at min opplevelse vil kunne oppmuntre dem til å stole på Jehova og la ham sørge for en utvei på sin måte. — Matteus 6: 33.

Som denne opplevelsen viser, kan det bli nødvendig at vi gjør oss visse anstrengelser og foretar visse forandringer for å jage etter fred og sette Guds rike på førsteplassen. Men de som følger Bibelens veiledning, vil bli rikt velsignet. De har samme innstilling som salmisten David, som sa: «[Jehova], lær meg dine veier, og før meg på den rette sti.» — Salme 27: 11.

Spørsmål fra leserne

■ I Hebreerne 3: 1—6 er Moses, Jesus og Jehova Gud omtalt i forbindelse med et «hus». Hvilket «hus» er dette?

Apostelen Paulus siktet i grunnen til Guds folk eller menighet da han talte om dette «huset».

Hebreerne 3: 1—6 lyder: «Derfor, brødre, dere hellige som har fått del i det himmelske kall, se på den utsending og øversteprest som vi bekjenner, Jesus. Han var tro mot den som innsatte ham, likesom Moses var tro i hele Guds hus. Jesus var verdig til å få større ære enn Moses, likesom den som bygger et hus, får større ære enn huset. Et hus må jo alltid være bygd av noen; men Gud er den som har bygd alt. Moses var tro i hele Guds hus, men som en tjener. Han skulle vitne om det som engang skulle forkynnes. Men Kristus var tro som sønn, satt til å styre huset. Og hans hus er vi, så sant vi helt til slutt holder fast ved frimodigheten og det håp som er vår stolthet.»

Paulus hadde tidligere sagt at Jesus som Guds Sønn hadde fått et navn som er større enn englenes. Apostelen pekte også på at når det var viktig å gi akt på ordet i den lov som Gud gav gjennom engler til Moses, ville det være enda viktigere å gi akt på det ord som var talt av Sønnen. (Hebreerne 1: 1—4; 2: 1—4) I Hebreerne, kapittel 3, fortsatte derfor Paulus å understreke Jesu overlegne stilling.

Da Mirjam og Aron hadde beklaget seg over den viktige rollen Moses spilte i Israel, omtalte Gud Moses som ’min tjener som er trofast i hele mitt hus’ eller «er betrodd alt i mitt hus». (NW) (4. Mosebok 12: 7) Ettersom Aron i egenskap av øversteprest hadde adgang til tabernaklet (og også til Det aller helligste), må Gud ha siktet til Israels nasjon eller menighet da han talte om det «hus» som Moses var hans tjener i. Det var tydeligvis dette han siktet til i Hebreerne 3: 2. Han sa at Jesus var trofast mot Gud, akkurat som Moses hadde vært «tro i hele Guds hus». Men så skrev Paulus at Jesus er «verdig til å få større ære enn Moses». Hvorfor?

Paulus argumenterte med at «den som bygger et hus, får større ære enn huset». Enhver som har bygd et hus, vil være enig i det. Paulus sa følgelig at Jesus, Guds Sønn, var verdig til å få større ære enn Moses fordi Jesus bygde et hus, mens Moses ikke gjorde det. Men Paulus erkjente også at Gud er den som til syvende og sist har krav på æren for alt. — Hebreerne 3: 3, 4.

Paulus sa videre at Moses var ’tro i Guds hus som en tjener’. (Hebreerne 3: 5) Ja, Moses var i eller en del av Israels menighet eller «hus». Men hva med ham som skulle komme senere, den messianske profeten som Moses var et bilde på og profeterte om? (5. Mosebok 18: 18, 19; Johannes 1: 21, 25; Apostlenes gjerninger 3: 22, 23) Denne profeten skulle være mer enn en trofast tjener i Israels hus. Paulus skrev at Kristus var «tro som sønn, satt til å styre huset», Jehova Guds hus. Skulle han styre Israels hus? Nei, Paulus hadde noe større i tankene.

Moses tjente i et «hus» i samsvar med lovpakten, men Jehova lovte å innføre en bedre ordning under «en ny pakt». (Hebreerne 8: 7—13; Jeremia 31: 31—34) Den nye pakt er inngått med det åndelige Israels hus eller nasjon. (Galaterne 6: 16) Paulus sa derfor: «Og hans hus er vi, så sant vi helt til slutt holder fast ved frimodigheten.» — Hebreerne 3: 6 jevnfør 1. Timoteus 3: 15; 1. Peter 2: 5; Matteus 16: 18.

Det «hus» som Moses tjente i, var følgelig Israels kjødelige menighet, mens det «hus» som Jesus bygger og styrer, er de åndelige israelitters menighet, som ’helt til slutt holder fast ved sitt håp’. — Hebreerne 3: 6.