Vokt fårene med kyndighet

«Og han begynte å vokte dem i samsvar med sitt hjertes ulastelighet, og med sine henders kyndighet begynte han å lede dem.» — Sl. 78: 72, NW.

1. Hvilken egenskap som er nevnt i Hebreerne 11: 6, må man ha for å kunne være en Guds tjener, og hva får dette oss til å spørre om?

DU SOM leser dette, er kanskje ingen religiøs prest, men har du noen gang tenkt over det ansvar som hviler på en som ikke bare er prest, men en virkelig Guds tjener? Hvor sterk tro må han ha på sin Gud? En Ordets tjener ved navn Paulus forklarte dette tydelig da han sa: «Uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» (Heb. 11: 6) I dag kan man undres på hvor mange prester som tror fullt og fast på Jehova Gud og hans skrevne Ord og nærer tillit til det, og som virkelig søker å tekkes Jehova. Hvor mange geistlige bestreber seg for fullt ut å innfri sitt ansvar i forbindelse med å gjøre Guds vilje?

2. Hvordan betrakter det store flertall av teologiske studenter sin tro, iallfall i U.S.A.? Hva får dette oppriktige sannhetssøkere til å tenke?

² I en artikkel som het «Studenter på leting etter troen», i New York Times Magazine for 30. november 1958, skriver Stanley J. Rowland jr. at de som studerer ved «våre dagers teologiske skoler, i det store og hele er skeptiske, men håper å finne troen ved erfaring og en følelse av å være til nytte ved den tjeneste de skal utføre». Han sier videre om de unge menn som søker religiøs opplæring: «De stiller seg — paradoksalt nok litt skeptisk til tanken på et kall fra Gud og sin egen kristne tros holdbarhet. De gransker iherdig livets grunnleggende verdier. De ønsker å komme til bunns i livets mysterier.» Må vi tro at disse unge menn, som stiller seg skeptisk til tanken på et kall fra Gud, og som ikke føler seg så altfor sikre på sin tro, skal være hyrder for de kristne i denne generasjon? Artikkelforfatteren fortsetter med å sitere rektor ved Union teologiske skole i New York, Henry P. Van Dusen, som har uttalt: «Man kan ikke forstå dem. Mange av dem later til å være blottet for glede, og jeg undrer meg på om de virkelig vet hva det vil si å være lykkelig. De er opptatt med religiøs søken og inntar derved en holdning som hørte til sjeldenhetene for 20 år siden, men som er helt alminnelig blant studentene i dag.»

3. Hva slags tro hadde kristendommens grunnlegger? Hvordan forholdt det seg med hans disipler?

³ For en kontrast til deres mangel på tro vi finner hos lederen for de kristne Ordets tjenere, Kristus Jesus! Det var ikke noe usikkert ved hans tro og hengivenhet for sin Far og hans ønske om å gjøre Guds vilje, og dette kommer tydelig fram i de fire beretninger om hans liv. Jesus Kristus var i Sannhet en Guds tjener, og han var villig til å påta seg ansvar. Han var fylt av tro, og han lærte sine etterfølgere, som også var fylt av tro, å være Ordets tjenere i likhet med ham selv. Disse Jesu disipler prøvde ikke å «finne troen ved erfaring», og de var ikke blottet for glede, men delte sin mesters tro og glede. De var lykkelige Ordets tjenere som trodde at Gud «lønner dem som søker ham», og var ikke fremdeles «på leting etter troen». De hadde tro på Jehova Gud, hans Sønn Jesus Kristus og Guds Ord. Alle som i dag studerer for å bli Ordets tjenere, må ha tro, ellers vil de falle helt igjennom som kristne Ordets tjenere.

4, 5. a) Er tjenesten forbeholdt et begrenset antall mennesker? b) Hvilket større ansvar faller på enkelte?

⁴ Apostelen Paulus, som hadde en fast tro på den eneste Gud, Jehova, og som var en utrettelig forkynner av Guds Ord, kom med denne formaning til menigheten i Galatia: «Den som opplæres i ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham.» (Gal. 6: 6) Alle som har hørt og tror, må derfor støtte sin lærer og selv begynne å undervise. Det å forkynne evangeliet er ikke forbeholdt de få som bestemmer seg for å studere teologi, nei, denne tjenesten står åpen for mange slags mennesker. Den står åpen for alle som tror og som blir opplært i Guds Ord, for disse skal dele det gode de har lært, med andre mennesker de støter på. Paulus talte med bestemthet da han sa: «Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er noen som forkynner?» (Rom. 10: 13, 14) Verden trenger Ordets tjenere som er fylt av tro, ikke slike som fremdeles søker en tro.

