Verdsetter du din arv?

«Jag etter fred . . . Pass nøye på . . . at det ikke er noen som driver utukt, eller noen som ikke verdsetter hellige ting, slik som Esau, som i bytte for et eneste måltid gav bort sine rettigheter som førstefødt.» — HEBREERNE 12: 14—16, NW.

1, 2. a) Hva er en arv? b) Hvilke spørsmål oppstår i forbindelse med en arv av overlegen verdi?

DET finnes noe som folk har myrdet for å oppnå. Andre har dødd uten å oppnå det. Mange har fått det og sløst det bort. Hva kan dette være? Det er en arv. Slikt som dette skjer ofte i forbindelse med formuer som noen arver eller venter å arve.

² Bibelen omtaler arv 229 ganger (ifølge New World Translation), og i de fleste tilfelle dreier det seg om jordeiendom eller gods som skriver seg fra en arvelater. Men Guds Ord omtaler også en arv som er langt mer verdifull enn alle tenkelige testamentariske gaver. En slik verdifull arv kan også du få hvis du ikke forsmår den. Hva slags arv er dette? Hvem kommer den fra? Hvorfor mister noen denne arven? Hvordan kan vi vise verdsettelse av den?

Hva består arven i?

3. Hvilken arv har kristne i vente, og hvilken velgjører kommer denne arven fra?

³ Da jødene i Antiokia forkastet det frelsesbudskap apostelen Paulus forkynte, henvendte han seg til dem som ikke var jøder, til dem som var «fra nasjonene». «De [begynte] å glede seg og herliggjøre Jehovas ord, og alle de som var rett innstilt for evig liv, ble troende.» (Apostlenes gjerninger 13: 45—48, NW) Ja, arven består i evig liv. For noen få betyr dette «en arv som aldri forgår og ikke flekkes til eller visner . . . i himmelen». Hvilken velgjører kommer denne arven fra? Peter sier at den kommer fra «Gud, vår Herre Jesu Kristi Far». — 1. Peter 1: 3, 4.

4. Hvilken arv er tilgjengelig for de fleste mennesker?

⁴ Hva så med det store flertall av mennesker som ikke har et himmelsk håp? De kan få en arv som består i fullkomment liv som en del av den ’nye jord’, et nytt samfunn av mennesker som er gjenløst ved Jesu Kristi offer. Dette vil si en mulighet til å oppnå evig liv på en forvandlet og renset jord. (Åpenbaringen 11: 18; 21: 3, 4; Johannes 17: 3) Kunne du tenke deg å se fram til en slik arv? Dersom du allerede gjør det, har du da den rette verdsettelse av denne arven?

Ringeakt for og verdsettelse av førstefødselsretten

5, 6. a) Hvem var Esau og Jakob? b) Hva var det som var så spesielt ved deres arv, og hvem skulle være hovedarving?

⁵ For å få en bedre forståelse av hva det vil si å verdsette en arv, kan vi ganske kort repetere en beretning om to brødre. Den ene verdsatte åndelige verdier høyt, mens den andre tapte sin verdsettelse av slike verdier, og som en følge av dette gikk han også glipp av en meget verdifull arv. Disse brødrene var Jakob og Esau, den hebraiske patriarken Isaks tvillingsønner.

⁶ Deres bestefar Abraham døde da de var 15 år gamle. Den materielle arv han etterlot sin sønn Isak, omfattet store kvegflokker og et jordstykke med en hule som var familiens gravsted. (1. Mosebok 25: 5—10) Men det viktigste ved arven var ikke fast eiendom eller noe annet håndgripelig. Det viktigste var det løfte som Jehova hadde gitt Abraham, og som han senere hadde gjentatt for Isak: «I din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet.» (1. Mosebok 22: 18; 25: 24—26; 26: 2—5) Dette var en åpenbaring om at Messias, den lovte «ætt», som er omtalt i 1. Mosebok 3: 15, skulle komme gjennom Abrahams ættelinje på et tidspunkt i framtiden. Ettersom Esau var den som ble født først av tvillingene, skulle han ha den juridiske rett til dette løfte ved sin fars, Isaks, død og dessuten en dobbelt del av Isaks eiendom. Spørsmålet er nå: Verdsatte han sin arv?

7. På hvilken måte var Esau og Jakob forskjellige når det gjaldt verdsettelse og personlighet? (1. Mosebok 26: 34, 35; 28: 6—9)

⁷ Etter hvert som tvillingene ble eldre, kom det for dagen at de var svært ulike. Esau var en rastløs jeger, som «holdt til ute i marken», mens Jakob var «en fredelig [uklanderlig, NW] mann, som bodde i telt». (1. Mosebok 25: 27) En dag da Jakob holdt på å tilberede en linserett, kom Esau trett og sulten hjem fra marken. «Han sa til Jakob: ’La meg få sette til livs noe av det røde du har der; for jeg er helt utkjørt!’» — 1. Mosebok 25: 30.

