Treng dypere inn i Guds Ord
’Grav etter den som etter skjulte skatter. Da skal du finne kunnskap om Gud.’ — ORDSPRÅKENE 2: 4, 5, EN.
1. Hva er en kilde til sann lykke? Hvorfor?
«LYKKELIG er den som finner visdom, det menneske som vinner god innsikt. Det er bedre å skaffe seg visdom enn sølv, den vinning den gir, er større enn gull. Visdommen er mer verdifull enn perler, av alle dine skatter er ingen som den. I sin høyre hånd har den langt liv . . . For alle som griper den, er den et livstre, lykkelige er de som holder fast på den.» — Ordspråkene 3: 13—18.
2. Hvorfor er Jehovas vitner lykkelige? Hvilket råd får de før de blir døpt?
2 Sanne kristne er svært lykkelige, for de har funnet visdom. Det betyr at de har evnen til å bruke sin kunnskap ut fra Guds Ord i sin aktive tilbedelse, til å løse sine daglige problemer og til å treffe avgjørelser som har betydning for deres mål i livet. Før noen blir døpt som Jehovas vitner, blir deres grunnleggende bibelkunnskap prøvd ved en hel rekke poengterte spørsmål. Et av de avsluttende spørsmålene lyder: «Hvorfor er det viktig at du etter at du er blitt døpt i vann, fortsetter å ha en god timeplan med tanke på personlig studium og fortsetter å ta regelmessig del i tjenesten?» Dette understreker overfor dåpskandidaten hvor nødvendig det er å «søke å nå fram til modenhet» ved å fortsette å studere etter at en har tilegnet seg grunnleggende kunnskap. (Hebreerne 6: 1) Men følger alle dette rådet?
3, 4. a) Hva sa Paulus om noen kristne i Korint og Judea? b) Hva ser ut til å være tilfellet med enkelte kristne i dag?
3 I det første brev apostelen Paulus skrev til de kristne i Korint, beklaget han seg over at han ikke kunne tale til dem «som til åndelige». Han sa at han måtte tale til dem «som til småbarn i Kristus». (1. Korinter 3: 1, EN) På lignende måte skrev han til de kristne som sannsynligvis bodde i Judea: «Om dette har vi mye å si, men det er vanskelig å forklare, siden dere er blitt så trege til å høre. Etter så lang tid burde dere selv være lærere; men dere trenger noen som på ny kan lære dere de første og grunnleggende ting i Guds ord. Dere må ha melk, og ikke fast føde. For den som får melk, mangler innsikt i budskapet om rettferdighet; han er umoden.» — Hebreerne 5: 11—13.
4 Det forholder seg omtrent på samme måten i dag, for det ser ut til at noen som har fått tilstrekkelig kunnskap til at de har kunnet innvie seg til Jehova og fått håp om å leve evig på en paradisisk jord, ikke framelsker gode, varige studievaner. De mener kanskje at de vet nok til at de kan «klare seg» i åndelig forstand. De kommer ikke over «melkestadiet». Paulus sier rett ut at disse «mangler innsikt i budskapet om rettferdighet». Det vil si at de ikke er vant til å bruke «budskapet om rettferdighet» til å prøve ting. Paulus tilføyer: «Men den faste føde er for de modne, for dem som ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og ondt.» — Hebreerne 5: 14.
«Fast føde» nødvendig for vekst
5, 6. a) Hva kan sies om enkelte som har vært i sannheten i mange år, og hvorfor er de i en unaturlig situasjon? b) Hva sa Paulus til slike kristne, og hva burde de derfor gjøre?
5 I hvor mange år har du vært en innviet tjener for Jehova? Tenk over hvordan du har vokst i åndelig henseende i løpet av disse årene. Er du bare i stand til å redegjøre for Bibelens grunnsannheter, de «grunnleggende ting i Guds ord»? Enkelte som har gått på den kristne vei i ti eller i 20 år, står fortsatt på «melkestadiet». Hva ville folk tro om et ti år gammelt barn eller en 20 år gammel mann eller kvinne som fortsatt fikk melk av tåteflaske? Ville ikke det være unormalt? Ville ikke en slik kost hemme vedkommendes vekst? Et slikt menneske kunne nok overleve, men ville ikke vokse og bli en sterk og sunn voksen. Det samme gjelder i åndelig forstand.
