Du kan vandre med Gud

«GÅR vel to sammen uten at de har avtalt det med hverandre?» spurte profeten Amos. (Amos 3: 3, EN) Men kan du ’avtale’ med Gud om å gå sammen med ham eller vandre med ham?

Ja! Gud tar initiativet ved å oppfordre oss til å være hans venner. Han tvinger oss ikke til å være det. Nei, ved sine uforlignelige egenskaper får han oss til å bli tiltrukket av ham. Skaperverket alene er et mektig vitnesbyrd om Guds godhet. «Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger.» (Romerne 1: 20) Eller som apostelen Paulus sa i Apostlenes gjerninger 14: 17: «Han [Gud] lot sine velgjerninger vitne om seg. Fra himmelen sendte han regn og grøde i rett tid, han har gitt dere føde og fylt hjertene med glede.»

Slike menn som Enok og Noah var derfor ivrige etter å ta imot Guds tilbud om vennskap. De innså at Gud var «verdig . . . til å motta all pris og ære». (Åpenbaringen 4: 11) Så de fulgte Guds oppfordring og trådte fram for ham i tro. «Uten tro er det umulig å behage Gud,» sa Paulus. «For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» (Hebreerne 11: 6) Hvis du går inn for å komme i et nært forhold til Gud, kan du også ’avtale’ med ham om å vandre med ham. Og salmisten sa: «Salig er den som du [Gud] velger ut, så du lar ham komme nær til deg.» — Salme 65: 5.

Ettersom et vennskap med Gud er basert på Guds premisser, må en studere hans Ord, Bibelen, for å finne ut hva som er «Guds gode og antagelige og fullkomne vilje». (Romerne 12: 2, NW) ’Hvordan skal jeg kunne forstå [Jesajas profeti], når ingen forklarer den for meg?’ spurte en som oppriktig søkte Gud i bibelsk tid. Kanskje du også lurer på det. Gud sørget for at en disippel som het Filip, kom bort til denne mannen og forklarte profetien. (Apostlenes gjerninger 8: 30—35) Viser Gud mindre interesse for dem som oppriktig søker ham i dag? Det at du nå leser dette bibelske bladet, viser at Gud er interessert i deg. Bør du ikke la dem som kom til deg med dette bladet, få hjelpe deg til å lære mer om Gud?

Hvordan du kan se den usynlige

Etter hvert som du øker din kunnskap om Gud, blir han mer og mer virkelig for deg. Du kommer snart til å forstå at han ikke er en eller annen navnløs energikilde, men at han er en person, og at han har et navn. Bibelen sier i Salme 83: 19: «Måtte de skjønne at du alene, du som har navnet [Jehova], er Den Høyeste over hele jorden.» Som person har Jehova egenskaper, sympatier og antipatier og følelser. — Jevnfør 2. Mosebok 34: 6, 7; Salme 78: 40.

Gud har også rettferdige normer. I Ordspråkene 3: 32 står det for eksempel: «Den som farer vill, er en styggedom for [Jehova], men med de rettsindige har han samfunn.» Josef var en av disse «rettsindige». Bibelen forteller at kona til Potifar, hans egyptiske husbond, stadig var etter ham for å få ham til å ha umoralske forbindelser med henne. Men han ville ikke og sa: «Hvorledes skulle jeg . . . gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?» — 1. Mosebok 39: 9.

Jehova var en virkelig person for Josef. Josef hadde en sunn frykt for ham og handlet som om han var personlig til stede. Han var som salmisten, som sa: «Alltid har jeg [Jehova] for øye; han er ved min høyre side, jeg skal aldri vakle.» (Salme 16: 8; jevnfør Ordspråkene 3: 5, 6) Moses hadde også en slik tro. «Det var som om han så den usynlige, og derfor holdt han ut.» — Hebreerne 11: 27.

Å vandre med Gud innebærer derfor noe mer enn å ta til seg kunnskap. Det innebærer å ha en livsførsel som er i samsvar med Guds åpenbarte vilje og hensikt. Som apostelen Paulus sa: «Enten dere nå spiser eller drikker, eller hva dere gjør, gjør alt til Guds ære!» — 1. Korinter 10: 31.

Fordelene ved å vandre med Gud

Sussman og Goode skrev i sin bok The Magic of Walking: «Den rasjonelle bruk av muskler og energi ved gåing gjør at leger og sunnhetsautoriteter anbefaler folk å gå fordi det har en forbausende rekke fordeler.» Noen av disse fordelene skal være vektregulering, bedre søvn, mindre anspenthet og forebyggelse av hjertesykdommer. Når det er slike fordeler ved å gå i fysisk forstand, kan vi regne med at det er enda flere fordeler ved å gå eller vandre med Gud.

Du må imidlertid ikke regne med at du kommer i en sterkt følelsesbetont tilstand. Men når du ’holder deg nær til Gud’ ved å be og handle i tro, vil du få erfare «Guds fred, som overgår all forstand». (Jakob 4: 8; Filipperne 4: 6, 7) Det erfarte en kvinne som hadde drukket mye og brukt beroligende midler fordi hun alltid var nedtrykt. Hun hadde vært innom flere av kristenhetens sekter, men så begynte hun å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Hun sa: «Ingenting av det jeg hadde prøvd, hadde hjulpet mot depresjonen, men da jeg fikk lære om Jehovas hensikter, forstod jeg at det er en virkelig mening med livet.» Ja, når en begynner å vandre med Gud, blir en ledet inn på en vei som garantert vil bringe åndelige velsignelser og medføre følelsesmessige fordeler. — Jevnfør Jesaja 30: 21.

