Verdensregjeringen på Fredsfyrstens skulder

1. Hva vil en verdensregjering bety og være et symbol på?

EN VERDENSREGJERING over hele menneskeheten vil bety at det bare blir én, suveren regjering over hele jorden. Den vil bli et symbol på alle menneskers enhet i et fredelig menneskelig brorskap. En kan knapt forestille seg hva en slik regjering vil kunne gjøre til beste for alle mennesker uten å handle partisk overfor noen eller nære fordommer mot noen.

2. Hva blir i dag gjort av det 20. århundres borgere med hensyn til en verdensregjering?

² Vil det noen gang bli en slik verdensregjering over den menneskelige familie? Dette er i dag et spørsmål som det i betraktning av de faretruende forholdene i verden i det minste blir snakket meget alvorlig om. En velkjent encyklopedia sier i denne forbindelse: «Det veldige problemet med å skape en verdensregjering innebærer en større utfordring til det 20. århundres borgere enn det gjorde til menneskene i tidligere århundrer.»

3. Hvilke betingelser må bli oppfylt for at det skal kunne bli opprettet en verdensregjering, slik det framgår av en undersøkelse av emnet?

³ Inntil nå er et slikt politisk styre ikke blitt gjennomført med støtte fra alle de menneskene som ville bli underlagt dets herredømme. Menneskelig talt er det nødvendig at menneskene har et utbredt ønske om å skape en slik verdensregjering hvis den skal kunne bli til virkelighet. Den encyklopedien vi nettopp siterte fra, sier at en nøyaktig undersøkelse av emnet «tyder på at en verdensregjering ikke vil kunne bli opprettet med mindre det for det første oppstår i sinn og hjerte hos de mange millioner mennesker i de forskjellige land i verden et samstemmig, felles ønske om og klarhet over nødvendigheten av å danne et grunnlag for kontroll av verden, og for det annet at det blir iverksatt et slags regjeringsmaskineri som sørger for at det blir laget lover som direkte kontrollerer en del av, men ikke hele oppførselen til enkeltpersonene i enhver nasjon eller stat i verden, og som sørger for at slike lover blir håndhevet ved direkte handling overfor enkeltpersoner, og for at grupper av mennesker blir beskyttet mot aggressive og undertrykkende gjerninger fra andre gruppers side».

4. Hvorfor har Folkeforbundet og De forente nasjoner ikke vært noen virkelige verdensregjeringer?

⁴ Noen vil kanskje spørre: Har vi ikke allerede en verdensregjering i form av organisasjonen De forente nasjoner, som har sitt hovedkvarter i byen New York? Nei, svarer den samme encyklopedien: «Hverken Folkeforbundet eller De forente nasjoner ble opprettet som følge av en utbredt felles oppfatning, som er så nødvendig for at det kan bli dannet en verdensregjering, og det var heller ikke noen av dem [organisasjonene] som fikk makt til å lage lover, makt til å håndheve lover eller noen virkelig makt til å motvirke aggressive eller undertrykkende handlinger fra nasjoners eller gruppers side.»

5, 6. a) Hvilken «autoritet» talte pave Johannes XXIII om i 1963 i sin encyklika «Fred på jorden»? b) Hvilket ’alvorlig ønske’ ga encyklikaen uttrykk for med hensyn til De forente nasjoner?

⁵ Vatikanstatens avdøde pontifex maximus, pave Johannes XXIII, betraktet ikke De forente nasjoner som en verdensregjering. I den såkalte stille uke i 1963, nemlig torsdag den 11. april, undertegnet han sin berømte encyklika med tittelen «Pacem in Terris» («Fred på jorden»), som han ikke bare stilte til «presteskapet og de trofaste i hele verden», men også «til alle mennesker av god vilje». I Del IV i denne encyklikaen talte han om en «offentlig autoritet for verdenssamfunnet» og sa videre:

⁶ «Det er vårt alvorlige ønske at De forente nasjoners organisasjon — både hva dens oppbygning og dens ressurser angår — må komme enda mer på høyde med sine storslagne og edle oppgaver, og at den dag må komme da alle mennesker vil finne i den en effektiv beskyttelse av de rettigheter som direkte skriver seg fra deres verdighet som personer, og som derfor er universelle, ukrenkelige og umistelige rettigheter. Det er enda større grunn til å håpe på dette i betraktning av at alle mennesker . . . blir mer klar over at de er levende medlemmer av et verdenssamfunn.»

7, 8. a) Hvilket møte ga denne encyklika tydeligvis støtet til, og hvilken «organisasjon» understreket talerne at det var nødvendig å ha? b) Hva sa historikeren Toynbee angående behovet for en verdensregjering?

⁷ Denne encyklika ga tydeligvis støtet til at det ble holdt et fire dagers møte i byen New York i dagene 17.—20. februar 1965 av det internasjonale fredskonvent under ledelse av sentret for studiet av demokratiske institusjoner. Det ble meldt at dette møtet «hadde som sin hensikt å foreta en undersøkelse av hvordan pave Johannes’ encyklika ’Pacem in Terris’ (’Fred på jorden’), som ble utgitt i april 1963, kunne få praktisk anvendelse». Over 2000 innbudte gjester var til stede ved forhandlingene på Hilton Hotel i New York, og de representerte 14 nasjoner, og det var prester, forskere, vitenskapsmenn og statsmenn blant dem. Generalsekretæren for De forente nasjoner var til stede og talte. De forskjellige talere understreket at «det i betraktning av muligheten av en kjernefysisk krig var nødvendig å ha en sterk internasjonal organisasjon». (New York Times for 21. februar 1965) I en Associated Pressmelding datert New York, 20. februar, het det:

⁸ «Den berømte britiske historikeren Arnold J. Toynbee erklærte i dag at sivilisasjonen har nådd et punkt hvor selve den fortsatte eksistens for menneskeslekten avhenger av opprettelsen av en verdensregjering. ’Det tjener nasjonenes felles interesser at de lar sin nasjonale suverenitet bli underlagt autoriteter for hele verden,’ sa han. ’Det er den eneste måten nasjonene kan overleve på i en atomalder.’»

9, 10. a) Hva må en slik verdensregjering ikke bety? b) Hva arbeider De forente verdensføderalister for, og hvordan er denne organisasjons ledere uenige med de kommunistiske sovjetrussere?

