Guds ånd og Ord — guddommelige foranstaltninger for liv
«Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.» — Joh. 6: 63.
1. Hvem er det som gjør luften og maten farlig for menneskene, og som gjør det mer og mer vanskelig å leve på jorden?
HVIS du lå og sov og så plutselig våknet og kjente at det luktet gass, ville du da ikke skynde deg ut i frisk luft? Hvis du ble klar over at den maten du spiste, inneholdt giftige stoffer som ville svekke kroppen din i en slik grad at du snart ville dø, ville du da ikke gjøre en forandring og i stedet ta til deg sunn og nærende føde? Jo, naturligvis ville du det! Trass i de anstrengelser menneskene gjør seg for å unngå overhengende farer, blir det likevel stadig vanskeligere for dem i det hele tatt å kunne leve på jorden på grunn av forurensningen av den luften de puster i, den maten de spiser, og det vannet de drikker. Radioaktivt nedfall fra atombombeeksplosjoner og skadelige gasser og kjemiske stoffer forurenser både luften, maten og drikkevannet. I veksttiden blir plantene undertiden sprøytet med giftstoffer, og under framstillingen av matvarene berøver en dem ofte verdifulle næringsstoffer og tilsetter dem forskjellige andre stoffer. Kloakkvann og avfallsprodukter blir tømt ut i elver og sjøer og forurenser drikkevannet, slik at mange av dem som drikker av det, blir syke og dør. Den mangel på mat og drikkevann som gjør seg gjeldende mange steder i verden, gjør situasjonen enda mer kritisk.
2. a) Hvilken «luft» er det som er mer dødbringende enn den bokstavelige luften, som er blitt forurenset, og hvor kommer den fra? b) Hvordan vil det gå med dem som lar seg lede av «verdens ånd», og med dem som lar seg lede av Guds ånd?
2 Er du klar over at mange mennesker i vår tid puster i en enda mer dødbringende «luft» enn den bokstavelige luft, som blir mer og mer forurenset? Er du klar over at mange mennesker til stadighet tar til seg «mat» og «drikke» som vil føre til døden for dem? Den «luft» eller verdslige atmosfære som de fleste mennesker i vår tid i åndelig forstand puster i, er «verdens ånd», som er uren i Jehovas øyne. (1 Kor. 2: 12; Åpb. 16: 17—21) Det er den sinnsinnstilling som gjennomsyrer hele samfunnet, og som får folk til å tenke og tale på en bestemt måte, anta bestemte synspunkter og følge et bestemt atferdsmønster som ikke er i samsvar med Guds ånd og den veiledning Gud har gitt i sitt Ord, Bibelen. Dette er ikke så merkelig, ettersom «hele verden er i den ondes vold», i Satan Djevelens vold. Satan Djevelen blir omtalt som «denne verdens gud», og som «høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn». (1 Joh. 5: 19, LB; 2 Kor. 4: 4; Ef. 2: 2) Hvis vi ikke i tide får øynene opp for de dødbringende virkninger den ånd har som er frambrakt av Satan Djevelen, og som appellerer til kjødets ønsker, kommer vi til å gå til grunne. Vi må la oss lede av Guds hellige ånd og således bli tilskyndt til å gå på den rene og rettferdige vei, som fører til liv. «For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til, men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til. For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred.» — Rom. 8: 5, 6.
3. Hva består de fleste menneskers åndelige føde av, og hvilken virkning har den hatt?
3 Er den åndelige føden menneskene får, noe bedre enn den «luften» de puster i? Stønnene fra en døende verden taler sitt tydelige språk. Denne føden har hatt forferdelige virkninger i form av voldshandlinger, griskhet, umoral og gudsbespottelse, ting som griper mer og mer om seg overalt i verden. Menneskene har vraket den rene føde som Guds Ord inneholder, og som kan gi dem åndelig sunnhet og lede dem på den veien som fører til evig liv, og i stedet vendt seg til denne gamle ordnings filosofi, teorier, moralnormer, framgangsmåter og ideologier og religiøse sekters motstridende læresetninger. Akkurat som bokstavelig føde og vann som er forurenset, gjør en syk og framskynder døden, har den åndelige føden de fleste mennesker har tatt til seg, gjort dem så syke at Gud betrakter dem som levende døde. (Ef. 2: 1; 1 Tim. 5: 6) «To onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.» «De har forlatt [Jehova], har foraktet Israels Hellige, er veket fra ham. Hvorfor vil I la eder slå fremdeles? Hvorfor øker I eders frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt. Fra fotsåle til hode er der intet helt på det.» — Jer. 2: 13; Es. 1: 4—6.
