La din tro vokse rikelig
«Vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, som tilbørlig er, fordi eders tro vokser rikelig, og kjærligheten til hverandre tar til hos hver og en iblant eder alle.» — 2 Tess. 1: 3.
1. Hva står det i Bibelen som viser oss nødvendigheten av å granske vår tro?
TI ÅR etter at Paulus hadde skrevet til tessalonikerne, skrev han til menigheten i Kolossæ (ca. 60—61 e. Kr.). Det var da bare ti år igjen til Jerusalem skulle bli ødelagt. Det var en kritisk tid, en tid da det var nødvendig å verne om sin tro på Gud. I Kolossenserne 4: 14 sender Paulus hilsener fra sin medtjener Demas til menigheten i Kolossæ. Men mindre enn fem år senere skriver Paulus til Timoteus: «Demas forlot meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden, og dro til Tessalonika.» (2 Tim. 4: 10) Demas var ikke den første som hadde forlatt Paulus, for apostelen skriver: «Du vet dette at alle de i Asia vendte seg fra meg.» (2 Tim. 1: 15) Hvorfor hadde de vendt seg fra ham? Hvorfor var deres tro blitt uvirksom? Jesus Kristus viste at i framtiden, i vår tid, skulle «kjærligheten bli kald hos de fleste». (Matt. 24: 12) Og i 1 Timoteus 4: 1 står det: «I de kommende tider skal noen falle fra troen, idet de holder seg til forførende ånder og djevlers lærdommer.»
2. a) Hvorfor mister noen sin kjærlighet og slutter å tjene Gud? b) Hva kommer troen av?
2 Når et menneske undersøker hva Bibelen sier, og blir overbevist om at Gud er til, at en kan stole på ham, og at hans Ord er sant, hva er det da som kan få dette mennesket til å slutte med å tjene Gud? Mange sier at materialismen er en magnet som trekker menneskene bort fra Gud. Men en kan glede seg over mange materielle bekvemmeligheter og likevel være en kristen. Andre sier at det å søke fornøyelser svekker troen, men de kristne bør være glade mennesker, og de kan ha både hyggelige og oppbyggende stunder sammen. Noen hevder at frykt får dem til å slutte i tjenesten for Gud. Det kan kanskje se ut som om det er disse eller andre ting som har utgjort en hindring for dem, men la oss se litt nærmere på problemet. Troen er bygd på et solid grunnlag, Guds Ord: «Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord.» (Rom. 10: 17) Det å bevare troen kan sammenlignes med det å bevare helsen. Hvis en slutter å spise næringsrik, styrkende føde, vil en gradvis miste sin styrke og energi. Problemet er den dårlige fysiske tilstand som gjør en mottagelig for sykdommer, men årsaken til problemet er mangel på føde. Hvis vi ikke tar til oss føde fra Guds Ord, svekkes vår tro, og snart svikter den helt med den følge at vi blir angrepet av alle slags fiender. Det er derfor viktig at vi er klar over nødvendigheten av å ta til oss tilstrekkelig med åndelig føde. Paulus sa til Timoteus: «Du [er] en god Kristi Jesu tjener, idet du nærer deg med troens og den gode lærdoms ord som du har fulgt.» (1 Tim. 4: 6) Da Paulus skrev til hebreerne angående behovet for å bygge opp troen, sa han at noen var blitt «trege til å høre». (Heb. 5: 11) De hadde sluttet med å ta til seg åndelig føde. I kapittel 2, vers 1, sier han: «Derfor må vi så meget mer gi akt på det vi har hørt, for at vi ikke skal drive bort derfra.»
3. Vis ved hjelp av en illustrasjon hvilken betydning personlig studium har.
3 Det er derfor viktig for en kristen regelmessig å ta til seg åndelig føde ved å studere Bibelen privat og sammen med andre på menighetens møter. Han vil oppnå Guds godkjennelse ved å studere Guds Ord. (2 Tim. 2: 15) I Ordspråkene 4: 7 finner vi følgende uttalelse av en vismann: «Begynnelsen til visdom er: Kjøp visdom, ja, kjøp forstand for alt ditt gods!» Det å studere kan sammenlignes med det å reise. Det kan være interessant å høre andre fortelle om sine reiser, men det er ikke det samme som å reise selv og se og oppleve tingene selv. Å høre en beskrivelse av en herlig rett kan på ingen måte sammenlignes med å spise den.