⁵ Bibelen, Guds Ord, viser tydelig at enhver som utgir seg for å være kristen, må forkynne det gode budskap om Gud og hans rettferdige rike. Men da Peter talte til de eldste i de troendes menighet, viste han at det hviler et større ansvar på de eldste som er tilsynsmenn eller hyrder i Guds hjord. Alle som har innvigd seg til å tjene Gud, er Ordets tjenere, men enkelte av disse trofaste kristne blir likevel utvalgt til å lede hele menighetens virksomhet. Derfor sa Peter: «De eldste blant eder formaner jeg . . .: Vokt den Guds hjord som er hos eder.» — 1 Pet. 5: 1—4.

En alvorlig oppgave å være en åndelig hyrde

6. Hvem er kvalifisert til å være hyrder i menigheten, og hvordan bør dette arbeid betraktes?

⁶ Pålitelige hyrder for hjorden kan bare uttas blant dem som allerede er Ordets tjenere, blant mennesker som er helt og fullt hengitt til Jehova Gud, og som ønsker å hjelpe sine brødre i menigheten. Dette er i sannhet et arbeid av rette slag for alle modne kristne. Paulus sa følgende om dem som allerede er fylt av tro og deltar aktivt i tjenesten for Gud: «Hvis en mann trakter etter en stilling som tilsynsmann, da ønsker han seg et arbeid av rette slag.» (1 Tim. 3: 1, NW) De eldre i sannheten burde selvfølgelig ønske seg et slikt arbeid, som består i å hjelpe til med å vokte fårene i Guds hjord. Bare de som har tro og virkelig elsker Gud, og som allerede kjenner og gjør Guds vilje, kan påta seg et slikt ansvar. Det er ikke et arbeid for en nybegynner, en som nettopp er blitt kjent med den kristne gjerning.

7. a) Hvorfor er det så viktig at en tilsynsmann stadig studerer Guds Ord? b) Hvilke egenskaper må han ha ifølge apostelen Paulus?

⁷ En tilsynsmann må først og fremst være en som studerer Guds Ord, tror på det og oppfører seg i samsvar med dets lære. Han må holde seg til troen og være våken for det Paulus skrev til Timoteus: «Men den inspirerte uttalelse sier avgjort at i senere tidsperioder skal noen falle fra troen og ofre oppmerksomhet på villedende inspirerte uttalelser og demoners lærdommer, ved hykleri av mennesker som taler løgner, . . . som forbyr å gifte seg, som byr at man skal avholde seg fra mat som Gud skapte til å bli nytt med takk . . . Når du gir disse rådene til brødrene, da er du en Kristi Jesu tjener av rette slag, en som er næret med troens ord og med den rette lære som du nøye har fulgt.» (1 Tim. 4: 1—3, 6, NW) Hvis en tilsynsmann skal kunne gi gode råd, må han være «næret med troens ord» og nøye følge «den rette lære». Da kan han vokte Guds hjord med kyndighet. «Den som leder, han bør gjøre det i oppriktig alvor; den som viser barmhjertighet, han bør gjøre det med glede.» (Rom. 12: 8, NW) En tilsynsmann må handle som leder hvis han blir utvalgt til å være forstander i en menighet. Han må følge disse instrukser: «Avsky det onde, hold fast ved det gode! Vær ømhjertede mot hverandre i broderkjærlighet; kappes om å hedre hverandre! Vær ikke lunkne i eders iver; vær brennende i ånden; tjen Herren! Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen! Ta eder av de hellige i deres trang; legg vinn på gjestfrihet! Velsign dem som forfølger eder; velsign, og forbann ikke! Gled eder med de glade, og gråt med de gråtende! Ha ett sinnelag mot hverandre [ha samme sinnelag overfor andre som overfor dere selv, NW]; attrå ikke det høye, men hold eder gjerne til det lave; vær ikke selvkloke! Gjengjeld ikke noen ondt med ondt; legg vinn på det som godt er, for alle menneskers åsyn! Såfremt det er mulig, da hold I på eders side fred med alle mennesker!» (Rom. 12: 9—18) For å kunne være en god Ordets tjener som passer til denne beskrivelsen, må man allerede ha tro på Gud, og ikke være «på leting etter troen».

