Anstreng dere på det kraftigste som Guds arbeidere
«Hvis dere holder ved med å gjøre disse ting, kommer dere aldri på noen måte til å snuble.» — 2 Pet. 1: 10, NW.
1—3. Trekk sammenligninger mellom en Guds tjeners arbeid og en smed eller bygningsmanns arbeid.
FORESTILL deg en gammel smie. Smeden der inne arbeider hardt med noe han har i essen. Han smir sammen ledd til en stor lenke som en dag skal bli ankerkjetting på et skip. Dag etter dag og fra morgen til kveld kan du høre ham svinge den tunge sleggen sin. Til slutt er kjettingen ferdig. Hvert ledd er et mesterverk som vitner om faglig dyktighet og viser hva slags mann smeden selv er, hvordan han tenker og hva han tror.
2 Årene går. Smeden er død, men på havet går et skip, og det er storm. Kapteinen er nødt til å kaste anker og vente. En voldsom vind og tårnhøye bølger slår mot skipet. Hvert liv ombord i fartøyet er nå avhengig av kjettingen, av hvert enkelt ledd som ble til i den gamle smien. Hele natten igjennom kastes skipet hit og dit, men kjettingen holder det fast. Til slutt gir stormen seg. Alle passasjerene samler seg på dekk for å takke Gud for redningen. Ja, de ønsker å takke Gud for at de er i god behold, og prise ham fordi det var en gudfryktig smed på jorden som la sitt hjerte og sin sjel i sitt arbeid, en mann som ikke var redd for å anstrenge seg, som forsto nødvendigheten av kvalitetsmessig arbeid, og som ikke ble trett av å være grundig, men holdt på med sin oppgave helt til den var fullført.
3 I likhet med smeden er enhver Guds tjener en arbeider, en Jehovas arbeider. En slik arbeider kan ikke være usikker eller unnselig ved tanken på at han er dette, og han kan heller ikke være forsømmelig med å godtgjøre at han er det. Ham kan ikke være redd for å arbeide, og han kan heller ikke mangle ryggrad når han skal utføre sine plikter, for han er opptatt i et frelsende arbeid, en livreddende gjerning. Apostelen Paulus var klar over dette, og han kom med følgende formaning til kristne arbeidere: «Enhver se til hvorledes han bygger,» eller vi kunne si: «hvorledes han arbeider.» «Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostelige stener, tre, høy, strå, da skal enhvers verk bli åpenbart; for dagen skal vise det, for den åpenbares med ild, og hvordan enhvers verk er, det skal ilden prøve. Om det verk som en har bygd, står seg, da skal han få lønn.» Apostelen Peter erklærte at Jehova «dømmer uten å gjøre forskjell, etter enhvers gjerning». — 1 Kor. 3: 10—15; 1 Pet 1: 17.
4. Hvordan skal det arbeid vi utfører som ordets tjenere, bli prøvd?
4 Smedens arbeid viste seg å være godt da det ble prøvd. Det holdt. Det reddet liv. Kommer ditt verk til å holde når det blir utsatt for vår tids harde prøver? Når Harmageddon-slaget bryter løs, blir utkjempet og vunnet, kommer det da til å bli noe tilbake som viser at du har arbeidet? Kommer det som blir igjen av ditt verk, til å bevirke at du får en belønning av Jehova? Lykkelig er den som da får se at han ikke har arbeidet forgjeves! — 1 Kor. 15: 58; Heb. 6: 10.
5, 6. Hvilken arbeidsplass og hvilket verktøy har en Guds tjener, og hvori består hans arbeid? Hvor viktig er det at hans verk har god kvalitet?
5 En Guds tjener har sitt personlige tildelte distrikt som arbeidsplass. Hans verktøy er Jehovas Ord, Bibelen, og dessuten Vakttårnet og Våkn Opp!, bøker og brosjyrer og andre bibelske skrifter som hjelper ham til å gjøre godt arbeid. Guds ånd og Jehovas organisasjon støtter ham. Hans arbeid er livreddende, akkurat som smedens. Også han smir sammen ledd til en stor lenke, ikke en lenke av jern, men en lenke som består av de varige åndelige egenskaper som skriver seg fra Gud; Disse egenskaper må han ikke arbeide med bare i seg selv, men også i andre mennesker av god vilje som ønsker å bli knyttet til den motbilledlige ark, den nye tingenes ordning, og bli frelst sammen med den gjennom Harmageddons store storm som nå nærmer seg raskt.
