han nå menneskene at de alle allesteds skal omvende seg:» — Ap. gj. 17: 30.

Det er bare rett og rimelig at Skaperen krever lydighet av menneskene. I fortiden var det de som adlød ham, som fikk hans gunst. Det er ikke noe annerledes i dag. Hvorvidt man skal bli frelst gjennom den kommende Harmageddon-krig og fra døden, avhenger av om man viser lydighet mot Jehova Gud og Jesus Kristus, som han har salvet til å være jordens hersker. Dette blir vist i Hebreerne 5: 9 der det sies om Kristus: «Da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham.» Her viser Bibelen atter at frelsen er begrenset og ikke universell.

Utholdenhet på veien til livet er også et krav for å bli frelst. Det hjelper ikke om man begynner å følge en trofast handlemåte som består i lydighet mot Gud, hvis man ikke holder ved med den. En må være trofast så lenge en lever, også når ens trofasthet kan medføre døden. «Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.» — Matt. 24: 13.

En må tilkjennegi sin tro på samme måte som Kristus gjorde det, nemlig ved å innvie seg til Jehova Gud, symbolisere denne innvielsen ved vanndåp og kunngjøre sannheten offentlig. En må være en som underviser i Guds Ord og hensikter. En kan ikke holde seg taus og tenke at tro alene er nok for å bli frelst. Taushet er ikke Guds vei til frelse. «For med hjertet tror man til rettferdighet, men med munnen kunngjør man offentlig til frelse.» — Rom. 10: 10, NW.

De få som er utvalgt til å regjere med Kristus i himmelen, blir frelst i og med oppstandelsen, mens den store skare av alle slags mennesker som ser fram til evig liv på jorden, vil bli frelst i løpet av Kristi tusenårige styre. Kristus vil på den tiden la dem få gagn av sitt gjenløsningsoffer, slik at de kan bli frigjort fra adamittisk synd og fra døden og bli løftet opp til menneskelig fullkommenhet i et jordisk paradis. Dette er det sikre resultat av å følge Guds vei til frelse.

Vær snar til å høre, sen til å tale

«Hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede.» — Jak. 1: 19.

1. Hva er hovedhensikten med menneskets tunge, og hvordan blir mange tunger brukt på denne måten i dag?

HOVEDHENSIKTEN med menneskets tunge er at den skal brukes til å herliggjøre menneskets store Skaper, den allmektige Gud, Jehova. Tungen blir i dag over hele verden brukt som et redskap til å prise Gud ved at den brukes til å kunngjøre det opprettede himlenes rike. Det var dette gode budskap Jesus sa «skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag». Hvor dyrebar den tungen er som taler dette gledelige budskap! «Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv.» Guds rettferdige vilje er at sanne kristne alltid skal være rede til å tale om dette gode budskap om Riket til andre: «Forkynn ordet, vær rede i tide og i utide.» — Matt. 24: 14, NW; Ordspr. 10: 20; 2 Tim. 4: 2.

2, 3. Hva mente disippelen Jakob da han rådet til å være «sen til å tale»?

² I betraktning av hvor nødvendig det er å tale Rikets budskap, kan kanskje noen synes det er rart at disippelen Jakob skrev følgende inspirerte råd: «Hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede.» Det er ikke når det gjelder forkynnelsen av Riket at de kristne skal være ’sene