8. Er Bibelen skrevet utelukkende for tilsynsmenn? Hvilken forpliktelse hviler på hele den kristne menighet?

⁸ Når menighetens hyrder er slike ledere, får alle de kristne menighetslemmer et utmerket eksempel å følge. Dessuten er ikke den hellige skrift skrevet bare for tilsynsmennene, men for hele menigheten, tilsynsmennene innbefattet. Det er Guds vilje at de enkelte får skal være akkurat som en god hyrde etterat de er blitt samlet. På Paulus’ tid ordnet Gud det slik at hyrder skulle ta seg av fårene, og også i dag er det slik at hyrdene utgjør et eksempel til etterfølgelse. Det er en alvorlig oppgave å vokte får. Den tid er kommet da menneskene innen alle folkeslag skal skilles fra hverandre, og dette atskillelsesarbeidet blir utført ved at det gode budskap om Jehovas rike blir forkynt, ikke bare av tilsynsmennene, men av alle kristne Ordets tjenere i menigheten.

9, 10. a) Har en hyrde et stort ansvar? Hvem har et enda større ansvar? b) Hvilket arbeid har levningen vært opptatt med særlig siden 1919, og hvilken holdning har den felles med Kristus Jesus, den større David?

⁹ De som innehar stillingen som tilsynsmenn, har imidlertid dermed et langt større ansvar som fårehyrder. Men en tilsynsmann må alltid huske på at Jehova er den store Hyrde, og ikke han selv. David sa: «[Jehova] er min hyrde.» (Sl. 23: 1) Jehova står altså som hovedansvarlig for arbeidet med å samle og vokte fårene, men han benytter mennesker i hyrdegjerningen. Siden 1919 har vi derfor kunnet se at ikke bare levningen av den salvede «lille hjord» er blitt samlet, men at også en stor skare «andre får» er blitt samlet sammen, spesielt siden 1935. (Luk. 12: 32; Joh. 10: 16) De gjenværende eller levningen av den lille hjord ble atspredt under den første verdenskrig, en «dag med skyer og skodde», men nå da de er blitt samlet, blir mange av dem benyttet til å utføre hyrdearbeidet. Som Guds tjenere har de alle gått ut med det gode budskap om Riket, og de har forkynt det og gjort Guds vilje i de forløpne 40 årene. De har lett etter fårene og ført dem sammen og gitt dem den nødvendige åndelige føde.

¹⁰ Det må med andre ord foregå et stort samlingsarbeid. Alle disse fårene, både den lille hjord og de andre får, har Jehova nå gjort til én samarbeidende gruppe eller hjord, og alle sammen er arvinger til liv i den nye, rettferdige verden. Jehova har trofast gjort alt han har lovt sitt folk, men det er også visse ting de kristne må gjøre selv. Dette gjelder særlig tilsynsmennene, som må være trofaste hyrder for hjorden eller menigheten. Kristus Jesus er den større David, og da han var på jorden, påtok han seg en hyrdes ansvar og foregikk andre tilsynsmenn med et rett eksempel. Salme 78: 70—72 (NW) viser hen til Jesus med disse ord: «Så valgte han [Jehova] David, sin tjener, . . . Han [hentet] ham til å være en hyrde over Jakob, sitt folk, og over Israel, sin eiendom. Og han begynte å vokte dem i samsvar med sitt hjertes ulastelighet, og med sine henders kyndighet begynte han å lede dem.» Kristus Jesus var en kyndig hyrde i samsvar med denne beskrivelsen. Hans Far sa til ham: «Du elsket rettferd og hatet urett.» — Heb. 1: 9.

