Tjen Jehova med udelt hjerte

«Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.» — Matt. 22: 37.

1, 2. a) Hvilken alvorlig formaning ga kong David sin sønn Salomo i forbindelse med betydningen av å tjene Jehova med udelt hjerte? b) Hvordan viste Jesus betydningen av å tjene Jehova med udelt hjerte?

HAN var en gammel mann og hadde ikke lenge igjen å leve. I nærvær av en rekke menn som han hadde kalt sammen, sa han til sin sønn: «Lær din fars Gud å kjenne og tjen ham med udelt hjerte og med villig sjel! For [Jehova] ransaker alle hjerter og forstår alle menneskers tanker og råd; dersom du søker ham, skal han la seg finne av deg, men dersom du forlater ham, skal han forkaste deg for alltid.» — 1 Krøn. 28: 9.

² Denne gamle mannen, kong David, hans sønn, Salomo, og de mennene som hørte det som ble sagt, er for lengst borte. Men de ordene kong David her sa til Salomo, utgjør en veiledning og en sannhet som er av evig verdi, ja, som er av livsviktig betydning for oss alle. Hele den bibelske beretning, også beretningen om den tjeneste Guds Sønn, Kristus Jesus, utførte, viser at den høyeste Gud, Jehova, ønsker å bli tjent med udelt hjerte. Hvis noen ikke tjener ham på en slik måte, har han ikke behag i deres tjeneste. Da Jesus ble spurt om hvilket bud som var det største i loven, svarte han: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt.» (Matt. 22: 36—38; Mark. 12: 28—30) Ingen av oss ønsker at Gud skal ’forkaste oss for alltid’, gjør vi vel? Ettersom Jehova ransaker alle hjerter, kan vi spørre: Hvordan kan vi vite om vi tjener ham med «udelt hjerte», av ’alt vårt hjerte’?

3. Hvorfor er det viktig å være klar over forskjellen mellom hjerte og sinn?

³ Noe som vil hjelpe oss til å bevare vårt hjerte og tjene Jehova med et udelt hjerte, er å forstå at Bibelen skiller mellom sinn og hjerte. En person kan ha mye bibelkunnskap, være i stand til å besvare en lang rekke forskjellige spørsmål og vise at han er à jour med de siste opplysninger som er blitt offentliggjort. Men han kan likevel være i stor fare. Som Ordspråkene 4: 23 sier, er det ikke fra hodet, fra hjernen eller sinnet, at livet utgår, men ’fra hjertet’. Vi kan lett føre oss selv bak lyset hvis vi ikke er klar over dette. Husk at mennesker som har forlatt sannheten og falt fra, ikke mister all bibelkunnskap med en gang. Selv om deres hjerte avgjort har forkastet Guds vei, er kunnskapen fremdeles i deres sinn, selv om den med tiden blir utvisket. Kunnskap alene vil derfor ikke kunne hjelpe oss til å oppnå en god åndelig helse.

4. Hva vil det si å tjene Jehova med udelt hjerte?

⁴ Spør derfor deg selv: Hva slags menneske er ’mitt hjertes skjulte menneske’? Tjener jeg Jehova med «udelt hjerte», av ’alt mitt hjerte’? Å tjene med «udelt hjerte» vil si å tjene med et hjerte som ikke har motstridende motiver, og ikke være halvhjertet (Sl. 119: 113, NW) eller dobbelthjertet. (1 Krøn. 12: 33; Sl. 12: 3, NW) Hvis vi tjener av hele vårt hjerte, vil det å behage Jehova Gud for oss være det største i livet, noe vårt hjerte fryder seg over. Vi ber med salmisten: «Lær meg, [Jehova], din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt navn!» (Sl. 86: 11) Vårt hjerte er derfor udelt. Det har bare én hensikt. (Ordspr. 23: 19) Et slikt hjerte driver oss sikkert framover i én retning, på Jehovas vei.

Viktig å bli drevet av gode motiver

5. Hvilket syn vil vi ha på alt det tjenesten for Gud omfatter, når vi tjener ham med udelt hjerte?

⁵ Å tjene med udelt hjerte vil også si at vi i vårt hjerte har en rett innstilling til alt det tjenesten for Gud omfatter. Dette innbefatter forholdet mellom ektefeller, barneoppdragelse, verdslig arbeid, forholdet til naboer, personlig studium, kristne møter og stevner, interesse for brødrene og oppgaver og plikter i menigheten. Vårt hjerte kan ikke være bare delvis i harmoni med Jehovas vilje.