6 Hvorfor er det enkelte som har vært kristne i årevis, som ikke er åndelig sterke nok til at de aktivt kan være med på å hjelpe dem som naturlig nok er ’umodne’, dem som nettopp har tatt standpunkt for Jehova? De som ikke har gjort fremskritt, er i flere år blitt viet oppmerksomhet av eldste og andre modne kristne. Paulus sier imidlertid at de selv «etter så lang tid burde . . . være lærere». For å bli lærere må de gjøre fremskritt og ta til seg noe mer enn «melk». De må bli vant til å ta til seg «fast føde». Hvordan kan de gjøre dette? — Hebreerne 5: 12.
7. Hvem er «den faste føde» for ifølge Hebreerne 5: 14, og hvordan blir en kristen en av disse?
7 Paulus sier at «den faste føde er for de modne», og han viser at det er «dem som ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og ondt». De som gradvis øver opp sine sanser og oppnår kristen modenhet, er med andre ord de som gjør det til en vane å bruke den kunnskap fra Guds Ord som de måtte ha, til å skille mellom godt og ondt. De vil bli vant til å bruke «budskapet om rettferdighet» til å prøve forskjellige ting og derved skille mellom det som er sunt, og det som er skadelig i moralsk, åndelig og fysisk henseende. Fordi de anvender det de lærer, vil de ikke lenger ’mangle innsikt i budskapet om rettferdighet’. De vil bli «modne», slike som «den faste føde er for». — Hebreerne 5: 13, 14.
Framelsk gode «spisevaner»
8. Hvordan kan en kristen sette seg selv på «melkekur», men hvordan kan han forandre sine åndelige spisevaner?
8 Syke mennesker som har vært satt på melkekur i en lengre periode, har måttet venne kroppen til fast føde på nytt. Det forholder seg omtrent på samme måten med dem som har lagt seg til den vane å «pirke i» den åndelige føde som den ’tro og kloke tjener’ serverer. De pleier billedlig talt å legge noe til side på tallerkenen. Det er de mest utsøkte stykkene, som krever litt mer «tygging». De som har fått for vane å gjøre dette, må anstrenge seg for å framelske gode åndelige «spisevaner». De trenger å ’vekke sin klare tenkeevne’ og ’anstrenge seg på det kraftigste’. — Matteus 24: 45; 2. Peter 3: 1, 2; Lukas 13: 24, NW.
9. Hva kan hjelpe en som har mistet matlysten?
9 Tre ting kan hjelpe en som har vært syk, til å gjenvinne appetitten på fast, nærende føde: 1) en rett motivering, det vil si et ønske om å bli frisk og sterk igjen, 2) appetittvekkende mat servert regelmessig og 3) tilstrekkelig med frisk luft og mosjon. Hvordan kan dette hjelpe en som har mistet appetitten på de dypere ting i Guds Ord?
10. Hvilket motiv bør tilskynde oss til å øke vår kunnskap fra Guds Ord?
10 Enhver som har innviet sitt liv til Jehova, bør være sterkt motivert til å øke sin kunnskap ut fra Guds Ord. Vår kjærlighet til Jehova tilskynder oss til å bli bedre kjent med hans vidunderlige egenskaper, hans vilje og hensikter. Dette krever et inngående studium og meditasjon. (Salme 1: 1, 2; 119: 97) Dessuten må vi hele tiden ’tilegne oss kunnskap om den eneste sanne Gud og om hans Sønn, Jesus Kristus’ hvis vi skal ha håp om å få leve evig i paradiset på jorden. (Johannes 17: 3, NW) Men vårt ønske om å oppnå evig liv bør ikke være vårt hovedmotiv for å studere Bibelen. Det var den feilen noen troløse jøder begikk. Når vi «gransker skriftene», bør det først og fremst være fordi vi elsker Gud og ønsker å gjøre hans vilje. — Johannes 5: 39—42; Salme 143: 10.
11. Hvordan blir vi regelmessig servert føde som skjerper appetitten?
11 Den overflod av appetittvekkende åndelig føde som den ’tro og kloke tjener’ serverer regelmessig og «i rette tid», bør få oss alle til å vise vår verdsettelse ved å benytte oss fullt ut av alt det gode som blir satt fram for oss. (Matteus 24: 45) Vi bør tillegge oss gode åndelige «spisevaner» ved å sette til side tilstrekkelig tid til å lese og studere alt det fine stoffet som Selskapet Vakttårnets bøker og blad inneholder. Åndelig føde blir servert regelmessig på de fem ukentlige møtene som holdes av Jehovas vitners menigheter verden over. Er du til stede på alle disse møtene? Er du godt forberedt, slik at du kan fordøye den føden som blir servert?
12. a) Hva er en annen måte en kristen kan skjerpe sin åndelige appetitt på? b) Hvilke spørsmål bør vi derfor stille oss selv?