6 Det er ikke bare arbeiderens eget liv som avhenger av denne lenken, men også livet til alle velvillige mennesker i hans tildelte distrikt. De utgjør hans arbeidsfelt. Han bereder dem til frelse. Paulus omtalte menigheten i Korint som sitt «verk i Herren». Våre gjenbesøk og våre bibelstudier med mennesker av god vilje som vi leder til den nye verdens samfunn, er vårt verk i Herren. Hvis vi i egenskap av Guds arbeidere er likegyldige i vår virksomhet, vil det vise seg i vårt verks kvalitet, i hvordan våre studier og vår tjeneste for Jehova er. Hvis vi gjør mindreverdig arbeid, svekker vi folks muligheter for å oppnå frelse. Dårlig arbeid kan føre til tap av liv, og vårt eget liv vil kanskje være blant dem som går tapt fordi vi er forsømmelige. Pass derfor på hvorledes du arbeider. — 1 Kor. 9: 1.
7, 8. Hva må til forat vi skal kunne utføre et fremragende og livreddende arbeid?
7 Hvert ledd er en åndelig egenskap som har vesentlig betydning for frelsen. Ikke noe ledd kan forsømmes eller behandles med likegyldighet, for ingen lenke er sterkere enn sitt svakeste ledd. Hvert ledd mellom ankeret og skipet må holde hvis det skal være mulig å unngå skibrudd. Det enkelte ledd kan bare tåle stormens slitninger hvis det er av godt jern og er smidd på rette måte.
8 Hvilke varige egenskaper med jernets styrke er det så vi må arbeide fram i vårt liv? Hvordan kan vi gjøre dem til ett med vår tenkemåte, vårt arbeid og vår fornyede personlighet? Det finnes ingen lettvint og ubesværet måte å oppnå disse varige egenskaper på. Det er bare ved å anstrenge oss på det kraftigste som Guds arbeidere vi kan ha noe håp om å få arbeidet dem fram i vårt liv, slik at vi kan holde mål med Jehovas krav og vinne livet.
Livreddende egenskaper og hvordan de lar seg bygge opp
9, 10. Hvilken kjede av åndelige egenskaper nevner Peter, og hvilken betydning tillegger han den?
9 Det er vårt håp å vinne frelse eller evig liv ved det rike som skal ledes av vår Herre Jesus Kristus, vårt skips fører. Paulus kaller vårt håp for «et anker for sjelen». Troen på at et slikt liv er oppnåelig, er det første ledd som smies fast til ankeret, vårt håp. Dernest sier Peter: «Dere [må] til deres tro legge dyd, til deres dyd kunnskap, til deres kunnskap selvkontroll, til deres selvkontroll utholdenhet, til deres utholdenhet gudhengivenhet, til deres gudhengivenhet broderlig hengivenhet, og til deres broderlige hengivenhet kjærlighet.» Disse åndelige egenskaper utgjør tilsammen den kjede som må til forat man skal oppnå frelse, for Peter forteller oss under inspirasjon: «For hvis disse ting finnes i dere, og det i overflod, vil de hindre dere i å være uvirksomme eller ufruktbare når det gjelder den nøyaktige kunnskap om vår Herre Jesus Kristus. For hvis disse ting ikke er til stede i et menneske, da er han blind og lukker sine øyne for lyset, og han er blitt glemsom med hensyn til sin renselse fra sine fordums synder. Av denne grunn, brødre, bør dere så meget desto mer gjøre deres ytterste for å befeste deres kallelse og utvelgelse; for hvis dere holder ved med å gjøre disse ting, kommer dere aldri på noen måte til å falle. Det er faktisk slik at på denne måten skal det rikelig bli gitt dere inngang i vår Herre og Frelser Jesu Kristi evige rike.» — Heb. 6: 19; 2 Pet. 1: 5—11, NW.