6, 7. a) Hvilken hjertetilstand viste mange israelitter at de hadde kort tid etter at deres hjerte hadde tilskyndt dem til å vise gavmildhet? b) Hvordan tjener dette som et advarende eksempel for oss?

⁶ Tenk for eksempel på hvordan det var da tabernaklet eller sammenkomstens telt skulle oppføres. Bibelen viser at israelittenes hjerte tilskyndte dem til å vise en slik gavmildhet at det som ble gitt, hvorav mye var ting som de selv hadde måttet lage, «var nok ... ja mer enn nok». Moses ble nødt til å si at de ikke måtte bære fram mer. (2 Mos. 36: 4—7) Dette var naturligvis fint. Men det gikk ikke lang tid før de samme menneskene knurret og klaget på grunn av den situasjon de befant seg i. (4 Mos. 11: 1—6, 10) Mirjam, Moses’ søster (som hadde sunget lovsanger til Jehovas pris da Faraos hær var blitt tilintetgjort i Rødehavet), og hennes bror Aron talte mot den som Gud hadde utnevnt til å lede folket. (4 Mos. 12: 1—8) De fleste av folket ble fryktsomme og viste mangel på tro da de hørte de dårlige rapportene fra dem som hadde utspeidet Kana’an. De ville til og med steine Moses og Aron. (4 Mos. 13: 1, 2, 25—33; 14: 1—10) De hadde bidratt med materielle gaver og hardt arbeid, men tjente de Jehova med «udelt hjerte», av ’alt sitt hjerte’? — Jak. 3: 13, 14.

⁷ Er noen av oss slik? Er vi slik at vi med glede gir av våre materielle midler og kanskje også yter en god tjeneste når det er et stort arbeid som skal utføres, for eksempel på et stevne eller i forbindelse med byggingen av en Rikets sal, mens vi etterpå, når tingene kanskje ikke skjer akkurat slik vi synes de burde, begynner å knurre og klage eller til og med legger en opprørsk ånd for dagen?

8. Hvorfor må en alltid vokte sitt hjerte?

⁸ Ettersom hjertet er svikefullt, må en kristen vokte sitt hjerte hvis det skal være «udelt» i tjenesten for Jehova, selv om han kjenner sannheten og kanskje mener at han står trygt. Han må være forsiktig så han ikke utsetter seg for fristelser. Apostelen Paulus kommer inn på israelittenes synder, som blant annet var grov utukt, og sier så: «Derfor, den som tykkes seg å stå, han se til at han ikke faller!» (1 Kor. 10: 6—12) Og han som under inspirasjon skrev Ordspråkene, sier: «Den som setter sin lit til sin forstand [sitt eget hjerte, NW], han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.» — Ordspr. 28: 26.

Hvordan vi kan få et udelt hjerte

9. Hvordan kan vi forvisse oss om hva som er «hjertets tanker og råd»?

⁹ For å kunne ’vandre i visdom’ må vi regelmessig ransake vårt hjerte, prøve våre motiver, finne ut hva som er våre svakheter, og bestrebe oss på å overvinne dem. Vi bør stoppe opp og tenke: «Jeg vet hva mitt sinn sier, men hvordan er det med mitt hjerte? Hvorfor ønsker jeg å gjøre det eller det? Hvilket motiv er det som driver meg? Er jeg virkelig oppriktig, eller prøver jeg å føre meg selv bak lyset og finne på unnskyldninger?» Ettersom hjertet er svikefullt, trenger vi hjelp. Gud gir oss det gjennom sitt Ord. «For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, . . . og dømmer hjertets tanker og råd.» — Heb. 4: 12.

10, 11. a) Hvilke foranstaltninger har Jehova truffet for å hjelpe oss til å ha et godt og udelt hjerte? b) Hva må den enkelte gjøre for å få et udelt hjerte?