En fornuftig kvinne som het Abigajil, påpekte en annen fordel. Hun sa til kong David: «Dersom noen står fram og forfølger deg og vil ta livet av deg, da skal [Jehova] din Gud ta ditt liv i sin varetekt, herre.» Tenk på det! Hvis David skulle bli truet av sine fiender, ville hans liv være i Jehovas beskyttende varetekt. Dette betyr ikke nødvendigvis at Guds tjenere alltid får fysisk beskyttelse. Men Gud beskytter avgjort de evige interessene til dem som vandrer med ham i dag. — 1. Samuelsbok 25: 29; jevnfør Salme 116: 15.

Det betyr imidlertid ikke at de kristne blir helt fri for de alminnelige problemer som menneskene har. Salomo sa at «tid og uforutsett hendelse møter» alle mennesker. (Forkynneren 9: 11, NW) Apostelen Paulus hadde for eksempel «en torn i legemet», noe som sannsynligvis var en slags legemlig defekt. (2. Korinter 12: 7; Galaterne 4: 13—15) Og hans medarbeider Timoteus var ’ofte syk’. (1. Timoteus 5: 23) De kristne i dag blir også syke, og det hender også at de blir nedtrykt eller deprimert.

Fra tid til annen tillater dessuten Jehova Gud at vi gjennomgår midlertidige prøvelser for at vi skal bli lutret, slik han gjorde da han tillot at Josef ble fengslet. (Salme 105: 17—19, vers 19 fra NW) Noen dør kanskje en for tidlig død fordi de blir myrdet av brutale forfølgere, slik Stefanus ble. (Apostlenes gjerninger 7: 57—60) Men Guds venner behøver aldri å føle seg forlatt. (Jevnfør 2. Korinter 4: 8, 9.) «For Gud er ikke urettferdig, så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn.» (Hebreerne 6: 10) En kristen kvinne som ble holdt oppe i flere år mens hun satt i fengsel uten rettferdig dom, sa: «Jeg er fullt ut overbevist om at ingen som legger iver og utholdenhet for dagen i tjenesten for Jehova, vil bli skuffet. Jeg har av hele mitt hjerte stolt på Jehova og de ord av ham som inneholder denne forsikring: ’Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke.’» — Hebreerne 13: 5.

Hjelp til å fortsette kampen

Det er ikke lett å fortsette å være trofast. Satan og hans onde åndehær er oppsatt på å fange oss i en felle. (Efeserne 6: 12) Og den nåværende onde tingenes ordning har mange tillokkelser. En kristen i det første århundre som het Demas, ble ført på avveier fordi «han fikk den nåværende verden kjær». (2. Timoteus 4: 10) Til slutt har vi vårt eget syndige kjød, som er tilbøyelig til å gjøre det som er ondt. (Romerne 7: 21—23) Vi må alltid kjempe mot den påvirkning alt dette øver på oss, hvis vi skal kunne fortsette å vandre med Gud.

Men Gud har sørget for tre viktige hjelpemidler: 1) Hans Ord, Bibelen, som gir oss den nødvendige veiledning. (Salme 119: 105) 2) Hans synlige organisasjon, den kristne menighet, som følger Guds program med hensyn til åndelig føde. (Matteus 24: 45—47; Efeserne 4: 11—16) Selskapet Vakttårnet, som utgir dette bladet, er nær knyttet til denne organisasjonen. 3) Hans hellige ånd, som vi får gjennom bønn, studium av Bibelen og samvær med hans folk. Vi ville begå en alvorlig feil hvis vi unnlot å benytte oss av disse foranstaltningene. Profeten Mika formaner oss til å ’vandre ydmykt med vår Gud’. (Mika 6: 8) Det betyr at vi må være klar over våre begrensninger, og at vi er fullstendig avhengig av Gud.

Når vi vandrer med Gud, kan vi sammenlignes med en liten jente som går sammen med faren sin under et kraftig uvær. Hvis hun slapp hånden hans eller bestemte seg for å gå sin egen vei, ville hun snart gå seg bort. Men hvis hun holder godt fast i hånden hans, kan hun gå trygt og sikkert sammen med ham. Vi må også passe på at vi lar oss lede av Gud og følger den veiledning som han gir gjennom sitt Ord og sin organisasjon. Hvis vi vil være uavhengige, kommer vi bare helt på avveier. Men hvis vi ydmykt vandrer med Gud, kan vi bli ført trygt gjennom den kommende Harmageddon-krigen og komme inn i den lovte, nye ordning. Der skal døden ikke være mer, og sorg og smerte vil høre fortiden til. (Åpenbaringen 16: 16; 21: 3, 4; 2. Peter 3: 13) Hvordan er det så med deg? Vil du følge Guds kjærlige oppfordring til å vandre med ham?

[Bilde på side 6]

Guds Ord, hans ånd og hans organisasjon kan hjelpe oss til å fortsette å vandre trofast med Gud