Kyndighet kan læres

11. Hvordan kan en hyrde oppnå kyndighet?

¹¹ Kyndighet vil si den dyktighet som kommer ved kunnskap og erfaring; dugelighet. Jesus, den gode hyrde, hadde kunnskap om Guds Ord. Han praktiserte dette Ords lære. Han innrettet sitt liv etter det, og la derved visdom og forstand for dagen. Han anerkjente Jehova Gud som den store Hyrde, og han henledet menneskenes tanker på Jehova, sin Far, og ikke på seg selv. Han var utvalgt av Gud til å være den rette slags hyrde. Våre dagers underhyrder må ligne Jesus og ikke være interessert i å ha hjorden for seg selv. De må kyndig vokte Guds hjord av et ulastelig hjerte. Det er altså uomgjengelig nødvendig at tilsynsmennene har kunnskap og i visdom anvender denne kunnskapen i praksis! En hyrde er ikke en klosset og ubehjelpelig og likeglad tilsynsmann. Han bruker Guds Ord med kyndighet i sitt arbeid med å ta seg av de andre får. Da den gode hyrde, Jesus Kristus, ved den hellige ånd utnevnte apostlene til å utføre hyrdearbeid, ble de satt til dette arbeidet fordi de var i stand til å benytte Guds Ord «til opplæring, til irettesettelse, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet», og de utførte denne gjerningen med kyndighet. (2 Tim. 3: 16, NW) Alle underhyrder må benytte Guds Ord på samme måte. Våre dagers tilsynsmenn i den nye verdens samfunn er også hyrder, og de må behandle Guds får med kyndige hender og lede dem på samme måte som David gjorde da han tok seg av Israels barn, og på samme måte som Kristus gjorde da han tok seg av sine disipler.

12. Kan en hyrde tillate seg å være likegyldig med hvordan han behandler fårene? Hvilken veiledning gir apostelen Peter angående dette?

¹² Den belønning som venter trofaste hyrder, består i at de ikke bare frelser seg selv, men også andre, de andre får. Husk at alle er får, enten de er tilsynsmenn eller ikke. Alle er får som er underlagt den store Hyrde, Jehova, og den gode hyrde som han har utvalgt, Jesus Kristus. Jesus har selv sagt: «Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.» (Joh. 10: 11) Han har også sagt: «Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine.» (Joh. 10: 14) En som er blitt uttatt blant fårene til å være hyrde, har derfor ingen grunn til å bli egensindig og likegyldig med hvordan han behandler Guds Ord. Peter, som var et av fårene og en av Jesu Kristi apostler, var klar over hvilket ansvar han hadde som underhyrde da han ble utnevnt til en slik stilling av den hellige ånd. Derfor kunne han si til andre: «Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden; og når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans.» — 1 Pet. 5: 2—4.

13, 14. Etter som en hyrde har gått inn for å gjøre Guds vilje, hvordan bør han da stille seg til sitt ansvar, og hvordan bør han ikke gjøre det?

¹³ Alle tilsynsmenn i den nye verdens samfunn, både Vakttårnets Bibel- og Traktatselskaps avdelingstjenere, seksjonstjenerne, områdetjenerne, menighetstjenerne og de assisterende tjenere, bør føle det alvorlige ansvar Jehovas Ord legger på dem i og med at de er underhyrder, tilsynsmenn. Da tilsynsmennene innvigde seg, sa de seg villige til å gjøre Guds vilje, og i egenskap av tilsynsmenn må de nå være klar over at et av de budene i Guds Ord som gjelder dem, er dette: «Vokt den Guds hjord som er hos eder [i deres varetekt, NW].» Tilsynsmenn, hvordan gjør dere dette? Av tvang? Fordi dere synes at dere må etter som dere er utnevnt til en slik stilling? Ønsker dere å bli fri for dette ansvaret? Peter sier vennlig til alle: ’Gjør det villig.’

¹⁴ Kan det være at noen gjør det for ussel eller uærlig vinnings skyld? Eller med tanke på den framskutte plass de får i menigheten? Eller kanskje av personlig stolthet? Eller av hensyn til den innflytelse de kommer til å øve på Guds hjord? Peter formaner oss til å gjøre det av iver, med glede, og til å nære varm kjærlighet til alle i menigheten og huske at alle fårene tilhører Jehova Gud, og at den menighet vi tilhører, i sannhet er Guds hjord.

15. Hvorfor er det så nødvendig for en tilsynsmann å granske seg selv?

¹⁵ Gransk deg selv. Er du en tilsynsmann som ’vil herske over menigheten’ eller ’spille herre over dem som er Guds arv’ (NW)? Tyranniserer du fårene? Er du en overlegen hyrde som det er umulig å få snakke med? Har du det alltid for travelt? La oss inderlig håpe at det ikke er tilfelle, for da er du ikke noe godt eksempel. Peter kommer med det nyttige råd at tilsynsmenn skal være «mønster for hjorden». På hvilken måte? I tro, dyd, kunnskap, selvkontroll, utholdenhet, gudhengivenhet, broderlig ømhet og kjærlighet. «For hvis disse ting finnes i dere og det i overflod, vil de hindre dere i å være uvirksomme eller ufruktbare når det gjelder den nøyaktige kunnskap om vår Herre Jesus Kristus.» (2 Pet. 1: 5—8, NW) Som tilsynsmann er du nødt til å ha nøyaktig kunnskap og praktisere en rett livsførsel.