4. a) Hva er årsakene til at troen ikke vokser hos enkelte? b) Hvor kommer Jehovas vitner inn i bildet i denne forbindelse?
4 Mange mennesker får kanskje ikke en tro som er så sterk at den gjør dem til dyktige forkynnere. Den som studerte med en person, gikk kanskje meget hurtig igjennom stoffet og behandlet kanskje ikke det Bibelen sier om de forskjellige emner, så grundig at denne personen tok avstand fra falske idéer og urette handlinger og i stedet godtok de klare, bibelske sannheter og begynte å legge kristne egenskaper for dagen. Ble han tilskyndt til å ta del i tjenesten før han hadde fått et ønske om å forkynne det gode budskap? En slik person står overfor en stor hindring, som kan sammenlignes med en meget dyp kløft. Når en begynner å forstå at en må gå ut av Babylon den store (Åpb. 18: 4), innser en at en må forlate venner og bekjente som en kanskje har hatt hele livet. Vil en hurtig finne nye venner blant Jehovas folk? Vil disse vennene være forståelsesfulle og tålmodige og ikke vente at en i løpet av kort tid skal gjøre veldige framskritt? Vil de hjelpe en, eller vil de liksom stå på avstand og si: ’La oss først se om han greier det’? Ja, vil de rekke en en hjelpende hånd, vise at de er oppriktig interessert i en, tålmodig stå ved ens side og holde fast ved de høye normer som finnes i Guds Ord, uten til stadighet å fortelle en at en ikke må gjøre det og ikke må gjøre det? Troen vil vokse i en slik kjærlig atmosfære; det kreves bare litt tid.
Bygg opp troen
5. Forklar hvilket syn familier og ansvarlige tjenere i menigheten bør ha på programmer for familiestudium.
5 Alle som er interessert i å bygge opp sin tro, må imidlertid forstå betydningen av å lytte til Guds Ord. Enhver tjener for Gud må forstå betydningen av å følge et program som gjør det mulig for ham regelmessig å ta til seg åndelig føde, og ikke forsøke å få tid til alle mulige andre ting ved siden av. Medlemmene av en familie må tenke slik for å kunne følge et program for familiestudium. Alle tilsynsmenn i organisasjonen må huske betydningen av dette og ikke gi en familiefar så mange oppdrag at han ikke makter å ivareta den oppgave som han ifølge Bibelen er forpliktet til å ivareta, nemlig å sørge for at hans familie får åndelig føde. Dette kan unngås hvis de som deler ut tjenesteoppdrag, også tenker på hvor lang tid en vil trenge for å kunne utføre dem. Det er et privilegium å få tjenesteoppdrag i Guds organisasjon, men ettersom en mann med familie har begrenset tid til rådighet, kan slike privilegier gjøre det vanskelig for ham å sørge for at hans familie får åndelig føde. En tilsynsmann som forstår betydningen av at en familie regelmessig får åndelig føde, vil ikke gi en mann med familie slike oppgaver uten først å ha snakket med ham om det. — Ordspr. 15: 22.
6, 7. a) Hva er det tryggest å gjøre selv om vi kan få veiledning fra så mange? b) Hva unngår modne mennesker for at ikke andre menneskers tro skal bli hindret i å vokse?