4. Hva slags føde trenger menneskene for å kunne nære sitt sinn på rette måte?
4 Et menneske som ønsker å treffe rette avgjørelser, avgjørelser som fører til liv, trenger å nære sitt sinn med fast føde som er basert på sannhet og ikke på verdslig visdom. Da Jesus ble fristet av Djevelen, understreket han betydningen av dette da han sa: «Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» (Matt. 4: 4) For å kunne tenke klart trenger mennesket Guds visdom. I en bønn til Gud sa Jesus: «Ditt ord er sannhet.» (Joh. 17: 17) Det er ved omhyggelig å studere Bibelen, sannhetens bok, at vi får forståelse av at det bare er ved hjelp av Jesu Kristi gjenløsningsoffer at en kan oppnå evig liv. «Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri noensinne tørste.» — Joh. 6: 35; Jak. 3: 13—18.
5. Hva vil fast føde fra Guds Ord hjelpe en til?
5 Paulus skrev til de kristne hebreere, som var sene til å forstå de dypere sannheter angående Kristus som Messias, og sa: «Om dette har vi meget å si, som også er vanskelig å utlegge, ettersom I er blitt trege til å høre. Men fast føde er for voksne, for dem som ved bruken har sine sanser oppøvd til å skille mellom godt og ondt.» (Heb. 5: 11, 14) Paulus kom dessuten med følgende advarsel: «Se til at det ikke må være noen som gjør eder til sitt rov ved verdslig visdom og tomt bedrag, etter menneskenes lære, etter verdens barnelærdom og ikke etter Kristus.» — Kol. 2: 8; Sl. 119: 104, 105.
6. Hvilke foranstaltninger har Gud truffet for menneskene fordi han ønsker at de skal leve?
6 Det er ingen tvil om at hvis vi ønsker å oppnå liv i Guds nye tingenes ordning, må vi slutte å innånde eller la oss påvirke av «verdens ånd» og i stedet la oss lede av Guds hellige ånd. Vi må slutte å nære oss på skolmer av verdslig visdom og ikke lenger drikke forurenset vann i form av menneskers tanker, men i stedet ta til oss åndelig føde og drikke i form av kunnskap og sannhet fra Guds Ord. Det valg vi treffer, betyr i virkeligheten liv eller død for oss. Vi må godta Guds foranstaltninger for liv, ellers kommer vi til å miste livet. Hvis vi virkelig ønsker å oppnå evig liv, vil Gud hjelpe oss til det, for han ønsker ikke at noen skal gå fortapt eller gå til grunne. Guds ånd og Ord, som er guddommelige foranstaltninger, utgjør en sterk forsikring om dette. — 2 Pet. 3: 9; Esek. 33: 11; Joh. 7: 37—39.
7. a) Gir Gud oss på mirakuløst vis forståelse av sitt Ord? b) Hvordan bør vi betrakte Guds ånds virkning på profetene og bibelskribentene?
7 Det oppstår nå følgende spørsmål: Hvordan kan vi ha størst mulig gagn av disse guddommelige foranstaltninger for liv? Jehova åpner ikke vårt sinn ved på mirakuløst vis å gi oss forståelse av sitt Ord. Han har aldri gjort det på den måten. Vi må lete etter kunnskap og forståelse som etter skjulte skatter. (Ordspr. 2: 1—9) Hvis vi har en rett hjertetilstand og ønsker å tjene Gud, vil han gi oss forståelse av sitt Ord, men han vil ikke tvinge den på oss. Tilbedelsen av ham må være fullstendig frivillig; den må komme fra hjertet. Det er nok så at han inspirerte bibelskribentene og andre, men de måtte bruke sin forstand og lære hans vilje å kjenne og treffe en avgjørelse med hensyn til hvorvidt de ville tjene ham, selv om det hendte at de ikke selv forsto det de skrev ned under inspirasjon. (Dan. 12: 8, 9; 1 Pet. 1: 10—12) Gud besetter ikke mennesker, slik demonene gjør når de får kontroll over et menneskes sinn som er blitt overgitt til dem. Vi får heller ikke den hellige ånd sammen med slike tilkjennegivelser av ånden som apostlene fikk. Da apostlene og de som var nær knyttet til dem, døde, ble det ikke lenger ved hjelp av Guds hellige ånd utført kraftige gjerninger eller mirakler. — 1 Kor. 13: 8—13; 2 Pet. 1: 19—21.