16. Hvordan viser New World-oversettelsens fotnote til 1 Peter 5: 3 hvor betydningsfullt en hyrdes arbeid er?

¹⁶ Du som er utnevnt til å være tilsynsmann, fatter du fullt ut at du er en hyrde som vokter de Guds får som er anvist deg? En fotnote i New World-oversettelsen til 1 Peter 5: 3 legger vekt på dette: «Ikke ved å spille herrer over dem som er anvist dere.» I Guds store synlige organisasjon er alle disse fårene Guds får, men forskjellige grupper innen organisasjonen er blitt anvist forskjellige hyrder. I den nye verdens samfunn var det i 1958 hele 17 878 grupper eller menigheter av Jehovas vitner over hele verden. Peter gir det råd til dere tilsynsmenn at dere ikke skal spille herrer over dem som er blitt anvist dere. Hver enkelt hyrde bør derfor stille seg selv følgende spørsmål: «Hvordan tar jeg meg av Guds får? Hva slags eksempel er jeg for dem? Hvor interessert er jeg i deres tjenestemøter? I den teokratiske tjenesteskolen? I menighetsbokstudiene? I vitnearbeidet fra hus til hus? I gjenbesøksvirksomheten? I hjemmebibelstudiene? Forkynner jeg det gode budskap om Guds rike ved hjelp av disse metoder, og bistår jeg alle de fårene som er blitt anvist meg, i å gjøre det samme som jeg gjør? Hjelper jeg dem til å holde seg våkne og ta vare på sine tjenesteklær?»

17. Hvilken belønning har Guds fårs trofaste hyrder i vente?

¹⁷ Når en tilsynsmann følger Peters utmerkede veiledning og opptrer med kjærlighet og gjestfrihet overfor Guds hjord og overfor fremmede, da vil han «få ærens uvisnelige krans» når overhyrden er blitt åpenbart. For en som tilhører den lille hjord, vil belønningen bestå i felles arvelodd med Kristus Jesus i himmelsk herlighet. For de andre får vil den bestå i liv på den paradisiske, nye jord. De som er kyndige og trofaste i sitt arbeid med å vokte fårene i dag, vil uten tvil bli belønnet ved at de får ’råde over mange byer’, for å uttrykke det slik. Hvis våre dagers tilsynsmenn er tro i det små, vil de få større oppgaver, slik som kongen i Jesu lignelse sa: «Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.» (Luk. 19: 17) Dere tilsynsmenn bør derfor alltid være på det rene med hvilket forhold dere står i til Jehova Gud og til den hjord Gud har anvist dere, og dere bør huske dette bud: «Gi akt på dere selv og på hele hjorden, som den hellige ånd har satt dere til tilsynsmenn i, forat dere skal være hyrder for Guds menighet, som han kjøpte med blodet til sin egen Sønn.» — Ap. gj. 20: 28, NW.

En hyrdes plikter

18. Hva er det viktig at en hyrde i menigheten er klar over?

¹⁸ Alle tilsynsmenn må være fullt klar over at «hjorden» eller «menigheten» er Guds, og at det er ved Guds hellige ånd de er blitt utnevnt til å tjene som hyrder. Hjorden er Guds fordi han har kjøpt den. La oss aldri glemme det! Paulus rettet følgende spørsmål til de salvede kristne i Korint: «Vet dere da ikke at deres legeme er et tempel for den hellige ånd som bor i dere og som dere har fått fra Gud, og at dere ikke hører dere selv til? Dyrt er dere kjøpt! Så ær da Gud i deres legeme!» (1 Kor. 6: 19, 20, LB) Det finnes fremdeles en liten levning av denne «tempel-klasse på jorden i vår tid, og mange som tilhører den, tjener som tilsynsmenn. Men uansett om en tilsynsmann tilhører levningen eller de andre får, er han en som Gud har satt til å være hyrde eller tilsynsmann og vokte Guds får, som Han har kjøpt. Tilsynsmenn må gjøre Guds vilje blant alle Guds får innen den nye verdens samfunn og blant dem som fremdeles streifer omkring utenfor dette samfunn.