¹⁰ Men for at Bibelen skal kunne ’dømme vårt hjertes tanker og råd’ til gagn for oss, må vi gjøre vår del. Vi må gjøre ’vårt hjerte bløtt’, slik at vi tar imot de råd vi får. Vi må ’bøye vårt hjerte’. Guds synlige organisasjon tilveiebringer en mengde åndelig føde som hjelper oss til å ’vende vårt øre til visdommen og bøye vårt hjerte til klokskapen’, slik at vårt «hjertes øyne» kan bli opplyst og vi ikke vil ha et ’hjerte som er forherdet’. Ettersom «den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap», blir det sørget for at vi regelmessig kan komme sammen på kristne møter, hvor det blir gitt sunn og oppbyggende veiledning. Vi har også den ’veiledning i hjertet’ som de modne menn som tjener som tilsynsmenn, har, en veiledning som vi forstandig kan ’trekke opp’ som dype vann og derved høste gagn av de erfaringer de har gjort når de har anvendt Jehovas lov. — 2 Krøn. 34: 27; Ordspr. 2: 1, 2; 18: 15; 20: 5, NW; Mark. 6: 52; Ef. 1: 18, NW.

¹¹ Men vi må selv gjøre noe for å oppnå slike goder, og vi må gjøre flittig bruk av dem hvis vi skal kunne styrke vårt hjerte og bevare det. Jehova roste kong Josafat fordi han ’vendte sitt hjerte til å søke Gud’. (2 Krøn. 19: 3) «Den forstandiges hjerte søker kunnskap.» (Ordspr. 15: 14) David ba Gud om å ’skape i ham et rent hjerte’, men Jehova gjør ikke dette på noen mirakuløs måte, ettersom «det står til det jordiske menneske å bearbeide sitt hjerte». — Sl. 51: 12; Ordspr. 16: 1, NW.

12. Hvorfor er det ikke nok bare å forstå sannheten?

¹² Det er ikke nok å forstå det vi lærer. Vi må bli tilskyndt av det og føle det i vårt hjerte. Vår himmelske Far sier: «Min sønn! Akt på mine ord, bøy ditt øre til min tale! La dem ikke vike fra dine øyne, bevar dem dypt i ditt hjerte! For de er liv for hver den som finner dem, og legedom for hele hans legeme. Bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.» (Ordspr. 4: 20—23) Ja, vi trenger å skrive det vi lærer, ’på vårt hjertes tavle’ (Ordspr. 3: 3; 7: 3), og det kan vi bare gjøre hvis vi tar oss tid til å dvele ved Guds sannhet og lar den få synke dypt ned i vårt hjerte, slik at den vil lede oss på den rette vei. (Sl. 37: 31) Gjør du det under ditt personlige studium hjemme og når du er til stede på møtene?

13. a) Hva kan være årsaken til at tankene begynner å flakke? b) Hvilken advarsel blir gitt i Hebreerne 3: 12, og hva er det ofte som kan være begynnelsen til at en får et «ondt, vantro hjerte»?

¹³ Vi sier av og til at ’tankene flakker’, når vi leser eller er på møtene. Det kan være at de gjør det. Det er kanskje et barn eller noe annet som distraherer oss et øyeblikk. Men hvis vi skal være helt ærlige overfor oss selv, må vi ikke da innrømme at det noen ganger ikke er vårt sinn, men vårt hjerte som setter det hele i gang? Sitter vi og tenker på materielle ting, på noe vi skal kjøpe, på noe vi skal gjøre hjemme, eller på pengespørsmål, eller tenker vi på ting som hører kjødet til — mat, underholdning eller noen av det annet kjønn? Hvis vi stadig finner slike ting mer interessante enn Guds Ord og dets ypperlige veiledning og kanskje til og med ønsker at møtet skal bli ferdig, slik at vi kan vise disse tingene større oppmerksomhet, er det fare for at vårt hjerte er blitt ufølsomt, som om det skulle være dekket av fett (Sl. 119: 70), eller at det er blitt forherdet og uimottagelig for Guds veiledning. (Heb. 3: 8) Dette viser at vi mangler tro på Jehovas godhet og på at han vil lønne oss hvis vi er trofaste mot ham. Det viser at vi har begynt å se etter lønnen et annet sted. Følgende advarsel blir gitt til de kristne: «Se til, brødre, at det ikke i noen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud.» (Heb. 3: 12) Begynnelsen til en slik farlig handlemåte viser seg gjerne i vår holdning til Guds Ord og vår verdsettelse av det vi leser der eller hører opplest fra det.