8. a) Hvordan gir Guds hellige ånd seg til kjenne i vår tid? b) Hvordan hjelper Guds ånd oss til å forstå «det som er gitt oss av Gud»?
8 Betyr så det at den hellige ånd ikke lenger virker til gagn for oss? Nei, det gjør det ikke, for ånden har forskjellige virkninger. Kraftige gjerninger var bare én av åndens tilkjennegivelser. Paulus viser at «det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme». (1 Kor. 12: 4—6) Jesus sa: «Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.» «Når talsmannen [hjelperen, NW] kommer, som jeg skal sende eder fra Faderen, sannhetens Ånd, som utgår fra Faderen, han skal vitne om meg. Men også I skal vitne; for I har vært med meg fra begynnelsen av.» (Joh. 6: 63; 15: 26, 27) Siden pinsedagen i år 33 e. Kr. har Jehovas hellige ånd fortsatt å være en ’hjelper’, en ’påminner’, en ’lærer’ og et ’vitne’. (Joh. 16: 7—16; 14: 25, 26; Mark. 13: 11) Etter at den siste bibelskribent, Johannes, under inspirasjon av den hellige ånd avsluttet den bibelske kanon, har den hellige ånd hovedsakelig hatt til oppgave å hjelpe Jehovas sanne tjenere til å få en fremadskridende forståelse av Guds Ord og til å utbre det gode budskap som et vitnesbyrd for alle folkeslag. Det var ikke lenger behov for ytterligere åpenbaringer, men for å få forståelse av det som allerede var blitt skrevet. Paulus sa angående dette: «Oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud; men vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den Ånd som er av Gud, for at vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud, det som vi også taler om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Ånden lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord.» — 1 Kor. 2: 10, 12, 13.
9. Hvordan kan vi tilegne oss «de sunne ord»?
9 For å kunne gjøre det er det nødvendig å forandre sin tenkemåte. Vi må slutte å innånde denne verdens ånd og i stedet tilegne oss en ny ånd eller kraft, som er i samsvar med Guds ånd og Ord. Guds ånd har alltid virket i harmoni med Guds Ord. Den kan ikke motvirke dette Ord. Gud vil ikke gi oss veiledning som er i strid med hans Ord, og han vil heller ikke gi oss ny veiledning hvis hans Ord allerede inneholder den veiledning vi trenger, men han vil hjelpe oss til å forstå det som står skrevet. Vi får forståelse av åndelige ting ved å sørge for å få Bibelens åndelige ord klart festet i vårt sinn. Vi må føye sammen de forskjellige deler som hører sammen, og således få forståelse av Guds Ord. Paulus skrev til Timoteus: «Ha til forbilde de sunne ord som du har hørt av meg, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus; ta vare på den fagre skatt som er deg overgitt, ved den Hellige Ånd, som bor i oss!» — 2 Tim. 1: 13, 14; Ef. 3: 14—19.
10. Hvordan virker Guds ånd gjennom Guds Ord?
10 Bibelen består i seg selv bare av trykte sider, mer eller mindre forseggjort innbundet. Men når et menneske med en god hjertetilstand begynner å studere de inspirerte ordene på disse sidene, blir det frambrakt en mektig kraft, og det kan med rette sies at den som gransker Bibelen på denne måten, tilegner seg Guds ånd. Det som skjer, er i virkeligheten en av de mest fremtredende tilkjennegivelser av den hellige ånd, og det skjer på grunn av den kraft som den hellige ånd legger i Guds Ord. Når den begynner å virke i vårt liv, frambringer den resultater. «For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.» (Heb. 4: 12) Ja, så gjennomtrengende er Guds Ord. Det avslører hvilke motiver som ligger til grunn for det vi gjør. Det skjelner mellom det vi ser ut til å være som en levende skapning, en sjel, og det vi virkelig er i vårt hjerte, i ånden. Hvis vi lar Guds Ord øve innflytelse på vårt liv, vil det motvirke urette tanker, urene motiver og selviske ønsker. Det er i stand til å frambringe en mektig kraft i oss og få oss til å handle rett. — Jer. 17: 9, 10.