10 Det er vårt hjertes ønske å få inngang i dette evige rike og det område det skal herske over. Peter sier at det er ved disse egenskaper vi kan sikre oss inngang der. Det bør derfor være vårt ønske å utvikle disse åndelige egenskaper i oss, koste hva det koste vil. Hvordan kan vi best gjøre dette?
Tro
11. Hvordan kan vi avgjøre om et menneske er en god eller en dårlig Ordets tjener?
11 Liksom det finnes gode og dårlige smeder, finnes det også gode og dårlige forkynnere. Enhvers gjerninger viser hvorledes han er. Når mennesker som ikke har tro, eller som bare har liten tro, gir seg i kast med forkynnertjenesten, blir det åndelige arbeids standard eller kvalitet senket betraktelig. Dette forklarer hvorfor det i kristenheten i vår tid er så vanskelig å finne mennesker som virkelig tror på Jehova og hans Ord. Det kommer av at kristenhetens prester er arbeidere som mangler tro. Slik må det ikke være med Jehovas arbeidere. De må ha tro, for «uten tro er det umulig å tekkes Gud». Det vil si, de må ha en levende og virksom tro, for det er slik med troen at «har den ikke gjerninger, er den død i seg selv». Arbeiderne må ikke bare ha denne troen selv; de må også kunne meddele den til andre. Dette gjør de ved å gi uttrykk for sitt håp, ved å forkynne om Riket og om frelsen ved Jesus Kristus. — Heb. 11: 6; Jak 2: 17.
12. Hvordan oppnår man tro?
12 Det man må gjøre for å oppnå en sterk tro, er å studere Guds Ord og stole på det: «Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord.» Jo mer vi legger for dagen tillit til Jehovas Ord, desto sterkere blir vår tro. Vær klar over at de rettferdige «skal leve på grunn av tro», og at Jehova ’ikke har behag i dem’ hvis de viker tilbake. — Rom. 10: 17; Heb. 10: 38, 39, NW.
Dyd
13. Hva er dyd, og hvorfor må de kristne godtgjøre at de har dyd?
13 Peter sier at vi må legge dyd til vår tro. Dyd er en egenskap som har å gjøre med en moralsk handlemåte, en opptreden som harmonerer med rette normer. Den har å gjøre med rettskaffenhet i oppførsel og med ulastelighet. Kristenhetens geistlige, som kan sammenlignes med udugelige smeder, vil kanskje omtale seg selv som Guds arbeidere, men den uærlighet og griskhet og det store forbryteronde og det forderv som kan konstateres blant deres sognebarn, viser at deres verk er uten dyd. En kristen må framkalle egenskaper som vitner om dyd, både hos seg selv og hos sitt verk hvis ham skall kunne bevise for seg selv og andre hva som er Guds gode og antagelige og fullstendige vilje. I motsatt fall er hans tro uten betydning. Den er død. — Rom. 12: 2, NW.
14. Hvordan skaffer man seg dyd?
14 Dyd skaffer man seg ved å fylde hjerte og sinn med rette tanker, ved å tenke på det som er rett, sant, rent, elskelig og prisverdig, og ved å føre «enhver tanke i fangenskap for å gjøre den lydig mot Kristus». Dette er ingen lett sak. Det krever selvdisiplin, selvfornektelse og hardt arbeid. Men det fører til belønning. Når man for Jehovas øyne avlegger det onde i sine egne gjerninger, beviser man for seg selv og andre hvor dyp ens oppriktighet og ens hengivenhet for Jehova er. Uten å ha dyd kan ikke de kristne bli «ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblant en vanartet og vrang slekt». Dyd er en viktig forutsetning for frelse. — 2 Kor. 10: 5, NW; Fil. 4: 8, 9; 2: 15.