14. Vis ved hjelp av en illustrasjon hvilken rolle hjertet spiller med hensyn til det å verdsette og være til stede på kristne møter.

¹⁴ Slik er det også med det å være til stede på møtene og ta del i tjenesten. Det er helt normalt at folk en og annen gang ikke føler seg vel, og at de noen ganger er så syke at de må holde seg hjemme. Det er heller ikke uvanlig at en noen ganger rett og slett er trett og har lite energi til møtedeltagelse og felttjeneste. Kjødet er skrøpelig, selv om ånden er villig. Av og til må vi derfor «gi oss selv et puff» for å komme i gang, og vi vet at vi etterpå vil være glad for at vi har gjort det. Det er derfor nødvendig at vi tukter oss selv, hvis vi skal kunne unngå å følge hjertets og det falne kjøds selviske ønsker. La oss illustrere det på denne måten: La oss si at det i kveld er møte i Rikets sal, og etter hvert som tiden nærmer seg, finner en bror ut at han fysisk sett ikke er i stand til å gå. Han skulle så gjerne komme seg av gårde, men han er simpelthen ikke i stand til det. Han er rett og slett for syk. Men hvor er hans hjerte? På den annen side har vi en annen bror som kommer hjem etter å ha arbeidet ganske hardt hele dagen. Hans hjerte sier til ham: ’Det ville være hyggelig å være hjemme i kveld.’ (Husk at hjertet er setet for våre ønsker og motiver.) Men det må være en eller annen grunn til å bli hjemme fra møtene. Hjertet tilskynder derfor sinnet til å finne en grunn, og nesten før han vet om det, dukker det opp flere grunner til å bli hjemme som høres fornuftige ut. Hvis han nå ikke passer på, vil han ikke komme seg av gårde til Rikets sal den kvelden. Det samme kan skje i forbindelse med et hvilket som helst av våre kristne gjøremål. Poenget er: Hvor er vårt hjerte? Hvis det virkelig ønsker å finne en unnskyldning, ja, hvis det elsker å gjøre det, vil det vanligvis også klare det. Jesus uttrykte det med følgende ord: «For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» — Matt. 6: 21.

15. Hva bør en straks gjøre når en merker at en er på utkik etter grunner til å unnlate å overvære møter eller ta del i felttjenesten?

¹⁵ Noen har også personlige forpliktelser og forpliktelser overfor sin familie. Hver og en må ordne seg slik han synes det er best. Noen måneder er det kanskje mulig for en å bruke mer tid i felttjenesten enn andre måneder. Det er ens egen sak. Men når vi merker at vi er på utkik etter grunner til å unnlate å overvære møtene eller ta del i felttjenesten, når vi prøver å finne på unnskyldninger eller påskudd, da er vi i fare! Da leder vårt hjerte oss på en gal vei. Når dette skjer, må vi følge Jakobs råd: «Hold eder nær til Gud, og han skal holde seg nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!» (Jak. 4: 8) Vi har et problem, og vi må legge det fram for vår himmelske Far i bønn.

16. a) Hva viser våre bønner med hensyn til vårt hjerte? b) Hva mener Jehova med oppfordringen: «Gi meg ditt hjerte»?

¹⁶ Dette er også en måte å ransake vårt hjerte på. Våre bønner viser kanskje like meget som forskjellige trekk ved vår tjeneste for Jehova Gud hvilket forhold vi står i til ham, hvilke følelser ’vårt hjertes skjulte menneske’ har overfor ham. Hvordan viser dine bønner at ditt forhold til ham er? Det er det bare du og han som vet. Det bør være et varmt og nært forhold, som forholdet mellom en far og en sønn eller datter som respekterer og elsker sin far av hele sitt hjerte. (Ordspr. 4: 3, 4) Viser dine bønner at forholdet mellom deg og Gud er slik? Eller er det bare som om du snakker med en bekjent, en nabo, din arbeidsgiver eller en ganske god venn? Hvis forholdet ikke er som det burde være, kan du være forvisset om én ting: Det er ikke din himmelske Fars feil. I likhet med ham som skrev Ordspråkene 23: 26, sier han: «Min sønn! Gi meg ditt hjerte, og la dine øyne ha lyst til mine veier!» Tal fra hjertet når du ber til ham. Fortell ham hva som bor i ditt hjerte, og be ham om hjelp til å handle i samsvar med de rette ønsker i ditt hjerte. Be ham om hjelp til å bli klar over dets svakheter og til å overvinne dem. Gi ham så ditt hjerte ved å følge den veiledning han gir deg gjennom sitt Ord, sin ånd og den kristne menighet.

