Mennesker som har håp om en oppstandelse

«Og havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket [gresk: hades] ga tilbake de døde som var i dem; . . . Og døden og dødsriket [hades] ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen.» — Åpb. 20: 13, 14.

1, 2. a) Hvilken makt har menneskenes store fiende, og hvem er han? b) Hvem skal gjøre ham til intet, og ved hvilken handlemåte?

MENNESKENES største fiende har makt til å volde døden. Han skal nå snart bli gjort til intet. Dette er en av de vidunderlige ting som skal skje som en følge av Jesu Kristi død for 1900 år siden. Tidligere hadde Jesus vært Guds herlige himmelske Sønn, men han ydmyket seg under sin himmelske Fars mektige hånd. Han ga avkall på sin himmelske herlighet, og ved Guds makt ble han født som et menneskebarn av blod og kjøtt, som en etterkommer av patriarken Abraham gjennom kong David i Jerusalem. Han ble som et av Abrahams barn ved at han ble født av en jødisk jomfru som het Maria, og som var en etterkommer av kong David. Jesus døde på påskedagen i år 33. På den dagen slaktet jødene påskelammet, men Jesus lot seg da bli slaktet som et lam av de jordiske tjenerne til Djevelen, han «som har midlene til å volde døden». Vi leser følgende om den utfrielse Jesu død bevirker:

² «Ettersom da de ’små barn’ har del i blod og kjøtt, fikk også han på lignende måte del i de samme ting, for at han ved sin død kunne gjøre til intet den som har midlene til å volde døden, nemlig Djevelen, og for at han kunne utfri alle dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele sitt liv. For han hjelper i virkeligheten ikke engler i det hele tatt, men han hjelper Abrahams ætt.» — Heb. 2: 14—16, NW.

3. Hvor ble Jesus Kristus ført ned ved sin offerdød, men hvordan ble Salme 16: 10 oppfylt på ham?

³ Det var derfor i den hensikt å bringe et offer i samsvar med Guds vilje at Jesus Kristus ble ført ned i sheol eller hades, den felles grav for mennesker som ligger døde i jordens støv. Den allmektige Gud lot imidlertid ikke sheol få beholde hans trofaste Sønn for bestandig og lot ikke hans kjød gradvis få gå i forråtnelse i minnegraven. På den tredje dag oppreiste Gud Jesus Kristus fra de døde og oppfylte derved Salme 16: 10, som ble skrevet av kong David. Den kristne apostelen Paulus siterte fra Salme 16: 10 og sa: «Derfor sier han også på et annet sted: Du skal ikke overgi din hellige til å se tilintetgjørelse [forråtnelse, NW]. For David sov inn, etter at han i sin levetid hadde tjent Guds råd, og han ble samlet med sine fedre og så tilintetgjørelse [forråtnelse, NW].» — Ap. gj. 13: 35—37.

4. Hvorfor er Jesus Kristus i stand til å gjøre til intet Djevelen, som kan volde døden, og hvordan vil han gjøre det?

⁴ Den allmektige Gud oppreiste Jesus Kristus fra sheol som en udødelig åndeperson som er langt mektigere enn Satan Djevelen, «den som har midlene til å volde døden». I Guds rette tid vil Jesus gjøre til intet Djevelen, som kan volde døden. Han vil binde ham og alle hans demonengler og fengsle dem i avgrunnen, hvor de ikke vil kunne gripe forstyrrende inn i Jesu Kristi tusenårige styre som Guds salvede konge.

5. a) Når skal dette finne sted, og hva kommer således til å vike bort? b) Hvilket syn av dommens dag kommer da til å bli oppfylt?

⁵ Dette skal finne sted umiddelbart etter Harmageddon-slaget, hvori Djevelens jordiske organisasjon av politiske herskere skal bli beseiret av den himmelske krigsmannen Jesus Kristus og hans engler. (Åpb. 19: 11 til 20: 3) Det er på den måten den symbolske himmel og jord skal vike bort for Guds store hvite dommertrone. Dette vil gi plass for «en ny himmel og en ny jord». (Åpb. 20: 11; 21: 1) Det er da den kristne apostelen Johannes’ syn kommer til å bli oppfylt: «Jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet; og en annen bok ble åpnet, som er livsens bok; og de døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Og havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket [hades] ga tilbake de døde som var i dem; og de ble dømt, enhver etter sine gjerninger.» — Åpb. 20: 12, 13.

