.... for det var for Kristi gjernings skyld han kom døden nær, da han våget sitt liv for å utfylle savnet av eder i tjenesten mot meg.» (Fil. 2: 25—30) Men her finnes det ikke den minste antydning om at Paulus utførte guddommelig helbredelse for å frelse Epafroditus fra å dø. Han hindret heller ikke at han kom nær dødens porter, enda denne Paulus’ medarbeider var til stor hjelp for ham. Men Gud velsignet de midler som ble brukt for å gi ham helsa igjen, og derved miskunnet Gud seg over den syke broren. Med det samme vi er inne på dette, kan vi forresten spørre: Hvis Epafroditus ikke skulle sove i døden, men øyeblikkelig skulle komme til himmelen når han døde, ville det da vært en miskunn mot ham å spare ham så han kunne leve lenger på jorden? Foruten ham har vi Trofimus. I det siste brevet Paulus skrev før han døde i Roma, forteller han til Timoteus: «Trofimus lot jeg syk etter meg i Milet.» (2 Tim. 4: 20) Hva kom det av at Paulus, med de gaver han hadde, lot Trofimus syk etter seg, og hvorfor hadde ikke Trofimus bedt Paulus bruke sin åndsgave på ham for å gjøre ham frisk? Fordi mirakuløs makt ikke skal brukes til vårt personlige velvære eller til hjelp for innvigde kristne i menigheten.

23. Brukte eller anbefalte Paulus guddommelig helbredelse for Timoteus?

²³ Det var en annen av Paulus’ ledsagere og medarbeidere som var plaget av kronisk sykdom. Det var Timoteus. Han hadde magevanskeligheter og hyppige sykdomsanfall. Brukte Paulus sin gave på ham? Drev han vekk hans skrøpeligheter ved et mirakel, så de ikke kunne komme igjen? Eller sa han: «Timoteus, vis tro og be om at Gud skal gripe inn og gi deg bedre helse, så du kan arbeide mer i tjenesten for det gode budskap»? Hør hva Paulus foreskrev Timoteus: «Drikk ikke vann lenger, men bruk litt vin for din mages og dine hyppige sykdomstilfelles skyld.» (1 Tim. 5: 23, NW) Det kan være at Timoteus totalt avholdt seg fra alkoholiske drikker. Vi vet ikke noe sikkert om det. Men det kan være drikkevannet var dårlig, og derved bidro til at Timoteus var syk. Paulus ga ham et fornuftig råd. Han sa ikke at han skulle gå til et apotek og få en farmasøyts spesiallagde vin for fordøyelsesbesværligheter (som avholdsfolk hevder), men han sa bare: «bruk litt vin», uten å nevne noe spesielt om hva slags vin det skulle være.

24. At Lukas fulgte med Paulus, hva tyder det på?

²⁴ Hva Paulus selv angår, var han ikke helt frisk etter det som framgår av forskjellige steder i Bibelen. Lukas skriver om seg selv at han fulgte Paulus på hans misjonsreiser fra Troas i Lilleasia av. Og hvilket yrke hadde denne Lukas? Paulus forteller oss det når han skriver: «Lægen Lukas, den elskede, hilser eder.» (Kol. 4: 14) Det var ikke i åndelig forstand Lukas var læge, men i bokstavelig, medisinsk forstand. Den logiske slutning er at Paulus hadde ham med seg på grunn av de medisinske tjenester han kunne gi både Paulus og de misjonærene som var med ham. Hvis sanne kristne var forpliktet til å holde seg til helbredelse ved tro og til guddommelig helbredelse, ville det vært inkonsekvent av Lukas å arbeide i sitt yrke, og særlig å praktisere blant sine medtjenere.

25. Hva kan vi, på grunnlag av ovennevnte kjensgjerninger, slutte oss til at vi kan og ikke kan gjøre?

²⁵ På grunnlag av disse kjensgjerninger trekker vi med rette den slutning at vi, enten vi blir syke eller visse skrøpeligheter kommer over oss med alderen, kan benytte oss av naturlige helbredelses-metoder eller lægemidler. Vi kan benytte læger av den retning innen lægekunsten vi finner å være den beste. Vi kan legge oss inn på et sanatorium eller et sykehus eller ta en operasjon. En troende kristen er ikke avskåret fra å benytte den slags helbredelses-metoder. Vi behøver ikke å utsette en korrekt behandling eller pleie av oss selv ved å be og vente på mirakuløs guddommelig helbredelse. Det ville være uriktig å be og vente å få svar på en slik bønn. Hvorfor? Jo, for det første fordi den slags helbredelse ikke er for de troende selv, og for det annet, fordi en slik gave til å helbrede ved den hellige ånd er opphørt. Å gå til folk som helbreder ved tro, vil gjøre oss åndelig skade, for de driver ikke sin virksomhet ved Guds ånds kraft, men ved Bedragerens kraft. Deres lære og deres gjerninger beviser at de gjør det. Hadde de forstått Bibelen, ville de ikke vært opptatt i den geskjeften.

Troens bønn under sykdom

1, 2. Hva viser hvorvidt Jakob 5: 13—15 taler om åndelig sykdom?

DISIPPELEN Jakob taler om troens bønn for de syke. Motsier han ikke det som er sagt ovenfor? La oss undersøke det han sier om dette: «Er det noen som lider ondt blant dere? Han bør holde på med å be. Er det noen som er i godt humør? Han bør synge salmer. Er det noen som er syke blant dere? Han bør kalle de eldre menn i menigheten til seg, og de bør be over ham, og gni ham med olje i Jehovas navn. Og troens bønn vil gjøre den som er uvel, frisk, og Jehova vil reise ham opp. Og hvis han har begått synder, skal det bli tilgitt ham.» — Jak. 5: 13—15, NW.

² Sammenhengen gjør det klart at Jakob her ikke taler om legemlig, men om åndelig sykdom. Han nevner først det å lide ondt. Det hentyder til å «lide ondt for det gode budskap i samsvar med Guds kraft». Det betyr at en tåler trengsler som en får som et kristent vitne for Gud og at en holder fast på sin ustraffelighet overfor Gud. (2 Tim. 1: 8, NW) Hvis derfor en lider slik, bør han holde på med å be, så han kan få hjelp til å fortsette i trofasthet, sier Jakob. Men Jakob, hva skal en gjøre som er i godt humør? «Han bør synge salmer.» Når han gjør det, oppbygger han seg selv og dem som hører på ham. Men hva skal en gjøre som ikke er i godt humør?