12 Kjærlighet til Gud og kjærlighet til vår neste bør tilskynde oss til å studere Guds Ord. (Lukas 10: 27) En som har mistet appetitten bokstavelig talt, kan ha godt av frisk luft og mosjon. Slik er det også med en kristen som ønsker å øke appetitten på «fast føde». Han kan gjøre det ved å gå ut i forkynnelsesarbeidet og bruke sin kunnskap til å gjøre kjent «dette gode budskap om riket» og til å ’gjøre disipler av mennesker av alle nasjoner’. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20, NW) Husk at Paulus sa til dem som ’måtte ha melk’, som var åndelig umodne, at de «etter så lang tid . . . burde være lærere». (Hebreerne 5: 12) Hvor står du i betraktning av den tiden du har vært en sann kristen? Hvis du er en bror, har du da gjort fremskritt i den grad at du nå kan gjøre nytte for deg som ’lærer’ på feltet og kanskje også som en eldste i menigheten? Hvis du er en søster, er du da i stand til å lede oppbyggende bibelstudier hjemme hos folk som viser interesse for sannheten, og kanskje hjelpe dine kristne søstre i forkynnelsesarbeidet?
Gjør det til en glede å studere
13. Hva er forskjellen mellom å lese og å studere?
13 Det har vært sagt at å lese er en glede, mens å studere er arbeid. Det er noe sant i det. En kan lese mye oppbyggende samtidig som en slapper av og har stor glede av det. Kan du tenke deg noe hyggeligere enn å tilbringe en time eller to i en behagelig stilling, mens du leser i Jehovas vitners årbok eller i et nummer av bladet Våkn opp!? Å studere betyr imidlertid arbeid. En ordbok sier: «Studium innbefatter en vedvarende, målbevisst konsentrasjon og en grundig oppmerksomhet rettet mot detaljer som sannsynligvis vil åpenbare hvilken anvendelse og hvilke muligheter, variasjoner eller innbyrdes forhold noe har.» Ja, studium krever anstrengelser. Men akkurat som ethvert arbeid kan være tilfredsstillende og utbytterikt, kan studium bringe glede og åndelige velsignelser. Det er i vår interesse å gjøre det til det. Hvordan må vi da gå fram?
14. Hva må du kanskje gjøre for at ditt personlige studium skal gi deg større glede og utbytte?
14 Hvis det skal være gledebringende og utbytterikt å studere, er det nødvendig å bruke nok tid på det. Vi har allerede sett at «studium innbefatter en vedvarende, målbevisst konsentrasjon» og «en grundig oppmerksomhet rettet mot detaljer». Hvor ofte kan du si at du har studert ditt eksemplar av Vakttårnet eller den publikasjonen som blir gjennomgått på menighetsbokstudiet? Er det ikke riktigere å si at du ofte har fart igjennom stoffet og raskt understreket svarene på spørsmålene uten egentlig å få tak i detaljene og begrunnelsene for de forklaringene som er gitt? Hvis dette kan sies om deg, bør det første du gjør for å forbedre dine åndelige spisevaner, være å ’kjøpe den rette tid’ til å studere. (Efeserne 5: 15—17) Dette betyr kanskje at du må skjære drastisk ned på den tiden du bruker på mindre vesentlige gjøremål. Men du vil kanskje bli overrasket over hvor utbytterikt det kan bli å studere når du har tid til å gå grundig igjennom stoffet istedenfor å måtte pløye igjennom det i full fart.
15. Hva annet er helt nødvendig for at det skal bli både glederikt og åndelig utbytterikt å studere?
15 Bønn har også en viss sammenheng med tidsfaktoren. Jehovas velsignelse er av vesentlig betydning hvis vi skal ha åndelig utbytte av å studere. Vi må be til ham i Jesu navn og be ham om å åpne vårt sinn og vårt hjerte og gjøre oss mottagelige for de sannheter vi skal studere. Hvor ofte har du i full fart forberedt deg til et møte og senere kommet på at du har glemt å be Jehova om hans velsignelse og om visdom til å anvende det du lærer, i det daglige liv? Hvorfor skulle du gå glipp av Jehovas hjelp, når du bare kan be om den? — Jakob 1: 5—7.