8. Hvilket overraskende forslag kom Jakob med til sin bror, og hvordan reagerte Esau på det?

⁸ På dette tidspunkt kom Jakob med et merkelig forslag til sin tvillingbror. Han sa: «Du må først selge meg førstefødselsretten din!» (1. Mosebok 25: 31) Han bad altså om å få Esaus arv i bytte for en bolle med velling! Tror du Jakob hadde noe håp om å få i stand en slik byttehandel? Det er tydelig at han mente det ville gå i orden. Hvorfor? Fordi han var klar over sin brors tendenser og oppfatning av verdier. Tok han feil? Esau, som tydeligvis overdrev når han beskrev sin fysiske tilstand, svarte slik: «Du ser jeg holder på å dø av sult! Hva skal jeg da med førstefødselsretten?» — 1. Mosebok 25: 32.

9. Hvordan opptrådte Esau helt annerledes enn sin bror i forbindelse med arven?

⁹ Handelen ble bekreftet med en ed, og Jakob serverte sin bror brød og linsevelling. Esau spiste og gikk sin vei uanfektet. Deretter sier den inspirerte beretning uttrykkelig: «Så lite brydde Esau seg om førstefødselsretten.» (1. Mosebok 25: 33, 34) Jakob derimot verdsatte førstefødselsretten høyt. Han var ikke ute etter eiendom — en gravplass og dyr. Han ønsket at den lovte messianske ætt skulle komme gjennom hans slektslinje. Han ønsket å få den åndelige arv. — Se også Matteus 6: 31—33.

Ville du bytte bort din arv?

10. a) Hvilken interessant bemerkning kom Paulus med angående Esau? b) Hvilken forbindelse er det mellom utukt og det at Esau byttet bort sin førstefødselsrett?

¹⁰ Omkring 1900 år senere anvendte Paulus dette tilfellet med Esau som et advarende eksempel for de kristne. Han sa: «Jag etter fred med alle . . . Pass nøye på at ingen går glipp av Guds ufortjente godhet; . . . at det ikke er noen som driver utukt, eller noen som ikke verdsetter hellige ting, slik som Esau, som i bytte for et eneste måltid gav bort sine rettigheter som førstefødt.» Hvorfor forbinder Paulus her Esaus handlinger med utukt? Fordi den slags mentalitet som Esau hadde, kan føre til at en unnlater å verdsette det som er hellig, og deretter til at en begår slike alvorlige synder som utukt. — Hebreerne 12: 14—16, NW.

11. Hva har skjedd med enkelte kristne i vår tid?

¹¹ Føler du deg noen ganger fristet til å bytte bort din kristne arv, evig liv, med noe som er en like forbigående nytelse som en ’bolle med linsevelling’? Kan det hende at du forakter «hellige ting» uten å være klar over det? I den senere tid har det for eksempel forekommet at enkelte kristne har falt som offer for vår tids moralske slapphet. Det virker som om de i likhet med Esau har hatt et utålmodig ønske om å tilfredsstille en fysisk trang. Esau sa jo til Jakob: «La meg straks få en munnfull av det røde.» Har ikke slike mennesker på samme måte i realiteten sagt: ’La det skje straks! Hvorfor vente til det kan skje i et ærbart ekteskap?’ — 1. Mosebok 25: 30, NW; jevnfør 1. Mosebok 34: 1—4.

12. a) Hvordan har noen unnlatt å vise verdsettelse av hellige ting? b) Hva har noen likevel gjort senere?

¹² Hva er det som da har skjedd? Et begjær etter seksuell tilfredsstillelse for enhver pris er blitt deres ’bolle med linsevelling’. Som en følge av dette har de foraktet hellige ting, innbefattet sitt forhold til Jehova Gud og Jesus Kristus. De har ringeaktet ulastelighet, troskap og renhet. De har satt sin arv på spill. Noen av dem er riktignok senere blitt hjulpet til å vise sann anger og har tydeligvis gjenvunnet sitt forhold til Gud. — Jevnfør Salme 51.

Hvorfor faller enkelte?