19. Hvis makt ønsker en hyrde å lede fårene vekk fra, og hvorfor?

¹⁹ Kristus Jesus benyttet Paulus til å reise til andre nasjoner og til å trøste dem som var i Israel. Jesus viste seg i et syn for Paulus for å utkåre ham «til tjener og vitne . . . idet jeg frir deg ut fra folket og hedningene, som jeg sender deg til for å opplate deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, forat de kan få syndenes forlatelse». (Ap. gj. 26: 16—18) Paulus ble en tilsynsmann og arbeidet hardt for å lede fårene vekk fra Satans makt og føre dem til den eneste sanne Gud. Tilsynsmenn i vår tid burde gjøre det samme. Og etterat hyrdene har fått dem til å vende seg til Gud, må de hjelpe dem til å holde seg i lyset. Du som er tilsynsmann, hvor store anstrengelser gjør du deg i så henseende? Hvor energisk går du inn for saken? I hvilken utstrekning viser du kjærlighet overfor alle som er «anvist deg» i din menighet? Underhyrder, ta dere trofast og kyndig av får-lignende mennesker, som alle tilhører Jehova Gud!

20. a) Hva er en hyrdes viktigste plikter? b) Forklar hvordan man kan etterligne Kristus Jesus i å lede fårene.

²⁰ Hva er så en hyrdes viktigste plikter? 1) Å lede; 2) å fø; 3) å vokte. Jesus la de rette lederegenskaper for dagen fordi han selv lot seg lede av sin Far, Jehova, den store Hyrde. Han sa i realiteten: «Han vederkveger min sjel, han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.» (Sl. 23: 3) Han ville at hans Far, den store Hyrde, skulle lede ham på den rette vei. Jesus sa: «Jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.» (Joh. 5: 30) Trofaste og kyndige underhyrder ønsker i likhet med Jesus å føre Guds får på rettferdighets veier. De kan ikke lede fårene vekk fra Guds Ords sannhet, for det er Guds vilje som kommer til uttrykk i Hans Ord. En underhyrde må alltid gi akt på Guds vilje og spørre seg selv: Hva vil Jehova ha gjort? Hvordan gjorde Jesus dette? Hvilken sti vandret han på? En må alltid føre fårene på Guds vei. En som leder Guds får, må være opptatt av helliggjørelsen av Jehovas navn. Jesus tok først og fremst hensyn til sin Fars navn da han lærte alle sine disipler å be: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 9, 10) Han ledet fårene i Jehovas navn.

21. I hvilke henseender gjør en tilsynsmann kyndig bruk av Guds Ord, og hvorfor kan han ikke være unnlatende?

²¹ Paulus, som også var en hyrde, viste at han hadde gode lederegenskaper da han sa: «Mens jeg ikke unnlot å fortelle dere noe av det som var gagnlig, eller lære dere offentlig og fra hus til hus.» (Ap. gj. 20: 20, NW) Hvor hadde Paulus lært det som var gagnlig? I Guds Ord. Og hvor forkynte han det? Overalt. En tilsynsmann i vår tid kjenner Guds Ord og gjør bruk av det på en sakkyndig måte når han går fra hus til hus og forkynner det gode budskap, og når han er opptatt i gjenbesøksvirksomheten og bibelstudiearbeidet og forestår opplæringen av andre Ordets tjenere på rette måte. Det forekommer imidlertid at en tilsynsmann i en menighet som er anvist ham, tenker som så at områdetjeneren kommer jo snart på besøk, og at det å ta ledelsen hører med til hans arbeid. Dermed slapper han av når det gjelder å hjelpe de uregelmessige forkynnerne, og fårene blir ikke ledet. Men hele Guds organisasjon må samvirke, og hver enkelt må skjøtte sin oppgave. En god hyrde er ivrig etter å se fårene vokse seg sterke og sunne og energiske, og han gjør det som er gagnlig, slik at også noen av fårene etter en tid kan bli i stand til å virke som tilsynsmenn og selv lede får. Det kommer ikke til å bli noen stans i dette arbeidet. Det finnes rikelig med nye får som kommer til å utgjøre nye menigheter som trenger nye hyrder. Paulus sparte seg ikke. Gjør du?