Treng dypere inn
16. Hva må vi i samsvar med temaskriftstedet for denne studieartikkelen gjøre for å få kunnskap, innsikt og forstand?
16 Ordspråkene 2: 4, 5 (EN) sier: ’Grav etter den som etter skjulte skatter. Da skal du finne kunnskap om Gud.’ De foregående og etterfølgende versene oppfordrer oss til å ta imot Jehovas «ord» og «bud» og søke «visdom», ’innsikt’ og «forstand». Det krever anstrengelser og utholdenhet å grave etter skatter. Det forholder seg på samme måte når en skal «finne kunnskap om Gud». Dette krever også mye graving. En må trenge ned under overflaten. Ikke tro at det er nok å lese Guds Ord på en overfladisk måte.
17. Hva sier Bibelen om Jehovas tanker? Hva bør vi derfor være takknemlige for?
17 Salmisten utbrøt: «Hvor store dine gjerninger er, hvor dype dine tanker, [Jehova]!» (Salme 92: 6) Apostelen Paulus skrev: «Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud!» (Romerne 11: 33) I et annet brev talte han om «dybdene i Gud». (1. Korinter 2: 10) Paulus forklarer at Gud åpenbarer slike dybder «ved sin Ånd». Denne virksomme kraft virker kraftig på de salvede kristne, som Kristus Jesus har utnevnt til å skaffe til veie åndelig føde. Vi bør være dypt takknemlige for det åndelige «gravearbeid» som «tjener»-klassen utfører for å gjøre «de skjulte dybder i Guds hensikter» stadig klarere for oss. — 1. Korinter 2: 10, Today’s English Version.
18. Hvordan kan hver enkelt kristen trenge dypere inn i Guds Ord?
18 Men dette fritar ikke hver enkelt kristen for ansvaret for å trenge dypere inn i Guds Ord i den hensikt å få tak i den fulle dybden i de tankene som blir forklart. Dette betyr at en må slå opp de skriftstedene som det er henvist til. En må lese fotnotene i Vakttårnet. Enkelte fotnoter henviser til eldre publikasjoner som inneholder en mer utførlig forklaring av et skriftsted eller en profeti. Dette betyr at en må gå i dybden ved å finne den eldre publikasjonen og studere de sidene det er henvist til. En må fullt ut gjøre bruk av de forskjellige hjelpemidler til bibelstudium som «tjener»-klassen har skaffet til veie i årenes løp. Ja, de kristne har fått utmerkede redskaper som kan hjelpe dem til å trenge dypere inn i Guds Ord, Bibelen. La oss bruke disse redskapene på en god måte.
Hensikten med å studere
19. Hvilken advarsel må knyttes til kunnskap?
19 Hensikten med at vi skal trenge dypere inn i Guds Ord, er ikke å få oss til å føle oss bedre enn våre brødre eller briljere med kunnskapen. Slik er det nemlig ofte med verdslige mennesker. I prinsippet får det som Paulus skrev, sin anvendelse her: «Kunnskap gjør hovmodig, det er kjærligheten som bygger opp.» (1. Korinter 8: 1) Kjærligheten vil få oss til ydmykt å bruke vår kunnskap i det arbeid som består i å forkynne og gjøre disipler, og til å bidra på en taktfull måte til å høyne den åndelige verdien av kristne møter.
20. Hvilke formaninger gir Paulus i denne forbindelse?
20 La oss «ikke lenger være umodne», men «vokse opp til ham som er hodet, Kristus». (Efeserne 4: 13—15) La oss «søke å nå fram til modenhet». (Hebreerne 6: 1) Vi bør være i stand til å fordøye «fast føde», som vil gjøre oss åndelig sterke og sette oss i stand til å gjøre nytte for oss i den kristne menighet. Dette innbefatter imidlertid mer enn å tilegne seg kunnskap ved å studere. Vi må lytte til Jehovas ord eller uttalelser med verdsettelse, slik at vi blir styrket, noe vi skal drøfte i den neste artikkelen. — Salme 110: 1; Jesaja 56: 8; 66: 2.
Husker du?
◻ Hvorfor fortsetter noen å være ’umodne’ i åndelig forstand?
◻ Hva kan hjelpe en person til å bli moden?
◻ Hvordan kan vi tillegge oss gode åndelige «spisevaner»?
◻ Hvordan kan vi gjøre det mer glederikt å studere?
◻ Hvorfor er det nødvendig å trenge dypt inn i Guds Ord?
[Ramme på side 11]
Hvordan en kan ha en god åndelig helse
1. Et rett motiv: Framelske et sterkt ønske om å bli bedre kjent med Jehova
2. Et regelmessig kosthold: Benytte seg av den åndelige føden som blir servert regelmessig av den ’tro og kloke tjener’
3. Mosjon: Bruke sin kunnskap til å hjelpe andre ved å delta i forkynnelsesarbeidet