Styrk hjertet på forhånd

17. Hvorfor er det viktig å styrke og bevare sitt hjerte før en blir utsatt for fristelser?

¹⁷ Vi lever i en ordning som blir mer fordervet for hver dag som går. Dette fører til at vårt hjerte blir satt på stadig hardere prøver, som vil vise hvorvidt vi er fullstendig hengitt til Jehova Gud og tjener ham med udelt hjerte. Hvis vi skal kunne bevare vårt hjerte, må vi rette søkelyset mot det og huske at det har stor betydning på grunn av sin evne til å drive oss til handling. Vi må ikke vente til vi blir utsatt for prøver og fristelser, men på forhånd styrke vårt hjerte, slik at vi er rustet til å møte vanskelighetene.

18. Hvilke spørsmål vil hjelpe oss til å prøve våre motiver?

¹⁸ Så snart de aller første tanker på umoral melder seg, bør vi spørre oss selv: «Ønsker jeg virkelig å gjøre noe slikt, når jeg vet hva det vil føre til? Ønsker jeg å føre skam over min familie og den menighet jeg er tilsluttet? Hva med min ektefelle? Hun (eller han) har naturligvis sine feil og svakheter, men det har jeg også. Ønsker jeg å gjøre min ektefelle så vondt? Er det slik jeg vil vise min takknemlighet for de årene vi har hatt sammen? Og er jeg virkelig så utakknemlig at jeg vil ringeakte den gave Jehova har gitt gjennom sin Sønn, betrakte Jesu død på torturpelen som noe som er av liten verdi, og kaste vrak på Jehovas store, ufortjente godhet bare for en kortvarig, ulovlig nytelse? Hvor er min kjærlighet til sømmelighet, ærlighet og rettskaffenhet?

19. Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv når vi begynner å føle oss tiltrukket av materialismen?

¹⁹ Når vi begynner å føle oss tiltrukket av materialismen, når vi føler trang til å skaffe oss mer av denne ordnings såkalte fordeler, bør vi spørre oss selv, ’vårt hjertes skjulte menneske’: «Kan jeg, når jeg skal være ærlig, si at materielle ting noen gang har gitt meg en glede som kan sammenlignes med den glede det gir å tjene Jehova, være sammen med brødrene og vite at jeg har vært til gagn for andre, at jeg har hjulpet dem på veien til livet? Hvilken framtid kan denne verden tilby som et rettskaffent hjerte virkelig ønsker å oppnå? Ønsker jeg å vise denne tingenes ordning hengivenhet, når jeg vet at den bare vil bruke meg en tid og så forkaste meg når den ikke lenger har bruk for meg?» Det er sant at vi må vente på Guds nye ordnings velsignelser. Men som Jakob sier: «Vær og I tålmodige, styrk eders hjerte! for Herrens komme er nær.» — Jak. 5: 7, 8.

20. Hva bør vi tenke over når vi blir stilt overfor spørsmålet om å bryte vår nøytralitet?

²⁰ Slik er det også når noen øver press på deg for å få deg til å bryte din nøytralitet overfor denne verdens systemer eller på noen måte gi avkall på din ulastelighet overfor Gud. Tenk i ditt hjerte på alle de fryktelige ting denne verdens Gud, Satan Djevelen, har fått i stand blant nasjonene — blodsutgytelsene, forbrytelsene, griskheten og grusomheten. Hvordan kan vi et eneste øyeblikk tenke på å stille oss på hans side? Hvordan kan vi overhodet tenke på å forkaste Jehova, den nye tingenes ordnings Gud, til fordel for Satan og hans dyriske, korrupte og hjerteløse systemer, selv om Satan forfølger oss, kaster oss i fengsel og torturerer oss?

