Verdsett hellige ting
1, 2. a) Hvorfor bør vi verdsette profetiene? b) Og hvorfor må gjenløsningsofferet verdsettes som noe helt spesielt?
JEHOVAS undergjerninger og ’tanker imot oss’ er i sannhet flere enn at de kan telles. Så snart den menneskelige familie hadde kommet i vanskeligheter og var blitt fordømt på grunn av Adams synd, ble det åpenbart et håp for framtiden. En av Jehovas hellige ting som vi i dag kan glede oss over, er den første profeti som han lot nedskrive i Bibelen: «Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» (1 Mos. 3: 15) I sin store miskunnhet har Jehova senere kommet med flere opplysninger om dette emnet, ja, han har uttalt over 300 profetier om den «ætt» som skulle komme, slik at ingen behøvde å være i tvil om hvem det var. Opp gjennom historien ledet Jehova Gud begivenhetenes gang slik at profetiene fikk en nøyaktig oppfyllelse på Kristus Jesus, som var den utfrielsen skulle komme ved hjelp av. Det var noe helt enestående Jehova her gjorde, og apostelen Johannes forklarer det på følgende måte: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» «Ved dette er Guds kjærlighet åpenbart iblant oss at Gud har sendt sin Sønn, den enbårne, til verden, for at vi skal leve ved ham.» — Joh. 3: 16; 1 Joh. 4: 9.
2 Den foranstaltning Jehova har truffet ved Kristus Jesus for at mennesker skal kunne vinne evig liv, er helt spesiell. Den må aktes høyt. Som Paulus uttrykte det i Hebreerne 10: 28, 29: «Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord; hvor meget verre straff tror I da den skal aktes verd som har trådt Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han ble helliget ved, og har hånt nådens Ånd?»
Læren
3. Hva gjorde Jesus foruten å tilveiebringe et gjenløsningsoffer?
3 Da Guds enbårne Sønn var på jorden, gjorde han mer enn å tilveiebringe et gjenløsningsoffer til gagn for den menneskelige familie. Han lærte folket Guds hellige sannhet og satte et eksempel for andre med hensyn til hvilken handlemåte en må følge for å være i harmoni med Gud. Jesus åpenbarte Guds budskap og sa: «Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg; vil noen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv.» «Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» — Joh. 7: 16, 17; 18: 37.
4. Hvorfor bør en betrakte det å forstå hellige hemmeligheter som et spesielt privilegium?
4 Ikke alle mennesker forstår den hellige sannhet. Noen er den ikke verd. I en beretning om Jesu undervisningsarbeid og hans bruk av lignelser heter det: «Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene. Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet [hellige hemmelighet, NW] gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser, for at de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, for at de ikke skal omvende seg og få forlatelse.» (Mark. 4: 10—12) Å forstå Guds hellige hemmeligheter og Bibelens lære er i sannhet et spesielt privilegium som blir dem til del som elsker Gud. Nøyaktig kunnskap om Guds rike er en skatt. Den blir dem til del som flittig studerer Bibelen. Har du så stor verdsettelse av Bibelens hellige lære at du regelmessig studerer den? — Joh. 17: 3; 1 Kor. 2: 10, 14, 15.
Riket
5. Hvor stor vekt la Jesus på himlenes rike?
5 At Jesus verdsatte himlenes rike svært høyt, framgår av det han selv sa: «Himlenes rike er likt en skatt som var gjemt i en åker, og som en mann fant og skjulte, og i sin glede gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte åkeren. Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte etter gode perler, og da han fant en kostelig perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte den.» (Matt. 13: 44—46) Jesus illustrerte her hvordan han ville gi avkall på alt, til og med livet, for å vinne Riket. Hvem kunne vel vise større verdsettelse av hellige ting enn han? Hvordan var han i stand til å vise så stor verdsettelse? Han tenkte ikke så mye på det at han skulle dø, men så i tro lenger fram, til den tid da han skulle få glede seg over den hellige ting som han satte så høyt, nemlig himlenes rike. Apostelen Paulus beskriver hans innstilling: «Vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset [torturpelen, NW], uten å akte vanæren, og nå sitter på høyre side av Guds trone.» — Heb. 12: 2.