6 Det er også nødvendig å forstå betydningen av å gi og motta veiledning. Det er mange fordeler ved å vite hva som er rett å gjøre i tjenesten for Jehova. Alle kan gi råd og er vanligvis meget villige til å gjøre det. Selv om en person er aldri så oppriktig, er hans veiledning vanligvis basert på det han liker og misliker. Hele livet igjennom treffer folk avgjørelser, og de er ensidige, for det de legger til grunn for sine avgjørelser og sin veiledning, er det de selv liker og misliker. Hvis vi vet hva som er rett, og handler i samsvar med det, vil vi oppnå tilfredshet i tjenesten for Jehova og ha hans velsignelse, og det er først og fremst dette vi bør strebe etter å oppnå. Vi har ingen grunn til å være dogmatiske eller påståelige bare fordi vi kjenner sannheten og vi alle tilhører den samme organisasjon. Selv om en må vise måtehold i alle ting, er det mange former for virksomhet en kan ta del i. (Tit. 2: 2; 1 Tim. 3: 2, 11, NW) Hvis ingen bibelske prinsipper blir brutt, hvorfor skal en da bry seg med hvilke moter andre følger, hvilken farge deres klær har, hvordan de har det i sitt hjem, hva de spiser, hva slags atspredelse de søker, og hvilket arbeid de har? Er det noe galt i at det er variasjon? Du synes kanskje at alle burde være like. Se deg omkring på jorden og legg merke til hvor uendelig stor variasjon det er. Er ikke dette både interessant og forfriskende? Vi synes kanskje at andre kunne gjøre enkelte ting bedre enn de gjør, men det er mange ting som bare vedkommer dem, for eksempel hva slags arbeid de har, hvordan de har det i sitt hjem, hvordan de oppdrar sine barn, og hvilke venner de har. Hvis vi bryr oss med slike ting og blir en kilde til irritasjon for andre fordi vi stadig blander oss opp i deres saker, kan vi skape problemer for dem og hindre dem i å bygge opp sin tro. Paulus oppfordrer oss til å la det som har størst betydning, Riket, komme på førsteplassen i vårt liv. — Rom. 14: 17—23.
7 Hvis vi forvisser oss om hva som er rett, og ikke er redde for å handle i samsvar med det eller holde oss til sannheten, vil vi bli spart for mange ting som kan svekke vår tro. Når vi er ubesluttsomme eller usikre, kommer tvilen krypende inn i vårt sinn; våre skritt blir vaklende, og vi blir villige til å høre på enhver form for veiledning. Vi bør derfor være forstandige og lytte til Bibelens gode veiledning når vi skal treffe en avgjørelse. — Fil. 4: 5, NW.
8. Hvorfor vil det å gi åndelig føde gi bedre resultater enn det å gi veiledning?
8 Når en skal hjelpe andre til å gjenoppbygge troen, er det ikke veiledning, men åndelig føde som skal til. De modne brødre i menigheten som gir hjelp til andre brødre, må gi dem åndelig føde for å kunne bygge opp deres tro, og ikke bare fortelle dem hva de skal gjøre. Det er sant at de som er svake, trenger å gå på møtene, og hvis de blir oppfordret til det, vil de kanskje komme på møtene en uke, men vil de gjøre det de neste ukene også? Hvis de får åndelig føde, vil de få styrke. Hvis de senere får mer føde, vil de få mer styrke, og snart vil de være som hungrende «får» som ivrig kommer på møtene for å få mer føde. Modne forkynnere utarbeider prekener med tanke på å gi dem de treffer i arbeidet fra hus til hus, åndelig føde. Hvorfor skulle vi ikke da også utarbeide en preken når vi skal hjelpe en bror? Vi må selvfølgelig være elastiske, men en gjennomtenkt forklaring av noe i Guds Ord kan uten tvil styrke den tro han allerede har. En behøver ikke å påpeke hans svakheter eller ved hjelp av det kraftige lyset i Guds Ord å vise hvor svak han er.
9. Hvordan gikk Jesus fram for å bygge opp andres tro?
9 Du husker sikkert at Jesus talte til disiplene på veien mellom Jerusalem og Emmaus, men hva sa han til disse mennene som senere fikk dem til å uttale: «Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien»? (Luk. 24: 32) Bibelens beretning gir oss svaret: «Og han [Jesus] begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.» (Luk. 24: 27) Noen av de skriftsteder som Jesus forklarte, kan ha vært 5 Mosebok 18: 15; 4 Mosebok 21: 9; 1 Mosebok 49: 10; 22: 18; 3: 15; Esaias 7: 14; 9: 6; Jeremias 23: 5; Esekiel 34: 23; 37: 25; Daniel 9: 24 og Malakias 3: 1. Filip sa til Natanael: «Ham som Moses har skrevet om i loven, og likeså profetene, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn, fra Nasaret!» — Joh. 1: 46.
