Er du fornuftig når det gjelder religion?
1, 2. Hvilken holdning til religion inntar mange mennesker?
NÅR man i vår tid vil drøfte religiøse spørsmål med andre mennesker, er det mange som sier: «Jeg er opptatt. Jeg har ikke tid til å drøfte religiøse spørsmål. Jeg har vært i kirken denne uken, og det er nok.» Andre mener at religion utelukkende er en privatsak. De kan godt drøfte andre ting, til og med politikk, men å drøfte religiøse spørsmål anser de for å være upassende — det er tabu.
2 Er det fornuftig å innta en slik holdning? Er det praktisk og virkelig forstandig å gjøre det? Er religion noe som vi kan holde atskilt fra vårt daglige liv, og som ikke vil berøre våre samtaler? Hvilken holdning til religion er det fornuftig å innta?
3. Hvordan står menneskene over dyrene på grunn av sin evne til å tenke fornuftig?
3 Menneskene har evnen til å tenke fornuftig. Ved hjelp av sin fornuft kan de på en systematisk måte samle opplysninger, få forståelse, bygge videre på sin egen kunnskap og på den kunnskap som deres forfedre har ervervet seg i tidens løp, og gjøre framskritt. Dyrene har ikke denne evnen. En ku kan se tingene omkring seg, men den kan bare trekke noen få slutninger av det, om noen i det hele tatt. Den har like liten kunnskap og forståelse når det gjelder universet, som kyrne hadde for tusener av år siden.
4. Av hvilken grunn må menneskene bruke sin evne til å tenke fornuftig, og i forbindelse med hva er det viktigst å bruke den?
4 På grunn av sin evne til å tenke fornuftig står menneskene i virkeligheten langt over dyrene. Hvorfor skulle de så ikke bruke denne evnen i alt det de gjør? De fleste mennesker er klar over at hvis man ønsker å oppnå gode resultater i et eller annet arbeid eller yrke, må man først tilegne seg kunnskap om det. Man må ha visdom, dømmekraft og innsikt. Man må til stadighet bruke sin evne til å tenke fornuftig. Hvor meget mer nødvendig er det da ikke å tenke fornuftig i forbindelse med de ting som har å gjøre med liv, lykke og velferd både for en selv og ens familie! I saker som angår ens livsførsel, ens prinsipper og ens religion, må en være fornuftig, forstandig, klok og praktisk.
5. I hvilken forstand kan en mann trass i sin «framgang» likevel ikke ha oppnådd noen framgang?
5 En mann er kanskje en meget framgangsrik forretningsmann, og han sørger for å dekke sin families materielle behov og forsyne den med det beste som er å få. Han passer nøye på at de ting han skaffer familien, er av god kvalitet. Han bruker faktisk all sin tid i sitt arbeid for å skaffe disse tingene. Men samtidig kan det være at han overlater til andre å ta seg av viktige ting som har å gjøre med hans families tro, liv og religion — dens åndelige velferd. Han betaler heller andre for at de skal ta seg av dette, framfor å gjøre det selv. Trass i sin «framgang» er han ufornuftig og har i virkeligheten ikke oppnådd noen framgang. Materielle ting, ja, til og med en verdslig utdannelse, kan ikke sikre en virkelig framgang.
6. På grunn av hvilken ufornuftig handlemåte er mange familier ulykkelige?
6 Mange foreldre som i materiell henseende har sørget godt for sine barn, og som kanskje også har latt dem få en god utdannelse, har opplevd at deres barn er blitt ungdomsforbrytere. Disse barna har lidd skibbrudd åndelig sett fordi deres foreldre handlet ufornuftig ved å unnlate å gi dem tilstrekkelig religiøs opplæring. Noen av dem hadde kanskje ikke fått noen religiøs opplæring i det hele tatt. Andre antok uten videre sine foreldres religion, eller de fikk kanskje selv velge hvilken religion de ville anta. Det falt dem aldri inn å tenke over om deres religion eller handlemåte virkelig ledet dem til tilbedelsen av Gud og til å følge rette prinsipper. Deres foreldre tenkte aldri dypt nok til å forstå at religion er en alvorlig sak, noe som man til stadighet må snakke om og leve i samsvar med, og at de var forpliktet til å oppfylle følgende bibelske krav til dem: «Du skal innprente dine barn [Guds ord], og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» Hvis de tok sin tidligere handlemåte opp til fornuftig overveielse, ville de måtte innrømme at de hadde unnlatt å «oppdra [sine barn] i Jehovas tukt og myndige råd». — 5 Mos. 6: 7; Ef. 6: 4, NW.