6. Hva har Jesus fått fordi han levde i samsvar med det han sa i Matteus 6: 19—33?
6 Ettersom Jesus hadde så stor verdsettelse av sanne verdier, kunne han gi følgende praktiske veiledning: «Samle eder ikke skatter på jorden, . . . men samle eder skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler! For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være. Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» (Matt. 6: 19—21, 33) Jesus levde fullt ut i samsvar med det han lærte, for han søkte virkelig Riket først, og han har nå fått alt det andre i tilgift.
7. Hva er de som verdsetter Riket, nå opptatt med?
7 Riket er nå opprettet. Det er hellig. Verdsetter du det? Hvis vi tilhører menigheten av de sanne kristne, forkynner vi nå offentlig det som ble forutsagt i Åpenbaringen 11: 17: «Vi takker deg, Herre Gud, du allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt og er blitt konge.» På den måten viser vi vår verdsettelse ved handling. Vi kan ikke oppnå Guds godkjennelse hvis vi har en likegyldig innstilling til hellige ting. Vi ønsker ikke å ha den samme ånd som laodikeerne. «Skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er amen, det troverdige og sanndrue vitne, opphavet til Guds skapning: Jeg vet om dine gjerninger, at du hverken er kald eller varm; gid du var kald eller varm! Derfor, da du er lunken, og hverken kald eller varm, vil jeg utspy deg av min munn.» (Åpb. 3: 14—18) Det er følgelig svært viktig at vi aktivt støtter opp om himlenes rike.
Tjenesten for Riket
8. Hvordan viste Jesu etterfølgere at de verdsatte det Jesus hadde gjort for dem og lært dem?
8 Jesu etterfølgere verdsatte hellige ting. De gjentok Jesu ord, skrev dem ned og gjorde andre kjent med dem, og de levde også i samsvar med det Jesus hadde lært. En av dem som gjorde det, var apostelen Paulus. Han fikk ikke selv anledning til å høre Jesus lære, men han kunne i likhet med oss lese det Jesus lærte, og vi legger med interesse merke til hvordan han verdsatte hellige ting: «Men det som var meg en vinning, det har jeg for Kristi skyld aktet for tap; ja, jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd, han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skam, for at jeg kan vinne Kristus.» — Fil. 3: 7, 8.
9. Hvordan kan beretningen om Paulus og den takknemlighet han la for dagen på grunn av tjenesten, være til hjelp for oss?
9 Paulus fikk et hellig tjenesteoppdrag av Kristus Jesus, og han verdsatte dette oppdraget meget høyt: «Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han aktet meg tro, idet han satte meg til tjenesten, meg som før var en spotter og forfølger og voldsmann; men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det uvitende i vantro, og vår Herres nåde ble overvettes stor med tro og kjærlighet i Kristus Jesus. Det er et troverdig ord og fullt verd å motta at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største; men derfor fikk jeg miskunn, for at Jesus Kristus på meg først kunne vise hele sin langmodighet, til et forbilde for dem som skulle tro på ham til et evig liv.» (1 Tim. 1: 12—16) Det at Paulus skrev ned disse tingene, viser at han var en ydmyk mann, og vi setter pris på disse opplysningene, for vi har kanskje heller ikke hele vårt liv hatt kjennskap til Guds hellige ting og visst hva hans vilje er. Vi forstår at uansett hva vi har gjort i fortiden, er det det vi gjør når vi lærer Guds vilje å kjenne, vår reaksjon på den tjeneste som blir utført til gagn for oss, som teller. Viser du like stor verdsettelse som Paulus?
