Guds rike — det sentrale i det gode budskap
«Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» — Matt. 6: 33.
1. Hva dreier det gode budskap seg om, og hvorfor?
BIBELENS gode budskap dreier seg om Guds rike. Hva er grunnen til det? Jo, hele Guds hensikt med menneskene har tilknytning til Riket. Det menneskene i vår tid trenger, er en god regjering — en regjering som kan gi den rette ledelse, uten å berøve folk deres frihet, initiativ og individualitet.
2. Hvorfor er Skaperens regjering bedre enn menneskers regjeringer?
2 Bare Guds regjering kan skjenke menneskeheten liv og lykke. Menneskene har med all ønskelig tydelighet vist at de ikke kan styre seg selv på en vellykket måte ved hjelp av noen av de regjeringsformer de har uttenkt. Profeten skrev under inspirasjon: «Jeg vet, [Jehova], at et menneske ikke selv rår for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang.» (Jer. 10: 23) Men Skaperen vet nøyaktig hva menneskene, hans skaperverk, trenger. Han kjenner deres følelser, deres ønsker og deres begjæringer. (Matt. 6: 7, 8, 32) Bare Han kan gi dem virkelig tilfredshet i livet. «Du [Gud] opplater din hånd og metter alt levende med velbehag,» sier Bibelen. Gud kommer til å gjøre dette ved hjelp av sitt rike. — Sl. 145: 16.
3. a) Hvilket forhold er det mellom Riket og Guds overherredømme? b) Hvem utgjør dette riket?
3 Guds messianske rike er en regjering som er opprettet av Jehova Gud, som er universets suverene Overherre. Riket er underlagt hans overherredømme. (1 Kor. 15: 27, 28) Det er det redskap som Gud bruker for å utøve sin suverene myndighet og sitt herredømme over jorden. Guds Sønn, Jesus Kristus, Messias, som nå er en udødelig åndeskapning i himmelen, er overhode for dette riket. Han er «avglansen av [Guds] herlighet og avbildet av hans vesen». (Heb. 1: 3) Under ham som overhode kommer det til å være 144 000 som skal være konger sammen med ham. De er «kjøpt» blant menneskene og er blitt omhyggelig utvalgt i løpet av 1900 år. (Åpb. 14: 1—5) Om Kristus sies det: «Med ditt blod kjøpte [du] oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal være konger på [over, UO] jorden!» (Åpb. 5: 9, 10) Dette riket skal herske over jorden i 1000 år for å bringe jordens innbyggere tilbake i et godt forhold til Gud. — Åpb. 20: 4—6.
HVA GUDS RIKE VIL GJØRE FOR MENNESKENE
4. Hvordan kommer Riket til å hjelpe sine undersåtter?
4 Guds profet sier: «Så snart dine [Jehovas] dommer rammer jorden, lærer jordboerne rettferdighet.» (Es. 26: 9) Ved hjelp av Riket vil det bli sørget for at hvert eneste menneske på jorden blir vigd personlig, spesiell oppmerksomhet og får hjelp til å lære den rette levemåte. Alle de som er lydige, vil bli ført «til livsens vannkilder» av Kongen. — Åpb. 7: 17.
5. Gir de verdslige regjeringer folk denne nødvendige hjelpen nå? Forklar.
5 Får folk i sin alminnelighet en slik omsorg og veiledning nå? Nei. Det er svært lite personlig hjelp å få fra de forskjellige regjeringene. Det finnes lover som skal beskytte og veilede folk, men det er lover som er laget av mennesker og blir håndhevet av mennesker. Men folk lærer ikke å vise lydighet av hjertet, å vise lydighet fordi en lov er rett. Fordi lov og rett ikke blir håndhevet, og fordi det er stor urettferdighet og korrupsjon blant menn i høye stillinger, er det liten respekt blant folk for de styrende, og et omfattende moralsk sammenbrudd har funnet sted.
6. Hvilket annet viktig behov vil Riket dekke?
6 Det er også et stort behov for håp, håp basert på et sikkert grunnlag. Apostelen Paulus talte om sitt «håp til Gud», et håp som også jødene hadde, nemlig håpet om at «en oppstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige». (Ap. gj. 24: 15) Et håp er en glad forventning om at noe en ønsker, skal bli til virkelighet. Verden har svært lite håp å gi de levende og overhodet ikke noe å gi de døde. Oppstandelsen er de dødes eneste håp. Den vil gi selv slike som har misbrukt sitt liv, en mulighet til å foreta de nødvendige forandringer og oppnå evig liv. Millioner kommer til å bli oppreist under Guds rikes styre og lære rettferdighet og leve. Jesus sa: «Den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå ut.» — Joh. 5: 28, 29; Åpb. 20: 11—13.