⁹ Hvordan skulle en kunne skape en slik institusjon? Rettsindige mennesker som arbeider for dens virkeliggjørelse, er enige om at en verdensregjering ikke må bety at verdensherredømmet blir utøvd av én mektig nasjon som tilriver seg makten og beholder den ved brutale midler. Vestens demokratiske nasjoner hevder at den internasjonale kommunisme har til hensikt å oppnå verdensherredømmet, og disse nasjonene gyser ved tanken på noe slikt. Den ovennevnte encyklopedien sier angående denne siden av saken:

¹⁰ «En av de største grupper som arbeider for å ’støtte og fremme De forente nasjoners utvikling til en verdensregjering med begrenset makt som er tilstrekkelig til å sikre freden’, er blitt organisert som De forente verdensføderalister. Ledere for verdensføderalistene vil sannsynligvis ikke ha lett for å bli enige med de russere som vil skape en verdensregjering ved å omdanne Unionen av sovjetsosialistiske republikker til Verdens sosialistiske sovjetrepublikker.»

11. Hvilke dystre kjensgjerninger i vår tid viser at det er lite håp om at mennesker skal kunne opprette en tilfredsstillende verdensregjering?

¹¹ Når vi betrakter de dystre kjensgjerninger i vår tid, er det da ikke forgjeves å håpe at menneskene skal kunne skape en tilfredsstillende verdensregjering? I dag raser den kalde krigen mellom den østlige og den vestlige blokk av nasjoner som er behersket av motstridende politiske ideologier, og hvor det er store kløfter som skiller endog disse blokker av nasjoner fra hverandre, og hvor det rår indre politiske uoverensstemmelser som skaper splittelse også innenfor hver enkelt nasjon. Dette gir oss ikke noe grunnlag for å håpe at den nødvendige verdensregjering vil bli opprettet selv om vi alle trues av en kjernefysisk krig hvor hele menneskeheten vil være dens offer. Kjærligheten til ens eget lands suverenitet er altfor sterk hos de mennesker som har denne verdens ånd. Fanatisk tro på politiske ideologier er altfor sterk blant mennesker som mener at de har det eneste brukbare regjeringssystem. En kan ikke vente en forandring av hjertetilstanden hos mennesker som ikke kan bli overbevist mot sin vilje. Hvis vi skal dømme ut fra de forsøk som menneskene har gjort med alle slags politiske styreformer, og ut fra de resultater som deres forsøk har brakt, hva slags verdensregjering ville så menneskene overhodet kunne gi oss?

12. Hvorfor er det nødvendig med en verdensregjering, og hvem kan vi se hen til med håp om at han vil opprette den?

¹² Det er nødvendig med en verdensregjering for at den menneskelige familie skal bli bevart og oppnå lykke. Dette er noe som blir mer og mer erkjent etter hvert som tiden går. Men vil den kunne bli opprettet bare ved menneskelige midler? Er det menneskene nå i denne hjernekraftens tidsalder vi må se hen til med håp om at de skal kunne opprette den i så høy grad nødvendige verdensregjering? Er det ikke noe utenfor menneskene og deres oppskrytte vitenskap vi kan se hen til og søke hjelp hos? Jo, heldigvis! Vi kan se hen til den store Hersker over universet, som vår jord er en ørliten del av. Det skulle ikke være vanskelig for ham å herske over vår jord. Som jordens Skaper kan vi vente at han skulle kunne herske over den. Han vil også gjøre det. Hvem skulle kunne hindre ham i å gjøre det?

13. Hvorfor behøver ikke menneskene å gi seg av med drøftelser angående de ting som har med en slik verdensregjering å gjøre, og hva vil det at de fortsetter å drøfte disse tingene, føre til?

¹³ Nå i dag da menneskene har innsett nødvendigheten av en slik regjering, behøver de ikke å gi seg av med endeløse drøftelser angående hva slags regjering det bør være, hvordan den skal begynne å utøve sitt styre, hvem som skal inneha stillingen som hersker, og hvordan en slik verdenshersker skal bli benevnt og utvalgt. Lenge før denne tingenes ordning fikk sin begynnelse, hadde den høyeste autoritet bestemt hvilken verdensregjering det var som skulle bli opprettet over hele menneskeheten. Menneskene i sin alminnelighet har ikke brydd seg om denne autoritet og hans bestemmelse og hensikt. Det at de ledende menn nå i atomalderen fortsetter å ignorere ham, betyr ikke noe annet enn at de utsetter seg for unødige vanskeligheter, og at de til slutt blir rammet av nettopp den ulykke som de håper å unngå ved hjelp av en menneskelaget verdensregjering.

14, 15. a) Hvorfor er spørsmålet om en verdensregjering ikke noe nytt for den høyeste autoritet? b) Hvilken erklæring angående et styre ble forkynt i Jerusalem i det åttende århundre før Kristus etter tilskyndelse av denne Autoritet?

¹⁴ Den høyeste autoritet er den eneste kilde til alt rettmessig styre. En verdensregjering over menneskeheten er ikke noe nytt, ingen ny idé for ham. Over 2600 år før vår atomalder sørget han for at det ble gitt en erklæring angående et styre, og den inneholder et løfte som skal bli oppfylt i vår tid. Erklæringen ble gitt i det åttende århundre før vår tidsregning. På den tiden var Assyria med Ninive som sin hovedstad den ledende verdensmakt, men trass i sine meget aggressive handlinger ble Assyria ikke en verdensregjering. Det var en by som Assyria utgjorde en trusel mot, men som det aldri klarte å underlegge seg. Det var Jerusalem. Det var i denne byen at følgende erklæring angående et styre ble uttalt og forkynt, og vi gjengir her denne erklæringen slik den finnes i den vanlige norske bibeloversettelsen, som for øvrig er temmelig lik gjengivelsen av den i den engelske Douay-oversettelsen, som ble godkjent av den avdøde pave Johannes XXIII:

¹⁵ «Et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid; [Jehovas], hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.» — Es. 9: 6, 7.

Den lovte fyrste

16, 17. a) Hva ble forutsagt i denne erklæringen angående et styre? b) Hvordan ble tittelen «Fredsfyrsten» med urette anvendt i India for ikke så lenge siden?

¹⁶ Med disse ordene forutsa Gud at det skulle bli opprettet en verdensregjering som skulle skape evig fred, for herredømmet skulle hvile på skulderen til en som skulle kalles Fredsfyrsten. Denne tittel skulle ikke bæres av noen annen enn ham som skulle herske over menneskeheten. For ikke mange år siden ble tittelen med urette anvendt på en mektig general og politisk hersker. Mens han ennå var president for den mektigste militære republikk i den vestlige blokk av nasjoner, avla han et høflighetsbesøk i India. Han ankom til Indias hovedstad, New Delhi, den 9. desember 1959, og i et av de mange bladene som fortalte om denne begivenheten, ble det sagt:

¹⁷ «India har ikke opplevd et slikt masseopptrinn siden [Mahatma] Gandhis død. Over en million landsbyboere og byfolk stimlet sammen i gatene i New Delhi og vinket og ropte . . . (Lenge leve Eisenhower!) . . . (Vær hilset, Eisenhower!) Over disse menneskemassene som skrek og skrålte, var det strukket røde og hvite bannere hvor det sto: ’EISENHOWER — FREDSFYRSTEN.’» — Vakttårnet for 15. januar 1961, side 44.