10. Hvordan utfører vi vår hellige tjeneste?
10 Forkynnelsen er en del av vår tilbedelse, vår hellige tjeneste. Apostelen Paulus framstilte seg for Jehova for å gjøre hans vilje, og vi blir oppfordret til å gjøre det samme og forsøke å gjøre Guds vilje, i samsvar med den verdsettelse vi har av hellige ting. Når vi tenker på det som står i Guds skrevne Ord, finner vi at det er den eneste rette handlemåte å følge. Paulus oppfordret sine brødre til å utføre en hellig tjeneste. «Jeg formaner eder altså, brødre, ved Guds miskunn at I framstiller eders legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer — dette er eders åndelige gudstjeneste [en hellig tjeneste, NW] — og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!» (Rom. 12: 1, 2) Det å utføre en slik hellig tjeneste og utøve ren tilbedelse betyr å vise Jehova udelt hengivenhet. Paulus visste dette, for han kjente til beretningen om hvordan Jesus ble fristet, og det som sto i de hebraiske skrifter. Matteus 4: 10 (NW) forteller om hva som skjedde da Jesus ble fristet av Djevelen: «Da sa Jesus til ham: ’Gå bort, Satan! For det er skrevet: «Det er Jehova din Gud du skal tilbe, og det er ham alene du skal gi hellig tjeneste.» ’»
Menigheten
11. Hvordan viste Jesus og Paulus at de verdsatte menigheten?
11 Paulus verdsatte også sine kristne brødre og betraktet menigheten av brødre som en foranstaltning fra Gud. «Jeg takker Gud, som jeg fra mine forfedre av tjener [gir hellig tjeneste, NW] med en ren samvittighet, liksom jeg uavlatelig kommer deg i hu i mine bønner.» (2 Tim. 1: 3) «Jeg takker alltid min Gud for eder, for den Guds nåde som er eder gitt i Kristus Jesus.» (1 Kor. 1: 4) Paulus verdsatte brødrene, for han visste at de var en del av Guds hellige eiendom, og at en del av det arbeid Jesus hadde utført på jorden, var blitt uført med tanke på å opprette en menighet eller organisasjon av enkeltpersoner som i enhet skulle utøve ren tilbedelse og gjøre Guds vilje. Denne menighetens medlemmer blir salvet av Guds hellige ånd og adoptert som Guds sønner. Denne klassen eller gruppen på 144 000 salvede kristne som er Jesu etterfølgere, blir omtalt som Lammets, Kristi Jesu, brud. (Åpb. 19: 7) Kristus før og varmer menigheten og har til og med gitt sitt liv for den. (Ef. 5: 25—29) Menigheten er derfor hellig og må verdsettes høyt. Alle dens medlemmer må verdsette alle brødrene. — Ap. gj. 20: 28.
12. Hvordan kan vi, når vi tenker på det Jesus og Paulus gjorde, vise at vi verdsetter menigheten?
12 Noen medlemmer av den kristne menighet lever i dag på jorden. En stor skare av «andre får» er sammen med dem. Jehovas synlige organisasjon på jorden virker under hans ånds ledelse. Den holder seg nøye til hans hellige Ord og må betraktes som Guds eiendom. Det er en ære å være tilknyttet en gruppe innvigde, sanne kristne nå i denne tiden og kunne vise de andre i menigheten kjærlighet. Da Jesus var her på jorden, var han personlig sammen med medlemmene av en innvigd, kristen gruppe, og vi kan være forvisset om at han på samme måte ville ha vist sin verdsettelse av Guds ordning hvis han hadde vært personlig til stede på jorden nå i denne tiden. Men til og med nå, da han befinner seg i himmelen, er han oppmerksom på hvilke behov Guds tjenere har, enten de samles i små eller store grupper. (Matt. 18: 20) De kristne i vår tid følger derfor mesterens eksempel og verdsetter menigheten ved regelmessig å komme sammen, slik apostelen Paulus oppfordret dem til å gjøre: «La oss holde fast ved den offentlige kunngjøring av vårt håp uten å vakle, for han er trofast som ga løftet. Og la oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg.» — Heb. 10: 23—25, NW.
