Moderne retninger innen musikken — kan de påvirke deg?

HVORDAN er det så med moderne musikk — rock, punk, funk, rhythm and blues, country and western og alle de andre retningene som har dukket opp i vår tid? Kan de, med eller uten tekst, påvirke vår tenkemåte eller undergrave vår åndelighet?

Bill Mullane, en tidligere rock-musiker fra New Jersey, forklarte det på denne måten: «Da jeg spilte bassgitar i en rockegruppe, var hele virkningen av fysisk art. Den vedholdende, ville rytmen og den aggressive stilen var nødt til å virke på deg. Som musiker ble jeg en del av det hele. Når jeg så iakttok tilhørernes reaksjon og ble revet med av de samme primitive driftene, ønsket jeg å påvirke dem enda mer. Lyden virker slik. Den får deg til å reagere følelsesmessig. Men på den tiden var jeg jo ofte påvirket av narkotika, og det var mange av tilhørerne også. Den unaturlige oppstemtheten øker. Det er som å kaste alle hemninger over bord. En slipper seg helt løs og glemmer å legge bånd på seg.

Det er derfor jeg tror de unge liker mange av de forskjellige musikkformene i vår tid. De identifiserer seg med dem og det budskapet de overbringer. Når jeg tenker tilbake, kan jeg se at det gjenspeiler deres holdning til verden og livet i vår tid. Det er jo en kjensgjerning at truselen om atomkrig henger over menneskeheten. Hvem vet hvor lenge vi kommer til å leve? Derfor inntar de denne holdningen: ’Lev mens du kan. Få så mye som mulig ut av livet.’»

Her kommer vi til sakens kjerne. (Jevnfør 1. Korinter 15: 32.) Bør sanne kristne ha noe ønske om å identifisere seg med de fleste retninger innen moderne musikk? Den kanadiske avisen Toronto Star skrev nylig: «Sex og sadisme smelter sammen i Tubes-konserten.» (The Tubes er navnet på en popgruppe i San Francisco.) Skribenten sa videre: «Det som The Tubes mener er samfunnssatire, er kanskje rett og slett sadisme og masochisme, tvungen sex, verdslighet og perversjon i alle andres øyne.» Hva kan kristendommen ha til felles med den slags?

New York Post hadde en artikkel med tittelen «The Rolling Stones’ sataniske verden». Det var en helsides oversikt over gruppens befatning med narkotika. Hvilken holdning The Rolling Stones inntar til narkotika, sex og Satan, kommer høyt og tydelig til uttrykk i musikken deres. Kan du godta en slik holdning og samtidig identifisere deg med Kristus? — 2. Korinter 6: 14, 15.

Musikk og spiritisme

Dette er dessverre ikke de eneste nedbrytende momenter ved mye av vår tids musikk som samvittighetsfulle kristne må ta i betraktning. Apostelen Paulus kom med denne oppfordringen: «Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men . . . mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» (Efeserne 6: 11, 12) Vi må aldri ta denne advarselen lett. Demonene øver en svært sterk innflytelse. Har de egentlig noe bedre middel til å føre folk, særlig den oppvoksende generasjon, bak lyset enn musikken?

Det viser seg at mange popgrupper er sterkt engasjert i spiritisme og okkultisme. Andre prøver å fremme Østens religioner og filosofier gjennom musikken. Vi skal nevne et eksempel:

Jazzanmelderen Robert Palmer skrev en artikkel i The New York Times med overskriften «Trolldom gjennomsyrer jazzalbum». Han skrev der om en jazzgruppe av negrer som kaller seg Art Ensemble of Chicago: «Art Ensemble of Chicago har slagordet: ’Stor svart musikk — eldgammel og framtidig’ . . . men her er det tale om mer enn en form for svartfarge. Det er også . . . den svartfarge som knytter seg til voodooformularer som blir uttalt i nattens mulm og mørke. Det er ikke akkurat ondsinnet svartfarge, men dette er ikke den type plate som en ville spille på selv den villeste fest. . . . Det er et uvirkelig streiftog i det ytterste mørke.» Ville du som en Kristi disippel ha en slik plate i din samling?

Ville det i betraktning av det Paulus skrev til de kristne i Efesos om ondskapens åndehær, være forstandig av de kristne i vår tid å ha plater som forherliger demonisme og spiritisme? Hvis de vet at enkelte musikergrupper er sterkt engasjert i okkultisme både når det gjelder studium og praksis, vil det da være forstandig å trekke den slutning at denne innflytelsen ikke vil snike seg inn gjennom teksten, rytmen eller omslaget på platen?

Én gruppe spiller for eksempel et stykke som heter «Mr. Crowley». Hvem er Mr. Crowley? En satandyrker og forkjemper for hekseri i det 20. århundre! I mange tilfelle skulle det være nok for kristne vitner for Jehova å kaste et blikk på plateomslaget når de skal avgjøre om de skal kjøpe platen eller ikke, særlig når det skildrer hekseri og demonisme eller har hedenske eller okkulte symboler.

Gordon Grant, som tidligere tjente til livets opphold ved å spille jazz og senere rock på nattklubber i Los Angeles, sa: «Alle de gruppene jeg var knyttet til, hadde på en eller annen måte forbindelse med spiritisme. Den første replikken når du traff noen du ikke kjente, var: ’Hvilket tegn er du født under?’ De tok astrologi alvorlig, og det var viktig å vite hvilket tegn i dyrekretsen en var født under.» Ønsker du å bli identifisert med astrologi og andre demoniske skikker? — 5. Mosebok 18: 10—13.