Arbeid for å tilegne deg en ny ånd
11. Hvordan hadde Gud til hensikt at mennesket skulle bruke sitt sinn?
11 Da Jehova skapte mennesket, utstyrte han det med den enestående evnen å kunne tenke. Hvilken kostelig gave var ikke dette! Adam og Eva var ikke skapt slik at de når de ble utsatt for bestemte ytre påvirkninger, bare kunne tenke etter et fastlagt mønster. De var heller ikke roboter hvis minste bevegelse ble styrt fra himmelen. Det var i stedet slik at Jehova gradvis skulle lære dem alt det de hadde behov for å lære for selv å kunne treffe rette avgjørelser i livet. De skulle ikke av egen erfaring lære hva som var rett, og hva som var galt. Ved hjelp av sansene kunne de samle inntrykk og sette dem sammen i mønstre i form av kunnskap. Denne kunnskapen kunne de enten gjøre bruk av med en gang eller lagre i hukommelsen og bruke den senere. Med tiden ville menneskene lære en mengde ting av Skaperen og således komme til å sitte inne med et forråd av kunnskap som de på en forstandig måte kunne gjøre bruk av når de handlet i samsvar med Guds hensikter. — Ordspr. 3: 1—7.
12. a) Hva skapte Jehova i menneskets sinn og hjerte som en spore? b) Hvordan er menneskene forskjellig fra dyrene hva denne mentale kraften angår?
12 Sinnet fungerer på en meget komplisert måte, men vi vet at et menneske helt fra fødselen av er i besittelse av en mental kraft som tilskynder det til å gjøre bestemte ting. Bibelen omtaler denne mentale kraft som et menneskes ånd (hebraisk: ru’ahh; gresk: pneu’ma). (Ordspr. 25: 28, NW; 1 Kor. 2: 11) Den har sitt utspring i ens ønsker, behov, forhåpninger og andre stimuli i og utenfor kroppen, og den forsterkes ved at en framelsker dem. Dyrene har også ånd, men i motsetning til hva som er tilfelle med mennesket, driver denne mentale kraften dem til å gjøre noe i samsvar med sitt instinkt, og den måten de gjør det på, avviker svært lite fra den måten deres forfedre gjorde de samme tingene på for hundrevis av år siden. Når det gjelder mennesket, virker den mentale kraft i mer enn én retning og gir derved mennesket evnen til å velge, slik at det kan følge en uttenkt handlemåte. Mennesket er således en skapning med en fri vilje. Den frihet mennesket har, er imidlertid begrenset. Det må nødvendigvis være slik i menneskets egen interesse, ettersom det er mange ting et menneske kan velge å gjøre som er skadelige. Skaperen, som vet hva som er godt for et menneske, både mentalt og fysisk, har trukket opp rimelige grenser, som det ikke er vanskelig å holde seg innenfor. — 1 Joh. 5: 3; 1 Pet. 2: 16.
13. Hvilken rolle spiller et menneskes vilje i forhold til dets «ånd»?
13 Noe som er nær knyttet til denne drivkraften, er et menneskes vilje, som er evnen til å kunne utføre en bevisst handling. Den representerer ens bestemte hensikt. Det at en tar til seg kunnskap og samler opplysningene for å få forståelse, har stor innvirkning på viljen. Det er mentale krefter som ligger til grunn for våre handlinger, og den innvirkning vår vilje har på disse kreftene, avgjør hvorvidt vi kommer til å gjøre en bestemt ting eller noe helt annet. Dette kalles viljestyrke. Vi kan styrke vår vilje ved å tenke over hvilke grunner vi har for å gjøre det som er rett i Guds øyne, og hvilke følger det vil få å gjøre det som er galt. Når vi gjør det, vil vår mentale kraft, vår «ånd», lede oss i den riktige retning. «For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel; ettertanke skal holde vakt over deg, forstand skal verne deg, for å fri deg fra onde veier.» — Ordspr. 2: 10—12; Dan. 11: 3; 1 Kor. 7: 37.
