som het: «Forkynnelsen av budskapet om Riket». I det siste avsnittet på side 281 ble det sagt til dem som forkynte Riket:
39 «Dere er ambassadører for kongers konge og herrers herre og forkynner på denne verdige måten den kommende gylne tidsalder, vår Herres og Mesters strålende rike, som de kristne har håpet på og bedt om i mange hundre år. Dere er fredsengler som forkynner det glade budskap om frelse for en krigsherjet, sørgende og sønderknust verden. For et vidunderlig privilegium vi har! . . . Be Herren om hans hjelp og veiledning, slik at han kan gjøre dere til sanne, trofaste og effektive ambassadører.»
Ambassadører
40. Hvor gammel er den skikken å utveksle ambassadører, og hva sa Paulus til de kristne mange år før 1914 angående det å være en ambassadør?
40 Det å utveksle ambassadører er en gammel skikk. Det framgår av Bibelen at en benyttet sendebud eller ambassadører så langt tilbake som i det 15. århundre før vår tidsregning. (Jos. 9: 3—15, KJ; AS; JP) Da den kristne apostelen Paulus ble fengslet fordi han forkynte om Guds rike, sa han: «Jeg tjener som en ambassadør i lenker.» (Ef. 6: 20, NW) Og til sine medkristne i Korint i Hellas skrev han: «Vi er derfor ambassadører som er stedfortredere for Kristus, som om Gud bønnfalt gjennom oss. Som stedfortredere for Kristus ber vi: ’Bli forlikt med Gud.’» (2 Kor. 5: 19, 20, NW) Paulus og hans kristne brødre ble sendt som ambassadører i Kristi sted til en fiendtlig verden som hadde vendt seg bort fra Gud, og som trengte å bli forlikt med ham. Dette var om lag 1900 år før Guds messianske rike ble født i 1914.
41. a) Hvilken holdning inntok nasjonene overfor Riket i 1914, og hvilken holdning har de inntatt overfor det etter den tiden, men hva har Riket likevel gjort? b) Hvorfor har menneskene nå mer enn noen gang behov for slike ambassadører, og hvem er disse ambassadørene?
41 Hvordan er det nå, etter Rikets fødsel? Nasjonene vender seg fortsatt bort fra Gud. De ble vrede i 1914, for de hater Guds rike, og de har valgt Folkeforbundet og dets etterfølger, De forente nasjoner, i stedet for Guds rike. Guds messianske rike, som nettopp var blitt født, sendte likevel modig ut sine ambassadører til disse nasjonene, selv om noen av dem i likhet med Paulus ble ’ambassadører i lenker’. Menneskene i de fiendtlige nasjonene må bli forlikt med Gud og hans rike, som skal herske over hele jorden. Hvis de ikke blir det, vil de komme til å bli ødelagt sammen med de fiendtlige nasjonene i Harmageddon, som nå er nær. (Åpb. 16: 14—16) Av hensyn til menneskene i alle nasjonene på jorden og som et utslag av barmhjertighet fra Guds side har Guds messianske rike sendt sine salvede ambassadører ut over hele jorden. Disse ambassadørene er de kristne bibelstudenter som særlig siden 1919 har fulgt Jesu profetiske påbud i Matteus 24: 14 ved å forkynne det gode budskap om Guds rike over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag før enden kommer.
42, 43. a) Hvem er det som står bak forfølgelsen av de salvede ambassadører? b) Hvordan er dette i samsvar med det Jesus forutsa, og hva har Guds rike gjort med det siden 1914?
42 Da Satan Djevelen var i himmelen, forsøkte han å oppsluke Guds rike da det ble født. Nå, etter at han er blitt kastet ut av himmelen, hater han dette rike mer enn noensinne. Han hater også dette rikets salvede ambassadører, og det er dette hat som gir seg utslag i den verdensomfattende forfølgelse som disse ambassadørene blir utsatt for. I Åpenbaringen 12: 13—17 får vi vite hvem som står bak en slik forfølgelse. «Da dragen så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født gutten [symbolet på Riket]. . . . Og dragen ble vred på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd.»
43 I sin profeti om «avslutningen på tingenes ordning» sa Jesus med rette til sine disipler angående vår tid: «Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder i hjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.» (Matt. 24: 9) Men hva har Guds messianske rike gjort med det siden 1914? Jo, det har beskyttet sine salvede ambassadører. Adolf Hitler forsøkte å utslette dem i sitt tyske rike. Benito Mussolini forsøkte å undertrykke dem i det daværende fascistiske Italia. Josef Stalin og Nikita Krusjtsjov forsøkte å stoppe deres virksomhet i det kommunistiske Sovjet, og andre diktatorer har forsøkt å gjøre det samme i sitt land. Tusenvis av disse salvede ambassadører, som har sitt borgerskap i himmelen, har imidlertid overlevd inntil nå og er fortsatt opptatt med å hjelpe menneskene til å bli forlikt med Gud. Guds messianske rike har bevart dem!