6. Hvorfor innbefatter ikke dette synet de 144 000 disipler?

⁶ Åpenbaringen 20: 13 sier at «havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket [hades] ga tilbake de døde som var i dem». Dette innbefatter ikke de 144 000 Jesu Kristi etterfølgere som i Hebreerne 2: 16 blir omtalt som «Abrahams ætt», gjennom hvem alle jordens folk skal oppnå en evig velsignelse. (Åpb. 7: 3—8; 14: 1, 3; 1 Mos. 12: 3; 22: 18) For 1900 år siden ga hades eller sheol tilbake den døde Jesus Kristus, og hans 144 000 trofaste etterfølgere, som er hans åndelige brødre, blir gjort lik med ham ved at de får del i det som blir kalt «den første oppstandelse».

7, 8. a) Når begynte deres oppstandelse? b) Hvordan blir deres oppstandelse billedlig framstilt i Åpenbaringen 20: 4—6?

⁷ Ifølge det Bibelen viser, begynte deres oppstandelse i 1918, det vil si tre og et halvt år etter at Jesus Kristus ble satt på tronen og ble kronet som en himmelsk konge for å begynne å herske midt iblant sine fiender. (Sl. 110: 1, 2; Heb. 10: 12, 13; Åpb. 14: 13) Før Åpenbaringen, kapittel 20, forteller oss at havet og døden og hades ga tilbake de døde, forteller den om de 144 000 Jesu Kristi åndsfødte etterfølgeres oppstandelse med følgende ord:

⁸ «Jeg så troner, og det var de som satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å dømme. Ja, jeg så deres sjeler som var blitt henrettet med øksen for det vitnesbyrd de ga om Jesus, og fordi de talte om Gud, og dem som hverken hadde tilbedt villdyret eller dets bilde, og som ikke hadde fått merket på sin panne og på sin hånd. Og de ble levende og hersket som konger med Kristus i tusen år. (Resten av de døde ble ikke levende før de tusen år var slutt.) Dette er den første oppstandelse. Lykkelig og hellig er enhver som får del i den første oppstandelse; over dem har den annen død [symbolisert ved ildsjøen] ingen myndighet, men de skal være prester for Gud og for Kristus og skal herske som konger med ham i de tusen år.» — Åpb. 20: 4—6, 14, NW; 21: 8.

«Den første oppstandelse»

9. a) Betyr dette at de 144 000 Kristi medarvinger ikke kommer til hades eller sheol? b) Hva vil ikke få makt over de 144 000 ifølge Jesu ord til Peter i Matteus 16: 18?

⁹ Når vi sier at Åpenbaringen 20: 13 ikke innbefatter de 144 000 Jesu Kristi medarvinger som er omtalt ovenfor, mener vi ikke at de 144 000 ikke kommer til hades eller sheol når de dør, eller at de ikke kommer i døden i havet hvis de skulle dø på havet og deres legeme ikke ble funnet og begravd på det tørre land. For å kunne få del i «den første oppstandelse» må de bli oppreist fra hades eller fra døden i havet. De ord Jesus Kristus uttalte da han sa til sine 12 apostler at han skulle bygge sin kirke eller menighet på seg selv som grunnsteinen, hjelper oss til å forstå dette, for han sa: «På denne klippe [petra] vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets [hades’] porter skal ikke få makt over den.» (Matt. 16: 18) Og etter sin egen oppstandelse fra de døde sa Jesus i sitt syn til apostelen Johannes: «Jeg er den første og den siste og den levende; og jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og til dødsriket [hades].» «Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, skal slett ikke skades av den annen død,» og han kommer derfor til å bli oppreist fra døden. — Åpb. 1: 18; 2: 11.

10. a) Hvordan bryter Jesus Kristus dødens og hades’ makt over hans 144 000 medarvinger? b) Hva viser Åpenbaringen 20: 4 med hensyn til hvorvidt de 144 000 blir dømt?

