Det rette syn på tukt
«ALL tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den dem som derved er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.» — Heb. 12: 11.
Når universets store Overherre, Jehova, tukter et menneske, vil dette mennesket ønske å anstrenge seg til det ytterste for å rette på sin handlemåte, slik at den blir i harmoni med Jehovas krav. En må ikke ta irettesettelser fra Jehova lett. Den kristne apostelen Paulus sa: «Min sønn! akt ikke Herrens tukt ringe, og bli ikke motløs når du refses av ham; for den Herren elsker, den tukter han.» (Heb. 12: 5, 6) På grunn av Jehovas store kjærlighet til sine tjenere og fordi «han ikke vil at noen skal fortapes», gir han rettferdig tukt. — 2 Pet. 3: 9.
Enkelte former for tukt er strengere enn andre. Følgene blir tilsvarende strenge, slik det framgikk av artiklene «Hva det vil si å bli utstøtt» og «Familiens ansvar for å holde tilbedelsen av Jehova ren», som sto i Vakttårnet for henholdsvis 15. november og 1. desember 1963.
Hvis en tar imot tilrettevisning på den rette måten, vil en erfare mange gleder og velsignelser. Ordspråkene 6: 23 sier: «Tilrettevisninger til tukt er en vei til livet.» Ja, hvorvidt en vil oppnå evig liv eller ikke, avhenger av hvordan en tar imot tukt fra Jehova.
Det er spesielt nødvendig å ha det rette syn på tukt, når en er blitt utstøtt fra Jehovas synlige organisasjon. En som har syndet så alvorlig mot Gud og mennesker at han må avskjæres fra den kristne menighet, har mistet Jehovas gunst. Denne må han gjenvinne hvis han ønsker å få liv i Guds nye, rettferdige verden. Men hvordan er det mulig for en utstøtt å bli gjenopptatt i Jehovas organisasjon og igjen komme i et rett forhold til Jehova?
Hvordan gjenopptagelse er mulig
Å bli gjenopptatt betyr å bli brakt tilbake eller gjeninnsatt, for eksempel i en tidligere stilling. For en som er blitt avskåret fra Guds synlige organisasjon, betyr gjenopptagelse at en blir brakt tilbake eller gjeninnsatt i sin stilling som et medlem av menigheten.
For å kunne bli gjenopptatt må en følge det påbud Jehova gir i Esaias 1: 18: «Kom og la oss gå i rette med hverandre.» Vi får også vite hvilke følger det får om vi gjør eller unnlater å gjøre dette: «Er I villige og hører, skal I ete landets gode ting, men er I uvillige og gjenstridige, skal I bli oppett av sverdet.» — Es. 1: 19, 20.
For å bli gjenopptatt er det ikke tilstrekkelig at en venter en viss tid, og så sender en skriftlig søknad om det til menigheten. Nei, i løpet av den tiden den som har handlet galt, er utstøtt, må hans hjertetilstand og holdning gjennomgå en grundig forandring. Han må fullt ut forstå hvor ond hans handlemåte var, og at han har ført stor vannære over Jehova og hans organisasjon. Han må være sønderknust i sitt hjerte. Men dette er ikke nok. Han må gjøre mer enn å erkjenne at han har gjort en feil, og være lei seg for det. Han må angre, noe som betyr at han må være så bedrøvet over sin synd eller sitt feiltrinn at han bestemmer seg for å forbedre seg. Han må forandre hele sin handlemåte og omvende seg. Ja, han må ordne opp i sine anliggender slik at alt blir i harmoni med Guds rettferdige krav. Når dette er gjort, kan han henvende seg til menighetsutvalget, erkjenne sine feil og legge fram beviser for at han nå lever et rent liv og akter å fortsette med det. På denne måten kan han vise at han er verdig til å nyte godt av Jehovas ufortjente godhet og bli gjenopptatt.
Hvis det foreligger tilstrekkelige beviser for at vedkommende har angret og forandret seg, kan menighetsutvalget overveie å gjenoppta ham etter en bestemt prøvetid, som i de fleste tilfelle varer minst ett år.
Hvorfor bør en bekjenne sin synd?
Når en kristen tenker over hva Bibelen sier om utstøtelse, bør han bli fullstendig klar over at vedvarende forseelser mishager Gud i høy grad. Det bør få ham til å bli klar over hvor alvorlig det er å synde. Det bør få ham, til å holde enda mer fast på sin beslutning om aldri å følge en gal kurs. Hvor forferdelig er det ikke å bli utstøtt! For en stor vanære en fører over Gud, over Guds organisasjon, over seg selv og over sin familie hvis en blir utstøtt!
