Ble Maria født uten arvesynd?
DATO: 8. desember 1854. Sted: Peterskirken i Roma. Med skjelvende stemme og følelsesladede ord leser pave Pius IX den latinske teksten i dette dekretet: «Vi erklærer, proklamerer og kunngjør at den doktrinen som går ut på at den saligste jomfru Maria i sin unnfangelses første øyeblikk på grunn av en særegen nåde fra den allmektige Guds side, med henblikk på Kristi fortjenester, er blitt bevart ren for enhver besmittelse av arvesynden, er en doktrine som er blitt åpenbart av Gud, og at alle de trofaste derfor må tro fullt og fast på den.»
Helt siden den gang har alle katolikker måttet tro på dette dogmet, og overalt i den katolske verden er festdagen for Marias ubesmittede unnfangelse blitt feiret 8. desember hvert år.
Denne doktrinen bør ikke forveksles med det som kalles jomfrufødselen. Den såkalte ubesmittede unnfangelse har med Marias unnfangelse og fødsel å gjøre, mens jomfrufødselen gjelder Jesu mirakuløse fødsel. Bibelen viser klart og tydelig at Maria var en jomfru da hun unnfanget og fødte Jesus. (Matteus 1: 18—23; Lukas 1: 34, 35) Men viser Bibelen at Maria selv ble født fullkommen og uten arvesynd?
Ukjent i kirkens tidligste historie
Under oppslagsordet «den ubesmittede unnfangelse» innrømmer The Catholic Encyclopedia: «Det kan ikke fremlegges noen direkte eller kategoriske og vektige beviser for dogmet ut fra Skriften.» Så hvordan gikk det til at den romersk-katolske kirke gjorde denne ideen til en av sine læresetninger? Hvorfor ventet en kirke som hevder å ha eksistert i nesten 2000 år, helt til 1854 før den krevde at alle katolikker skulle tro på den ubesmittede unnfangelse?
The Catholic Encyclopedia sier: «Kirkefedrene er svært forsiktige når det gjelder Marias syndfrihet. . . . De greske kirkefedrene drøftet aldri spørsmålet om den ubesmittede unnfangelse på en formell eller uttrykkelig måte.» Faktum er at flere av de første greske kirkefedrene, for eksempel Origenes (185—254 e.Kr.), Basilius den store (330—379 e.Kr.) og Khrysostomos (345—407 e.Kr.), kom med synspunkter som var i strid med den oppfatning at Maria ble født uten arvesynd. Og Augustinus (354—430 e.Kr.), som sies å være den største av de gamle latinske «fedrene», gav uttrykk for et lignende syn.
Den franske katolske historikeren Louis Duchesne skriver i sin bok Christian Worship: Its Origin and Evolution: «Det ser ikke ut til at den romerske kirke feiret noen høytid til minne om jomfru Maria før i det sjuende århundre.» I det femte århundre begynte riktignok den greske kirke å ha en festdag for døperen Johannes’ unnfangelse, og en tid senere begynte den å ha en festdag for Marias unnfangelse. Men The Catholic Encyclopedia innrømmer: «Når [«de kristne»] grekerne i gammel tid feiret festdagen for Marias unnfangelse . . . syntes de ikke det var absurd å feire en unnfangelse som ikke var ubesmittet, som vi ser av feiringen av St. Johannes’ unnfangelse . . . For de gresk-ortodokse i dag betyr imidlertid festdagen svært lite; de fortsetter å kalle den ’St. Annes unnfangelse’ [ifølge tradisjonen var Anna Marias mor] og antyder kanskje uten å være klar over det den aktive unnfangelse, som absolutt ikke var ubesmittet.»
Vi ser altså at festdager som ble vigslet til Maria, har sin opprinnelse i den østlige eller den greske kirke, og at de ikke ble opptatt i den romerske eller latinske kirke før i det sjuende århundre etter Kristus. Og selv om den gresk-ortodokse kirke har en festdag for Marias unnfangelse, betrakter den ikke unnfangelsen som ubesmittet.
«Den store ordstriden»
The Catholic Encyclopedia vedgår at det tok lang tid før læren om den ubesmittede unnfangelse ble antatt, og at det på ingen måte foregikk uten problemer. Det står der: «Til å begynne med feiret kirken bare festdagen for Marias unnfangelse, akkurat som den feiret St. Johannes’ unnfangelse, uten å trekke syndfriheten inn i bildet. I århundrenes løp ble denne dagen festdagen for Marias ubesmittede unnfangelse, etter hvert som en ved hjelp av dogmatisk argumentasjon kom fram til presise og korrekte ideer, og etter hvert som de teologiske skolenes teser om at Maria var blitt bevart ren for enhver besmittelse av arvesynden, vant innpass.»