¹⁰ Den oppstandne Jesus Kristus skal tilintetgjøre Djevelen, «som har midlene til å volde døden». Ettersom Jesus har nøklene til døden og hades, vil han ikke la hades få makten over hans trofaste menighet av 144 000 åndelige brødre. Etter sin innsettelse på tronen som konge i himmelen i 1914 bryter han dødens og hades makt og utfrir de døde medlemmer av sin menighet og lar dem få del i «den første oppstandelse». Ved hjelp av denne usynlige, åndelige oppstandelsen blir de 144 000 forent med ham i himmelen som hans medarvinger for å herske og være prester og dommere sammen med ham i de tusen år da Satan Djevelen er bundet i avgrunnen. Det blir ikke vist i synet at de står foran den ’store hvite trone’ for å bli dømt. Åpenbaringen 20: 4 (NW) sier tvert imot at de satte seg på troner, og «det ble gitt dem makt til å dømme». Deres død i hades vil derfor ikke være en endeløs død, en evig død, som blir betegnet med uttrykket «den annen død».

11, 12. Hvordan forsikret Jesus i Johannes 6: 39—54 sine disipler om at døden og hades ikke skulle få makt over dem for bestandig?

¹¹ Jesus Kristus forsikret gjentatte ganger sine trofaste disipler om at døden og hades ikke skulle få makt over dem for bestandig. Som Guds redskap til å oppreise de døde skulle han sørge for at den død de døde i trofasthet mot ham, ikke ble evig. Han sa:

¹² «Dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men oppreise det på den ytterste dag. For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal oppreise ham på den ytterste dag.» «Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham, og jeg skal oppreise ham på den ytterste dag. . . . Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod [ved hjelp av tro], har I ikke liv i eder. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal oppreise ham på den ytterste dag.» — Joh. 6: 39, 40, 44, 53, 54.

13. Hvilken makt ga Jesus et eksempel på i forbindelse med sin venn Lasarus, og hvordan gjorde han det?

¹³ Allerede mens Jesus Kristus var på jorden, ga han oss eksempler på sin makt til å oppreise de døde i en framtidig oppstandelse. Han førte sin kjære venn Lasarus, som hadde vært i sheol i fire dager, tilbake til livet. Like før han gjorde det, sa han til Marta, Lasarus’ søster: «Jeg er oppstandelsen og livet; den som tror på meg, om han enn dør, skal han dog leve, og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.» Deretter lot Jesus steinen som var foran minnegraven, bli tatt bort og kalte så Lasarus tilbake til livet og ut fra graven. På denne mirakuløse måten fikk Marta sin bror Lasarus tilbake tidligere enn hun hadde ventet, for hun hadde sagt til Jesus: «Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den ytterste dag.» — Joh. 11: 24—44.

14. Hva hendte med Lasarus senere, og hvilken forventning har vi i forbindelse med ham?

¹⁴ Lasarus døde naturligvis igjen, formodentlig som en trofast Jesu Kristi disippel. Han vendte derfor tilbake til sheol eller hades. Men hades skulle ikke få makt over ham, ettersom han var et medlem av den trofaste, kristne menighet, for det kunne ikke ha noen makt over ham den dagen da Jesus kom til Betania for å vekke ham opp fra hans fire dager lange søvn i døden. Det var først da Jesus Kristus oppreiste Lasarus sammen med de andre av den kristne menighet etter at han hadde begynt å herske som konge i Guds rike, at Lasarus ikke skulle dø igjen. — Joh. 11: 26.

15. Hva blir antydet med uttrykket «den første oppstandelse», og hvordan blir det bevist i 1 Korintierne 15: 20—23?

¹⁵ Ettersom Åpenbaringen 20: 5, 6 taler om «den første oppstandelse», antyder den at det er en bestemt rekkefølge i oppstandelsen. Dette blir tydelig sagt i 1 Korintierne 15: 20—23, som taler om oppstandelsen for de 144 000 disipler som skal få en herlig, himmelsk, åndelig oppstandelse. Disse versene lyder slik: «Nå er Kristus oppstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede. For ettersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes oppstandelse kommet ved et menneske; for liksom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus. Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; deretter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme.»