Kunnskap
15. Hva slags kunnskap må en Guds tjener ha?
15 Peter knyttet kunnskap til dyden. Liksom en god smed har kunnskap og evner til å utføre mange slags arbeider, så har Jehovas arbeidere en omfattende åndelig kunnskap og evner til å gjøre virkningsfullt og pålitelig åndelig arbeid. De kjenner Bibelen godt og er i stand til å meddele andre sine kunnskaper. De har kunnskap om den rette lære og er kvalifisert til å undervise andre i den. De har en rekke tre til åtte minutters prekener som de kan bruke i sin tjeneste fra hus til hus. De har også mange prekener som de benytter seg av når de går tilbake til interesserte, og de har en lang liste kortere presentasjoner som de bruker når de distribuerer bladene Vakttårnet og Våkn opp! De vet hva som kreves av en som skal tale offentlig, og de vet hvordan de skal trøste og vise medlidenhet. Den bibelske kunnskap de sitter inne med, strekker seg over et nesten uendelig område. De kjenner sine redskaper, sine bibelske hjelpemidler, og vet å bruke dem på en effektiv måte til Jehovas ære.
16. Hvordan kan vi bli arbeidere «som ikke har noe å skamme seg over»?
16 Etter som Jehovas arbeidere er forpliktet til å svare dem som ber om å få vite grunnen til det håp som bor i dem, må de studere, og dette gjør de privat, gruppevis og i menighetene. De må kjenne svarene, de rette svar, de bibelske svar. En nøyaktig kunnskap bygger opp troen, styrker dyden og holder vårt håp levende i oss. Hvis vi har nøyaktig kunnskap, kan vi gi kunnskap videre til mennesker av god vilje, dem vi har til oppgave å arbeide blant, og på den måten gjøre dem sterke med hensyn til håp, tro og dyd. Men hvis vi ikke har kunnskap om Jehovas hensikter, hvordan kan vi da undervise andre? Det er umulig for oss å gjøre godt arbeid uten å ha slik kunnskap. Paulus kommer med denne formaning: «Legg vinn på å framstille deg for Gud som en som holder prøve, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, idet du rettelig lærer sannhetens ord.» Anstreng dere derfor på det kraftigste for å få nøyaktig kunnskap, for «kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live». Den er et viktig ledd i forbindelse med frelsen. — 2 Tim. 2: 15; Pred. 7: 12.
Selvkontroll
17. Hvorfor må vi vise selvkontroll, og hvordan?
17 Peter sier at vi skal legge selvkontroll til vår kunnskap. Hvorfor det? Fordi kunnskap er makt, og en ukontrollert makt kan være til skade og volde ødeleggelse. En smed har stor kraft i sine svære og muskelsterke armer, men han må kontrollere denne kraft når han smir fine metaller, ellers kan han ødelegge sitt verk. Han må vite når og hvor hardt han skal slå. Den samme regel gjelder en Rikets forkynner, en Jehovas arbeider. Hvis han for eksempel gikk til noen på et nytt bibelstudium og sa til dem at det ikke er noen treenighet, ingen helvetes ild, ingen udødelig sjel, ingen himmelsk tilværelse i vente for dem, ingen jul — vet du hva som ville skje da? Det ville ikke bli noe studium! En Jehovas tjener må derfor ikke bare lære de forskjellige sannheter, men også vite når og hvordan han skal legge dem fram. Selvkontroll er ikke noe vi bare må utøve på feltet, men også hjemme, i vårt verdslige arbeid, ved tjenestesentrene og i menigheten. Den må inngå som en del av en kristens tenkemåte. Arbeid fram evnen til å øve selvkontroll, for det kan bety liv og redde deg fra døden.
