Abrahams tro

«HA TRO til Gud!» sa Jesus engang. Hvorfor bør vi tro på Gud? Jo, for hvis vi har tro, er alt mulig for oss, det vil si alt Gud krever av en kristen. Alt er mulig fordi «Gud er kjærlighet» samtidig som han er allvis og allmektig. Det er derfor ikke mulig å overdrive troens kraft og betydning. — Mark. 11: 22.

Hva er tro? «Tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke ses.» Ja, ifølge Guds Ord må man vise tro på ting som ennå ikke er kommet, og som man derfor håper på, for eksempel gjenopprettelsen av paradiset på jorden ved hjelp av Guds rike. Man må også vise tro på ting som ikke ses, for eksempel det himmelske rike og dem som tilhører det. — Heb. 11: 1.

Troen må ha et tilstrekkelig grunnlag, for hvis den ikke har det, er den bare overtro eller godtroenhet. Guds Ord, Bibelen, utgjør et tilstrekkelig grunnlag for troen. Den inneholder sannheten. Det er tydelig at dens skribenter var oppriktige, og de er i full overensstemmelse med hverandre til tross for at de var så mange og skrev under forskjellige forhold. De historiske beretninger er gang på gang blitt bekreftet av arkeologiske funn, og hundrevis av dens profetier er blitt oppfylt eller er i ferd med å bli oppfylt på en bokstavelig måte.

I vår tid er det mange mennesker som hevder at de tror på Gud, men deres oppførsel og deres uvitenhet når det gjelder religiøse spørsmål, gjøre deres påstand til skamme. Som disippelen Jakob sa: «Du tror at Gud er en; du gjør vel; djevlene tror det også og skjelver. Og vil du vite det, du dårlige menneske,» at «liksom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger». — Jak. 2: 19, 20, 26.

Ja, en som virkelig har tro, vil vise det ved sine gjerninger. Patriarken Abraham, «Guds venn», hadde en slik tro. Det er ikke uten god grunn han er blitt kalt «far til alle som tror». Hele hans liv, slik det er omtalt i Bibelen, var et uttrykk for tro, selv om hans tro kom tydeligere til uttrykk ved noen anledninger enn ved andre. — Jak. 2: 23; Rom. 4: 11, UO.

Abraham viste for det første sin tro ved sine gjerninger da han adlød Guds befaling om å forlate sitt land i Mesopotamia, sine slektninger og sin fars hus og dra til et fremmed land. Først reiste han til Karan, men etter at hans far døde, reiste han videre til Kana’ans land. Hvor mye arbeid innebar ikke dette for Abraham, hvor mange bånd måtte han ikke bryte, og hvor store økonomiske tap førte det ikke til for ham, særlig i betraktning av alle de eiendeler han hadde! Nølte han? Nei, slett ikke, for vi leser: «Så dro Abram bort som [Jehova] hadde sagt til ham.» Og ikke nok med at Abraham dro til Kana’ans land da han var kommet langt opp i årene, 75 år gammel, men i lydighet mot Jehovas befaling fortsatte han å vandre omkring som en fremmed og utlending i Palestina i hundre år! — 1 Mos. 12: 1—4; 13: 3; 25: 7.

Å ha Abrahams tro i vår tid vil si å sette Guds vilje over personlige fordeler og materielle hensyn. Alle som setter Gud først i sitt liv, har en slik tro, og i særdeleshet de kristne forkynnere i vår tid som er misjonærer i fremmede land, og som i likhet med Abraham har forlatt sitt hjemland for å tjene der hvor det er større behov for kristne forkynnere.

Abrahams handlemåte overfor sin nevø Lot vitner også om hans tro, hans tro på at Gud ville sørge for ham. Han lot gavmildt Lot velge det landområdet han ønsket til beitemarker for sine hjorder, og Abraham var tilfreds med det som var igjen. Denne handlingen var et uttrykk for at han hadde en urokkelig tro på Jehova, at han trodde at Jehova ville sørge for at han fikk alt det han trengte. Ja, i samme grad som man har tro på Gud, vil man finne glede i å gi, alt etter som forholdene tillater det. — 1 Mos. 13: 5—12; Ap. gj. 20: 35.

Abraham viste også tro da Jehova sa til ham at han ville ødelegge Sodoma og Gomorra. Hvor stor tro måtte ikke Abraham ha på Jehovas rettferdighet da han kom med følgende uttalelse: «Den som dømmer hele jorden, skulle ikke han gjøre rett?» Ja, han fortsatte i virkeligheten å argumentere med Jehova. Da Gud sa at ’jeg vil spare disse byene hvis du kan finne 50 rettferdige mennesker i dem’, tok Abraham mot til seg og sa: ’Men sett at det mangler fem? eller hvis det bare er 40, eller 30, eller 20? Eller sett at det bare er ti rettferdige der?’ Abraham måtte ha stor tro på Guds rettferdighet for å kunne tale til ham på denne måten! — 1 Mos. 18: 23—33.

Hva kan så de kristne lære av det eksempel han satte med hensyn til å vise tro? Jo, de kan lære det samme som Jesus lærer dem ved sin lignelse om den bønnfallende enken, nemlig å vise tro på Guds rettferdighet og barmhjertighet og ikke lett bli motløs, men være vedholdende i sine bønner til ham. — Luk. 18: 1—8.

Abraham satte uten tvil det største eksempel med hensyn til å vise tro da han adlød Guds befaling: «Ta din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak, . . . og ofre ham . . . til brennoffer.» Det må ha vært med tungt hjerte Abraham tok sin sønn Isak, som han hadde lengtet etter og ventet på å få i så mange år, og dro ut på denne reisen! Hvor skjelvende måtte han ikke ha vært på hånden da han bandt Isak og la ham på alteret! Var hans øyne fylt med tårer da han tok kniven for å drepe sin sønn og ofre ham til Jehova? Ja, det var de sikkert! Og han gjorde det uten å vente at Gud ville forhindre at ofringen ble fullbyrdet, men med tro på at ’Gud var mektig til å oppvekke Isak fra de døde’. — 1 Mos. 22: 1—14; Heb. 11: 17—19.

I vår tid krever ikke Gud at hans tjenere bokstavelig skal ofre sine sønner på et alter av stein. Men undertiden er det hans vilje at de skal ofre noe for hans sak, noe som kan være like dyrebart for dem som deres eneste sønn, ja, det kan også være at det er hans vilje at de skal overgi sin eneste sønn til hans sak. Bibelen viser at Gud rikelig belønnet Abraham for den tro han viste. Han vil derfor også rikelig belønne alle som følger Abrahams eksempel, i samsvar med det prinsipp som Jesus uttalte: «Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt» alt for min skyld og for evangeliets skyld, uten at han skal få hundrefold igjen, nå . . . og i den kommende verden evig liv». Vær derfor forstandig og ha Abrahams tro. Tro på Gud og på hans Ord, og vis din tro ved dine gjerninger! — Mark. 10: 29, 30.