16. Hvordan viser også Åpenbaringen, kapittel 20, at det skal være en bestemt rekkefølge i oppstandelsen?

¹⁶ Åpenbaringen, kapittel 20, viser også at det skal være en bestemt rekkefølge, for først beskriver den hvordan de 144 000 Jesu Kristi medarvinger blir levende og blir lykkelige i og med at de får del i den første oppstandelse, og senere beretter den om at alle de andre døde, som får anledning til å vinne evig liv på, jorden, blir utfridd fra havet eller fra hades.

«En bedre oppstandelse»

17. Hvem blir uttrykket «en bedre oppstandelse» brukt om i Hebreerne 11: 35?

¹⁷ I Hebreerne 11: 35 forekommer denne interessante uttalelsen om mennesker som levde før Jesu Kristi død og oppstandelse: «Kvinner fikk sine døde igjen ved oppstandelse; andre ble utspent til pinsel og ville ikke ta imot utløsning, for at de kunne få del i en bedre oppstandelse.»

18. Om hvis bedrifter forteller Hebreerne, kapittel 11, og hvordan blir det vist at det er sikkert at de skal få en oppstandelse?

¹⁸ Dette verset finnes i et kapittel som beretter om de bedrifter som ble utført av «så stor en sky av vitner», og som omfattet vitner fra døperen Johannes og helt tilbake til det første trofaste vitne for Jehova, Abel, Kains yngre bror og Adams og Evas sønn. (Heb. 11: 4 til 12: 1) At disse gudfryktige og troende menn og kvinner som levde i gammel tid, skal få en oppstandelse,’ er sikkert, for den kristne mannen som skrev Hebreerne, kapittel 11, viser at de trodde at «Gud er mektig endog til å oppvekke fra de døde», og til slutt i dette kapitlet sier han til sine kristne lesere: «Og enda alle disse hadde fått vitnesbyrd på grunn av sin tro, fikk de likevel ikke se oppfyllelsen av løftet, for Gud hadde forutsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle kunne bli gjort fullkomne uten oss.» — Heb. 11: 19, 35, 39, 40, vers 39 og 40 fra NW.

19. I hvilken forstand finner ikke deres oppstandelse sted «uten oss» (de 144 000)?

¹⁹ De 144 000 Jesu Kristi trofaste disipler blir alle «gjort fullkomne» ved oppstandelsen fra de døde, akkurat som Jesus var fullkommen da han ble oppreist. Uten disse kristne, eller før disse kristne blir «gjort fullkomne» i himmelen, kunne ikke den ’store sky av vitner’ fra før-kristen tid bli oppreist fra de døde. Grunnen til dette er at de 144 000 Jesu Kristi medarvinger får del i «den første oppstandelse», en oppstandelse som er først i tid, kvalitet og betydning.

20. a) Kommer de til å få «en bedre oppstandelse» sammenlignet med de 144 000? b) Hvordan vil den bli «en bedre oppstandelse»?

²⁰ Den «bedre oppstandelse» som den ’store sky av vitner’ fra fortiden vil få, er følgelig ikke bedre enn den oppstandelse som de 144 000 arvinger til Guds himmelske rike får. Den vil være bedre enn den oppstandelse de menneskene fikk som ble oppreist av profetene Elias og Elisa. Ja, den vil til og med være bedre enn den oppstandelse de fikk som Jesus Kristus og hans apostler oppreiste fra de døde.a Hvorfor vil den være «bedre»? Jo, fordi alle de som disse Guds tjenere oppreiste til liv, måtte dø igjen i kjødet og komme til hades eller sheol. Hvorfor gjorde de det? Fordi Guds himmelske rike ved hans Sønn, Jesus Kristus, ikke hadde begynt å herske da, ettersom «hedningenes tid» til å herske over jorden først skulle utløpe i året 1914. Den «bedre oppstandelse» som fortidens «sky av vitner» kommer til å få, vil finne sted under Guds himmelske rike, som nå er blitt opprettet. Når den himmelske konge, Jesus Kristus, bruker «nøklene til døden og til dødsriket [hades]» og fører fortidens vitner fram fra hades eller sheol, vil de ikke behøve å dø igjen. Hvorfor ikke?