13. Hvilke faktorer kan ha en undergravende virkning på våre åndelige verdier?

¹³ Hva er det som forårsaker disse umoralske tendensene? Kan det være at disse menneskene har latt noe få lov til å undergrave deres åndelige verdier? Mange faktorer kan ha en nedbrytende innvirkning på vår tenkemåte — venner og slektninger som ikke har de samme prinsipper som vi har, kanskje også åndelig svake personer i menigheten, et normløst arbeidsmiljø, tvilsom underholdning og lesning, en urettmessig streben etter å bli gjenstand for kjærlighet og hengivenhet fra ikke-troende. Alt dette kan føre til umoral. Kan det tenkes at noe av det påvirker din holdning til verdier akkurat nå? — 2. Korinter 6: 14; 2. Tessaloniker 3: 6.

14. Hvilken fare er forbundet med en del av vår tids underholdning?

¹⁴ Pleier du for eksempel å se på TV-programmer eller filmer som aksepterer eller til og med oppmuntrer til umoral? Det er ikke til å komme forbi at disse filmene kan appellere til det falne kjød. Ja, de kan virke som en virvelstrøm, som trekker de uforsiktige med seg i dragsuget. De kan ha en snikende innflytelse på dine tanker. Dette fremgår tydelig av den kraftige påvirkning homoseksuelle mennesker har øvd i underholdningsverdenen. De har stått bak filmer og teaterstykker som rettferdiggjør homoseksuelle handlinger. Dette har ført til at det som tidligere ble betraktet som seksuell perversitet, nå for tiden så smukt kalles «en alternativ livsstil»! Situasjonen er blitt slik som den apostelen Paulus beskrev: «Da de har tapt all moralsk sans, har de gitt seg over til løsaktig oppførsel, så de driver all slags urenhet med begjærlighet.» — Efeserne 4: 19, NW; 1. Korinter 6: 9—11.

15. Hvordan kan vi unngå umoralens fallgruver?

¹⁵ Hva er løsningen på dette? Det er å holde seg vekk fra «denne strøm av utskeielser». Bibelen gir denne veiledning: «Søk det gode og ikke det onde . . . Hat det onde og elsk det gode.» Det er altså dette det kommer an på — at vi aktivt hater det onde. — 1. Peter 4: 4; Amos 5: 14, 15.

16. Hvilken norm skisserte Paulus opp for de kristne?

¹⁶ Hvis vi følger Kristi tenkemåte, burde vi ikke da nære motvilje mot den flodbølge av vold, kvalmende sadisme og grov umoral som blir presentert i det meste av nåtidens underholdning? Hvilken norm bør vi egentlig følge? Paulus svarer: «Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!» — Filipperne 4: 8.

17. a) Hva er pornografi? b) Hvordan har noen besudlet sitt sinn? c) Hva er det forstandig å gjøre?

¹⁷ Det er selvfølgelig både best og tryggest å følge apostelens formaning. Uheldigvis har enkelte ofret oppmerksomhet på pornografiske videoprogrammer og filmer og pornografisk litteratur.a Som følge av dette har de besudlet sitt hjerte og sinn med umoral og seksuell perversjon. Hvor mye bedre ville det ikke ha vært å følge apostelens råd: «Brødre, vær nå ikke uforstandige som barn [i åndelige spørsmål]! I ondskap skal dere være små.» — 1. Korinter 14: 20.

Hvordan kan vi øke vår verdsettelse?

18. Hva kan tjene som en beskyttelse og hjelpe oss til å verdsette hellige ting?

¹⁸ De som står i et nært forhold til sine foreldre, blir klar over den kjærlighet og de prinsipper foreldrene har, og dette kan gjøre det mindre sannsynlig at de noen gang kommer til å skuffe familien. Det samme er tilfellet når det gjelder vårt forhold til Jehova. Men hvordan kan vi styrke vårt forhold til ham? Det kan vi gjøre ved å lære Gud godt å kjenne. Et inngående personlig studium av Guds Ord vil hjelpe oss til å bli så godt kjent med ham og få så stor kjærlighet til ham at vi vil motstå enhver fristelse. Vi vil alltid føle at vår Hyrde, Jehova, er med oss, slik David gir uttrykk for at han følte det, i Salme 23. Det ville jo være uforstandig å begå et alvorlig feiltrinn når vi har Hyrden så nær! — Hebreerne 4: 13.

19, 20. a) Hvilke to problemer finnes i forbindelse med personlig studium? b) Hvorfor kan det være vanskeligere å finne tid til personlig studium nå enn før?

¹⁹ Det finnes imidlertid to grunnleggende problemer i denne forbindelse. For det første er det byrdefullt for mange å foreta et personlig studium. På grunn av mangelfull skolegang har mange mennesker i vår tid store vanskeligheter med å lese. For dem er det et ork å studere. Men alt her i livet som har varig verdi, krever anstrengelser. Skulle det ikke være verdt anstrengelsene å bli kjent med Jehova, universets suverene Herre, vår Far og Gud som viser oss ufortjent godhet? — Matteus 6: 9; Jakob 4: 8.

