«Skarpere enn noe tveegget sverd»

HVA er skarpere enn noe tveegget sverd? Ifølge apostelen Paulus’ uttalelse er det Guds Ord, Bibelen: «For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.» — Heb. 4: 12.

Et av de våpen som ble brukt i kamp på apostelen Paulus’ tid, var et dolk-lignende, tveegget sverd. Det ble særlig brukt i nærkamp, og mer til å støte med enn til å slå med. Det tjente derfor godt Paulus’ hensikt når det gjaldt å belyse hvor virkningsfullt Guds Ord er, for hans Ord trenger igjennom inntil det kløver sjel og ånd, idet det skiller mellom det vi ser ut til å være som en levende skapning, som en sjel, og vår innstilling, ånden, og det blottlegger derved vårt hjertes tanker og råd.

Det finnes i vår tid utallige innbyrdes motstridende retninger innen psykologien, og alle bestreber seg på å undersøke det menneskelige hjerte og blottlegge dets hemmeligheter. Men ingen av dem, ikke engang alle i forening, kan måle seg med Guds Ord når det gjelder dette, for det ble skrevet av ham som dannet det menneskelige hjerte. Hans Ord sier oss hva han mener om de falne menneskers hjerte: «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det; hvem kjenner det?» Hverken psykologene eller psykiaterne kjenner det, men «jeg, Herren, ransaker hjerter og nyrer [undersøker de dypeste følelser, NW, fotnote]». — Jer. 17: 9, 10.

Jesu ord i Matteus 6: 1—8 er et av de mange eksempler som viser hvor gjennomtrengende Guds Ord er, og hvor godt det skiller mellom gjerningen og motivet. Det kan være at vi ikke engang er klar over det, men hvis vi gjør våre barmhjertighetsgjerninger for offentligheten, for at andre skal se dem, vil de ikke gagne oss det minste. Vårt egentlige motiv blir mistenkelig, og vi blir hyklere. Veldedighetsinstitusjoner som opplyser om innkomne gaver i den hensikt å oppmuntre andre til å gi, motarbeider i virkeligheten givernes beste interesser. På lignende måte fordømmer Jesus ifølge Matteus 7: 1—5 de mennesker som hyklere som er tilbøyelige til så å si å bruke både teleskop og mikroskop for å dømme andre, men som samtidig er helt blinde når det gjelder å dømme seg selv. Hvis vi unnlater å dømme objektivt, tyder det på at vårt motiv er mistenkelig. Forsøker vi kanskje bevisst eller ubevisst å opphøyer oss selv?

Apostelen Paulus viste også at han hadde en inspirert, skarp åndelig skjelneevne. I 1 Korintierne 13: 1—3 viser han at veltalenhet, lærdom og barmhjertighetsgjerninger ikke vil gagne oss det minste hvis ikke vårt motiver rent. Legg også merke til hans klare forståelse av det menneskelige hjerte når han i forbindelse med å gi bidrag til trengende brødre sier: «Hver gi så som han setter seg fore i sitt hjerte.» Når vi blir gjort oppmerksom på at vi kan få være med på å støtte en god sak, bestemmer vi oss impulsivt for å være gavmilde og godhjertede. Men når så tiden er inne til at vi skal skille oss av med våre penger, hvor lett har vi ikke da for å unndra oss, veie for og imot og mene at vår beslutning var et forhastet løfte, og at fornuften råder oss til å gi mindre! Vi bør heller ikke gi med sorg eller av tvang, for Gud elsker en glad giver». — 2 Kor. 9: 7.

Paulus viser likeledes skarp skjelneevne når han siterer fra de hebraiske skrifter angående guddommelig tukt. Når vi blir refset, vil vi sannsynligvis gå til den ene av to ytterligheter: Vi vil enten unndra oss riset ved å gjøre opprør og forakte refselsen, eller vi blir så skuffet over oss selv at vi mister motet og gir opp det hele. Paulus belyser disse ytterligheter og viser også hvorfor vi bør unngå dem, når han sier: «Min sønn! akt ikke Herrens tukt ringe, og bli ikke motløs når du refses av ham; for den Herren elsker, den tukter han.» — Heb. 12: 5, 6.

Apostelen Peter ble også lært av Jehova angående disse ting, og dette kommer tydelig fram i Peters råd til dem som er hyrder i den kristne menighet: «Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden.» — 1 Pet. 5: 2, 3.

Peter forsto godt at det var på samme måte med omsorgen for de kristne får som det var med omsorgen for bokstavelige får, nemlig at det ville innebære mange besværligheter og lange stunder med hardt arbeid. Hva er derfor selviske, falne mennesker tilbøyelige til å gjøre? Når det gjelder en hyrde, vil det være å utføre sine plikter med et sukk, ganske enkelt fordi han ikke har noe annet valg, men er nødt til å utføre dem. Han føler det som om han skulle bære en tung byrde. Han bør ikke ha en slik innstilling, men heller tjene villig og vise at han setter pris på sitt privilegium.

Peter advarer også hyrdene mot å tjene for ussel vinnings skyld. Å inneha en stilling som tilsynsmann kan føre med seg særlige fristelser. Hvor naturlig er det ikke for det selviske menneske å være særlig og på en selvisk måte benytte seg av sin stilling! Man kan få bevis for at det er slik ved å undersøke framgangsmåten til hyrdene i fortidens Israel, på Jesu tid og i våre dager. Hyrdene må ikke tjene for selvisk vinnings skyld, men av villig hjerte, drevet av kjærlighet til Gud og hans får.

Peter kommer inn på en annen menneskelig svakhet når han advarer hyrdene mot å herske over hjorden. Hvor lett er det ikke å ta seg selv for høytidelig når en får en stilling som medfører ansvar! Hvor lett har vi ikke for å ville spille herrer over andre og herske med hård hånd! Det kan være at en til og med gjør det med god samvittighet fordi en har overdrevne forestillinger om sitt ansvar. Hyrden blir derfor rådet til å oppføre seg slik som han ønsker at hans får skal oppføre seg, nemlig med ydmykhet. I Mose lov ble det gitt et lignende klokt råd til ham som ble innsatt som konge. Han skulle daglig lese i Guds Ord for at han ikke skulle føle seg bedre enn sine undersåtter. — 5 Mos. 17: 19, 20.

Guds Ord er sannelig skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom, skiller mellom sjel og ånd, mellom vårt liv som mennesker og vår sinnstilstand, og ved sine bud angående det vi bør og ikke bør gjøre, blottlegger det vårt hjertes tanker og råd.