21. Hvorfor behøver ikke fortidens vitner dø igjen etter sin oppstandelse?

²¹ Ved å sørge for at deres navn står skrevet i «livsens bok» som følge av at de fortsetter å vise gudfryktig tro og lydighet, kommer de til å bli løftet gradvis opp til menneskelig fullkommenhet. Til slutt vil de få den lønn som består i evig liv i menneskelig fullkommenhet på jorden, som er blitt forvandlet til et paradis. De kommer ikke til å bli «kastet i ildsjøen», det vil si i «den annen død». Ettersom de er troende mennesker helt fra de blir oppreist, vil det være lettere for dem å skride fram mot menneskelig fullkommenhet.

22. Hvilken forsikring fikk Daniel i Daniel 12: 13, og når skal det skje?

²² Vi har for eksempel profeten Daniel. «I perserkongen Kyros’ tredje år» overbrakte Guds engel Daniel en enestående profeti om «endens tid». Han avsluttet denne profetien ved å si til Daniel: «Men gå du din ende i møte! Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.» (Dan. 10: 1 til 12: 13)b Daniel er uten tvil en av dem som det siktes til i Hebreerne 11: 33, og som «stoppet gapet på løver». Han skal «stå opp» til sin lodd ved en oppstandelse under Guds rike. — Esek. 14: 14, 20; 28: 3; Matt. 24: 15.c

23. a) Hvor kom Abel da han ble myrdet? b) Hva skal skje med dem hvis minnegraver ble ødelagt før vannflommen, eller dem hvis minnegraver har forsvunnet etter vannflommen?

²³ Da den første av fortidens «sky av vitner», Abel, ble drept av sin bror Kain og ble begravd, kom han ned til sheol. Bibelen sier ikke noe om hvorvidt Abel ble lagt i en minnegrav. (Matt. 23: 35; Luk. 11: 51; Heb. 12: 24; 1 Mos. 4: 8—11) Det ble uten tvil laget mange minnegraver for de døde fra Abels tid og fram til den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid, men de fleste av disse minnegravene ble utslettet av den ødeleggende vannflommen. Den allvitende Gud, Jehova, vet om og husker alle dem som kom ned til sheol eller hades før vannflommen, ’både rettferdige [som Abel og Enok] og urettferdige’. Jehova vil få hades eller sheol til å gi tilbake alle disse døde under sitt rike ved Jesus Kristus. Det samme er tilfelle med de mange graver og minnegravsteder som har forsvunnet i tiden fra vannflommen 2370 f. Kr. og fram til vår tid.

Gehenna, «Hinnoms dal»

24, 25. a) Hvilket annet sted sa Jesus at noen mennesker skulle komme til ved sin død, og hva ville det bety for dem? b) Hvem sa Jesus i Matteus 23: 13—33 at disse menneskene var?

²⁴ Da Jesus i år 33 talte om «alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias’, Barakias’ sønns blod», talte han om mennesker som levde da, og som ikke skulle komme til hades eller sheol ved døden, men til et annet sted, nemlig Gehenna. Av den grunn ville det bety «ve» for dem. Hvem var disse menneskene? I Matteus, kapittel 23, viste Jesus hvem de var:

²⁵ «Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn. Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjør I ham til et helvetes [gresk: Gehennas] barn, to ganger verre enn I selv er! Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som bygger profetenes graver og pryder de rettferdiges gravsteder og sier: Hadde vi levd i våre fedres dager, da hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod! Så gir I da eder selv det vitnesbyrd at I er deres barn som slo profetene i hjel; . . . I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I unnfly helvetes [Gehennas] dom?» — Matt. 23: 13—15, 29—33.

26. Hvorfor var de Gehennas barn eller hjemfalne til dets dom, og hvordan viste så Jesus det?

²⁶ De religiøse menneskene som var Gehennas barn, og som var hjemfalne til Gehennas dom, var de jødiske skriftlærde og fariseere og deres tilhengere. De var mennesker som ikke angret, og som nektet å gå inn i himlenes rike. Jesus viste det ved det han deretter sa: «Derfor, se, jeg sender til eder profeter og vismenn og skriftlærde; noen av dem skal I slå i hjel og korsfeste, og noen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge fra by til by, for at det skal komme over eder alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias’, Barakias’ sønns blod, han som I slo i hjel mellom templet og alteret; sannelig sier jeg eder: Alt dette skal komme over denne slekt.» Matt. 23: 34—36.