²⁰ Det andre problemet er at ens personlige studium kan bli forsømt fordi tiden øyensynlig ikke strekker til. Men for 30—40 år siden hadde folk etter alt å dømme bedre tid — tid til å snakke sammen, til å lese, til å skrive brev, til å gå på tur med familien, til å meditere. Hvorfor er det annerledes nå? Det er noe som har fortrengt tiden vår. Ofte har ikke lenger døgnet 24 disponible timer. Hvorfor ikke? Fordi en «tyv» har kommet inn i mange hjem og stjålet mye verdifull tid. Kjenner du denne «tyven»? Ja, vi sikter til fjernsynet, med dets lammende virkning. En undersøkelse viser at nordmenn gjennomsnittlig bruker én time og 20 minutter daglig til å se på fjernsyn. En lignende undersøkelse i USA viser at «den amerikanske gjennomsnittsfamilie ser på TV sju timer og 22 minutter hver dag». Det vil si nesten en tredjepart av døgnet! Hvor mye tid hver dag bruker du gjennomsnittlig til å se på TV? Verden over går milliarder av livets verdifulle timer til spille hver eneste dag fordi folk sitter passive foran et TV-apparat. Enkelte programmer er riktignok anstendige, underholdende eller opplysende, men ved å se slike programmer kan en også sløse med tiden. Fjernsynets tiltrekningskraft kan være meget besnærende.

21. a) Hvilket problem kan enkelte ha? b) Hva mener du løsningen kan være?

²¹ Hvordan kan kristne mennesker unngå å bli rant av denne «tyven»? Det kan bare skje ved at de følger en streng timeplan. Begrens den tiden du bruker til å se på fjernsyn. Prioriter riktig — mennesker og menneskelig samkvem er viktigere enn TV. Blir du for eksempel ergerlig på gjester som stikker innom mens du ser på ditt favorittprogram i fjernsynet? Eller finner du det vanskelig å slå av apparatet selv om programmet er kjedelig eller dårlig? I så fall har du et problem. — 1. Korinter 9: 24—27.

22. Hvordan kan vi kjøpe tilbake tid fra å se på fjernsyn til å gjøre noe annet?

²² Hvilke praktiske tiltak kan du treffe for å kjøpe tilbake dyrebare timer til personlig studium og samvær med andre mennesker? Du kan merke deg hvilke programmer som er verd å se for kristne mennesker, og så bare se på dem hvis du ikke har noe viktigere å gjøre. Noen har til og med gått enda mer drastisk til verks — de har ikke TV! Dette er en personlig sak. Men det er sikkert at de åndelig sett ikke blir fattigere fordi de ikke har noe TV-apparat. — Efeserne 5: 15, 16.

23, 24. Hva kan vi gjøre for å vise sann verdsettelse av vår arv? (Hebreerne 11: 26)

²³ Hva kan vi da gjøre hvis vi ønsker å ta vare på vår dyrebare arv og ikke selge den for en ’bolle med linsevelling’? Forviss deg om hva som er det viktigste i kristne menneskers liv. Bestem deg for hvordan du skal prioritere dine gjøremål, og hold deg til det. Arbeid samvittighetsfullt for å oppnå det evige livs gave, likesom apostelen Paulus ’jaget fram mot målet og den seierspris som han var kalt til fra det høye’. Vis i likhet med Jakob dyp verdsettelse av arven. Etterlign Moses ved å se oppmerksomt ’fram til lønnen som venter deg’. — Filipperne 1: 9, 10; 3: 13, 14; Hebreerne 11: 24—26.

²⁴ Hvordan kan vi motivere oss selv til å gjøre alt dette? Det kan vi gjøre ved å studere Bibelen flittig. Rett deg etter den i det daglige liv. Vær regelmessig til stede på kristne møter og følg godt med. Elsk det som er rettferdig, og hat det som er urett. Vis ikke ringeakt for din arv for å kunne tilfredsstille et påtrengende kjødelig begjær. Din arv, det evige liv, er langt mer verd enn en hvilken som helst ’bolle med linsevelling’, uansett hva den måtte representere i vår tid. — Hebreerne 10: 24, 25; 12: 12—16.

[Fotnote]

Husker du?

◻ Hvilken arv har kristne i vente?

◻ Hvordan ringeaktet Esau sin førstefødselsrett?

◻ Hvilken fare må de kristne i vår tid unngå i forbindelse med sin arv?

◻ På hvilke forskjellige måter kan vi øke vår verdsettelse?

[Bilde på side 23]

Ville du bytte bort din arv mot en ’bolle med linsevelling’?