18. Hvorfor kunne den lovte Fredsfyrste, som også blir kalt «veldig Gud», ikke være president for noen republikk på jorden i dag?

¹⁸ Det er imidlertid beklagelig at siden denne begivenhet fant sted, tok hans eget land del i en krigføring i Sørøst-Asia som truet med å utvikle seg til en konflikt som ville kunne ta freden fra hele jorden. Alt dette viser hvor forgjeves det er å bruke tittelen «Fredsfyrsten» om et menneske, selv om noen hinduer mente at han var Vishnu Ka Avatár, en reinkarnasjon av guden Vishnu. Denne erklæring angående et styre som hærskarenes Gud kom med, sa riktignok at den lovte Fredsfyrste også skulle kalles «veldig Gud», men han kunne ikke på noe tidspunkt være president for Amerikas forente stater eller for noen annen republikk på jorden i dag. Hærskarenes Gud sier at Fredsfyrsten skulle herske «over Davids trone og over hans kongerike».

19, 20. a) Hva viste dette at Fredsfyrsten måtte være hva hans herkomst angår? b) Hvilken pakt som bekrefter dette, inngikk hærskarenes Gud med den trofaste David?

¹⁹ Dette viste at Fredsfyrsten måtte være en etterkommer av David fra Betlehem, som var konge i Jerusalem i det 11. århundre før vår tidsregning, og hvis rike til slutt strakte seg fra elven Eufrat og sørover til Egypts elv. (1 Mos. 15: 18) Hærskarenes Gud ga denne trofaste David et høytidelig løfte om at rikets makt skulle bli i hans familie for bestandig, og at hans rike derfor skulle være et evig rike. (2 Sam. 7: 1—17) Ifølge den vanlige norske bibeloversettelsen gjenga en inspirert salmist i fortiden Guds løfte på denne måten:

²⁰ «Dengang talte du i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har opphøyd en ung mann av folket. Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje. . . . min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte; jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hva som gikk ut fra mine lepper. Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve: Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn. Som månen skal den stå evinnelig, og vitnet i det høye er trofast.» — Sl. 89: 20—38.

21, 22. a) Hvis arving må derfor denne Fredsfyrste være? b) Hvilken annen profeti kom Esaias med angående denne Fyrstes fødsel?

²¹ Ettersom hærskarenes Gud hadde bestemt angående Fredsfyrsten at ’hans herredømme skal bli stort og freden uten ende’, måtte denne Fyrste på hvis skulder herredømmet skulle legges, være kong Davids evige Arving. For at dette skulle skje, måtte Arvingen til Davids evige rike bli født på jorden i Davids ættelinje. Hans fødsel var blitt forutsagt, og den skulle avmerke et vendepunkt i historien. En annen profeti angående denne Fyrstes fødsel var blitt uttalt av profeten Esaias på en tid da riket i Davids kongehus i Jerusalem ble truet av et forbund av fiendtlige nasjoner. Esaias sa til den konge som da hersket:

²² «Hør da, I av Davids hus! Er det eder for lite å trette mennesker siden I også tretter min Gud? Derfor skal [Jehova] selv gi eder et tegn: Se, en jomfru blir fruktsommelig og føder en sønn, og hun gir ham navnet Immanuel.» — Es. 7: 13, 14.

23. Hva skriver Matteus Levi angående denne sønns fødsel for å vise at den var en historisk kjensgjerning og en oppfyllelse av en guddommelig profeti?

²³ Denne sønns fødsel har lenge vært en historisk kjensgjerning. Det er bekreftet ved historiske beretninger som er hevet over enhver tvil, og som ikke kan utslettes, at hærskarenes Gud har sørget for denne mirakuløse fødsel, slik han lovte at han ville gjøre. En skatteoppkrever i Romerriket ved navn Matteus Levi forklarer hvordan fødselen fant sted ved guddommelig makt. Han sier at den jomfruelige mor het Maria. Matteus Levi retter så oppmerksomheten mot det faktum at dette skjedde som en oppfyllelse av den profeti hærskarenes Gud hadde kommet med gjennom Esaias, ved å si: «Men alt dette skjedde for at det skulle oppfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier: Se, en jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og han skal kalles Immanuel, det er utlagt: Gud med oss.» (Matt. 1: 22, 23) Ifølge Guds befaling ble barnet kalt Jesus.

24, 25. a) Hvilken undersøkelse angående denne fødsel foretok legen Lukas i det første århundre av vår tidsregning? b) Hva forteller han at engelen Gabriel sa til Maria angående den sønn som skulle bli født?

²⁴ En lege i det første århundre av vår tidsregning foretok en undersøkelse for å fastslå påliteligheten av den beretning som på det tidspunkt fantes om denne Jesus som var blitt født på mirakuløst vis. Denne legen, Lukas, skrev om disse kjensgjerningene til sin venn Teofilus for å styrke troen til denne troende. Legen Lukas beretter at da det ble sagt til Maria at hun var den jomfru som Gud hadde utvalgt til å bli Guds Sønns mor, sa engelen Gabriel til henne:

²⁵ «Se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus evinnelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. . . . Den Hellige Ånd skal komme over deg, og den Høyestes kraft skal overskygge deg; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn. . . . For ingen ting er umulig for Gud.» — Lukas 1: 28—37.

26, 27. a) Hva angående denne fødsel og det stedet hvor den foregikk, hjelper opplysninger fra Lukas oss til å fastslå? b) Hvordan oppreiste Gud vitner til barnets fødsel den natten, ifølge det Lukas beretter?

²⁶ Legen Lukas skaffet til veie opplysninger om historiske begivenheter og tall som hjelper oss til å regne ut året for Jesu fødsel. Han viser at Jesu fødsel fant sted i byen Betlehem, slik det 700 år tidligere var blitt forutsagt av profeten Mika. (Luk. 2: 1—7; Matt. 2: 1—16; Mika 5: 1) Fødselen fant sted i en stall i en overfylt by, hvor en person kunne bli oversett på grunn av folkemengden. Det var imidlertid ikke meningen at bare barnets mor, Maria, og fosterfaren, Josef, skulle være vitne til denne fødselen. Gud oppreiste vitner til denne fødselen av sin Sønn. Han sendte en engel som skulle gi hyrdene ute på markene ved Betlehem de nødvendige opplysninger om hvordan de skulle finne dette nyfødte barnet i en krybbe i en stall.