27. Hvordan viser Apostlenes gjerninger hvorvidt noen av dem som var hjemfalne til Gehennas dom, flydde fra dets dom?

²⁷ Noen fariseere angret og sluttet med å lukke himlenes rike. Blant dem var Saulus fra Tarsus som ble den kristne apostelen Paulus. (Ap. gj. 7: 58; 8: 1—3; 9: 1—30; 22: 1—5; 23: 6; Fil. 3: 4—6) Apostlenes gjerninger 2: 11; 8: 27—39 taler også om omskårne tilhengere av jødenes tro, og Apostlenes gjerninger 6: 7 sier: «Tallet på disiplene i Jerusalem økte sterkt, og en stor mengde av prestene ble lydige mot troen.» De avla alt religiøst hykleri og holdt seg trofast til den kristne tro. De klarte følgelig å unnfly Gehennas dom som de kunne ha blitt rammet av. De viste at de ikke var «slanger» eller «ormeyngel», at de ikke var sønner av Djevelen og hadde ham som sin religiøse far eller var avkom av «den gamle slange, som er djevelen og Satan». — Joh. 8: 44; Åpb. 20: 2.

28. Hva kommer det greske ordet Gehenna fra, og hva er den bokstavelige oversettelse av det opprinnelige uttrykket?

²⁸ Hva er dette stedet som kalles Gehenna, og hva er det et bilde på? Det greske ordet «Gehenna» er en omskrivning av det hebraiske uttrykket Gei-Hinnom, som betyr «Hinnoms dal». I det greske ordet Gehenna svarer stavelsen «Ge» til det hebraiske ordet Gai (גיא), som betyr «dal», og resten av ordet, «henna», står for Hinnom, som var navnet på en mann som levde på dommeren Josvas tid.

29. Hva var det opprinnelige Gehenna, og hva markerte det ifølge Josva 15: 8; 18: 16?

²⁹ Det første stedet Hinnoms dal eller Hinnom-dalen blir omtalt i Bibelen, er i Josva 15: 8, hvor det blir sagt at den markerte grensen mellom Juda stammes og Benjamins stammes landområde, og den blir forbundet med Jerusalem: «Derfra gikk grensen [Judas grense] opp til Hinnoms sønns dal, til sørsiden av Jebus, det er Jerusalem, og gikk så opp til toppen av det fjell som ligger rett i vest for Hinnoms dal [hebraisk: Gei-Hinnom; latin: Ge-Ennom] ved nordenden av Refa’im-dalen.» Den greske oversettelsen Septuaginta kaller den her Onoms Pharanx, det vil si Onoms kløft (gjel, fordypning). Hinnom-dalen eller Hinnoms dal blir også omtalt i Josva 18: 16 i forbindelse med grensen for Benjamins stammes landområde.

30. Hvordan begynte israelittene å misbruke Gehenna, og hvordan ble det gjort uskikket til slikt misbruk?

³⁰ Hinnoms dal, som lå vest og sørvest for det gamle Jerusalem, ble i sin tid misbrukt av de frafalne jødene. I 2 Krønikebok 28: 3 leser vi om kong Akas i Jerusalem: «Han brente røkelse i Hinnoms sønns dal [Gai-benenom, LXX] og lot sine sønner gå igjennom ilden.» (Også 2 Krøn. 33: 6; Jer. 7: 31, 32; 32: 35) Den trofaste kong Josias syntes at det var på sin plass å gjøre Hinnoms dal uren fordi den var blitt brukt i Ba’als-dyrkelsen, og fordi det var blitt ofret menneskeoffer til denne falske guden der. I 2 Kongebok 23: 10 står det om Josias: «Han gjorde også Tofet i Hinnoms barns dal urent, så ikke noen skulle la sin sønn eller datter gå gjennom ilden for Molok.»d Det navnet som i vår tid blir brukt på denne dalen, er Wadi el-Rababi.

[Fotnoter]

[Kart på side 298]

(Se den trykte publikasjonen)

JERUSALEM

HINNOMS DAL

BENJAMINS STAMME

JUDA STAMME

REFA’IM-DALEN