Utholdenhet
18. Hva må vi alle utholde, og hvorfor?
18 Utholdenhet kommer som neste ledd etter selvkontroll. Paulus sa: «Kast derfor ikke bort deres frimodighet til å tale, som har utbetalingen av en stor belønning i vente. For dere har behov for utholdenhet, forat dere, etterat dere har gjort Guds vilje, kan motta oppfyllelsen av løftet.» Hele verden i vår tid mangler utholdenhet. Den er preget av rastløshet, nervøsitet og utålmodighet, men det må ikke vi være. Vi må være utholdende i rette gjerninger, slik at vi kan få det som er lovt, belønning for vårt strev. Vi må være utholdende i arbeidet fra hus til hus. Vi må være utholdende i arbeidet med å foreta gjenbesøk og holde hjemmelbibelstudier. Vi må utholde de prøvelser vi kommer ut for, og vise at vi er overbevist om at Gud, som har gitt løftet, er trofast. Vi må også legge utholdenhet for dagen overfor hverandre. Paulus sa: «Av denne grunn fortsetter jeg å utholde alt for de utvalgtes skyld, forat også de skal kunne oppnå frelsen som er i forening med Kristus Jesus sammen med evig herlighet.» En vinner ikke prisen bare ved å starte i løpet, nei, «den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst», sa Jesus. «La oss da ikke holde opp med å gjøre det som er rett, for i sin tid skal vi høste, om vi ikke gir opp.» — Heb. 10: 35, 36, NW; 2 Tim. 2: 10—13, NW; Matt. 24: 13; Gal. 6: 9, NW.
Gudhengivenhet
19. Hva fører gudhengivenhet til?
19 Hvis vi skal kunne holde ut inntil enden, må vi ha gudhengivenhet. Alle som ønsker å utføre et godt arbeid, må ha udelt hengivenhet for Jehova. En slik hengivenhet virker smittende på våre brødre og varmer dem opp så i de blir mer levende i tjenesten for Jehova. En slik hengivenhet gir frukt. Jesu lignelse om talentene lærer oss at vi ikke bare må holde på og bevare det vi har, men øke det, fordoble det. Den slaven som hadde fem talenter og økte dem til ti, og den som hadde to og økte dem til fire, kunne begge glede seg ved sin herres ord: « Vel gjort!» (LB) Men han som hadde gjemt sin talent, ble kalt ’dårlig og lat’. Talenten ble tatt fra ham og gitt til den som hadde ti talenter. «Den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.» Anstreng dere derfor på det kraftigste for at ikke de privilegier dere nå nyter, skal bli tatt fra dere og gitt til andre. — Matt. 13: 12.
Broderlig hengivenhet og kjærlighet
20. Hva gir broderlig hengivenhet seg utslag i?
20 Guds Ord pålegger oss å legge broderlig hengivenhet til gudhengivenheten. Paulus skriver: «Ha øm hengivenhet for hverandre i broderkjærlighet. Ta ledelsen i å vise hverandre ære. Vær ikke trege i deres gjøremål. Vær glødende av ånden. Vær slaver for Jehova.» En vesentlig del av et kristent menneskes oppgave ’består i å nære dyp hengivenhet for brødrene. Når det gjelder dem vi har dyp hengivenhet for, håper vi like inderlig at de skal bli frelst som at vi selv skal bli det. Vi har omsorg for dem. Vi besøker dem når de er syke, oppmuntrer dem til å holde ut når de gjennomgår prøvelser, tar oss av deres legemlige behov når det er påkrevet, ber for dem, lengter etter dem og elsker dem. Hvis vi har broderlig hengivenhet, vil det holde vår «lenke» i god stand åndelig sett og hindre all dårlig påvirkning som ellers kunne tære på den og svekke dens styrke. — Rom. 12: 10, 11, NW.
21—24. Hvorfor er det så viktig med kjærlighet, og hvem må vi elske?
21 Broderlig hengivenhet og det siste leddet, kjærlighet, er nært forbundet med hverandre. Paulus viste hvor viktig det er med kjærlighet da han sa at om han talte med menneskers og englers tunger, om han eide profetisk gave og forsto alle de hellige hemmeligheter og hadde all kunnskap, og om han hadde all tro, så han kunne flytte fjell, om han ga alt han eide, til føde for andre, og om han ga sitt legeme, slik at han kunne rose seg av det, men ikke hadde kjærlighet «da er jeg intet», «da gagner det meg intet». — 1 Kor. 13: 1—3.
22 Vi må ha kjærlighet, for «Gud er kjærlighet». «Kjærligheten oppbygger» både den som elsker og den som blir elsket. Peter sier: «Ha framfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre! for kjærligheten skjuler en mangfoldighet av synder.» Paulus kommer med denne formaning: «Ikle eder kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd.» «Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort.» Jesus sa: «Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.» — 1 Joh. 4: 16; 1 Kor. 8: 1; 1 Pet. 4: 8; Kol. 3: 14; 1 Kor. 13: 4—8; Joh. 13: 35.