²⁷ Engelen viste hvem dette barnet i virkeligheten var, og fortalte hvilken framtid det skulle få, da han sa: «Eder er i dag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.» Foruten hyrdene var det også himmelske vitner, for etter kunngjøringen av barnets fødsel «var det [straks] hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag [på jorden fred blant mennesker av god vilje, NW]». Like etter fant hyrdene i samsvar med de opplysninger de hadde fått, det nyfødte barnet, og de ble øyenvitner til Guds Sønns fødsel. Så vendte de tilbake til sine hjorder idet de «priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem». — Luk. 2: 1—20.

28. a) Hvilken stilling skulle barnet inneha i sitt forhold til kong David? b) Hvilket spørsmål oppstår med hensyn til barnets regjering, og hvorfor?

²⁸ Dette barnet skulle bli Guds Kristus eller Salvede, og det skulle også bli kong Davids Herre. Kong David, som Guds løfte om et evig rike var gitt til, hersket bare over et lite landområde i Midt-Østen. Ifølge det engelen Gabriel sa til Maria, skulle hennes Sønn Jesus også motta sin «far Davids trone», og han skulle «være konge over Jakobs hus», det vil si, over det folk som var patriarken Jakobs, Abrahams sønnesønns, etterkommere. Hvordan kunne så den regjering som skulle bli lagt på Jesu Kristi skulder, være en verdensregjering, en regjering over hele menneskeheten?

29. a) Hva viser det at han skulle være Herre over David? b) Hvordan viste David at han skulle ha en herre over seg?

²⁹ At hans regjering skulle være større enn kong Davids regjering, framgår av engelens kunngjøring om at den nyfødte Jesus ikke bare skulle være den forutsagte Kristus, men også Herre, det vil si, Herre endog over kong David, Israels eller Jakobs konge. David selv viste at han skulle ha en konge over seg, da han skrev ned det som Herren Gud hadde sagt til ham. David skrev: «[Jehova] sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Ditt veldes kongestav skal [Jehova] utstrekke fra Sion! hersk midt iblant dine fiender!» — Sl. 110: 1, 2.

Tilbud om en urett verdensregjering avvist

30. a) Hvorfor har ingen av de romerske keisere vært en verdenshersker? b) I hvilket år sto døperen Johannes fram og begynte å forkynne?

³⁰ I det første århundre av vår tidsregning, da de begivenheter som vi nå taler om, fant sted, var Romerriket den ledende verdensmakt. Men det var ikke en verdensregjering. Mange regjeringer utenfor dette rikes grenser anerkjente ikke Romerriket som den sentrale regjering på jorden. De holdt fast på sine egne lands suverenitet. Ingen av de romerske keiseres etterfølgere er derfor blitt en verdenshersker med en verdensregjering som hviler på hans skulder. Ifølge verdenshistorien endte det 15. år av den romerske keiser Tiberius’ regjering den 13. august i år 29. Det var før denne dato i det 15. år av Tiberius’ regjering at døperen Johannes sto fram i Midt-Østen og forkynte at himlenes rike eller Guds rike var nær. Dette var en regjering som var høyere enn Romerrikets regjering.

31, 32. a) Når kom Jesus først til døperen Johannes, og hvorfor? b) Hvilket tegn fikk Johannes som han ventet på?

³¹ Om lag seks måneder etter at døperen Johannes begynte sin gjerning og forkynte at en som var større enn han, skulle komme, kom Jesus, Marias Sønn, til ham for å bli døpt. Han hadde ingen synder å bekjenne, men likevel insisterte han på at Johannes skulle døpe ham. Etter at Johannes hadde gjort det, fikk han det tegn som det var blitt sagt til ham at han skulle se etter. I Matteus 3: 16, 17 sies det:

³² «Da Jesus var døpt, steg han straks opp av vannet, og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham. Og se, det kom en røst fra himmelen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.» — Se også Johannes 1: 29—34.

33. a) I hvilken stilling kom den døpte Jesus ved denne anledning? b) Hvilken pakt inngikk Gud med Jesus da han salvet ham med ånd?

³³ Jesus ble da Kristus, for Gud, hans Far, salvet ham da med den hellige ånd. Fra da av kunne han bli kalt Jesus Kristus. Hans forfader, hyrden David, var blitt salvet med olje for å bli konge over sitt folk. Jesus ble også salvet, ikke med olje, men med hellig ånd fra himmelen. Dette utnevnte ham til å være konge, ja, endog Herre over kong David fordi han ble konge i et større rike. Ettersom Jesus var blitt født av Maria i Davids ættelinje, hadde han i kjødelig forstand retten til Davids trone og rike, som var jordisk. Ved å bli salvet med hellig ånd fra Gud i himmelen ble Jesus imidlertid arving til et himmelsk rike. Da Gud salvet ham, inngikk han en pakt med sin Sønn Jesus om et himmelsk rike, akkurat som Jesus senere sa til sine trofaste apostler: «Jeg tilsier eder riket, liksom min Fader har tilsagt meg det, så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner.» (Luk. 22: 29, 30) Dette rike ville være herligere enn Davids rike.

34, 35. a) Hva ble tilbudt Jesus 40 dager etter hans dåp, og hvordan? b) Hva sa Jesus som svar på dette tilbudet?

³⁴ Førti dager etter at Jesus var blitt døpt og salvet med hellig ånd, ble han tilbudt en verdensregjering. Av hvem? Ikke av Gud, som hadde inngått pakten med ham om det himmelske riket, men av Satan Djevelen. Jesus hadde da fullført en 40 dager lang faste. Da var det at Motstanderen, Djevelen, kom med et tilbud som var stikk i strid med Guds pakt om det evige himmelske rike. Djevelen forsøkte å friste Jesus Kristus med et tilbud om en jordisk verdensregjering. Legen Lukas sier angående denne fristelsen, som var en av de tre store fristelser som ble holdt fram for Jesus:

³⁵ «Og djevelen førte ham opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk. Og djevelen sa til ham: Deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet; for meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil; vil nå du falle ned og tilbe meg, da skal det alt sammen være ditt. Og Jesus svarte ham og sa: Det er skrevet: Du skal tilbe Herren din Gud, og ham alene skal du tjene.» — Luk. 4: 5—8.

36. Hva ville en slik verdensregjering ha betydd for menneskeheten, og hvorfor gjorde ikke Jesus menneskene en bjørnetjeneste ved å avvise Satans tilbud?