I betraktning av de alvorlige følger en utstøtelse får, kan enkelte som har syndet, bli fristet til å tenke som så: ’Jeg vet nok at jeg har handlet galt, men jeg vet også at hvis jeg forteller det til noen, kan jeg risikere å bli utstøtt. Jeg vet hvor forferdelig det kan være, og jeg ønsker ikke å gå igjennom alt det. Det er best jeg ikke forteller noen om dette. Ingen vil noensinne få vite noe, og så unngår jeg all skammen.’
En som har en slik tankegang, overser mange ting. Han overser at Gud er barmhjertig. Han overser også at en har stort gagn av å bli tuktet av Jehova. Et menneske som tenker slik, har en urett hjertetilstand. Hans tankegang er feilaktig og kan bli farlig for ham. Han er ikke klar over at dette vil forherde hans samvittighet, så han foretar flere urette handlinger. Ettersom han første gang unngikk å bli straffet, er det lettere å gjenta misgjerningen. Han synder imidlertid ikke bare mot et annet menneske eller mot Guds organisasjon. Han synder mot Jehova! Selv om det er mulig å skjule en ond handlemåte for andre mennesker en tid, er det ikke mulig å skjule den for Jehova!
Jehova ser hva menneskene gjør. «Jehova er i sitt hellige tempel. Jehova — hans trone er i himmelen. Hans øyne ser, hans strålende øyne gransker menneskenes sønner. Jehova gransker den rettferdige så vel som den onde.» (Sl. 11: 4, 5, NW) «[Jehovas] øyne er allesteds, de ser både etter onde og etter gode.» (Ordspr. 15: 3) «For mine øyne er rettet på alle deres veier; de er ikke skjult for mitt åsyn, og deres misgjerning er ikke dulgt for mine øyne.» (Jer. 16: 17) «[Jehova] ser på hjertet.» — 1 Sam. 16: 7.
Det er således tydelig at en som begår alvorlige brudd på Guds lov, ikke bør prøve å skjule sin synd og tro at han kan unngå å bli tuktet av Jehova. «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» (Jak. 4: 6) Jehova vil stå enhver imot som begår en alvorlig synd og deretter prøver å fortsette å holde seg innenfor hans rene organisasjon uten å bekjenne sin synd for de synlige myndigheter i den kristne menighet. En som er falt i synd, men som ønsker å gjøre det som er rett, bør gå til menighetens tilsynsmann og ærlig bekjenne hva han har gjort. Bibelskribenten Jakob sa: «Bekjenn derfor eders synder for hverandre og be for hverandre, for at I kan bli legt!» — Jak. 5: 16.
Hvis han ikke er åpenhjertig, ydmyk og villig til å bekjenne, kommer han til å bli plaget av dårlig samvittighet hver gang han i framtiden hører eller leser formaninger angående slike saker. Hvis han forherder seg, vil englene til sist fjerne ham fra Guds organisasjon. Jesus advarte: «Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett.» (Matt. 13: 41) Jehova trekker sin ånd tilbake fra et slikt menneske, noe han for eksempel gjorde med kong Saul. (1 Sam. 16: 14) Når denne mektige, beskyttende kraften er tatt bort fra en, kan en bli fullstendig fordervet og komme i demonenes makt. — 1 Kor. 5: 5.
Et ærlig menneske som overveier å henvende seg til tilsynsmannen for å bekjenne og bli irettesatt, må ikke glemme hvor enestående barmhjertig Jehova er. Hvis en faller i synd og bryter Guds lov, men straks bekjenner hva en har gjort, kan det være at en ved Jehovas ufortjente godhet ikke blir avskåret fra menigheten. Det kan i stedet bli truffet andre disiplinære tiltak. Det er imidlertid menighetsutvalget som skal avgjøre dette i overensstemmelse med Jehovas rettferdige krav og Hans barmhjertighet og tilgivelse.
Hva skal så en kristen gjøre hvis han med sikkerhet vet at en annen i menigheten har begått en alvorlig synd? Er han forpliktet til å gjøre menigheten oppmerksom på dette? Hvis det er en slik synd at den kan føre vanære over Gud og over Hans menighet, og særlig hvis den kan føre til utstøtelse, er den kristne forpliktet til å gå til menighetsutvalget og fortelle det han vet. En som unnlater å gjøre dette, unnlater å vise kjærlighet overfor Gud og menigheten, ettersom han tillater noe urent å være i den.
Hvordan en kan unngå urett oppførsel
For å unngå en oppførsel som kan føre til utstøtelse, bør enhver kristen holde seg nær til Gud. Dette kan en gjøre ved stadig å ta til seg føde fra Jehovas åndelige bord. Studer hans Ord, Bibelen. Kom sammen med andre kristne som vil styrke deg og tjene som god omgang i denne onde verden. Bruk tiden til å delta i det arbeid Jehova har pålagt sine tjenere å utføre nå.
