Hvor er det blitt av troen?

DEN kjente britiske journalisten og redaktøren Malcolm Muggeridge sa for ikke så lenge siden:

«Det blir mer og mer klart for meg at den krise som den vestlige sivilisasjon gjennomgår, hovedsakelig skyldes mangel på tro. . . . Det blir mer og mer utbredt å godta den humanistiske tanken at det ikke finnes noen Gud, at folk rår over sin egen skjebne.»

Tidligere innrømmet de fleste mennesker at de trodde på Gud og var interessert i å gjøre hans vilje. Men dette har endret seg drastisk. Mange mener nå at de fremskritt vitenskapen har gjort i vårt århundre, har gjort troen på Gud umoderne eller urealistisk. Andre har merket seg hvordan det onde tiltar, og mener at enten bryr Gud seg ikke om menneskene, eller også eksisterer han ikke. Som Muggeridge sa, mener de at de må stole på seg selv, klare seg selv i livet uten å tro på Gud eller på hans veiledning.

Men slike mennesker går glipp av noe vesentlig fordi de mangler tro. Hva kan det være? Jo, hvis det er fastslått at tro har praktisk verdi i dag, går de også glipp av de praktiske fordeler som følger med det å ha tro.

HVA SLAGS TRO ER DETTE?

Ordet «tro» blir brukt på forskjellige måter i dag. En kan for eksempel høre noen si: ’Jeg tror at bilen min vil starte til tross for at det er så kaldt.’ Når vi tar for oss spørsmålet om hvorvidt tro har noen praktisk verdi i dag, mener vi imidlertid troen på Gud og på verdien av hans veiledning.

Noen som hevder at de har en slik tro, forveksler den ofte med sentimentalitet, en slags ’tro på troen’. De mener at det er bra å tro på noe, og derfor føler de at Gud eksisterer. En slik lunken tro har liten virkning på deres liv og forsvinner fort når de virkelige prøvene kommer. En slik tro har derfor ingen praktisk verdi.

Den tro på Gud som Bibelen oppmuntrer oss til å ha, er imidlertid helt annerledes. Den er «den sikre forventning om ting som en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting enda de ikke ses». — Hebr. 11: 1, NW.

Det greske ordet som er gjengitt med «sikre forventning», overbringer tanken om noe som understøtter eller garanterer det en venter på. Denne bibelske tro er derfor ikke bare en ubestemmelig følelse eller et ugrunnet håp; den innebærer en sikker overbevisning. Det greske ordet som er gjengitt med «tydelige bevis», innebærer tanken om en frembringelse av beviser, særlig beviser som tydelig påviser noe annet enn det noe kan se ut til å være. Selv om mange mennesker sier at det ikke finnes noen Gud, har den tro på ham som vi her drøfter, direkte tilknytning til sikre beviser.

Hvor står du når det gjelder dette? Er du på grunnlag av tydelige beviser sikker på at Gud eksisterer? Vi kan også spørre: Har det virkelig noen praktisk verdi å ha en slik tro og la seg lede av den i dag?