³⁶ Du kan tenke deg hva som kunne ha skjedd med den hedenske romerske keiser på den tiden hvis Jesus hadde tatt imot Djevelens tilbud. Ville Det hellige romerske rike ha blitt opprettet i året 800 e. Kr. og ha vart i over 1000 år? Ville fortidens Jerusalem ha blitt verdens hovedstad? En slik verdensregjering som Djevelen tilbød Jesus Kristus, ville imidlertid ha betydd en verdensregjering under et usynlig herredømme utøvd av Djevelen, som Jesus kalte «denne verdens fyrste», og som den kristne apostelen Paulus kalte «denne verdens gud». (Joh. 16: 11; 2 Kor. 4: 4) Det ville ha betydd en verdensregjering som ikke ville være noe bedre enn den som De forente verdensføderalister eller historikeren Arnold J. Toynbee gjør seg til talsmenn for i vår tid. Det ville ha betydd at det ikke ville bli noe Guds rike, noe himlenes rike, med den salvede Fredsfyrsten på tronen. Gjorde så Jesus Kristus menneskeheten en bjørnetjeneste ved å avvise Satans tilbud om en verdensregjering? Nei, slett ikke!

37. Hvordan ble Jesus behandlet av «verdens riker» i Jerusalem om lag tre og et halvt år senere?

³⁷ Hvor takknemlige vi kan være for at Jesus holdt fast på den pakt som Herren Gud hadde inngått med ham om det evige himmelske rike! Han ville ikke tilbe noen annen enn Herren, sin Gud. Om lag tre og et halvt år senere gikk det slik at «verdens riker», som Djevelen hadde tilbudt Jesus som en belønning for djevledyrkelse, vendte seg imot Jesus og tok hans liv. Den fanatiske pøbelhopen i Jerusalem forkastet ham som sin konge og ropte: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.» Kong Herodes Antipas i Galilea gjorde ikke noe forsøk på å redde Jesus fra å bli henrettet, og landshøvdingen Pontius Pilatus, som representerte Romerriket, overga den uskyldige Jesus til å bli henrettet for å behage den skrikende pøbelhopen. — Joh. 19: 14—22; Luk. 23: 1—12; Ap. gj. 4: 25—29.

38. Hvorfor kan ikke kristenheten beklage seg over at en slik foraktelig handlemåte ble fulgt for 1900 år siden?

³⁸ Dette var i sannhet en foraktelig handlemåte! Men kan kristenheten i dag finne noen grunn til å beklage seg over at folkene og rikene for 1900 år siden fulgte en slik handlemåte? Gjør ikke «verdens riker» i dag i virkeligheten eller i prinsippet det samme? De utkjempet både den første og den annen verdenskrig, men de kjempet ikke for Guds rike. I året 1919 valgte de Folkeforbundet og i 1945 De forente nasjoner og forkastet derved himlenes rike ved Jesus Kristus. I og med sin utpregede nasjonalisme og at de nidkjært holder fast på sin nasjonale suverenitet, fortsetter de å si til Herren Gud: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.» Hva har de dessuten gjort med de sanne kristne som lojalt har valgt Jesus Kristus som konge i stedet for keiseren? De historiske beretninger angående dette taler for seg selv.

Grunnlaget for den rette verdensregjering blir lagt

39, 40. a) Hva oppnådde disse fortidens «verdens riker» ved å motstå Guds Salvede? b) Hvordan forklarte apostelen Peter på pinsedagen hvordan Gud gjorde til intet de hensikter som «verdens riker» hadde?

³⁹ Hva oppnådde så disse fortidens «verdens riker» i virkeligheten ved å motstå ham som Gud salvet til å være hersker i det lovte Guds rike? De klarte så visst ikke å forpurre Guds hensikt med å opprette en verdensregjering over alle mennesker, både levende og døde. Hvordan Gud gjorde til intet de onde hensikter som «verdens riker» hadde, ble forklart av den kristne apostelen Peter 51 dager etter at Jesus Kristus var blitt drept.

⁴⁰ Idet han henvendte seg til tusenvis av jøder som feiret pinsefesten i Jerusalem, sa Peter: «Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblant eder, således som I selv vet, han som ble forrådt etter Guds besluttede råd og forutviten, ham slo I i hjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender; men Gud oppreiste ham, idet han løste dødens veer, ettersom det ikke var mulig at han kunne holdes av den. . . . Denne Jesus oppreiste Gud, som vi alle er vitner om. Etter at han nå er opphøyd ved Guds høyre hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjøt han dette som I både ser og hører. For David fór ikke opp til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.» — Ap. gj. 2: 22—36.

41, 42. a) Hvordan oppfylte Gud ved å opphøye Jesus til himmelen sin pakt angående Fyrstens stilling slik det framgår av Salme 89: 27, 28? b) Hva utgjorde denne opphøyelse den nødvendige betingelse for med hensyn til Fyrsten?

⁴¹ På denne høyst forunderlige måte ble Jesus, som en gang hadde vært tømmermann i Nasaret, gjort til «en salvet, en fyrste», som engelen Gabriel hadde forutsagt til profeten Daniel. (Dan. 9: 22—26) Ved å bli opphøyd til himmelen, til Guds høyre hånd, ble denne ’salvede fyrste’ gjort til «Herre» over sin forfader, kong David. Ved denne opphøyelse oppfylte Gud det løfte han hadde gitt i den pakten han inngikk med David om et evig rike, slik denne pakten er uttrykt for oss i den inspirerte salmen: «Han skal rope til meg: Du er min far, min Gud og min frelses klippe. Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høyeste blant kongene på jorden.» — Sl. 89: 27, 28.

⁴² Denne opphøyelse av Jesus Kristus til Guds høyre hånd i himmelen for at han skulle være kong Davids «Herre» og «den høyeste blant [de andre] kongene på jorden», utgjorde den nødvendige betingelse for at verdensregjeringen kunne bli lagt på Fredsfyrstens skulder.

Noe mer enn overnasjonal

43. a) Hva hevder mennesker at en verdensregjering må være i politisk henseende, men hvorfor vil en slik regjering ikke kunne bli noen suksess? b) Hvorfor er det bare den himmelske Fredsfyrste som kan fylle stillingen som verdenshersker?