7. Hvordan kommer Jesu ord om Paradiset til å bli oppfylt?
7 En av dem som kommer til å få en oppstandelse, er den ugjerningsmannen som døde ved siden av Jesus, og som Jesus ga følgende løfte: «[Du skal] være med meg i Paradis.» (Luk. 23: 43) Ordet «paradis» betyr «hage» eller «park», og det området som Gud ga den fullkomne mannen Adam som et passende hjem, var en vakker hage eller park. (1 Mos. 2: 8, 9) Under Rikets styre kommer hele jorden til å bli en ’herliggjort fotskammel’ for Gud, til uendelig stor glede for menneskene. (Es. 66: 1; 60: 13) Når Gud hersker over jorden ved hjelp av sitt rike, vil han sørge for at den økologiske likevekt blir gjenopprettet, og fjerne virkningene av 6000 års vanstyre og misbruk fra menneskenes side. Jorden og de klimatiske forhold på den, vegetasjonen, dyrelivet og menneskene vil bli brakt i harmoni med hverandre, slik at alt bringer ære og pris til Skaperen. — Sl. 148.
HJELP I FYSISK, MORALSK OG FØLELSESMESSIG HENSEENDE
8. a) Hvilken tjeneste kommer Kristi 144 000 medarbeidere til å utføre i tillegg til at de skal være konger? b) Hva slags prester skal de være? (Heb. 4: 15)
8 Vi forstår således at Guds rike kommer til å utrette mye mer enn det vi vanligvis venter av en regjering. Guds rike kommer til å frambringe slike enestående resultater fordi dets konger også kommer til å utgjøre et himmelsk presteskap — ikke et hierarki av prester på jorden som folk skal skrifte for, og som vil utøve et hardt styre basert på overtro og utgjøre en stor økonomisk belastning for folket. Disse kongene, som er 144 000 i antall, blir derfor kalt «et kongelig presteskap» som skal virke under ledelse av sin Yppersteprest, Jesus Kristus. (1 Pet. 2: 9) Disse prestene kommer ikke til å søke sine egne interesser eller trakte etter materiell rikdom, for de kommer til å være himmelske prester og etterligne sin store, barmhjertige Yppersteprest. Det vil være deres ansvar å sørge for at folket får åndelig undervisning. Da kommer det ikke lenger til å være noen bedragersk, falsk religion på jorden, ingen politiske organisasjoner som øver press på folk, ingen organisasjon som driver kommersiell utnyttelse. Slike organisasjoner vil da ha blitt ødelagt. — Åpb. 11: 18.
9. Hva kommer det ’kongelige presteskaps’ virksomhet til å føre til?
9 Etter hvert som folk gjør framskritt i åndelig henseende og anvender rette prinsipper i det daglige liv, vil de bli løftet opp til fullkommenhet ved de himmelske kongers og presters makt. Når det har skjedd, vil ingen behøve å si: «Jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.» (Rom. 7: 19) Alle vil som fullkomne mennesker ha fullt herredømme over sine evner og krefter og vil virkelig være i ’Guds bilde og lignelse’ og gjenspeile Guds ære. — 1 Mos. 1: 26, 27; Rom. 3: 23.
10. Kommer dette ’kongelige presteskap’ til å bli fordervet, slik tidligere presteskap er blitt? Forklar.
10 Hvordan kan vi være sikker på at vi kan stole på dette kongerike av prester? Kommer det med tiden til å bli fordervet, slik tidligere riker og prestedømmer er blitt? Nei. Gud gjør ikke noe uten at han først har lagt et rettferdig grunnlag for det. «Rettferd og rett er din trones grunnvoll,» skrev salmisten. (Sl. 89: 15; 2 Mos. 34: 6, 7) Han har derfor brukt flere hundre år på å utvelge, opplære, prøve og fullkommengjøre de enkelte medlemmer av sitt ’kongelige presteskap’.
GUDS HIMMELSKE SØNN BLIR KJØD
11. Hvordan ble Guds Sønn et fullkomment menneske?
11 Den fremste i det ’kongelige presteskap’ er Kongen, som er presteskapets hode. Han er Guds første skapning, Guds enbårne Sønn. (1 Joh. 4: 9; Åpb. 3: 14, NW) Det står ingen steder i Bibelen at han er en del av en såkalt treenighet, eller at han er Jehova Guds like. Han kalte Jehova ’min Fader og min Gud’. (Joh. 20: 17) Da denne Sønn, Jesus Kristus, var på jorden, fortalte han at han hadde hatt en førmenneskelig tilværelse i himmelen hos sin Far. (Joh. 8: 56—58) Det var ikke noe problem for Skaperen, Jehova Gud, å overføre sin Sønns liv til den jødiske jomfruen Marias morsliv. Selv om Jesus hadde en himmelsk Far, ble han følgelig født av en kvinne som et fullkomment menneskebarn og var ikke lenger en himmelsk åndeperson. (Gal. 4: 4; Luk. 1: 35) Han ble en voksen, fullkommen mann og tilsvarte som sådan den fullkomne Adam, som senere syndet og deretter ble far til hele menneskeheten. — Joh. 1: 14; 1 Kor. 15: 45.
12. Hvordan kom Kristi ydmykhet og Jehovas kjærlighet til uttrykk i det som skjedde med Jesus?
12 Bibelen sier følgende om det at Guds Sønn ga avkall på sitt liv på et høyere plan som åndeskapning og på en ydmyk måte ikledde seg menneskelig natur i lydighet mot sin Far og i kjærlighet til menneskeheten: «[Han ga av seg selv] avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, idet han kom i menneskers lignelse, og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv, så han ble lydig inntil døden, ja korsets død [døden på en torturpel, NW].» (Fil. 2: 7, 8) Faderen la også stor kjærlighet for dagen ved å ofre sin Sønn. Apostelen Johannes skrev: «Så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» — Joh. 3: 16.