Ja, læren om Marias ubesmittede unnfangelse ble først utformet etter flere hundre år med «dogmatisk argumentasjon». Det tok flere hundre år før «de teologiske skolenes teser . . . vant innpass» og til slutt ble antatt. I anerkjente katolske oppslagsverk hvor det står om den ubesmittede unnfangelse, er det flere spalter med stoff under underoverskriften «Ordstriden» eller «Den store ordstriden». Det står om ’den nye festens spede begynnelse’ i England i det 11. århundre etter Kristus. Etter at normannerne erobret England i 1066, avskaffet de festen fordi de betraktet den som «et produkt av øyboernes enfoldighet og uvitenhet». I Frankrike inntok den katolske «helgenen» Bernhard fra Clairvaux (1091—1153) et offentlig standpunkt mot den. På 1200-tallet avviste «helgenen» Thomas av Aquino, som sies å være den katolske kirkes «fremste filosof og teolog», læren om Marias ubesmittede unnfangelse på grunn av at Maria ble gjenløst av Jesus, akkurat som resten av den syndige menneskehet.
En annen katolsk teolog og filosof (Johannes Duns Scotus, 1265—1308) forsvarte imidlertid denne læren. Duns Scotus var fransiskaner, mens Thomas av Aquino var dominikaner. I århundrenes løp var altså læren om den ubesmittede unnfangelse et stridens eple mellom disse to ordenene i den romerskkatolske kirke.
The Catholic Encyclopedia gir dette resymeet av ordstriden: «Forsøkene på å innføre den [festdagen for Marias ubesmittede unnfangelse] førte til offentlige innvendinger og teoretiske drøftelser som hadde med dens berettigelse og betydning å gjøre. Dette holdt på i flere hundre år og ble ikke helt avgjort før i 1854.» I det året erklærte pave Pius IX høytidelig at Marias ubesmittede unnfangelse «er en doktrine som er blitt åpenbart av Gud, og at alle de trofaste derfor må tro fullt og fast på den».
Ifølge det autoritative oppslagsverket Dictionnaire de Théologie Catholique var imidlertid over 50 katolske biskoper, deriblant erkebiskopen i Paris, imot at alle katolikker måtte tro på dette dogmet. Johann Dollinger, Tysklands fremste katolske teolog på 1800-tallet, sa rett ut: «Vi forkaster den nye romerske doktrinen om den hellige jomfru Marias ubesmittede unnfangelse, for den er strid med tradisjonene fra de første 13 århundrer, som sier at bare Kristus ble unnfanget uten synd.» Dollinger ble senere ekskommunisert.
En følge av treenighetslæren
Hvorfor insisterte det katolske hierarki på at alle katolikker måtte tro på denne omstridte doktrinen? Læren om den ubesmittede unnfangelse er et typisk eksempel på de dilemmaer en kirke bringer seg selv opp i når den avviker fra Bibelens klare sannheter. Én ubibelsk doktrine fører til en annen.
Undersøkelser viser at mariadyrkelsen er en følge av treenighetslæren. Hvordan det? Det hele kan føres tilbake til det fjerde århundre etter Kristus. I år 325 sammenkalte keiser Konstantin, som da ikke engang var en døpt «kristen», kirkemøtet i Nikaia for å avgjøre den teologiske debatten om treenigheten. Mer av politiske enn av religiøse grunner tok Konstantin parti for tilhengerne av treenighetslæren. Den nikenske trosbekjennelse erklærte at Jesus er Gud. Dermed begynte teologene å tenke på Marias stilling. Hvis Jesus er Gud, måtte Maria være Guds mor. Denne tanken sjokkerte mange, og teologene fortsatte å diskutere i 100 år. Til slutt ble Maria i 431 på kirkemøtet i Efesos erklært for å være «Theotokos», som bokstavelig betyr «den gudefødende» eller «Guds mor».
Det er interessant å merke seg at Maria fikk denne tittelen i Efesos i Lilleasia, et område som var senter for den hedenske mødredyrkelse. Ettersom Konstantin hadde gjort den frafalne kristendom til en alminnelig eller katolsk religion som var antagelig for de hedenske massene, erstattet mariadyrkelsen tilbedelsen av forskjellige hedenske kvinnelige guddommer. Etter hvert som den populære mariadyrkelsen, som var en følge av treenighetslæren, ble mer og mer utbredt, syntes mange det var logisk å erklære Maria som syndfri.