⁴³ Mennesker på jorden som gjør seg til talsmenn for en menneskelaget verdensregjering, hevder at den må være overnasjonal, det vil si (ifølge en ordbok) «strekke seg ut over de politiske begrensninger som knytter seg til det å være en nasjon, eller være fri for slike begrensninger». Det kan være at menneskene klarer å opprette en slik overnasjonal regjering som skal herske over menneskeverdenen. Men den vil aldri fullt ut kunne dekke deres behov og således aldri kunne bli en suksess. Den verdensregjering som skal kunne det, må være noe mer enn overnasjonal. Den må være overmenneskelig, det vil si noe som er over eller overgår det menneskelige, noe mer enn det vi menneskeskapninger kan frambringe. Det er bare Gud, som ikke er jordisk eller menneskelig, som kan frambringe en slik overmenneskelig regjering for hele den menneskelige familie. Det er bare en person som er overmenneskelig, som med godt resultat kan inneha stillingen som verdenshersker. Det er grunnen til at det bare er den himmelske ’salvede fyrste’ som kan fylle denne stillingen.

44. Vil den overmenneskelige verdensregjering være noen del av «verdens riker», og når uttalte Jesus seg med bestemthet angående dette?

⁴⁴ Denne overmenneskelige verdensregjering vil ikke ha sitt utspring fra denne «verdens riker», som Jesus Kristus nektet å ta imot av Djevelens hånd. Den vil ikke være en omskapning, utvidelse og foredling av De forente nasjoners organisasjon i dag. Den vil ikke være noen del av «verdens riker». Jesus Kristus sa det da han sto foran den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus for å motbevise den falske beskyldningen om at han var en opprører mot Roma. Etter at landshøvdingen hadde spurt: «Er du jødenes konge? . . . hva er det du har gjort?» svarte Jesus: «Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridt for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene; men nå er mitt rike ikke av denne verden.» — Joh. 18: 33—36.

45, 46. a) Av hvilken opprinnelse vil Kristi rike være, og hvordan vil det være sammenlignet med kong Davids rike? b) Hva var de fire dyrene som Daniel fikk se i et syn, et bilde på, og hvem fikk riket i eie?

⁴⁵ Jesu Kristi rike skulle derfor hverken være av menneskelig opprinnelse eller av djevelsk opprinnelse. Det skulle komme fra Gud. Det skulle utøve sin makt fra himmelen. Det skulle også omfatte Davids rike, men det skulle være langt større enn Davids rike i Midt-Østen. Da Jesus var på jorden, omtalte han seg selv som Menneskesønnen. Over 500 år før Kristi tid åpenbarte Gud at Menneskesønnens regjering ikke skulle være en nasjonal regjering, men en verdensomfattende regjering. I en drøm som profeten Daniel hadde i det første regjeringsåret til kong Belsasar av Babylon, lot Gud ham få se et syn. I synet fikk Daniel se fire fryktelige dyr, det ene etter det andre, og Guds engel forklarte hva disse dyrene var et bilde på, da han sa:

⁴⁶ «Disse fire store dyr betyr at fire konger skal oppstå av jorden; men den Høyestes hellige skal få riket og ha det i eie til evig tid, ja i evigheters evighet.» — Dan. 7: 1—18.

47. Hva fikk Daniel se i sitt nattlige syn etter at han hadde fått se at dommen over de fire dyrene var blitt fullbyrdet?

⁴⁷ Etter at Daniel først har fortalt om at den guddommelige rett i himmelen er blitt satt, og om fullbyrdelsen av Guds dom over de fire symbolske dyrene, sier han: «Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.» — Dan. 7: 13, 14.

48. a) Hvem skal få del med Kristus i hans himmelske rike? b) Hvorfor behøver vi ikke å frykte hva angår hans evne til å ivareta sin stilling som verdenshersker?

⁴⁸ Daniel (7: 27) gjentar uttrykkelig at Jesus Kristus, Menneskesønnen, vil la sine hellige etterfølgere få del i dette himmelske rike sammen med seg. Det å ha regjeringen over hele menneskeverdenen lagt på sin skulder innebærer imidlertid at Fredsfyrsten, Menneskesønnen, får et veldig ansvar. Men det er ingen grunn til å frykte, for han er meget godt skikket til å ivareta sin stilling. Før han forlot jorden og vendte tilbake til himmelen, sa han til sine disipler: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord.» (Matt. 28: 18) Selv da han var på jorden som menneske, viste han at han var villig til og hadde evnen til å påta seg oppgaver og løse problemer av verdensomfattende betydning.

Et verdensomfattende problem

49. a) Hvilket verdensomfattende problem kom Jesus til jorden for å løse? b) Hva viste døperen Johannes ved å omtale Jesus som «Guds lam» som bærer verdens synd?

⁴⁹ Et av de største problemer i verden er å få fjernet «verdens synd». Dette problemet gjør seg enda mer gjeldende nå i vår tid på grunn av den stadige økning i forbrytelser over hele jorden. Hensikten med at Guds Sønn kom til jorden, var at han skulle løse dette verdensomfattende problem, og det trass i at det krevde den største uselviskhet fra hans side, nemlig at han måtte ofre seg selv, at han uskyldig måtte lide døden som menneske. Etter å ha fastet i 40 dager og deretter blitt fristet av Djevelen vendte den døpte og salvede Jesus tilbake til døperen Johannes. Da døperen Johannes fikk se ham igjen, pekte han på ham og sa til sine disipler: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» (Joh. 1: 29) Døperen Johannes var sønn av en jødisk prest og visste at det ble ofret lam i templet i Jerusalem til åndelig gagn for hans folk i dets forhold til Gud. Da Johannes kalte Jesus for «Guds lam», ble det derfor gitt til kjenne at Gud hadde tilveiebrakt sin Sønn Jesus som et offer, for at hans blod kunne bli utgytt og fjerne hele verdens synd.

50, 51. a) Hva var nødvendig for å fjerne den falne menneskehets synder slik det ble vist i den Loven som ble gitt gjennom Moses? b) Hvilken profeti av Esaias visste Jesus måtte oppfylles på ham?

⁵⁰ Et inspirert brev til de kristne hebreere forteller oss om hvordan Gud opprettet sin pakt med Israels folk og ga Loven gjennom sin mellommann Moses for at Israel skulle adlyde den. Så sies det i Hebreerne 9: 22: «Og nesten alt blir etter loven renset med blod, og uten blod blir utgytt, skjer ikke forlatelse.» Jesus visste at for å tilveiebringe det menneskeblod som kunne fjerne den falne menneskehets synder, måtte han som et uskyldig menneske ofre sitt liv. Han visste at følgende profeti i Esaias, kapittel 53, måtte bli oppfylt på ham. Som det er skrevet:

⁵¹ «Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei; men [Jehova] lot våres alles misgjerninger ramme ham. Han ble mishandlet, enda han var elendig, og han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det; han opplot ikke sin munn. Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, fordi han uttømte sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere, han som dog bar manges synd, og han ba for overtrederne.» — Es. 53: 5—7,12.

