innenfor grensene for hva som er rent og moralsk riktig. Vi vil da aldri gi uttrykk for vår hengivenhet overfor vår framtidige ektefelle på en slik måte at det skader vedkommende, hverken i følelsesmessig eller åndelig henseende. Ha en ærbar oppførsel hvis du har fast følge. Siden kommer du alltid til å være glad for at du hadde det.

’Troen er død uten gjerninger’

«Hva nytter det, mine brødre, om en sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?» — Jak. 2: 14.

1. Hvordan kan ordet «tro» defineres, og hvilke tanker innebærer denne definisjonen?

NÅR vi snakker om tro, mener vi tro på Gud. Da apostelen Paulus skrev til de kristne hebreerne om tro, sa han: «Tro er den sikre forventning om ting som en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting enda de ikke ses.» (Heb. 11: 1, NW) Det er noe som støtter en sikker forventning. Dette uttrykket innebærer tanken om at det finnes en garanti for at forventningen skal bli virkeliggjort, at det er ting som en vil oppnå i framtiden. Noen mener at tro kan sammenlignes med et skjøte på ting som en håper å komme i besittelse av. Tro kan også innebære at en holder sine løfter eller oppfyller sine forpliktelser. En som har tro på Jehova Gud og hans Sønn, Kristus Jesus, ønsker å være lojal og handle i full harmoni med Jehovas måte å gjøre tingene på og gjøre andre kjent med hans veier. — Sl. 145: 10, 11.

2, 3. a) Hva er den sanne kristne tro? b) I hvilken utstrekning utbredte Jesu disipler den sanne tro? c) Hvilken andel hadde apostelen Paulus i å utbre den sanne tro?

² Det som Jesus Kristus lærte sine disipler, og det som er gitt videre til alle kristne opp gjennom århundrene ved hjelp av Guds Ord, utgjør den sanne kristne tro. (Ef. 1: 15—17; 4: 5) I den første kristne tid, da Jesu disipler talte om de ting som Jesus hadde lært dem, var det mange som begynte å tro på Kristus Jesus og hans lære. Disiplene la først og fremst vekt på å forkynne og undervise. «Guds ord hadde framgang, og tallet på disiplene i Jerusalem økte sterkt, og en stor mengde av prestene ble lydige mot troen.» (Ap. gj. 6: 7) Det gode budskap som disiplene forkynte, fikk virkelig stor utbredelse, og deres egen tro på dette gode budskap ble vel kjent. Da Paulus skrev til romerne, kunne han derfor i full overensstemmelse med sannheten si: «Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, fordi det i hele verden blir talt om deres tro.» — Rom. 1: 8, NTM.

³ Paulus var en virkelig evangelist, en forkynner av det gode budskap. Han lærte om Jesus Kristus, som ved sin død på torturpelen tilveiebrakte det middel som kunne fjerne verdens synd, og Paulus lærte om Jesu oppstandelse fra de døde. Paulus verdsatte betydningen av dette så høyt at han følte at alle burde få kjennskap til det. Han reiste derfor tusenvis av kilometer, for en stor del til fots, og forkynte og underviste. Som misjonær dro han til nye områder og forkynte for folk fra mange nasjoner det budskap som kunne gi dem et grunnlag for troen.

’Troens ord som vi forkynner’

4. Hva var det «troens ord» som Paulus forkynte, og hvilken andel hadde han i å kunngjøre det?

⁴ Paulus forkynte det budskap for folk som han skrev om til romerne: «Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner, for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppvekte