ville de være lik «hedningene», som var «uten Gud i verden». — Ef. 2: 11, 12.

Ettersom den Høyeste ’vet hva hans folk trenger’, ville det være forstandig av Jesu tilhørere å gi akt på det råd Jesus deretter ga dem: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» — Matt. 6: 33.

Jesu disipler hadde tatt imot ham som Messias. Derved fikk de mulighet til å bli en del av Guds himmelske, messianske regjering eller «rike». (Luk. 22: 28—30; Joh. 14: 1—4; Dan. 7: 13, 14, 18, 22, 27) Men de må fortsette å ’søke’ dette «først» ved at de alltid lar det komme på førsteplassen i sitt liv. De må også søke «hans [det vil si Guds] rettferdighet» ved å vise tro på Guds Messias og legge for dagen en oppførsel som er i harmoni med Guds bud for øvrig. En må naturligvis aldri gjøre dette ut fra den oppfatning at Gud er forpliktet til å velsigne dem som følger religiøse forskrifter og gjør fortjenstfulle gjerninger. Den rettferdighet som har verdi i Guds øyne, må utspringe fra et hjerte fylt av kjærlighet til Gud og av verdsettelse av det han har gjort for menneskene. (Se Romerne 10: 3; 1. Johannes 4: 19.) De som virkelig setter tilbedelsen av Gud på førsteplassen i sitt liv, kan ha tillit til at den kjærlige Gud som de tilber, vil gi dem «alt» det de trenger hver dag, «i tillegg».

«Så vær ikke bekymret for morgendagen,» fortsatte Jesus, «morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.» (Matt. 6: 34) Hver dag har sine egne besværligheter som forårsaker et visst mål av frustrasjon. Ofte oppstår dagligdagse problemer uventet. De kan skyldes ting som et menneske ikke selv er herre over. (Se Forkynneren 9: 11, EN.) Guds tjenere bør se det slik at «hver dag har nok» med sine problemer. De bør ta én dag av gangen. Å bekymre seg for morgendagen gjør ikke tingene noe bedre. Det er tvert imot et uttrykk for mangel på tro på Gud og gjør det vanskeligere å mestre dagens ’plager’.

Spørsmål fra leserne

● Hva sikter «livets krone» som er nevnt i Jakob 1: 12, til, og hvem vil få den?

Jakob 1: 12 lyder: «Salig er den som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.»

Det er blitt forklart at uttrykket «livets krone» sikter til den høyeste form for liv, udødelighet, som Kristi salvede etterfølgere får i den første oppstandelse. (1. Kor. 15: 53—55; Åp. 20: 4, 6) Det er ingen tvil om at et slikt liv vil være en krone for dem som er i besittelse av det, og at det er den høyeste form for liv. Men mente Jakob en slik høyere form for liv ved å benytte ordet «krone»?

Det ser ikke ut til at uttrykket «livets krone» innebærer tanken om noe høyerestående. Det greske ordet er stephanos. Det kommer fra et rotord som betyr «å sirkle inn», og det blir derfor benyttet for å betegne en krone, krans, premie eller belønning som en seiervinner i et løp mottar. Apostelen Paulus skriver således i 2. Timoteus 4: 7, 8: «Jeg har . . . fullført løpet. . . . Så ligger rettferdighetens krans [krone, NW] ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen.» Han siktet ikke til en høyere form for rettferdighet, men til prisen, rettferdighetens belønning, som han ville få. (Jevnfør Filipperne 4: 1; 1. Tessaloniker 2: 19, 20) «Livets krone» i Jakob 1: 12 er likeledes den pris eller den gave som består i liv, og som en får fordi en holder ut i fristelser. Det kan sies om dem som tilhører den ’store skare’, og som overlever trengselen, at hvis de holder trofast ut, vil de få «livets krone», som i deres tilfelle vil være evig liv på jorden. — Åp. 7: 9, 10.

I Åpenbaringen 2: 10 forekommer et tilsvarende uttrykk som sikter til den pris som består i liv. De som mottar den, er de som har holdt trofast ut inntil døden. Men dette skriftstedet henvender seg til de salvede kristne, som kan oppnå udødelighet i himmelen. (Åp. 2: 26, 27) En kan si at ordene i Jakob 1: 12 gir uttrykk for et alminnelig prinsipp. De sikter ikke til en bestemt klasse mennesker, slik Åpenbaringen 2: 10 gjør.

● Opplysningene om foreldrene til den kyndige håndverkeren som Hiram sendte for at han skulle