52, 53. a) Hva sa Jesus angående det å tilveiebringe en løsepenge for mange? b) Hvis liv ga Jesus sitt kjød for, og hvis synder ble han en soning for?

⁵² Da Jesus nærmet seg slutten på sitt jordiske liv, sa han til sine disipler: «Menneskesønnen [er ikke] kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.» — Matt. 20: 28.

⁵³ Like etter at han på mirakuløst vis hadde bespist en tilhørerskare på 5000 menn foruten kvinner og barn med fem brød og to fisker, sa han: «Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om noen eter av dette brød, skal han leve evinnelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.» (Joh. 6: 51) Da apostelen Johannes skrev til sine medtroende, måtte han derfor si: «Om noen synder, da har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige, og han er en soning for våre synder, dog ikke bare for våre, men og for hele verdens.» — 1 Joh. 2: 1, 2.

54, 55. a) Hvordan er Guds Lams blod sammenlignet med blodet fra dyreofferne ved religiøse seremonier eller fra soldater som dør på slagmarkene? b) Hva gjorde ifølge Hebreerne 5: 5, 6 Gud sin Sønn til for at han kunne utføre denne offertjeneste?

⁵⁴ Alt det blod som er blitt utgytt fra dyreoffer ved religiøse seremonier, ja, til og med alt det menneskeblod som er blitt utgytt fra soldater på slagmarkene i de århundrer som har gått, kunne ikke fjerne synden og dens straff, døden, fra menneskeheten, som er under fordømmelse. Men blodet av det fullkomne, lytefrie, syndfrie Guds Lam, Jesus Kristus, var det middel Gud godtok som det som kunne fjerne «verdens synd» og gjøre det mulig for menneskeheten å komme i et rett forhold til Gud. Denne foranstaltning gjorde det mulig for menneskene å oppnå evig liv på en paradisisk jord i Guds rettferdige, nye tingenes ordning under det himmelske rike ved hans Kristus. For at denne offertjeneste skulle bli utført, gjorde Gud sin Sønn til sin Yppersteprest som skulle tjene til gagn for hele den syndige verden av mennesker. Det er dette som framgår av Hebreerne 5: 5, 6, hvor det sies:

⁵⁵ «Således tilla da heller ikke Kristus seg den ære å bli yppersteprest, men han som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag; liksom han og på et annet sted sier: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.»

56. a) Hvorfor blir han på grunn av sin offergjerning med rette kalt Fredsfyrste? b) Hva sa Jesus for å vise hvorvidt det at han sørget for å gi menneskene evig liv, bare gjaldt for de levende?

⁵⁶ Nå er han ingen jordisk prest, men, som Hebreerne 8: 1 minner oss om: «Vi har en sådan yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene.» Ved å legge fram for Gud verdien av sitt fullkomne menneskelige offer gjorde denne Yppersteprest det mulig for menneskene å bli forlikt med Gud, slik at de kunne komme i et fredelig forhold til ham. Dette er en av grunnene til at denne på hvis skulder verdensregjeringen for Guds nye tingenes ordning er lagt, kalles «fredsfyrste». Da han ofret sitt fullkomne menneskeliv, sørget han for at det ble mulig for alle dem av menneskeheten som adlyder ham, å oppnå evig liv. Det muliggjør også oppstandelsen av de døde, for Jesus Kristus sa: «Jeg er oppstandelsen og livet» og «Den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets oppstandelse». — Joh. 11: 25; 5: 28, 29.

57. a) Hvorfor er også «evig fader» en treffende tittel på Fredsfyrsten? b) Hvilket spørsmål melder seg i den forbindelse angående en verdensregjering opprettet av mennesker?

⁵⁷ Ved å gi evig liv til sine jordiske undersåtter vil den himmelske Fredsfyrste handle som en far for dem. En annen av de treffende titler han har, er derfor «evig fader». (Esaias 9: 6) I samsvar med sitt embete som far vil han utføre helbredelser i likhet med dem han utførte da han var Menneskesønnen på jorden, og han vil gi lydige mennesker en fullkommen legemlig og mental sunnhet ved til slutt å løfte dem opp til menneskelig fullkommenhet på en jord som overalt er forvandlet til et paradis lik Edens hage, «gledens paradis». (1 Mos. 2: 8, Dy) Hvilken verdensregjering som politikerne i vår tids verden kunne opprette, ville bringe slike velsignelser selv til dem som lever under en slik regjering, for ikke å snakke om de utallige milliarder som døde før den ble opprettet?

En overmenneskelig hindring må fjernes

58. a) Hva har i lange tider vært en hindring for at menneskeheten har kunnet oppnå verdensomfattende fred? b) Hva vil ingen verdensregjering som mennesker kunne opprette, noen gang kunne gjøre når det gjelder denne hindring?

⁵⁸ I lange tider har det vært en overmenneskelig hindring for at menneskeheten har kunnet oppnå verdensomfattende fred eller frihet fra krig. Denne hindring har vært Satan Djevelen og hans demoner. Det kan nok være at verdsligvise mennesker synes det er en latterlig tanke at han eksisterer, og benekter at han har noe med menneskenes anliggender å gjøre, men Jesus Kristus gjorde ikke det. Han motsto en direkte fristelse som kom fra Satan Djevelen, og kalte ham «denne verdens fyrste». (Joh. 16: 11) At Satan Djevelen virkelig blir tilbedt av mennesker uten at de er klar over det, blir vist av apostelen Paulus når han kaller ham «denne verdens gud». I samsvar med denne kjensgjerning tilbød Satan Djevelen Jesus en verdensregjering hvis Jesus ville falle ned og tilbe ham. (2 Kor. 4: 4; Matt. 4: 8—10) Satan Djevelen er ikke alene, men har demonengler, hvis antall vi ikke kjenner. Den siste boken i Den hellige skrift sier at Satan Djevelen «forfører hele jorderike». (Åpb. 12: 7—9) Ingen verdensregjering som mennesker kunne opprette, vil kunne befri menneskeheten for denne verdens usynlige, åndelige, overmenneskelige gud og fyrste og hans demoner.

59, 60. a) Hva slags verdenshersker er det derfor nødvendig med, og hvorfor er Fredsfyrsten en slik verdenshersker? b) Hvilken «liten tid» lever vi uten tvil i, og hva krever menneskene å få?

