Erklæring og resolusjon
1. Hvem var samlet til internasjonalt stevne, og i hvis navn var det de kom med en erklæring og vedtok en resolusjon?
VI, EN gruppe mennesker som har gjort oss til talsmenn for den best mulige regjering menneskeheten kan få, og som er samlet i dag, lørdag den . . . (dato), under det internasjonale stevne med mottoet «Guds seier» som Jehovas kristne vitner holder her i . . . (by) . . . (land), erklærer hermed offentlig og vedtar følgende i navnet til universets Overherre, han som er den eneste kilde til et rettferdig styre:
2. Hva har studium av Bibelen vist med hensyn til menneskehetens nåværende nød og trengsler, og hva kan sies angående Gud når det gjelder menneskenes anliggender?
2 Som medlemmer av den menneskelige familie er vi dypt bedrøvet i vårt hjerte på grunn av den vedvarende og tiltagende nød hele menneskeheten har lidt siden den første verdenskrig brøt ut i 1914. Vi som tilhører den generasjon som opplevde og overlevde denne første verdensomfattende konflikt, har søkt en forklaring på menneskehetens nød ved å granske det inspirerte, skrevne Ord vi har fått fra Kilden til alt fullkomment styre, det vil si Den hellige skrift eller Bibelen. Ved å studere den i lys av vår tids begivenheter er vi blitt klar over at den nød og trengsel som gjør seg gjeldende over hele verden, ikke fikk sin begynnelse i 1914 ved en tilfeldighet, uten noen bestemt hensikt og uten at tidspunktet var forutbestemt. Den store nød som menneskeheten opplever i dag, begynte i virkeligheten på et tidspunkt som var nøyaktig fastsatt av universets Overherre, som passer tiden med den største nøyaktighet, han som er Skaperen av solen, månen og stjernene, som alle måler tiden nøyaktig. Han er ikke død når det gjelder menneskenes anliggender, men han er sterkt interessert i hele menneskehetens velferd. Han er fullt ut oppmerksom på menneskehetens behov.
3. Hva avmerket året 1914, og hvem er ansvarlig for den nød menneskeheten har lidt siden da?
3 Verdens historikere omtaler året 1914 som et år som markerte enden på en epoke. Menneskets Skaper, som ved forskjellige anledninger har gjort seg gjeldende i menneskenes historie, bestemte at dette året skulle avmerke slutten på «hedningenes tid». Utløpet av hedningenes tid var lenge blitt imøtesett, for i år 33 e. Kr., for over 1900 år siden, talte Guds egen Sønn, Jesus Kristus, om hedningenes tid og kom med en profeti angående dens utløp. (Luk. 21: 24) Han profeterte om det hans himmelske Far, Jehova Gud, skulle gjøre når hedningenes tid utløp. Enkeltpersoner så vel som nasjoner hadde selv ansvaret for det de gjorde på dette betydningsfulle tidspunkt. Gud tvang dem ikke til å handle på den måten de gjorde, og han har derfor ikke noe ansvar for den nød menneskeheten lider og har lidt fram til denne dag.
4. I forbindelse med hvilken by begynte hedningenes tid, og i forbindelse med hvilken «by» skulle den få sin avslutning, og hvorfor?
4 Bibelen er i løpet av de siste århundrer blitt trykt og distribuert på mange språk og har fått verdensomfattende utbredelse, og mennesker som har studert den, har dannet seg en mening om hva den høyeste Gud ville gjøre når hedningenes tid utløp. De har rettet sin oppmerksomhet mot byen Jerusalem i Midt-Østen, som i flere århundrer var under tyrkisk kontroll, for så å komme under britisk kontroll i 1917 og nå er underlagt Israel. Slike bibelgranskere, som har beregnet lengden av hedningenes tid på sin egen måte, har ikke forstått hva som skulle skje når denne tiden utløp. De er ikke oppmerksom på at Gud ikke lenger er interessert i det jordiske Jerusalem, slik han var på Jesu Kristi og hans apostlers tid, og at hans interesse nå er knyttet til det «himmelske Jerusalem», den by som Bibelen nå kaller «den levende Guds stad». (Heb. 12: 22) Den 2520 år lange hedningenes tid begynte i 607 f. Kr., da Babylons hærer la det jordiske Jerusalem øde. Profetien om hedningenes tid fikk derfor ikke sin fullstendige oppfyllelse på det jordiske Jerusalem, som eksisterte på Jesu tid. Den fikk sin fullstendige oppfyllelse på det «himmelske Jerusalem», et regjeringssete som ikke kan ødelegges.
