Hva sier Bibelen?
Kom Elias og Enok til himmelen?
FOR å kunne besvare dette spørsmålet må vi først trekke fram noen bibelske kjensgjerninger. Blant disse er følgende: Ved sin åpenbarelse på jorden for 1900 år siden førte Guds Sønn «liv og uforgjengelighet fram for lyset ved evangeliet». (2 Tim. 1: 10) Gud har ved ham gjenfødt mange «til et levende håp . . . til en uforgjengelig og usmittet og uvisnelig arv, som er gjemt i himlene». (1 Pet. 1: 3, 4) Jesus Kristus var den første som fikk en oppstandelse til livets fylde, den første som fikk en oppstandelse til liv i himmelen. — Åpb. 1: 5.
Jesus var derfor ’forløperen’ for dem som skulle få liv i himmelen. En kristen skribent sa under inspirasjon om det himmelske håp: «Det [håp] vi har som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når innenfor forhenget [inn i templets Aller-helligste, som representerer Guds egen himmelske bolig], hvor Jesus gikk inn som forløper for oss, idet han ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis.» (Heb. 6: 19, 20) Den samme skribenten viser at forhenget til det Aller-helligste i tabernaklet i ørkenen representerte Jesu kjød. (Heb. 10: 20; jevnfør 2 Mosebok 26: 1, 31, 33.) Så lenge Jesus var i kjødet, kunne han ikke fare opp til himmelen, for «kjød og blod kan ikke arve Guds rike». (1 Kor. 15: 50) Ved at han ga avkall på sitt kjød, som han ga «for verdens liv», og ved at han ble oppreist «i ånden», ble veien åpnet for dem som skulle bli innbudt til å få del i himlenes rike. — Joh. 6: 51; 1 Pet. 3: 18.
Det blir dessuten sagt om Kristi oppstandelse at den er et «fullgodt bevis for alle» for at Gud vil la andre få en oppstandelse. (Ap. gj. 17: 31; 24: 15) Dette ville ikke ha vært tilfelle hvis Gud hadde latt rettferdige mennesker få en oppstandelse til himmelsk liv i de foregående århundrer.
Hvordan skal vi da forstå den bibelske beretning om profeten Elias, som lyder: «Mens de [Elias og Elisa] så gikk og talte sammen, kom det med én gang en gloende vogn og gloende hester og skilte dem fra hverandre; og Elias fór i stormen opp til himmelen.» (2 Kong. 2: 11) Fór Elias virkelig opp til Gud i himmelen? Eller døde han?
Vi har ordene til Guds største profet, Jesus Kristus, som bodde i himmelen sammen med sin Far i utallige århundrer før han kom til jorden. Han sa: «Ingen [er] steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen.» (Joh. 3: 13) Da Jesus talte om døperen Johannes, sa han: «Noen større enn døperen Johannes er ikke oppreist blant dem som er født av kvinner; men den minste i himlenes rike er større enn han.» (Matt. 11: 11) Ettersom Elias ikke var større enn Johannes, kunne han følgelig ikke være i himmelen.
Hva var så den ’himmel’ som Elias ved en storm ble tatt opp til? Det var den fysiske himmel, atmosfæren, som også blir kalt «himmel» i 1 Mosebok 1: 6—8. Det var bare i denne hvelving, atmosfæren, at det kunne bli en storm, og ikke i åndeverdenen, i den himmel hvor Jehova er nærværende. Stormen førte Elias opp og utenfor Elisas synsvidde.
Bibelen sier ikke at Elias døde ved denne anledning. Elias var i virkeligheten fremdeles i live og virksom som profet minst fem år senere, da tydeligvis i Juda rike. Vi leser i Bibelen: «Da kom det et brev til [Judas konge Joram] fra profeten Elias.» I dette brevet ble det forutsagt at Joram skulle bli syk og dø på grunn av sin uriktige, avguderiske handlemåte. (2 Krøn. 21: 12—15) Noe som utgjør et ytterligere bevis for at Elias ikke døde på det tidspunkt da han ble tatt opp til «himmelen», er det at hans tjener og etterfølger, Elisa, ikke avsatte noen tid til å sørge over Elias, slik det var vanlig å gjøre. — Jevnfør 2 Samuel 19: 1; 1 Krønikebok 7: 22; 2 Krønikebok 35: 24.
Hva så med Enok, den sjuende fra Adam? Bibelen sier om ham: «Enok fortsatte å vandre med den sanne Gud. Så var han ikke mer til, for Gud tok ham.» (1 Mos. 5: 24, NW) Som profet for Jehova forutsa Enok at Gud skulle komme med sine mange tusen engler for å holde dom over de ugudelige. (Jud. 14, 15) Det er sannsynlig at han ble utsatt for forfølgelse på grunn av sine profetier. Gud tillot imidlertid ikke sine motstandere å drepe Enok. Gud «tok ham», noe som tydeligvis innebar at han forkortet Enoks levetid mens han var i en alder som var langt lavere enn den som de fleste av hans samtidige oppnådde. Det ser ut til at Jehova fjernet Enoks legeme, akkurat som han fjernet Moses’ legeme, for «han ble ikke funnet». — Heb. 11: 5; 5 Mos. 34: 5, 6; Jud. 9.
I betraktning av Jesu klare uttalelse i Johannes 3: 13 ble derfor ikke Enok tatt opp til himmelen hvor Gud bor. Han døde, noe apostelen Paulus tydelig viser når han etter å ha omtalt Enok og andre av fortidens trofaste vitner for Gud sier: «I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt; men de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.» (Heb. 11: 13) Disse mennene var klar over at de ville få sin lønn en gang langt inn i framtiden. Profetene i gammel tid var klar over at deres profetier om Messias ikke gjaldt deres egen tid, men at de ville bli oppfylt senere. Apostelen Peter kunne derfor si til dem som følger i Jesu Kristi, den himmelske Forløpers, fotspor: «Om denne frelse [som var lovt Kristi medarvinger, og som var et himmelsk håp] var det profetene [innbefattet Enok og Elias] gransket og ransaket, de som spådde om den nåde som I skulle få, idet de ransaket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han forut vitnet om Kristi lidelser og om herligheten deretter; for det ble dem åpenbart at de ikke tjente seg selv, men oss, med dette som nå er blitt kunngjort ved dem som har forkynt eder evangeliet.» — 1 Pet. 1: 10—12.
Da Peter like etter Jesu oppstandelse talte til de jøder som var forsamlet på pinsedagen, sa han om den trofaste kong David, som var «en mann etter [Jehovas] hjerte»: «For David fór ikke opp til himmelen, men han sier selv: Herren [Jehova, NW] sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!» (Ap. gj. 13: 22; 2: 34, 35) Elias, Enok og andre befinner seg likeledes i graven og venter på at Herren Jesus Kristus skal gå til handling og legge sine fiender under sine føtter ved å ødelegge dem. (Ap. gj. 2: 29) Den herliggjorte Kristus, som er innsatt på tronen, vil da oppreise disse trofaste menn fra de døde og gjøre dem til «fyrster på den hele jord». (Sl. 45: 17; Åpb. 20: 11—13) Disse pålitelige menn vil på en god måte samarbeide med den himmelske Konge for å sørge for at rett og rettferdighet blir utøvd på jorden.