Riket får mange undersåtter
44, 45. a) Hva har en regjering foruten ambassadører, og siden når er disse blitt samlet inn på jorden? b) Hvilke skritt har de tatt, og hva er det som viser at alt dette ikke skyldes en tilfeldighet?
44 Enhver regjering som er i virksomhet, har noe mer enn bare ambassadører. Den har også undersåtter. I samsvar med dette har Guds messianske rike i flere år, særlig siden 1935, samlet inn villige undersåtter som ønsker å leve evig her på jorden under det himmelske rike. De har hørt Rikets ambassadører forkynne det gode budskap. Ut fra Bibelens profetier er de blitt klar over at Guds messianske rike er det eneste rike som har rett til å herske over hele jorden etter «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». De har derfor tatt de nødvendige skritt for å bli forlikt med Jehova Gud og hans messianske rike. Inntil nå er det om lag en million av dem som har innvigd seg til Gud og har latt seg døpe i vann, og de har således tatt standpunkt på Guds rikes side. For ytterligere å bevise dette har de sammen med Rikets ambassadører tatt aktivt del i forkynnelsen av det gode budskap om Riket i om lag 200 land og på 164 språk. Alt dette skyldes ikke en tilfeldighet, men det er en oppfyllelse av det profetiske syn som apostelen Johannes fikk se.
45 «Deretter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som sto for tronen [Guds trone] og for Lammet [Jesus Kristus], kledd i lange hvite kjortler, og med palmegreiner i sine hender; og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!» — Åpb. 7: 9, 10.
46. a) Hva bør alle mennesker nå bestemme seg for? b) Hvordan blir Jesu lignelse om fårene og geitene nå oppfylt?
46 Ingen bør nå la seg forblinde av Rikets fiende, Satan Djevelen. Ignorer ikke bevisene for at Guds messianske rike er opprettet! Det har vært i virksomhet siden 1914. Det har siden da utrettet mange ting, ikke bare i de usynlige himler, men også her på jorden. I vår tid må alle mennesker bestemme seg for hvorvidt de ønsker å støtte Guds rike ved hans Messias, Kristus, eller ikke. Mennesker av alle nasjoner blir nå skilt i to klasser, som blir sammenlignet med får og geiter. Vi ser nå en oppfyllelse av det Herren Jesus Kristus sa i sin profeti angående «avslutningen på tingenes ordning», nemlig: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, liksom hyrden skiller fårene fra geitene.» — Matt. 25: 31, 32.
47. a) Hvilke følger vil det få for en hvis en viser seg å være en «geit»? b) Hva er det Guds rike allerede har utrettet siden 1914, en sterk forsikring om?
47 Det vil få sørgelige følger for deg hvis du viser deg å være en «geit», som ikke har gjort godt mot Rikets ambassadører, den regjerende konges åndelige brødre. Husk at Guds messianske rike allerede har utrettet mange ting siden 1914, og dette er en sterk forsikring om at det også vil gjøre alle de andre ting som er forutsagt i Bibelen, nemlig utrydde alle geit-lignende mennesker på jorden, fullstendig ødelegge all falsk religion, føre ødeleggelse i Harmageddon over alle de nasjoner som fortsatt nekter å overgi herredømmet over jorden til Guds rettmessige styre, fjerne Satan Djevelen og hans demoner fra jordens umiddelbare nærhet og kaste dem i avgrunnen hvor de skal være bundet, gi hele menneskeheten et verdensomfattende, fullkomment, opphøyd og livgivende styre og til og med oppreise fra døden de mennesker som får nyte godt av gjenløsningsofferet, slik at de sammen med de får-lignende mennesker, som vil få overleve Harmageddon, kan få glede seg over å leve på en paradisisk jord.
48. Hva bør en være våken for, hva bør en vise seg som, og hva vil en da oppnå?
48 Vær våken for det faktum at Guds messianske rike ble opprettet i 1914! Vis deg derfor som et får-lignende menneske, slik at du kan bli stilt på den store Hyrdes og Konges høyre side og oppnå hans gunst og beskyttelse. Da vil du i sin tid også oppnå evig liv på en paradisisk jord under Guds messianske rike. — Matt. 25: 32—46.