7. Hvilken holdning til religion bør en derfor innta, og hva vil dette føre til?
7 En forstandig handlemåte består derfor i at en er fornuftig når det gjelder religion, ja, at en bruker all sin fornuft når det gjelder en så viktig sak. En burde med iver og glede være innstilt på å snakke om den med andre, ikke bare for å forsikre seg om at ens eget standpunkt er rett, men også for å hjelpe andre. En som under en slik samtale støtter seg på Guds Ord, vil bli velsignet av Gud og respektert og elsket av rettenkende mennesker. — Mal. 3: 16.
Opprinnelsen til fornuft og den rette bruk av den
8. Hvordan fikk menneskene evnen til å tenke fornuftig? Begrunn svaret.
8 Hvordan og fra hvem fikk menneskene denne vidunderlige evnen til å tenke? Svaret på dette spørsmålet vil hjelpe en til å avgjøre hvordan en kan bruke denne evnen til å tenke fornuftig, og hva det vil føre til å gjøre rett bruk av den. Menneskene fikk opprinnelig denne evnen til å tenke fornuftig av sin Skaper. Det er ikke slik at de har utviklet seg i løpet av mangfoldige tusen år og gradvis ervervet seg denne evnen. Arkeologer som har foretatt utgravninger der hvor man har kommet over spor etter menneskenes første bosteder, har funnet beviser for en høytstående sivilisasjon, noe som viser at menneskene helt fra først av hadde evnen til å tenke fornuftig. Menneskenes eldste historiebok, Bibelen, sier at det første menneske Adam hadde denne evnen. Den viser at han fikk herredømmet over dyrene. I overensstemmelse med dette fikk han den forrett å iaktta disse dyrene, studere deres vaner og særtrekk og gi dem passende navn. Da han iakttok disse skapningene og så hvordan de formerte seg, enhver etter sitt slag, fant han ingen blant dem som var hans like, hans motstykke. — 1 Mos. 1: 28; 2: 18—20.
9. a) Hvilken nytte hadde Adam av å bruke sin tenkeevne på rett måte? b) Hvorfor gikk det så galt med denne fornuftutstyrte skapning?
9 Dette viser at det er Jehova Gud, Skaperen, som ga mennesket tenkeevnen. Denne evnen gjorde det mulig for mennesket å trekke visse slutninger på grunnlag av de iakttagelser han gjorde, sammenligne dem og forstå og handle i samsvar med de opplysninger han hadde fått av sin Skaper. Den muliggjorde at han på en praktisk måte og til sitt eget beste kunne gjøre bruk av sunn fornuft. Den hjalp ham til klart å se sitt forhold til sin Skaper, Jehova Gud. Han var klar over at han var underlagt Gud, noe som også framgår av at han uttrykkelig underrettet sin hustru Eva om Guds lov angående forbudet mot å spise av frukten på treet til kunnskap om godt og ondt. (1 Mos. 2: 17; 3: 2, 3) Adam var således lykkelig. Han hadde fred med Gud og var i harmoni med det Gud hadde skapt. Det var først senere, nemlig da han unnlot å ta i betraktning de faktiske forhold, kjensgjerningene, og de andre ting Gud hadde åpenbart for ham, at han sluttet å bruke sin tenkeevne på rett måte og ble ufornuftig. I stedet for å tenke fornuftig lot han seg lede av uriktige slutninger som han kom til på grunn av sin selviske lyst. — Jak. 1: 14, 15.
10. Hva betyr det å tilbe Gud i ånd og sannhet?
10 Jesus sa at en må tilbe Gud «i ånd og sannhet». (Joh. 4: 23, 24) Dette betyr at en ikke kan tilbe Gud ved bare med sin forstand å iaktta de materielle ting som omgir en, men at en ved å iaktta disse tingene må bli klar over at Gud er til, at han er usynlig, en ånd som har en langt høyere intelligens enn menneskene, og at vi, hans skapninger, må stole på at han vil gi oss en åpenbaring av sine hensikter. Hvis en vil tenke på rett måte, må en la seg lede av Gud. Å tilbe Gud ’i sannhet’ betyr at en følger en handlemåte som viser at en har en tro og utøver en religion som er i samsvar med de faktiske forhold, og som altså ikke er i strid med dem og heller ikke er basert på ens egen forestilling eller oppfatning. Det betyr at en må anerkjenne Gud som sannhetens Gud og også anerkjenne hans lover, både naturlovene og de lover som finnes i Bibelen, og som er bestemmende for menneskenes moralske og åndelige liv. — Ordspr. 3: 5; 1 Kor. 2: 10.