23 Hvis vår «kjede» er herdet ved hjelp av kjærlighet, kan den aldri ryke. Den vil da holde stand under alle de prøver Satan og hans onde organisasjon kan utsette den for. Uten kjærlighet er hverken vår «kjede», vårt verk eller vi selv noen ting. Kjærlighet til Gud og kjærlighet til vår neste må prege hele vårt liv hvis vi skal få Jehovas godkjennelse. (1 Kor. 16: 14) «Dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud.» Og et bud lyder slik: «Den som elsker Gud, skal og elske sin bror.» Det beste ved en Guds arbeider er ikke de prekener han holder, den opplæring han gir, eller den inspirasjonskilde han utgjør, men det kjærlighetens liv han lever. «Jag etter kjærligheten!» Det er Kristi vei. Den fører til evig liv. — 1 Joh. 5: 3; 4: 21; 1 Kor. 14: 1.
24 Vår kjede er nå fullstendig. Hvert ledd er smidd. Peter sa: «Hvis disse ting finnes i dere, og det i overflod, vil de hindre dere i å være uvirksomme eller ufruktbare . . . for hvis dere holder ved med å gjøre disse ting, kommer dere aldri på noen måte til å falle.» «Hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» Ditt arbeid vil bære frukt. Det vil bli stående når det blir utsatt for ild. — 2 Pet. 1: 8, 10, NW; 1 Tim. 4: 16.
Hva slags arbeider er du?
25. Hvordan vil det vise seg om en Ordets tjener er en mindre god arbeider?
25 Hva slags arbeider er du? Har du disse varige egenskaper i overflod? Er du flittig til å la dem gi seg utslag i ditt virke, i dine gjenbesøk og bibelstudier, slik at de du underviser, i sin tid kan gi dem videre til andre ved en slags kjedereaksjon? Hvis du er virksom og ditt arbeid gir frukter, er du sannsynligvis en god arbeider for Jehova. Men hvis du er uvirksom og ufruktbar, er din åndelige kjede svak. Du trenger da å granske deg selv og styrke disse egenskaper.
26, 27. Hvilke gjerninger er det som virkelig teller, og hvorfor?
26 Det største privilegium noe menneske kan ha, er å være en Jehovas arbeider. Hvis vi arbeider i stein eller metall, kommer vårt arbeid til å forgå i tidens løp, og hvis vi bygger skyskrapere eller verdensriker, kommer de til å smuldre bort i støv; men hvis vi arbeider for Jehova, hvis vi fyller andre menneskers hjerte og sinn med rette prinsipper å handle etter, med frykt for det som er urett, og kjærlighet til det som er rett, hvis vi hjelper dem til å få tro, dyd, kunnskap, selvkontroll, utholdenhet, gudhengivenhet, broderlig hengivenhet og kjærlighet, og hvis vi hos mennesker av god vilje skaper hengivenhet for Jehova og hans rike, da vil vi i de tavler som disse menneskehjerter er, risse inn noe som tiden aldri kan slette ut, og frambringe et verk som det kommer til å stå større og større glans av etter som årene går, ja, i all evighet, et verk som kommer til å leve videre i menn og kvinner som er skapt i Guds bilde og lignelse.
27 Når så Harmageddons storm bryter løs i all sin villskap og ryster både himmel og jord, kommer ikke ditt verk til å forgå, men til å bli stående. De som overlever Harmageddon, kommer til å takke Jehova og prise ham for at han hadde arbeidere på jorden som ikke var redd for å legge sitt hjerte og sin sjel i sitt arbeid, mennesker som var villige til å anstrenge seg på det kraftigste for Rikets skyld. Ditt verk vil ikke forgå, men bli stående fordi det eksisterer i mennesker som lever i Guds nye verden. «Derfor, mine elskede brødre, bli standhaftige, urokkelige, ha alltid rikelig å gjøre i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid i forbindelse med Herren ikke er forgjeves.» — 1 Kor. 15: 58, NW.