5. Hvilken rett ble nedtrådd da Jerusalem og Juda ble ødelagt i 607 f. Kr., og hvorfor opprettet ikke Jesus et rike i Jerusalem da han var på jorden?
5 En måtte vente at når hedningenes tid utløp, ville det motsatte av det som skjedde da den begynte, i 607 f. Kr., finne sted. Det vesentlige er ikke at Jerusalem og Juda den gang ble lagt øde. Det mest betydningsfulle var at det Guds rike som var blitt opprettet i Jerusalem og gitt til betlehemitten Davids kongelige familie, ble omstyrtet. Fra det tidspunkt denne omstyrtelsen fant sted ble den rett Davids kongelige familie hadde til å styre over jorden, nedtrådd av en sammenhengende rekke av hedenske verdensmakter, nemlig den babyloniske, den medopersiske, den greske, den romerske og den angloamerikanske verdensmakt. I alle de år hedningenes tid varte, grep Jehova Gud ikke inn i menneskenes anliggender ved å gjenopprette det messianske rike i det gjenoppbygde Jerusalem på jorden. Det forklarer hvorfor hans Sønn, Jesus Kristus, ikke omstyrtet det romerske verdensrike og opprettet et jordisk rike i Davids kongelige familie i det jordiske Jerusalem. I stedet forutsa han at hedningenes tid skulle fortsette å løpe inntil den tid som Gud hadde fastsatt, var til ende. I stedet for å sette seg på Davids trone i Jerusalem led han uskyldig døden som Davids kongelige Arving. På den tredje dag etter sin martyrdød ble han oppreist, og han fór deretter opp til himmelen for å sette seg på høyre side av sin himmelske Fars trone. — Ap. gj. 2: 32—36.
6. Når og hvor ble det messianske rike gjenopprettet, og var det dette som utløste den første verdenskrig?
6 Der oppe fortsatte Guds Sønn, Jesus, Messias, å vente til hedningenes tid utløp. (Heb. 10: 12, 13) Jehova Gud ventet også til da med å gripe inn. Men i 1914, 2520 år etter at babylonierne hadde lagt Jerusalem og Juda øde, gikk universets høyeste Hersker med rette til handling. Han gjenopprettet kong Davids messianske rike og ga det den gang til Davids himmelske Arving, Jesus Kristus. De hedenske nasjoner på jorden kunne ikke forhindre dette. De kunne heller ikke lenger nedtrå den rett kong Davids familie hadde til å ha kongemakten. «Hedningenes tid» hadde endt. Siden da har Davids evige Arving, Jesus, Messias, hersket i det «himmelske Jerusalem». (Åpb. 12: 1—11) Det var ikke det messianske rikes fødsel i himmelen som utløste den første verdenskrig på jorden. Allerede før hedningenes tid endte — nemlig to måneder tidligere — hadde de hedenske nasjoner gått til krig. De satte selv i gang en verdensomfattende krig for å oppnå verdensherredømme. De brydde seg ikke om at hedningenes tid var i ferd med å utløpe.
7. Under innflytelse av hvem var det de hedenske nasjoner da handlet og siden har handlet?
7 Under innflytelse av hvem var det de hedenske nasjoner da handlet og siden har handlet? De har så visst ikke handlet under overmenneskelig innflytelse av Jehova Gud, som ikke støttet noen av partene i den første verdenskrig, for nasjonene kjempet alle sammen om verdensherredømmet ved mennesker og ikke om verdensherredømmet ved det «himmelske Jerusalem» og dets nye Konge, Jesus, Messias. De hedenske nasjoner handlet følgelig under innflytelse av Jehova Guds og hans Messias’ fiende. Hvem er denne overmenneskelige, fremste fiende av Jehova Gud? Det er han som Jesus Kristus kalte «denne verdens fyrste», og som den kristne apostelen Paulus kalte «denne verdens gud.». Det er Satan Djevelen. — Joh. 12: 31; 14: 30; 2 Kor. 4: 4; Åpb. 12: 7—13.