11. Hvilke kjensgjerninger og prinsipper vil en ha klart for seg når en bruker sin tenkeevne på rett måte?
11 En som vil bruke sin tenkeevne, vil finne at Gud har tilveiebrakt rikelig med beviser for å hjelpe ham til å bli klar over 1) at Gud er til, og 2) at hans viktigste egenskaper er kjærlighet, rettferdighet, visdom og makt. Han vil ifølge tingenes natur også forstå at han er underlagt en høyere makt. Han er videre klar over at en ikke ustraffet kan bryte naturlovene, og at det også finnes morallover. Han forstår dessuten at han må underlegge seg en eller annen tingenes ordning, at han ikke kan leve fullstendig uavhengig. Det må være en organisasjon, og i en organisasjon må noen være den høyeste. Det må en regjering til, og ethvert menneske må nødvendigvis underordne seg den.
12. Hvordan vil en som tenker fornuftig, forstå hvor nødvendig det er med en regjering som den allmektige Gud står bak?
12 En som tenker videre, vil komme til den konklusjon at en slik regjering må være en rettferdig regjering som viser de samme egenskaper som Gud har, hvis den skal være til velsignelse for menneskene og universet. Menneskene er ikke i stand til å danne en slik regjering, noe som er blitt vist ved deres utallige forsøk i årtusenenes løp og ved det faktum at menneskene ikke har den nødvendige makt eller forstand, og at ikke noen av dem har noe fortrinn framfor sine medmennesker som gjør at de vil kunne utøve et rett herredømme over dem. Dessuten er ikke alle mennesker så fornuftige at de vil anerkjenne en rettferdig regjering. Det er bare de som er villige til å innrette sitt liv fullt ut i samsvar med sannheten, som kan leve fredelig med hverandre under en regjering. Dette vil få en som tenker, til å forstå hvor nødvendig det er med en regjering som Gud står bak, og til å bli klar over at en kjærlig Gud alltid vil underrette sine skapninger om sine hensikter og foranstaltninger. Et tenkende menneske vil således vende sin oppmerksomhet mot Bibelen, Guds Ord, hvor Gud i sin godhet og kjærlighet åpenbarer at han i virkeligheten har sørget for en slik regjering. Gud erklærer at denne regjering skal ødelegge alle ufornuftige mennesker og skape fred og lykke over hele jorden for dem som tilber ham «i ånd og sannhet». — 2 Pet. 2: 12; Dan. 2: 44; Es. 9: 6, 7.
Denne verdens filosofer tenker ikke fornuftig
13, 14. a) Sammenlign det resultat rett tenkning fører til, med det resultat denne verdens filosofer er kommet til b) Hvordan kan problemer som har oppstått på grunn av enkeltpersoners eller gruppers handlemåte, bli løst på rette måte?
13 En rett og fornuftig tenkning fører til tro, for «tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke ses». (Heb. 11: 1) Urett tenkning, som støtter seg på falske forutsetninger og feilaktige sammenligninger, fører til uriktige slutninger og til tap av troen. Denne verdens filosofer, som ikke bryr seg om å la seg lede av Guds Ord, er et eksempel på dette. Deres tro er basert på menneskers ufullstendige kunnskap og uriktige slutninger. De hører med blant dem som «alltid lærer og likevel aldri kan komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». — 2 Tim. 3: 7, NW.