13. Hvilke velsignelser kan en oppnå gjennom den ordning Gud har truffet i forbindelse med menigheten?
13 Det er når en kommer sammen med menigheten, at en får best anledning til å vise sin verdsettelse av Guds skrevne Ord, Bibelen. På menighetens møter blir Bibelen studert. Den blir også brukt under personlig studium og i den gudgitte forkynnelsen av evangeliet om Riket. Fordi den sanne menighet verdsetter Riket meget høyt, forkynner den i dag evangeliet om dette riket over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag før enden kommer. Det er en ordning Gud har satt i verk. — Matt. 24: 14.
Bønn
14. Hvorfor må en ha den rette verdsettelse av bønn?
14 Det var ikke bare Paulus som ba for menigheten. Jesu ga også i bønn uttrykk for sin verdsettelse av den hjord som tilba Jehova. I den bønn som er gjengitt i Johannes, kapittel 17, ber ikke Jesus bare om at Jehovas hensikter må bli gjennomført, men han ber også med tanke på menighetens ve og vel. «Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Fader! bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de må være ett, liksom vi! Jeg har gitt dem ditt ord, og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, liksom jeg ikke er av verden. Jeg ber ikke at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. Men jeg ber ikke for disse alene, men også for dem som ved deres ord kommer til å tro på meg.» (Joh. 17: 11, 14, 15, 20) Den hellige menighet kunne ikke eksistere og vokse uten sin himmelske Fars, Jehovas, velsignelse og hjelp. Vi arbeider ikke uavhengig av Jehova. Jesus verdsatte det privilegium som bønn er, meget høyt, og han satte derved et enestående eksempel, som vi alle bør følge i det daglige liv. For å kunne oppnå gode resultater i den hellige tjeneste må vi be regelmessig. Husker du å be hver dag? — Joh. 16: 23, 24; 1 Tess. 5: 17.
Innvielse
15. Hvorfor er innvielse og dåp så viktig?
15 Det å kunne innvie seg og la seg døpe er et annet spesielt privilegium som bør verdsettes høyt. Også hva dette angår, var det Jesus som tilveiebrakte eksemplet og oppfordret sine etterfølgere til å følge en lignende handlemåte. «Da kom Jesus fra Galilea til Jordan til Johannes for å bli døpt av ham. Men han nektet ham det og sa: Jeg trenger til å bli døpt av deg, og du kommer til meg? Men Jesus svarte og sa til ham: La det nå skje! for således sømmer det seg for oss å fullbyrde all rettferdighet. Da lot han det skje. Men da Jesus var døpt, steg han straks opp av vannet, og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham. Og se, det kom en røst fra himmelen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.» (Matt. 3: 13—17) Jesus lot det ikke være noen tvil om at denne ordningen skulle fortsette etter hans død, for i Matteus 28: 19, 20 (EB) ga han følgende befaling: «Så gå da ut og vinn disipler blant alle folkene; døp dem til Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn; lær dem å holde alt hva jeg har befalt dere.» De som verdsetter denne hellige ordningen, vil oppnå store velsignelser under Rikets styre.
16. Når bør en bli døpt?
16 Før en innvier seg og lar seg døpe, må en verdsette andre hellige ting. En må lære Guds vilje å kjenne. Men så snart en begynner å forstå de hellige sannheter om dåpen og verdsette det privilegium som dåpen er, vil det være forstandig av en å følge en handlemåte som er i samsvar med Jesu eksempel, og bli døpt. Hvis en holder igjen, viser en ikke tro på og verdsettelse av denne hellige ordning, som gjør det mulig for en å bli en del av menigheten. Har du innvigd ditt liv til å tjene Gud?