8. Hvem er det som i første rekke utkjemper denne kampen om verdensherredømmet, og hvilket spørsmål kommer ingen av oss utenom?
8 Ettersom de hedenske nasjoner ikke har stilt seg på Guds side ved å overgi sin politiske suverenitet til Guds rike i det himmelske Jerusalem, kan de bare være å finne på Guds fremste motstanders, Satan Djevelens, side. Den kamp om verdensherredømmet som har pågått siden 1914, er ikke bare en kamp som blir utkjempet av menneskehetens forskjellige nasjoner. Det er i første rekke en kamp som blir utkjempet av den høyeste Gud, Jehova, og Satan Djevelen. Spørsmålet er: Hvem av disse to hovedmotstanderne kommer til å vinne? Hvem kommer til å seire? Vi behøver ikke å være i tvil om stridens utfall. Bibelen, Guds ufeilbarlige Ord, erklærer at den allmektige Gud, Jehova, vil vinne seier. (Åpb. 16: 16; 19: 11 til 20: 3) Et spørsmål ingen av oss kommer utenom, er: Hvem ønsker vi å støtte, taperen eller vinneren?
9. Hvorfor vil folk fortsette å «engstes i fortvilelse» og ikke finne noen utvei?
9 Ikke noe kan være sikrere enn at de som står på Guds fienders og motstanderes side, ikke kan ha Guds velsignelse. Dette forklarer hvorfor menneskeheten siden 1914 har opplevd en ’tidsalder som er preget av vold’ og har sett «folkene engstes i fortvilelse», akkurat som Jesus Kristus forutsa. (Luk. 21: 25, 26) Så lenge menneskene ikke stiller seg på Jehova Guds og hans Messias’ side i denne universelle konflikten, kommer de ikke til å bli befridd for den rådvillhet og frykt som skyldes «det som kommer over jorderike».
10. Hvorfor befinner hele menneskeheten seg nå i stor fare, og hvem er de eneste som kan ha håp om å få del i de velsignelser som følger etter Guds seier?
10 Akkurat som det var en ’stor trengsel’ som ventet det folk som nektet å godta Guds Sønn, Jesus, som Messias i år 33 e. Kr., er det en ’stor trengsel’, en trengsel som vil være uten sidestykke i historien, som nå venter den nødstilte menneskehet. Jesus Kristus kom med en klar advarsel om dette da han var på jorden for 1900 år siden, og han forutsa hvilke verdensbegivenheter som skulle gå forut for trengselen. (Matt. 24: 3—22; Åpb. 6: 1 til 7: 14) Hele menneskeverdenen befinner seg nå i fare. Advarselen trenger fortsatt å bli kunngjort uten opphold. Bare de som gir akt på hans inspirerte advarsel, kan ha håp om å få overleve den forestående ’store trengsel’. Bare de som nå stiller seg på seierherrens side, på Guds side, kan ha håp om å få del i de velsignelser som følger etter Guds seier.
11. Hva vedtok Jehovas kristne vitner å fortsette å kunngjøre, og for hvem?
11 VI VEDTAR DERFOR FØLGENDE RESOLUSJON: Vi, Jehovas kristne vitner, vil fortsette å vise tro på Guds seier. Vi vil uten opphold fortsette å kunngjøre den advarsel Guds skrevne Ord kommer med, for alle som ønsker en rettferdig regjering, og som er blitt villedet av Guds fremste fiende, Satan Djevelen, og derfor har satt sin lit til menneskelagde regjeringsformer, til stor sorg og ulykke for dem selv. Vi vil fortsette å forkynne om at Guds tusenårige messianske rike er botemidlet — løsningen på den nødlidende menneskehets problemer.
12. a) Hvilke undervisningsmetoder og hjelpemidler vedtok de å benytte? b) Hvilke velsignelser og gleder som Guds messianske rike vil bringe, vedtok de å fortsette fortelle menneskene om?