10. Forklar hva slags mennesker Jesus hadde omgang med, og hvorfor han hadde det.
10 Kristus Jesus satte det beste eksempel når det gjelder å bygge opp andres tro, og vi bør derfor gjøre det som han gjorde, forklare ting slik som han forklarte dem, og behandle våre medmennesker på samme måte som han behandlet sine medmennesker. Tenk over hva slags mennesker Jesus tok seg av. Det var verkbrudne, som var helt hjelpeløse (Matt. 9: 2), blinde, som famlet seg fram (Matt. 9: 27), stumme, som var helt fortvilt (Matt. 9: 32), spedalske, som var fryktet (Matt. 8: 2), demonbesatte, som var skrekkinnjagende (Matt. 8: 28), tollere, som ble sett ned på (Luk. 5: 30), og foraktede kvinner, som hadde et dårlig rykte (Luk. 7: 37—50). Jesus snakket til stadighet med slike mennesker mens de forbitrede, hatefulle religiøse ledere holdt øye med ham. (Matt. 22: 15; 27: 1; 26: 3, 4) Han ble kjent for å omgås syndige mennesker (Matt. 8: 16, 17), og ved dette oppfylte han til og med en profeti, nemlig den som er nedskrevet i Esaias 53: 3, 4. Jesus bygde hele tiden opp andres tro, og han gjorde det på en tålmodig og forståelsesfull måte.
11. Hvordan gikk Jesus fram for å bygge opp sine disiplers tro den siste påsken han var sammen med dem, og hva kan vi lære av den måten han gjorde det på?
11 Spørsmålet om tro ble tatt opp den kvelden da Jesus for siste gang feiret påske sammen med apostlene. Han sa til dem: «Eders hjerte forferdes ikke! Tro på Gud, og tro på meg!» (Joh. 14: 1) Legg merke til hvordan Jesus i de etterfølgende vers bygger opp disiplenes tro når han sier til dem at han skal fare opp til himmelen (1 Pet. 3: 22) for å berede dem, hans trofaste apostler, et sted (1 Pet. 1: 3, 4; Åpb. 20: 6), og at han skal komme igjen for å ta dem til seg (Matt. 24: 31). Han påpeker hvilket nært forhold han står i til sin Far, Jehova, og sier at de, hans apostler, kunne glede seg over dette nære forhold når de holdt de bud han ga dem, og vokste i kjærligheten til Jehova, Kristus Jesus og sine brødre. Han lovte dem ytterligere hjelp, nemlig «sannhetens Ånd», som skulle hjelpe dem til å bevare sin trofasthet. (Joh. 14: 17) Jesus sa til dem: «De ord jeg sier til eder, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, han gjør sine gjerninger.» (Joh. 14: 10; se også Johannes 7: 16; 8: 28) Ettersom Jesus benyttet Guds Ord for å bygge opp andre menneskers tro, bør vi gjøre det samme, ja, det finnes i virkeligheten ikke noen bedre metode. Selv om Jesus hadde mye større visdom enn vi har, framholdt han ikke sine egne tanker, men ga andre åndelig føde fra Guds Ord for å bygge opp deres tro.
12. Forklar hvilke ting i Jesu bergpreken, lignelser og profetier som ville bidra til å bygge opp andres tro.
12 Les Jesu bergpreken (Matt. 5: 1—7: 29) og legg merke til hvordan det han sa, ville få troen til å spire i et menneske og bygge opp troen til dem som allerede hadde tro. De mange lignelser Jesus fortalte i Matteus, kapitlene 13, 21 og 22, representerer nærende, godt tilberedte måltider med åndelig føde. Jesus kom med profetier som ville bygge opp troen til tusener av mennesker når de leste dem, for eksempel profetiene i Matteus 24: 1—25: 46. I alle disse tilfellene kom Jesus med korte, poengterte og kraftfulle uttalelser.
13. Vis hvilken form for tro som de som er omtalt i Hebreerne 11: 1, la for dagen.
13 I det brev apostelen Paulus skrev for å bygge opp troen til hebreerne, nevner han ved navn 16 menn og kvinner som hadde én ting felles, nemlig tro. De levde på helt forskjellige tider, under høyst forskjellige forhold og hadde svært ulike problemer, men de oppnådde alle Jehovas velsignelse nettopp fordi de la tro for dagen. I Hebreerne 11: 1 (NW) blir den form for tro de hadde, beskrevet på denne måten: «Tro er den sikre [den prøvde, den på fornuft og kjensgjerninger grunnlagte] forventning om ting som en håper på, det tydelige [klare, synlige eller forståelige] bevis for [ytre tilkjennegivelse av] virkelige ting [ting som er reelle, som stemmer med det vi vet, eller fakta] enda de ikke ses [med bokstavelige øyne].» I Vakttårnet for 15. august 1962 ble ordet «tro» definert på denne måten: «Det å ha en fast overbevisning; ha sikre forhåpninger; fullstendig tillit.»