21. a) Hvordan kan vi unngå at vårt hjerte blir ’tynget’? b) Hvordan kom Salomo til kort med hensyn til det å bevare sitt hjerte udelt?

²¹ På samme måte kan vi styrke vårt hjerte i kjærlighet til alt som er rett, rettskaffent og sømmelig, og framelske et inderlig hat til alt det som Jehova forakter og fordømmer. (1 Krøn. 29: 17; Heb. 1: 9) Men når vi først har utviklet et godt hjerte, kan vi ikke ta det for gitt at det vil fortsette å være godt. Vi må bevare det. «Men vokt eder at ikke eders hjerte noen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare! for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.» (Luk. 21: 34, 35) Salomo ba Jehova om å gi ham et lydig hjerte og forstand til å dømme Guds folk. Og «Gud ga Salomo visdom og overmåte megen innsikt og en forstand vidt omfattende», men hvor sørgelig er det ikke å lese at «da Salomo ble gammel, vendte hustruene hans hjerte til andre guder, og hans hjerte var ikke helt med [Jehova] hans Gud, således som hans far Davids hjerte hadde vært»! (1 Kong. 4: 29; 11: 1—6) Tenk på det! Etter at Jehova så rikelig hadde velsignet ham med visdom og gitt ham så mange privilegier i forbindelse med Jehovas forbilledlige rike og byggingen av Jehovas praktfulle tempel, tillot han at hans hedenske hustruer vendte hans hjerte til andre guder, slik at han tilba dem! Og han var til og med en av dem som under inspirasjon skrev så mye om hjertet.

22. Hvorfor er det viktig at vi tjener fordi vi ønsker å gjøre Guds vilje, og ikke bare fordi vi må?

²² Uansett hva vi gjør, må vi derfor gjøre det helhjertet som for Jehova. En slik tjeneste behager ham. Han verdsetter alt det vi gjør, og finner glede i å belønne oss, velsigne oss og gi oss gaver. Men vi må tjene på en oppriktig, helhjertet måte. Han gjennomskuer alle utflukter og ser om vi gjør noe av andre grunner. Han kan se om vi legger større vekt på en god rapport enn på å lovprise ham, eller om vi er opptatt av å gjøre inntrykk på andre eller gjør noe bare fordi vi føler at vi er nødt til det. Det er sant at vi må tjene hvis vi ønsker å oppnå liv. Men vi vil aldri holde ut, aldri nå målet, hvis vi ikke ønsker å gjøre det, hvis vi ikke av hele vårt hjerte ønsker å tjene Jehova og lengter etter å leve under forhold hvor vi kan tjene ham på en fullkommen måte, fri for alle de ting som nå får oss til å handle galt og komme til kort i forhold til hans fullkomne normer.

23. a) Hva kan være grunnen til at noen faller fra? b) Hvilken bønn ba Paulus for dem som søkte å tjene Gud med udelt hjerte?

²³ Alle ting viser at Guds nye ordning er nær. Likevel er det til og med nå enkelte som har tjent Jehova i mange år, som faller fra. Hva er grunnen til det? Kan det være at de har en uavhengighetens ånd? Kan det være at de forstår at Guds regjering snart vil overta den fulle kontroll over alle jordens innbyggere som får overleve, og at de i sitt hjerte ikke ønsker dette, at de ikke ønsker at en rettferdig regjering skal øve en slik fullstendig kontroll? Ettersom du har søkt Jehova og funnet ham, så la ditt hjerte være helt med ham. Elsk ham og tjen ham av hele ditt hjerte. Forlat ham ikke, slik at han forkaster deg for alltid. Vi ber den samme bønn for deg som den Paulus ba for sine brødre på hans tid: «Herren styre eders hjerter til å elske Gud og til å vente på Kristus med tålmodighet!» — 2 Tess. 3: 5.

[Bilde på side 329]

Når vi lar oss distrahere eller lar ’tankene flakke’, kan det da være at det i virkeligheten er vårt hjerte som setter det hele i gang?

[Bilde på side 330]

Våre bønner viser hvilket forhold vi står i til Gud. Hvordan viser dine bønner at ditt forhold til ham er?