Den hellige ånd
17. Hvorfor verdsetter vi den hellige ånd?
17 Som Jesus påpekte, må de som blir døpt, først ha den rette verdsettelsen av Faderen, av Sønnen (og den foranstaltning i forbindelse med gjenløsningsofferet som er blitt truffet ved ham) og av Guds hellige ånd. Guds ånd eller virksomme kraft er noe det er nødvendig å ha stor respekt for, ettersom den er hellig. Mange mektige gjerninger er blitt utført ved hjelp av hellig ånd. Den hellige ånd ble brukt ved skapelsen. (1 Mos. 1: 2; Sl. 104: 30) Ved hjelp av den hellige ånd ble det kastet lys over mange profetier. (Ap. gj. 28: 25; 2 Pet. 1: 21) Den hellige ånd hadde forbindelse med Jesu mirakuløse fødsel. Den hellige ånd kan få mennesker til å tjene Gud og forkynne det gode budskap. (Ap. gj. 2: 1—4; Mark. 13: 11) Jesus utførte mange underfulle og mirakuløse gjeringer ved hjelp av hellig ånd da han var her på jorden. For å vise hvordan folkeslagene ville bli helbredet i Riket, helbredet Jesus demonbesatte, blinde og døve og mennesker som led av forskjellige sykdommer, men fariseerne kritiserte ham for dette og sa at det var Djevelen som ga ham makt til å gjøre det. Fariseerne viste således ikke bare mangel på verdsettelse av den hellige ånd, men de begikk også en utilgivelig synd. Som Jesus sa: «Derfor sier jeg eder: Hver synd og bespottelse skal bli menneskene forlatt; men bespottelse mot Ånden skal ikke bli forlatt. Og om noen taler et ord mot Menneskesønnen, det skal bli ham forlatt; men om noen taler mot den Hellige Ånd, det skal ikke bli ham forlatt, hverken i denne verden eller i den kommende.» — Matt. 12: 31, 32.
18. Nevn et eksempel på mangel på verdsettelse av det Jesus gjorde.
18 Det var ikke bare fariseerne som unnlot å verdsette Jesu mirakler. Til og med noen av dem som ble helbredet av Jesus, unnlot å verdsette disse hellige ting. «Og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som sto langt borte, og de ropte høyt: Jesus, mester! miskunn deg over oss! Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de ble renset. Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høy røst, og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan. Da svarte Jesus og sa: Ble ikke de ti renset? hvor er da de ni?» (Luk. 17: 12—17) Høres ikke det nesten utrolig ut? Det var bare én av ti som kom og ga uttrykk for verdsettelse! Etter Kristi tusenårige styre, når Satan blir løst av sitt fengsel, kan det likeledes være mange som ikke vil verdsette den helbredelse som er blitt folkeslagene til del under Rikets styre. — Åpb. 20: 7—10.
Utallige goder
19. Nevn noen hellige ting som Guds tjenere nå kan verdsette.
19 Hvor mange hellige ting kan du nevne som du personlig har hatt gagn av? Vi har bare nevnt noen få. Blant de mange goder som Jehovas tjenere har fått del i, er sannheten og lys over Jehovas hensikter, og de har lært seg å verdsette disse tingene. Mens verden famler omkring i et åndelig mørke, blir Jehovas tjenere veiledet av det profetiske Ord, og de vet hva som ligger foran dem. De frykter derfor ikke for framtiden. «Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i eders hjerter, idet I først og fremst vet dette at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning; for aldri er noe profetord framkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.» — 2 Pet. 1: 19—21.
20—22. Nevn noen av de undergjerninger Jehova gjør for menneskene, slik det framgår av Salme 107.
20 I Salme 107 finner vi et godt eksempel på ord som gir uttrykk for verdsettelse av alt det Jehova har gjort. Hans hellige gjerninger blir lovprist med de samme ordene i versene 8, 15, 21 og 31, hvor det står: «De skal prise [Jehova] for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn.» Ja, Jehova har gjort mye til gagn for sine skapninger. Han har aldri vært likegyldig overfor dem eller ignorert dem når de har vært i nød eller trengsel. Han er den store Befrier. «Da ropte de til [Jehova] i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem, og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunne bo i.» — Sl. 107: 6, 7.
21 Vi verdsetter også den store barmhjertighet Jehova viser oss ved at han er villig til å tilgi og viser omsorg for og helbreder dem som bestreber seg på å tjene ham. Han er den store Forsoner overfor skapninger som angrer og vender om fra sin feilaktige handlemåte. «Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.» — Sl. 107: 20.