⁵⁹ Det er grunnen til at det er nødvendig med en verdenshersker som også er usynlig, åndelig, overmenneskelig, og mektigere enn denne «gud», Satan Djevelen, og hans demonengler. Det er nødvendig med en verdenshersker som kan gripe denne verdens falske gud og binde ham og sette ham og hans demoner ut av virksomhet. Herren Gud har skaffet oss en slik nødvendig verdenshersker i og med sin himmelske Sønn, ’Fredsfyrsten’. I Bibelens siste bok, Åpenbaringen, som er «Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje», blir det forutsagt at Fredsfyrsten skal binde Satan og hans demoner. (Åpb. 1: 1) I symbolske vendinger gir den oss et bilde av Guds rikes fødsel i himlene.

⁶⁰ Umiddelbart etter denne vidunderlige begivenhet blir det utkjempet en krig i himmelen, og Satan Djevelen og hans demonengler blir kastet ned til jorden, hvor «han bare har en liten tid» igjen til å fortsette med sine onde gjerninger blant menneskene. Det at Satan og hans demoner blir kastet ned til jorden, fører til at det kan sies: «Ve jorden og havet!» (Åpb. 12: 1—12) Skulle da noen våkne menn eller kvinner tvile på at vi nå befinner oss i denne ’lille tid’ med slike veer for menneskene på jorden og på havet som savner sitt sidestykke i historien? De vanskeligheter menneskene befinner seg i på grunn av disse veer, gjør at de kommer med sine krav om å få en verdensregjering.

61. a) Hvor finnes det svar Jesus ga på spørsmålet angående tegnet for hans komme i verdensregjeringen? b) Når er det fornuftig å tro at denne «begynnelsen til veene» som Jesus forutsa, skulle finne sted?

⁶¹ For 1900 år siden fikk Jesus et spørsmål fra sine apostler om hva som skulle være tegnet på hans komme i Guds lovte verdensregjering. Det utførlige svaret Jesus ga på dette spørsmålet, kan du lese i Matteus, kapitlene 24 og 25, Markus, kapittel 13, og Lukas, kapittel 21. Jesus forutsa at «begynnelsen til veene» skulle være en internasjonal krig med «rike mot rike» og pest, hungersnød og jordskjelv. (Matt. 24: 7, 8) Rammet denne «begynnelsen til veene» oss i året 1914 da den første verdenskrig brøt ut og ble etterfulgt av de andre fryktelige hendelsene? Hvis de ikke gjorde det da, når i menneskenes historie skulle vi da si at de gjorde det? Hva annet kan vi vente oss som kan kalles «begynnelsen til veene»?

62. a) Hvordan kan vi ifølge Jesu profeti handle annerledes enn de menneskene som omkom i vannflommen på Noahs tid? b) Hva bør vi nå vende oss til, og hvorfor?

⁶² Det er nå på høy tid å handle forstandig og forstå det umiskjennelige tegn som viser betydningen av tingene ifølge Guds profetiske Ord. Vi ønsker ikke å være lik menneskene på Noahs tid før den store vannflommen. Jesus sa om dem i denne profetien om «begynnelsen til veene» og de ting som skulle følge etter: «De visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være.» (Matt. 24: 37—39) Når «begynnelsen til veene» for bare et halvt århundre siden var så fryktelig, hvordan vil det da bli når veene når sitt store høydepunkt, når de avsluttende trekk ved dem innfinner seg? Det er derfor nå på høy tid å vende seg til den verdensregjering som hviler på Fredsfyrstens skulder. Det er bare den som kan beskytte oss og bevare oss gjennom den nær forestående enden på denne tingenes ordning. Det er bare den som kan sørge for at våre døde kjære får en oppstandelse til liv under et fullkomment styre.

63. Hvem må vike plassen for Fredsfyrstens verdensregjering, og når vil den ’lille tid’ med veer ta slutt?

⁶³ «Verdens riker» må vike plassen for Fredsfyrstens verdensregjering, og det må også Satan Djevelen og hans demonengler. Disse som forfører hele verden, og som forårsaker krig og uro, forbrytelser, moralsk forfall og falsk tilbedelse, må bli bundet og fengslet i en avgrunn og holdt langt borte fra enhver forbindelse med mennesker på jorden. Når denne overmenneskelige gjerning har funnet sted, vil den ’lille tid’ da det kunne sies: «Ve jorden og havet!» ha tatt slutt.

64. Hvor lenge vil det arbeidsprogram som skal bli gjennomført av denne verdensregjering, vare, og hvorfor trenger ikke denne verdenshersker noen etterfølger?

⁶⁴ Da vil verdensregjeringen på Fredsfyrstens skulder utøve et ubestridelig herredømme over hele jorden. Dens arbeidsprogram for alle mennesker, både levende og døde, vil ikke bli noen såkalt femårsplan eller en plan som er begrenset til en menneskelig herskers korte levetid. Ifølge Guds Ord vil det bli et arbeidsprogram som skal vare i 1000 år, og som vil bli gjennomført uten innblanding fra Djevelen og hans demoner. (Åpb. 20: 1—6) Fredsfyrsten har nå udødelig liv i himmelen, og i egenskap av verdenshersker trenger han ikke noen etterfølger, og det vil derfor ikke bli noen etterfølger. — Heb. 7: 15—25.

65. a) Til beste for hvem og til ære for hvem vil dette arbeidsprogram bli gjennomført? b) Hvorfor vil det ikke være forgjeves det som englene sa ifølge Lukas 2: 14?

⁶⁵ Hvor mye godt vil ikke han sammen med sin herliggjorte menighet kunne gjøre for hele menneskeheten i løpet av sitt tusenårige styre, ikledd all den makt i himmel og på jord som han nå har! Hvor storslagent vil han ikke derved kunne ære Gud, sin Far! Det var derfor ikke forgjeves det som den himmelske hærskare av engler i forening sa da han ble født som menneske for 1900 år siden: «Ære i det høye der oppe til Gud, og på jorden fred blant mennesker av god vilje.» (Luk. 2: 14, NW) Den profetien som forutsa hans fødsel, hans regjering og hans titler, sier: «Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende.» (Es. 9: 6, 7) Det ligger derfor en trygg framtid foran menneskeheten. Herrens, hærskarenes Guds, nidkjærhet skal sørge for at profetien får sin oppfyllelse.

66. Hva bør vi derfor fra nå av søke for å få nyte godt av den evige fred som er lovt mennesker av god vilje?

⁶⁶ Alle dere for hvem Guds Lam døde, ble oppreist til liv igjen og opphøyd til himmelen, ønsker dere å få nyte godt av denne evige fred? Ettersom dere gjør det, så søk fra nå av det evige liv som blir tilbudt dere av Herren Gud gjennom hans Fredsfyrste og gjennom den verdensregjering som hviler på hans skulder.

[Fotnote]