Spørsmål fra leserne

● Kan en salvet kristen som blir utstøtt og senere gjenopptatt, fremdeles ha et himmelsk håp?

Ja, det er mulig. Men det er naturligvis Jehova Gud som i hvert enkelt tilfelle avgjør om han vil tilgi eller ikke.

At en slik person fremdeles kan ha et himmelsk håp, framgår av det vi leser i apostelen Paulus’ brev til menigheten i Korint. Han skrev til kristne som var blitt salvet med hellig ånd og hadde fått håp om himmelsk liv. Paulus omtalte dem som «helligede i Kristus Jesus, kalte, hellige». — 1 Kor. 1: 2; 15: 49.

En av disse salvede kristne begynte å drive utukt. Ettersom det var åpenbart at han ikke angret og ikke ønsket å forlate sin umoralske ferd, sa Paulus at menigheten måtte utstøte ham. (1 Kor. 5: 1—5, 9—13) Men senere ser det ut til at denne utstøtte angret oppriktig. Det er en vanlig oppfatning at det var ham Paulus siktet til i sitt annet brev, da han rådet korintierne til å tilgi og ta tilbake den tidligere synderen. — 2 Kor. 2: 6—11; 7: 8—13.

Hvilket håp hadde denne mannen etter at han var blitt gjenopptatt i menigheten? Hadde han mistet sitt himmelske kall, slik at hans håp nå var blitt forandret til et håp om evig liv på jorden? Nei, for det jordiske håp er ikke et slags annenrangs håp. Abel, Enok, Noah, Abraham og utallige andre som la en enestående tro for dagen, hadde håp om evig liv på jorden, men dette skyldtes ikke at de ikke holdt mål og derfor ikke kunne få et himmelsk kall. De levde ganske enkelt ikke i den tiden da det himmelske kall ble gitt i samsvar med Jehovas vilje. (Heb. 10: 19, 20) Det kreves ulastelighet og en sterk tro av alle som ønsker å oppnå evig liv, enten de har håp om å komme til himmelen eller om å få leve på en paradisisk jord. En kristen som er salvet med hellig ånd og gjort til Kristi medarving, må være trofast mot dette kallet hvis han i det hele tatt skal oppnå evig liv. — Åpb. 2: 10, 11; Fil. 3: 8—14; Rom. 8: 14—17.

Dette betyr imidlertid ikke at de salvede kristne aldri synder mens de er på jorden. Mens de befinner seg i kjødet, er de fremdeles ufullkomne og synder i likhet med alle andre mennesker, ja, de kan til og med komme til å begå en alvorlig synd. Den kristne disippelen og bibelskribenten Jakob, som selv var en salvet kristen, skrev: «For vi snubler alle sammen i mange ting; den som ikke snubler i tale, han er en fullkommen mann.’ (Jak. 3: 2; 2: 5) Det ser ut til at det var slike uforsettlige synder som skyldes ufullkommenhet, apostelen Johannes siktet til da han talte om «synd som ikke er til døden». (1 Joh. 5: 16) Gud kan tilgi slike synder. Johannes sa: «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» — 1 Joh. 1: 9.

Men anger og omvendelse er nødvendig. Hvis en salvet kristen i vår tid praktiserte en alvorlig synd og ikke angret, ville menigheten i lydighet mot Guds veiledning måtte utstøte ham. Men hvis han senere angret, kunne han bli tilgitt og gjenopptatt, i likhet med mannen i Korint.

Gud tilgir imidlertid ikke alle synder. Ifølge det Jesus sa i Markus 3: 28, 29, kan de som med fullt overlegg om med vitende og vilje spotter Guds ånd, aldri få tilgivelse. Og Paulus skrev: «Synder vi [hvis vi praktiserer synd, NW] med vilje etter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mer tilbake noe offer for synder, men bare en forferdelig gru for dom.» (Heb. 10: 26, 27) Det var tydeligvis slike utilgivelige synder Johannes siktet til med uttrykket «synd til døden». — 1 Joh. 5: 16.

Hvis en salvet kristen syndet mot ånden, med fullt overlegg praktiserte synd uten å angre og ’atter en gang pelfestet Guds Sønn’, ville Gud forkaste ham fullstendig og for alltid. (Heb. 6: 4—6, NW) Ettersom han ikke viste anger, ville han ikke bli gjenopptatt. Jehova ville måtte velge ut og salve en annen kristen i stedet for ham, slik at tallet 144 000 ville være fullt. Det kan sammelignes med det som skjedde da himmelen valgte Mattias til å erstatte den troløse Judas Iskariot, slik at det ble 12 trofaste apostler å bygge den kristne menighet på. — Ap. gj. 1: 23—26; Ef. 2: 20.

Betyr så dette at hvis en salvet kristen blir utstøtt, velger Jehova der og da en til å erstatte ham? Det kan ikke noe menneske si, for vi kan ikke vite om den utstøtte har begått den utilgivelige synd. Jehova vet det, og saken kan derfor overlates til ham. Det er han som avgjør hvordan og når han skal velge en til å erstatte en som har falt fra. Han gir ingen detaljerte opplysninger om dette i Bibelen. I stedet for å spekulere på hva Jehova vil gjøre, eller lure på om en utstøtt har gått så langt at han ikke har noen mulighet for å angre og vende om, kan vi overlate det hele til ham som er den rettferdige Dommer. — Heb. 12: 23.

Hvis menigheten har måttet utstøte en person og denne senere angrer og blir gjenopptatt, kan vi glede oss over Jehovas barmhjertighet og villighet til å tilgi. (Luk. 15: 7) Det bør vi gjøre enten vedkommende har bekjent at han har et himmelsk håp, og fortsetter å gjøre det, eller han har hatt og fortsetter å ha håp om evig liv på jorden. Vi bør alle legge oss på hjerte det vi kan lære av dette — at vi selv må kjempe en stadig kamp mot ufullkommenhet og synd, be om tilgivelse når vi synder, og holde ut inntil enden, slik at vi kan bli frelst. — Matt 10: 22.