12 I samsvar med vårt apostoliske forbilde vil vi forkynne offentlig, fra hus til hus, og undervise privat i hjemmene til interesserte mennesker ved å lede ukentlige bibelstudier. Vi vil benytte det trykte og det talte ord, ja, alle midler som Gud godkjenner, for å gjøre det gode budskap kjent blant folk. Vi vil trofast fortsette å fortelle den truede menneskehet om de velsignelser og gleder Guds messianske rike vil bringe — om denne rene, rettferdige regjering, om hvordan menneskene skal gjenvinne fullkommen legemlig helse, om oppstandelsen av alle de gjenløste døde og hvordan de vil bli gjenforent med sine venner og slektninger, om den kommende varige fred og om hvordan menneskene vil få alle sine behov dekket i et gjenopprettet paradis på en renset jord, om frihet fra frykt, usikkerhet og det vanstyre som Satan Djevelen og hans jordiske redskaper har utøvd, om broderkjærlighet blant alle medlemmer av den menneskelige familie, og om den ene, sanne religion, den rene tilbedelse av Gud, vår Skaper, gjennom Jesus Kristus, hans Sønn. Ja, vi vil fortsette å fortelle om den seier som den allmektige Gud vil vinne over menneskehetens fryktede fiende døden, og om hvordan Gud vil velsigne alle sine lydige og lojale undersåtter med evig liv i et velsignet forhold til ham; deres himmelske Far.
13. Hvilket påbud besluttet de å følge like til enden, og hvis hjelp stoler de på å få?
13 Ettersom vi nå klarere enn noensinne ser at Guds tusenårige rike er nær, og at den tid den nødlidende menneskehet har igjen til å dra nytte av det gode budskap om frelse, blir kortere og kortere, vil vi gi uttrykk for både vår lojale kjærlighet til Gud og vår kjærlighet til våre medmennesker. Når vi følger denne handlemåte, vil vi lyde Gud mer enn mennesker og ikke la hendene synke, men gjøre det han har pålagt oss gjennom Kristus, nemlig å ’forkynne dette evangelium om riket over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag’ før enden for denne dødsdømte tingenes ordning kommer. (Matt. 24: 14; Mark. 13: 10) Vi stoler på at Gud vil hjelpe oss til å gjennomføre denne beslutning. Og måtte han finne at vi er trofaste inntil enden, og regne oss verdige til å få del i de gleder og velsignelser som hans seier, Guds seier, vil bringe!
14. Hva ble gjort med erklæringen og resolusjonen ved de internasjonale stevner med mottoet «Guds seier», og hvilken publikasjon ble frigitt straks deretter, og på hvilke språk?
14 Den ovennevnte erklæring og resolusjon ble lest opp ved Jehovas kristne vitners stevner med mottoet «Guds seier» etter at det var blitt holdt et foredrag som var bygd over de to foregående artikler i dette nummer av Vakttårnet, «Hvordan rikdom vinnes for jordens nye Konge» og «Spart for å bli hogd ned sammen med Kongens fiender». Etter at forsamlingen hadde lyttet til erklæringen og med stor begeistring hadde vedtatt resolusjonen, ble en ny, innbundet bok på 416 sider, Gods Kingdom of a Thousand Years Has Approached, (Guds tusenårige rike er nær) frigitt på engelsk. I tysktalende land ble denne boken også frigitt på tysk. Dette nye hjelpemiddel til bibelstudium, som ennå bare foreligger på engelsk og tysk, har vist seg å være til stor hjelp for dem som var til stede ved stevnet «Guds seier», i deres bestrebelser for trofast å handle i samsvar med erklæringen og den resolusjon som de enstemmig vedtok.
15. Hvor mange slike stevner var blitt holdt inntil utgangen av november 1973, og i hvor mange land? Hvor mange var det i alt til stede ved disse stevnene?
15 Inntil utgangen av november 1973 var det blitt holdt 43 stevner med mottoet «Guds seier» i 20 land, og ved disse stevnene var det i alt 1 477 235 til stede. Denne serien fortsatte i 1974 inntil det var blitt holdt stevner over hele jorden, både i nord, i sør, i øst og i vest, til velbehag for Jehova og til pris for ham og den seier han vil vinne.
Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre etter rett . . . Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid. Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder. — Es. 32: 1, 17, 18.