22 Jehova skaffer også til veie all nærende åndelig føde. Når hans tjenere er lojale mot ham, gir han dem åndelig framgang og velstand. Han ser med velvilje på at de gir uttrykk for verdsettelse av hans hellige ting. Jehovas tjenere i vår tid befinner seg således i den tilstand av åndelig velstand som blir beskrevet på følgende måte i Salme 107: 35—38: «Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder. Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i. Og de tilsådde åkrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar. Og han velsignet dem, og de ble meget tallrike, og av fe ga han dem ikke lite.»
23. Hvorfor er det så viktig å verdsette Guds Ord og foranstaltninger nå?
23 Mennesker som ikke verdsetter Jehovas hellige Ord, og som ikke bruker det, kan ikke oppnå den åndelige velstand som Jehovas tjenere har oppnådd, og få den tro, den glede, det håp, den frihet og den trygghet som de har. Det å verdsette Guds hellige Ord bringer mange velsignelser. Å følge Guds lover vil hjelpe en til å dra omsorg for det legeme en har fått av Gud, og gir en god helse. Når en gjør det som er rett, oppnår en også en god samvittighet. Forholdet innen familiekretsen blir bedre. En forstår betydningen av å holde seg atskilt fra denne tingenes ordning. Alt dette avhenger av at en bruker Guds Ord. Det vil beskytte en mot å bli innblandet i noe som er galt. «Men fast føde er for voksne, for dem som ved bruken har sine sanser oppøvd til å skille mellom godt og ondt.» (Heb. 5: 14) De som er klar over sitt åndelige behov, blir lykkelige, slik Jesus sa i Matteus 5: 3 (NW). Vi verdsetter det at Jehova dekker vårt åndelige behov. Vi måler verdier ved hjelp av hans Ord, og vi benytter alle anledninger til å lære mer. Vi ser med takknemlighet hvordan han hele tiden beskytter og vokter sine tjenere og drar omsorg for dem. Jehovas folk utgjør en sterk kontrast til de utakknemlige mennesker som blir beskrevet i 2 Timoteus 3: 2, og som ikke har noen verdsettelse av hellige ting.
24. Hvordan utgjør Esau et advarende eksempel?
24 Det er farlig å være utakknemlig nå i denne tiden, da det er blitt gitt så stor åndelig opplysning. Husk Esau og hans mangel på verdsettelse. Han hadde en likegyldig innstilling til Jehovas hellige foranstaltning. Mange hundre år etter Esaus død ble de kristne minnet om hva Esau gjorde, for at de ikke skulle følge hans eksempel, men verdsette hellige ting. Paulus skrev i Hebreerne 12: 16, 17: «[Gi akt på] at ikke noen er en horkarl eller en vanhellig som Esau, som for en eneste rett mat solgte sin førstefødselsrett. I vet jo at han og senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist — for han fant ikke rom for bot — enda han søkte den med tårer.»
25. Hvilken handlemåte er det derfor forstandig å følge?
25 Det som det vil være forstandig å gjøre nå, er følgelig å verdsette hellige ting av hele sitt hjerte. Vi kan unngå mange sorger og bekymringer i framtiden hvis vi husker Esau og andre eksempler i Bibelen. Hold fast ved de sanne verdier. Framelsk verdsettelse av dem. «Dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå [Jehovas] frykt og finne kunnskap om Gud.» (Ordspr. 2: 4, 5) Slik er det. Hvis vi stadig leter, vil vi verdsette sanne verdier, og Jehova forsikrer oss om at vi skal forstå, at vi skal finne kunnskap om Gud. Mens vi gjør det og akter på Jehovas ord, har vi også god anledning til å hjelpe andre til å få større verdsettelse av hellige ting. «Den som er vis, han akte på dette og merke på [Jehovas] nådegjerninger! De skal prise [Jehova] for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn.» — Sl. 107: 43, 31.