Hvorfor tro på en Gud vi ikke kan se?

VI LEVER i en tidsalder da vitenskapen sitter i høysetet. Vitenskapsmennene har gjort mange imponerende oppfinnelser og utført bemerkelsesverdige bedrifter, ja, de har til og med klart å sende mennesker til månen.

Fordi vitenskapsmennene har klart å utrette slike ting, godtar mange mennesker de slutninger disse mennene har kommet fram til når det gjelder andre spørsmål. Når de for eksempel hevder at menneskene har utviklet seg fra dyrene, tror svært mange dette. Når de påstår at livet oppsto av seg selv i et urhav, blir også dette trodd av mange.

Som følge av at det påstås slike ting, godtas derfor også ofte den påstanden enkelte vitenskapsmenn kommer med om at det ikke finnes noen Gud. Og ettersom vi ikke kan se Gud, trekker noen den slutning at han ikke er til. Følgelig blir det stadig flere ateister og agnostikere. Troen på en usynlig Skaper med en hensikt er på vikende front.

Gir imidlertid det at vi ikke kan se Gud, oss et fornuftig grunnlag for ikke å tro på ham? Bør vi ha så stor tillit til vitenskapen? Og gjør det egentlig noe fra eller til om vi tror på Gud eller ikke?

DET SPILLER EN STOR ROLLE

Det spiller en stor rolle om vi tror at det finnes en Skaper eller ikke. Hvis han er til, må han nødvendigvis ha hatt en hensikt med å skape jorden og menneskene på den.

Det ville også være rimelig å tro at en slik vis og mektig Skaper har fastsatt jordens og menneskeslektens framtid. Det kan derfor være av avgjørende betydning for vår framtid hvilken holdning vi inntar til denne Skaper, og hvilken handlemåte vi følger overfor ham.

Hvis det på den annen side ikke finnes noen Gud, ser framtiden temmelig dyster ut for menneskeheten. Sett på bakgrunn av menneskenes historie vil det bli en tilværelse med kontinuerlige problemer og vanskeligheter, ja, det er rimelig å tro at vanskelighetene vil tilta. Hvis det ikke finnes noen usynlig Skaper som har en hensikt med oss, ville det se ut som om det eneste fornuftige var å «ete og drikke, for i morgen dør vi». — 1 Kor. 15: 32.

Å TRO PÅ NOE EN IKKE KAN SE

Kan vi tro på en Gud vi ikke kan se? Er det slik at vi bare tror på det vi ser? Nei, det er mange ting vi tror på, som vi ikke ser.

For i det hele tatt å kunne eksistere er vi i virkeligheten helt avhengig av noe vi ikke kan se. Hva er det? Jo, den luften vi puster i. Uten den ville vi dø i løpet av noen få minutter. Vi kan ikke se luften, men vi er fullstendig klar over at den eksisterer. Hvis du måtte holde pusten i 60 sekunder, ville du ganske snart sette pris på den luften du ikke kan se.

Vi kan heller ikke se vinden, men vi ser trær som vaier i vinden, og havsbølger som kastes hit og dit av vindens kraft. Vi tror at vinden eksisterer, fordi vi ser virkningene av den.

Elektrisiteten er usynlig. Men hvilke forbausende ting kan den ikke utrette! Den får lamper til å lyse, varmer opp våre hjem, driver veldige maskiner og får husholdningsapparater til å arbeide for oss. Ikke noe fornuftig menneske tviler på at elektrisiteten eksisterer, bare fordi den er usynlig.

Radio-, fjernsyns- og radarbølgene går gjennom luften uten at vi kan se dem. Ikke desto mindre vet vi at de eksisterer, på grunn av lyden eller bildene de frambringer.

Kan vi se tyngdekraften? Nei, men hvis den ikke hadde eksistert, ville alt som ikke var godt forankret i jorden, innbefattet menneskene, fare av gårde ut i verdensrommet. Magnetismen er en lignende kraft. En magnet øver tiltrekning på jern, men det magnetiske felt er likevel usynlig for våre øyne.

Atomkjernen holdes sammen av en veldig, men ikke desto mindre usynlig kraft. Men vi vet at kraften er der, på grunn av de enorme mengder med energi som frigjøres når atomet spaltes under en atomeksplosjon.

Vi kan ikke se røntgenstrålene, men de kan trenge gjennom kroppen vår og ta bilder av skjelettet. Hva ville en lege si hvis du sa til ham at røntgenstrålene ikke eksisterte, fordi du ikke kunne se dem?

Vi kan ikke se lukter, men nesen vår kjenner dem. Sporhunder kan til og med oppspore mennesker ved hjelp av den usynlige lukten fra dem. Og vi kan heller ikke se lydbølgene, men øret vårt oppfanger dem, slik at vi vet at de eksisterer.

Det er således mange ting som vi ikke kan se, men som vi likevel tror på, fordi vi ser virkningene av dem eller de resultater de frambringer. På samme måte vet vi at det eksisterer en usynlig Skaper, fordi vi ser virkningene eller resultatene av hans gjerninger. Bibelen sier: «For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger.» — Rom. 1: 20.

SKAPERVERKET

Når du ser et hus, hvilken slutning trekker du da? Trekker du den slutning at trematerialene, betongen og metallene ved et slumpetreff føyde seg sammen og ble til et fullt ferdig hus med flere rom, et oppvarmingssystem, rørleggeranlegg og elektrisk anlegg og møbler. Nei, du er klar over at huset er laget av noen. Selv slike forholdsvis enkle ting som en eske eller en blyant blir ikke til uten at noen lager dem.

Slike ting er imidlertid bare for småting å regne sammenlignet med et atom, et tre, et menneske, en planet, en sol, en galakse, et univers. Hvis enkle ting ikke blir til av seg selv, men må ha en konstruktør, hva da med disse langt mer kompliserte tingene?

Fysikeren G. E. Davis sier: «Det finnes ikke en eneste materiell ting som kan skape seg selv.» I samsvar med dette kommer Bibelen med følgende logiske uttalelse: «Hvert hus blir jo gjort av noen; men den som har gjort alt, er Gud.» — Heb. 3: 4.

Og hvis du ser en samling med lover, for eksempel slike som finnes i et lands grunnlov, hva tyder det da på? Ja, hvis du ser noe så enkelt som et Stopp-skilt på et gatehjørne, hva viser så det? Lover viser at det finnes lovgivere.

I universet finnes det langt mektigere lover. Det ville ha vært umulig for astronautene å lande på månen hvis de ikke hadde tatt i betraktning og stolt på slike nøyaktige og pålitelige lover som lovene for gravitasjon, bevegelse og akselerasjon så vel som de lover som holder jorden og månen på plass i sine baner. Disse høytstående lovene viser at det finnes en høyeste Lovgiver, en usynlig Skaper.

Det er derfor ikke vanskelig å forstå hvorfor Bibelen sier om dem som ignorerer eller benekter de overveldende vitnesbyrd om at det finnes en Skaper: «De skal være uten unnskyldning.» — Rom. 1: 20.

Men hvorfor er Gud usynlig for menneskeøyne? Ville du vente å overleve en reise til solen? Nei, du ville brenne opp lenge før du kom dit. Gud skapte solen. Han er følgelig altfor mektig til å kunne ses av menneskeøyne. Det er derfor Gud sier i sitt Ord: «Intet menneske kan se meg og leve.» — 2 Mos. 33: 20.

Men hva med de påstandene som enkelte vitenskapsmenn kommer med om at levende ting har utviklet seg fra livløst stoff, og at menneskene stammer fra apelignende dyr?