Musikk og umoral

I brevet til efeserne kom apostelen Paulus med mer direkte veiledning som får like stor anvendelse i vår tid og innen musikken. Han skrev: «Hor, all slags urenhet og pengejag må det ikke en gang være tale om hos dere; slikt sømmer seg ikke for kristne. Rått snakk, dumt prat og grove vittigheter er også upassende.» — Efeserne 5: 3—5.

Dere foreldre og dere unge: Har dere studert teksten til noen av de platene som er i handelen — eller som dere har hjemme? Dere synes kanskje at musikken er fengende, eller at rytmen spesielt appellerer til dere. I begynnelsen tenker dere ikke noe særlig på ordene, og snart går dere omkring og nynner melodien. Passer det seg for Jehovas vitner å synge med? «Men er da dette så farlig?» spør du kanskje.

Popgruppene overbringer utukt og narkotika som en livsstil i musikken sin. Ja, musikken gjenspeiler deres livsstil. «Jeg vil se hvordan du er i sengen» og «Hun er kåt; hun er sexy» heter det i teksten til en plate som nylig kom ut. En berømt sanger gir uttrykk for sine synspunkter på plateomslaget, hvor han sier: «Jeg kan ikke se noe galt i sex mellom hvem som helst som samtykker i det. . . . Jeg har ikke noen tro på altfor moralistiske filosofier.» Kan sanne kristne ha noe som helst til overs for den holdning som kommer til uttrykk i den slags tekster og filosofier? Bør Kristi etterfølgere kunne identifiseres med den slags ’fremmedgjort tankegang’? — Efeserne 4: 18; jevnfør 1. Mosebok 39: 7—12.

Musikk og den eldre generasjon

Det er lett for dem som tilhører den eldre generasjon, å tenke at alt dette bare gjelder de unge og deres musikk. Men hva med sanger som var toppslagere for 20 og 30 år siden, og som nostalgikerne fremdeles setter stor pris på? «Big Spender» handlet om en prostituert som prøver å kapre en kunde. «Fever» var en lett gjennomskuelig beskrivelse av sterkt seksuelt begjær. «Never on Sunday» var også en prostituerts sang. Hvor mange var det ikke som gledet seg over slike melodier uten å tenke på hvilken sammenheng de ble brukt i?

Vi kunne fortsette å nevne eksempler på hvor listig Satan går fram for gjennom musikken å innprente i oss tanker og filosofier som vi normalt ville forkaste med en gang. Hva viser dette? Jo, at vi alle, både unge og gamle, bør tenke alvorlig over hva slags musikk vi lytter til. Uten å være klar over det kan vi ha gitt vår tilslutning til denne verdens «strøm av utskeielser». — 1. Peter 4: 4.

Dette er noe som alle kristne — både eldste i menigheten, foreldre, ungdommer og barn — bør tenke over. Plassen tillater oss ikke å nevne alt som kan sies om de nedbrytende virkninger enkelte former for «seriøs» og moderne musikk har. Men alle oppriktige kristne bør tenke over hvilken smak de har når det gjelder musikk, og hva slags plater de har, og så handle fornuftig, i samsvar med Bibelens veiledning.

Hva kan en kristen gjøre?

Da Paulus forkynte i Efesos, førte det til at mange av dem som hadde drevet med okkulte kunster, tok imot kristendommen, og de tok visse skritt for å beskytte sin framtidige åndelighet. Beretningen sier: «Ikke så få av dem som hadde drevet med svartekunster, kom med bøkene sine og brente dem mens alle så på. Man regnet ut verdien av dem og kom til 50 000 sølvpenger. På denne måten hadde Herrens ord veldig fremgang og fikk stor makt.» — Apostlenes gjerninger 19: 18—20.

Kommer Jehovas Ord til å ha fremgang og få stor makt i ditt tilfelle? Vil du om nødvendig gå til et slikt skritt som efeserne for å bli regnet med blant Jehovas «hellige»? (Efeserne 5: 3, EN) Da dette spørsmålet for ikke så lenge siden ble lagt fram på en direkte måte for en stor gruppe av heltidstjenere for Jehova, ble flere søppeldunker fulle av plater levert inn og ødelagt fordi platene hadde et umoralsk eller demonisk innhold eller fremmet denne verdens nedbrytende livsstil. De som kvittet seg med disse platene, tenkte ikke først og fremst på hva de var verd i penger, men på den dårlige virkning de kunne ha på deres åndelighet.

Noen mener kanskje at vi burde uttrykke oss mer direkte om visse moderne popgrupper eller visse former for musikk. Men apostelen Paulus sier: «Den faste føde er for de modne, for dem som ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og ondt.» (Hebreerne 5: 14) Modne kristne som sørger for å oppøve sin samvittighet i samsvar med Bibelen, skulle ikke ha noe problem med å avgjøre hva slags musikk de kan lytte til. Jehovas vitner trenger ikke å ha en slags talmud for å vite hvordan de skal oppføre seg, eller en liste over musikk som er forbudt. Hver og en bør bruke sin dømmekraft i sine bestrebelser for å behage sin himmelske Far i alle ting, også i sitt valg av musikk. — Efeserne 5: 18—20; Filipperne 1: 9—11.

[Bilde på side 9]

Har du plater som forsvarer spiritisme, narkotikamisbruk eller umoral?