14. a) Hva er menneskene tilbøyelige til på grunn av sin nedarvede synd? b) Hvordan kan vi tilegne oss en ny ånd?
14 Våre første foreldre fortsatte ikke å ta til seg rett kunnskap og styrke sin vilje for å kunne handle i samsvar med Jehovas hensikt med dem. De unnfanget urette ønsker, noe som fikk dem til å følge den handlemåte de selv bestemte. (Jak. 1: 14, 15; 2 Kor. 11: 3) De syndet, og som deres etterkommere har vi arvet den samme tilbøyeligheten til å synde. «Menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av.» (1 Mos. 8: 21) David sa: «Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd.» Da han ble klar over hvilken stor synd han hadde begått, ba han: «Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og stødig ånd! Kast meg ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra meg!» (Sl. 51: 7, 12, 13, vers 12 fra UGT) For å få denne nye ånd må vi flittig studere Guds Ord og legge oss dets veiledning på hjerte. Vi må la oss lede av Guds ånd. Hvis vi ble overlatt til oss selv, ville vi ofte feile og følge en urett handlemåte, uansett hvor oppriktige hensikter vi måtte ha. Apostelen sier derfor: «[Legg] vekk den gamle personlighet, som svarer til deres tidligere ferd, og som blir fordervet i samsvar med sine bedragerske ønsker; men . . . bli gjort nye i den kraft som virker på deres sinn, og . . . ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet.» — Ef. 4: 22—24, NW.
15. Hva er nødvendig for å bevare en god hjertetilstand og en rett ånd?
15 Hvis en ber, studerer og arbeider for å få den rette ånd og er fast bestemt på å tilegne seg den, er Gud trofast mot sitt løfte om at han vil hjelpe et menneske til å bevare en god ånd. Jesus understreket nødvendigheten av å be om at Guds ånd måtte styrke vår ånd, da han sa: «Våk og be, for at I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.» (Matt. 26: 41) Vår ånd må styrkes i en slik grad at den motvirker ethvert kjødelig ønske om å følge en urett handlemåte eller den minste motstands vei. Da vil vi ikke falle i fristelse eller ’gi Djevelen rom’. (Ef. 4: 27) Når vi har et våkent sinn og er ivrige etter å gjøre Guds vilje, kan vi undertvinge vårt kjød trass i dets begrensninger og ufullkommenheter. — 1 Kor. 9: 26, 27; Rom. 6: 12—14.
16. a) Hva vil fortsette å motarbeide vårt fornyede sinn? b) Hva er nødvendig for å kunne bekjempe kjødets lyster?
16 Gud fjerner således ikke på mirakuløst vis ufullkommenhet og synd fra vårt kjød. Vi er fortsatt syndige mennesker, noe vi får bekreftet hver dag, selv om vi gjør hva vi kan for å følge en rett handlemåte. «Så finner jeg da den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden; for jeg har lyst til Guds lov etter mitt innvortes menneske, men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer. . . . Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.» (Rom. 7: 21—25) Det er ikke mulig for oss i egen kraft å bekjempe kjødets lyster. Derfor har Gud lovt å gi oss den hjelp vi trenger når vi selv har gjort det vi er i stand til å gjøre for å oppfylle kravene, «for at den kraft som er over det normale, kan være Guds og ikke vår egen». (2 Kor. 4: 7, NW) Gud gir oss sin ånd, ikke for på mirakuløst vis å fjerne våre vanskeligheter, men for å hjelpe oss til å forstå hvordan vi kan overvinne dem, hvordan de kan lære oss noe, og for gjennom dem å gi oss anledning til å bevise vår ulastelighet. «For Gud ga oss ikke feighets ånd, men krafts og kjærlighets og et sunt sinns ånd.» — 2 Tim. 1: 7, NW; Luk. 11: 13.