Bestreb deg til stadighet på å forbedre kvaliteten av din tilbedelse. Oppøv dine sanser ved å gjøre bruk av det du lærer, i ditt daglige liv. Dette vil hjelpe deg til å gå framover mot kristen modenhet, far apostelen Paulus sa at modne mennesker er de «som ved bruken har sine sanser oppøvd til å skille mellom godt og ondt». (Heb. 5: 14) Dette betyr ikke at et modent menneske kan være uforsiktig hva synd angår. Alle må se til «hvorledes [de] kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så [de] kjøper den beleilige tid; for dagene er onde. . . . forstå hva Herrens vilje er». (Ef. 5: 15—17) Ja, «I, . . . som forut vet dette, ta eder i vare at I ikke skal bli revet med av de ugudeliges forvillelse og falle ut av eders egen faste stand». — 2 Pet. 3: 17.
Synden begynner i sinnet. Hvis urette ønsker ikke blir stoppet, vil de vokse og til sist føre til synd. Som det sies i Jakob 1: 14, 15: «Men hver fristes idet han dras og lokkes av sin egen lyst; deretter, når lysten har unnfanget, føder den synd.» Urette ønsker er som kvikksand og kan få en til å synde hvis en ikke straks gjør noe for å fjerne dem fra sitt sinn.
Hvis urette ønsker oppstår — noe de lett gjør hos ufullkomne mennesker — så finn ut hva som er kilden til disse ønskene, og hold deg borte fra den. Hvis en er tilbøyelig til å drikke for mye, bør en ikke kjøpe alkoholholdige drikker eller ta imot slike når en blir tilbudt det. Hvis en har lett for å komme opp i farlige situasjoner sammen med noen av det motsatte kjønn, bør en bare gå i selskap hvor en ikke risikerer å bli alene med en av det motsatte kjønn. Overvurder ikke din evne til å motstå fristelser av dette slag. «Den som tykkes seg å stå, han se til at han ikke faller!» (1 Kor. 10: 12) Unge mennesker gjør vel i bare å gå med på å komme sammen med andre unge i selskap når det er en moden, voksen person eller et kristent ektepar til stede. Kristne foreldre vil omhyggelig rettlede sine barn og holde dem borte fra umoral ved ikke å tillate dem å ha «fast følge» eller treffe avtaler med noen av det motsatte kjønn mens de er altfor unge. Følg ikke denne døende verdens normer når du rettleder dine barn. Ettersom det bør være med tanke på ekteskap at personer av begge kjønn er sammen, er det tydelig at de bør ha kommet i en mer moden alder før de går ut med hverandre. Voksne mennesker må imidlertid også vokte sin oppførsel overfor det motsatte kjønn. Det er ikke bare de unge som kan komme i vanskeligheter
Ta ikke det første skritt mot synd, enten det er i forbindelse med alkohol, kjønnsmoral eller noe annet som kan føre til vanskeligheter. Små ting kan føre til store ting. Hvis en begår et lite tyveri og ikke lytter til sin samvittighet, vil den bli sløvet og tillate en å begå et større tyveri. Ved små løgner oppøves sinnet til større løgner. Hvis en ikke stopper å drikke i tide, blir viljestyrken svekket, og en kan bli drikkfeldig. Klining og kjæling kan føre til utukt. Hvis en ikke regelmessig påtar seg sine kristne forpliktelser, blir ens evne til å tilbe Jehova på rette måte svekket.
Dra fordel av den tukt som blir gitt til andre. Når det blir gitt tukt gjennom kristne publikasjoner eller fra talerstolen på kristne møter, sa legg deg på hjertet de råd som da kommer fram. Finn ut på hvilken måte de angår deg. La dem tjene som en advarsel for deg, slik at du er på vakt og stadig er våken for å gjøre Guds vilje. — 1 Tim. 5: 20.
Når du holder deg nær til Guds Ord og hans organisasjon og ber om at hans ånd må lede deg, kommer din kjærlighet til Gud til å vokse. Denne kjærligheten til Gud vil hjelpe deg til å få stadig større kjærlighet til det som er rett, og hat til det som er galt, og den vil således beskytte deg mot synd.
Det vil være til hjelp for alle i Jehovas folks menigheter å ha det rette syn på tukt. Det vil øke vår verdsettelse av hvordan Gud handler med sitt folk. Det vil få oss til å innse at ettersom tusenvis av mennesker er blitt utstøtt, kan noe slikt skje med oss også hvis vi ikke omhyggelig vandrer på de veier som Jehova har stukket ut i sitt Ord. Når vi forstår hvorfor vi blir tuktet, og hvilket gagn vi har av det, vil det også oppmuntre oss til å tjene Jehova Gud, som har så stor omsorg for sitt folk.
Vi kan derfor tillitsfullt se fram til Guds nye verden, hvor alle mennesker vil bli opplært slik at de kan tilbe Jehova på rette måte og glede seg ved oppbyggende og rent samvær med sine medmennesker.