HVORDAN JESU LIDELSER VAR TIL HJELP FOR MENNESKEHETEN
13. Hvorfor måtte Kristus lide og dø?
13 Hvorfor måtte Guds Sønn gjennomgå alle disse prøvelsene og til slutt lide en vanærende død? Det var for det første nødvendig av hensyn til Guds hensikt, som går ut på at han skal ha en rettferdig regjering, som representerer hans over herredømme. Samtidig var hele menneskehetens frelse og liv avhengig av Jesu død. På hvilken måte?
14. a) Hva utgjorde Jesu jordiske handlemåte en garanti for? b) Hvordan beskriver apostelen Paulus Jesu livsløp og utfallet av det?
14 Den handlemåte Jesus Kristus i samsvar med Guds vilje fulgte, framhever Guds rettferdighet og grundighet og utgjør en garanti for at jorden vil få en urokkelig, uforgjengelig regjering. Den utgjør et solid grunnlag for vår tro. For å bli kvalifisert til å tjene som himmelsk Konge og Yppersteprest måtte Jesus gjennomgå den hardeste og mest ransakende prøve. Apostelen Paulus sa om dette:
«Han har i sitt kjøds dager med sterkt skrik og tårer frambåret bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt, og således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet av det han led, og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham, og ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis. [Melkisedek var en prest som levde på Abrahams tid, før lovpakten ble inngått, og som ble utnevnt direkte av Gud.]» — Heb. 5: 7—10.
15. a) Hvorfor frambar Kristus bønner og nødrop til Gud med skrik og tårer? b) Hvordan lærte han lydighet, og hva førte det til?
15 Jesus bevarte sin ulastelighet til fullkommenhet. Han frambar ’nødrop til Gud’, ikke for å slippe å dø som et offer for menneskeheten, men fordi han ikke ønsket å være troløs eller å svikte og derved dø fordi han hadde pådratt seg Guds mishag. Han ønsket at hans ferd skulle bli kronet med gode resultater. Han ’lærte lydighet’. Han hadde vært lydig i himmelen under fullstendig gunstige forhold. Men på jorden medførte lydighet mot Gud forfølgelse og lidelse under de vanskeligste forhold. Jesus var fra fødselen av fullkommen og rettferdig, uten feil og mangler, men ved slutten av sitt livsløp var han fullendt eller fullkommengjort på en herlig måte som den fullt ut kvalifiserte, prøvde og sanne konge og prest.
16. Hvordan førte den prøven Jesus ble stilt på på jorden, og de lidelser han måtte gjennomgå, til frelse for menneskeheten?
16 Hvordan kunne Jesu prøvelser, lidelser og død her på jorden tjene til frelse for menneskeslekten? Apostelen gir igjen svaret:
«Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å gjøre soning for folkets synder. For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.» — Heb. 2: 17, 18.
MENNESKESLEKTEN ER KJØPT AV KRISTUS
17—19. a) Hvilken dårlig situasjon befant menneskeslekten seg i? (Rom. 7: 14; Sl. 49: 7—10) b) Hvordan ble Jesus den som vil bringe menneskeheten ut av den kritiske situasjon den befinner seg i?
17 Da Adam gjorde opprør mot Gud, ble han Guds fiende og forspilte sitt liv. Dette førte til at hans etterkommere ble født i synd — solgt i trelldom under synden og døden. (1 Mos. 3: 17—19; Sl. 51: 7) Hans barn ble derfor ikke syndere med overlegg. De kunne gjenløses. (Rom. 8: 20) Som prest måtte Jesus Kristus frambære et offer som hadde så stor verdi og kvalitet at det kunne gjøre soning for synd. Ikke noe menneske blant Adams etterkommere kunne gjøre soning for synden med penger eller ved å ofre sitt liv — prisen var for høy, for det som måtte til, var et liv som tilsvarte Adams fullkomne menneskeliv. Kristus tilveiebrakte den nødvendige «tilsvarende løsepenge for alle». (1 Tim. 2: 5, 6, NW) Han frambar det som lovens dyreoffer, som var av langt ringere verdi, hadde vært et bilde på.
18 Beretningen sier at da Jesus trådte fram for Gud den gang da han ble døpt, sa han: «Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme [et fullkomment menneskelegeme] laget du for meg; brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer — i bokrullen [lovens bokrull, spesielt den som gjaldt kongene; se 5 Mosebok 17: 19, 20] er det skrevet om meg — for å gjøre, Gud, din vilje.» — Heb. 10: 5—7; Sl. 40: 8, 9.
19 Gud har følgelig ordnet det slik at alt det vi vil motta — alt det vi håper på — avhenger av Jesus Kristus. I den neste studieartikkelen skal vi utdype nærmere hva denne store Konge har gjort og vil gjøre til gagn for oss.