17. a) Hva bør vi være klar over når vi blir utsatt for prøver? b) Hvorfor lar Jehova undertiden prøven bli fullstendig?
17 Vi bør ikke ha den oppfatning at de prøver vi blir utsatt for, alltid er spesielle prøver som har å gjøre med stridsspørsmålet om det universelle overherredømme, slik Jobs prøver hadde, men vi bør på den annen side heller ikke tro at vi ikke bidrar til å opphøye Jehovas navn ved å følge en trofast handlemåte når vi blir utsatt for prøver. Djevelen og hans demoner ville uten skånsel utrydde alle Guds tjenere hvis ikke Gud sørget for å beskytte dem og gjorde det mulig for dem å framelske tro, håp og kjærlighet og bevare sin ulastelighet. Djevelen drar til stadighet Guds tjeneres ulastelighet og trofasthet i tvil, og han tilrettelegger ofte tingene slik at de blir fristet, forfulgt, truet eller utsatt for andre ting. Noen prøver kan være meget vanskelige, og undertiden kan det se ut som om en person ikke vil kunne klare å bevare sin ulastelighet og trofasthet under prøve. Hvis Jehova i et slikt tilfelle alltid på mirakuløst vis fikk i stand en utfrielse, ville Djevelen ha grunnlag for å kunne håne Jehova fordi han ikke lot prøven bli fullstendig. Han kunne si: ’Jehova hjalp ham i det kritiske øyeblikk. Hvis han ikke hadde utfridd ham akkurat da, ville han helt sikkert ikke ha bestått den prøven jeg satte ham på.’ Utfallet av prøven ville således ikke kunne brukes som noe bevis i stridsspørsmålet. — Ordspr. 27: 11; Åpb. 7: 1—4, 9—17.
18. Når kan vi vente at Jehova vil gripe inn og utfri oss av prøvelser?
18 Hvis en person på den annen side blir prøvd utover rimelighetens grenser, hvis han blir prøvd mer enn det som er nødvendig for at utfallet skal ha noen betydning for stridsspørsmålet, da vil det være rett av Jehova barmhjertig å gripe inn og få i stand en utfrielse, enten ved hjelp av sine hellige engler, som er offentlige tjenere til gagn for de hellige på jorden, eller på andre måter. Den som blir prøvd, merker kanskje ikke denne spesielle hjelpen, men han vil føle seg befridd. Jehova kan således gripe inn og stanse en prøve; han kan sørge for en utvei hvis prøven har tjent sin hensikt. Men han kan i noen tilfelle også tillate at den fortsetter helt ut hvis trofasthet inntil døden er den eneste måte stridsspørsmålet kan avgjøres på. «Derfor, den som tykkes seg å stå, han se til at han ikke faller! Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.» — 1 Kor. 10: 12, 13; 2 Kor. 4: 7—12.
19. Hva bør vi fortsette å gjøre ettersom Jehova «veier hver enkelts ånd»?
19 Hvor oppmuntrende er ikke Paulus’ ord: «Derfor blir vi ikke motløse! Selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre menneske dag for dag»! (2 Kor. 4: 16, UO) Det er «vårt indre menneske» vi ønsker å fortsette å fornye og verne om. Idet vi legger utholdenhet for dagen, husker vi at Jehova «veier hver enkelts ånd». (Ordspr. 16: 2, MMM) Han gransker oss for å se om vi lar denne verdens ånd og visdom øve innflytelse på oss, eller om vi holder oss nær til hans Ord og lar oss lede av hans ånd. «Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, . . . men forstå hva Herrens vilje er! . . . bli fylt av Ånden.» — Ef. 4: 30; 5: 17, 18; Gal. 5: 16—26.
20. Hvorfor har Jehova gitt oss sin ånd og sitt Ord? Hva vil den neste artikkelen vise?
20 Hvis vi skal komme inn i Guds nye tingenes ordning, må vi benytte oss av alle Jehovas foranstaltninger for liv. I denne artikkelen har vi sett hvordan Guds ånd og Ord er uunnværlige for oss. Det er imidlertid en tredje foranstaltning som også er uunnværlig for oss, og i den neste artikkelen skal vi få se hvordan den også er en foranstaltning Jehova i sin kjærlighet har tilveiebrakt til gagn for sitt folk.