Bevar troen og la den vokse
14. Hvorfor kan troen sammenlignes med et hus?
14 En kan derfor sammenligne troen med et hus. Noen hus forringes hurtig fordi de er bygd av dårlige eller uprøvde materialer, og slike hus må repareres for at de ikke skal gå ned i verdi. Det kan for eksempel bli nødvendig å forsterke grunnmuren. Vanligvis kreves det da mer arbeid enn når en skal lage grunnmur til et nytt hus. Det tar en hel del tid å undersøke skadene før en kan finne ut hva som skal gjøres med huset, og foreta de nødvendige reparasjoner.
15. Når må en begynne å holde troen ved like, og hvorfor?
15 Når en byggmester har oppført et nytt hus, gir han nøklene til dets eier. Selv om alt er nytt og de nyeste, beste og mest holdbare materialer er blitt brukt, må eieren sørge for at huset blir vedlikeholdt helt fra begynnelsen av. På grunn av forandringer i været, temperatursvingninger, det at grunnmuren synker, slitasje og andre ting kan det oppstå mange skader, for eksempel sprekker, avslåtte hjørner og knuste vindusruter. Slik er det også med troen. Hvor mye tid bruker du til å holde din tro ved like? Guds Ord gir følgende råd: «Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv!» — 2 Kor. 13: 5.
16. Hvordan kan en finne ut om ens tro er blitt svakere, og avgjøre hva en skal gjøre for å holde den ved like?
16 Tro og vekst er nær forbundet med hverandre. Mangel på tro finner en der hvor det ikke er noen vekst. Jehova sier i Hebreerne 10: 38 (NW): «’Min rettferdige skal leve på grunn av tro,’ og ’hvis han viker tilbake, har min sjel ikke behag i ham’.» Det er lett å finne ut hvorvidt en holder sin tro ved like, om det er noe som tyder på at en viker tilbake. Studerer du og medlemmene av din familie mindre enn tidligere? Sløyfer dere familiestudiet? Synes du at dine redegjørelser for bibelske emner er en smule uklare? Utfører du bare et minimum av tjeneste? Er du blitt sløv når det gjelder å høre, kanskje med den følge at du har begynt å klage over dårlig hukommelse? Har du begynt å ta sannheten som en selvfølge fordi den er så lett tilgjengelig? Vi kan ikke tenke slik som en huseier som om kort tid skal selge huset sitt og derfor bestemmer seg for å spare utgiftene til vedlikehold og la den intetanende kjøperen overta problemene. Vi har håp om å oppnå evig liv, og vi trenger å holde vår tro levende og sørge for at den vokser.
17. a) vil de som er trofaste, få noen belønning? b) Hvordan kan de som er trofaste, vanligvis bli identifisert?
17 Vi blir lykkeligere hvis vi vokser i troen. Hvis vår tro er levende, er også vi levende. Vi vil oppnå stor tilfredshet hvis vi følger et bestemt program med tanke på å bevare troen. Hvis vi ikke blir svake i troen, vil vi ha fred i sinnet. Tenk også på i hvor høy grad vi kan oppmuntre de nye, de svake og dem som gjør små framskritt, når vi tålmodig fortsetter å tjene Jehova. Gjennom en trofast tjener ga Jehova tessalonikerne følgende oppmuntring: «Vi takker alltid Gud for eder alle når vi kommer eder i hu i våre bønner, idet vi uavlatelig minnes eders virksomhet i troen og arbeid i kjærligheten og tålmod i håpet på vår Herre Jesus Kristus for vår Guds og Faders åsyn.» (1 Tess. 1: 2, 3) Også vi kan se hen til ham for å få hjelp, og vi kan være forvisset om at vi i framtiden vil få del i ubeskrivelige velsignelser når «vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus». — Heb. 12: 2.