Andre grunner til læren
Læren om den ubesmittede unnfangelse er også en følge av den rolle som katolsk teologi tillegger Maria når det gjelder gjenløsningen. I katolsk språkbruk blir Maria kalt både «formidlerske», «medgjenløserske» og til og med «jomfruprest». Hvorfor?
Helt fra de tidligste tider har katolske teologer kalt Maria «den annen Eva». De siterer 1. Korinter 15: 22, 45 og trekker ikke bare en parallell mellom «det første menneske, Adam» og «den siste Adam [Kristus]», men også mellom Eva og Maria. The Encyclopaedia Britannica (1976-utgaven) hevder at denne parallellen gjør at «Maria og hennes lydighet spilte en aktiv rolle i forbindelse med gjenløsningen av menneskeheten». — Uthevet av oss.
Den katolske kirke innrømmer likevel at Kristus spiller en viktigere rolle når det gjelder gjenløsningen. Den lærer i virkeligheten at Maria «på grunn av en særegen nåde fra den allmektige Guds side» var den første som fikk nyte godt av Kristi gjenløsningsoffer, og at hun nøt godt av disse «Kristi fortjenester» «i sin unnfangelses første øyeblikk» for at hun skulle bli «bevart ren for enhver besmittelse av arvesynden».
Hvordan kan katolske teologer så forklare at de antar at hun «spilte en aktiv rolle i forbindelse med gjenløsningen av menneskeheten»? For å sitere The Catholic Encyclopedia er hun «medgjenløserske» fordi «gjenløsningen var avhengig av Marias samtykke». De bruker betegnelsen «formidlerske» på henne fordi de hevder at hun går i forbønn for den falne menneskehet. De sier også at Maria derfor «med rette kan kalles Virgo sacerdos eller jomfruprest» fordi hun samarbeidet med Kristus da han skulle ofre seg, og fordi hun nå sammen med ham viser ’all nåde’.
Fordi den tradisjonelle katolske teologi følger den feilaktige latinske oversettelsen av 1. Mosebok 3: 15, hevder katolikkene også at Maria er den «kvinnen» som skal knuse ’slangens’, Satans, hode. (1. Mosebok 3: 14, 15) (Se fotnotene under 1. Mosebok 3: 15 i Douay Version og The Jerusalem Bible.) De hevder at Maria må være helt syndfri for å kunne seire over Satan. Men hva sier Bibelen?
Bibelens syn
Bare tre år etter at pave Pius IX påla den katolske verden dette dogmet, skrev monseigneur Malou, biskopen i Brugge i Belgia: «Det bør konstateres at av de argumenter som fremføres av dem som forsvarer særrettigheten [den ubesmittede unnfangelse], er de som hentes fra Skriften, de som er minst nøyaktige og presise. Altfor ofte blir det sitert en mengde skriftsteder på en uforsvarlig og nesten tilfeldig måte.»
Katolske teologer hevder imidlertid at både Bibelen og tradisjonen er noe Gud har åpenbart menneskene. Likevel erklærer de beste katolske autoriteter at en tradisjon ikke må være i strid med Bibelen, og at det uttrykkelig eller på en underforstått måte må kunne bevises at den er «apostolisk». Hvordan oppfyller dogmet om den ubesmittede unnfangelse disse kravene?
Som vi har sett, blir ikke denne læren støttet av den romersk-katolske kirkes eldste tradisjoner. Den er dessuten i strid med Bibelen. Påstanden om at Maria ble bevart ren for besmittelse av arvesynden i sin unnfangelses første øyeblikk, bestrider det faktum at alle er født med nedarvet synd. Apostelen Paulus sa tydelig: «Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» (Romerne 5: 12) Bibelen viser også at «alle mennesker» først ble gjenløst i og med Kristi død. (Hebreerne 2: 9, Erik Gunnes’ oversettelse) Hvis dogmet om Marias ubesmittede unnfangelse var sant, ville Maria ha blitt gjenløst før Kristus døde, ja, mange år før han kom til jorden.
Etter den katolske kirkes egen målestokk kan en derfor si at dette dogmet verken er «apostolisk» eller bibelsk, og at det derfor heller ikke er en «tradisjon» som kan godtas. Burde ikke dette tilskynde oppriktige katolikker til i lys av Bibelen å undersøke andre «trosartikler» som de er forpliktet til å tro?
[Uthevet tekst på side 26]
«De greske fedrene drøftet aldri spørsmålet om den ubesmittede unnfangelse på en formell eller uttrykkelig måte.» — The Catholic Encyclopedia.