14 Hvorfor er det slik at «denne verdens visdom er dårskap for Gud»? Det er fordi verden ikke adlyder det bibelske påbud om å ’tolke åndelige ting med åndelige ord’. Hvis det oppstår et problem i forbindelse med handlemåten til en enkeltperson, en familie, et samfunn eller et helt land, er det en sak av åndelig karakter som berører en eller flere personers liv, lykke og forhold til Gud. Det lar seg ikke løse på rett måte ved hjelp av filosofi eller ved å påberope seg tradisjon eller ved å foreta en sammenligning med andre menneskers handlemåte. Det kan heller ikke løses gjennom konferanser av denne verdens herskere, som er ufullkomne etterkommere av den ufornuftige Adam. Det er bare Guds Ords normer som kan komme i betraktning som en regel eller lov. Man bør derfor rådføre seg med Guds Ord. Der vil man finne «åndelige ord» som gir løsningen på problemet, ettersom Bibelen er en bok som ikke bare gir råd til enkeltpersoner om hvilken handlemåte de bør følge, men som også inneholder lover som hele folk kan bli styrt etter. — 1 Kor. 3: 19; 2: 13.
15, 16. Nevn et eksempel på hvordan mennesker kan bli villedet på grunn av den innflytelse den verdslige filosofi øver.
15 Man kan trekke fram noen eksempler som viser at den verdslige filosofi er unyttig og har den virkning på sine tilhengere at de ikke anerkjenner fakta og ikke handler i overensstemmelse med sannheten. I boken «The Universe and Dr. Einstein» sies det følgende på side 21: «Filosofer og vitenskapsmenn kom gradvis til den forbausende konklusjon at ettersom enhver gjenstand er identisk med summen av sine egenskaper, og ettersom egenskaper bare eksisterer i sinnet, eksisterer hele universet av stoff, energi, atomer og stjerner bare som en konstruksjon av bevisstheten . . . Som Berkeley, materialismens erkefiende, uttrykte det: ’Hele himmelens kor og jordens utstyr, kort sagt, alle de ting som utgjør verdens veldige skikkelse, har ingen substans utenfor sinnet. . . . Så lenge de ikke blir oppfattet av meg eller ikke eksisterer i mitt eller i noen annen skapnings sinn, må de enten ikke ha noen eksistens i det hele tatt, eller også eksistere i en Evig Ånds sinn.’» De ofrer fornuftig tenkning på filosofiens alter og kommer til den konklusjon at alt som eksisterer, kanskje i virkeligheten slett ikke eksisterer i det hele tatt!
16 En slik filosofi har fått dens tilhengere i vår tid til å tro at det ikke finnes noen grunnleggende eller absolutt sannhet og dermed heller ikke noen sannhetens kilde. De er til og med villige til å vrake rette prinsipper såfremt det er formålstjenlig for dem. Dette framgikk av det som ble sagt av en som studerte filosofi, og som samtalte med en forkynner. Studenten snakket meget nedsettende om Bibelen, enda han innrømte at han ikke hadde lest den. Forkynneren hevdet at de høye prinsipper og moralnormer som Bibelen holder fram, beviser at den må være tilveiebrakt av en høyere makt. Studenten svarte: «Prinsipper og moralnormer retter seg etter de omgivelser en lever i. Det finnes for eksempel steder hvor det er vanlig og godtatt at en praktiserer sodomi.» Forkynneren spurte: «Men ville De betrakte dette som en norm som De ville godta og betrakte som ønskverdig?» Svaret lød: «Hvis jeg bodde på et slikt sted, antar jeg at jeg ville det.» For en likegyldighet overfor rette prinsipper! For et ufornuftig og ulogisk resonnement!
17. Hvordan kan en fornuftig tenkemåte være til et vern for en?
17 En fornuftig tenkemåte som er ledet av Guds Ord, vil hindre at en i likhet med denne studenten faller i den snare som består i begrepsforvirring og i at en motsier kjensgjerninger og vraker rette prinsipper. Det vil få en til å handle fornuftig og følge prinsipper som er oppbyggende. Det vil få en til å innse det fornuftige i å unngå en fordervet verdens dårlige innflytelse og lave moralnormer. Det fører til at en antar og følger prinsipper som vil bidra til at en bruker sine evner på rett måte, og til at en oppnår framgang og lykke. — Jos. 1: 8.
18, 19. Hva må vi gjøre for å være sikker på at vi følger en fornuftig handlemåte?
18 Kristus Jesus, Guds Sønn, kom til jorden for å åpenbare denne praktiske visdom for oss. Det er det å følge ham og etterligne hans handlemåte som er fornuftig og fører til det som virkelig er ønskverdig, og til slutt til evig liv. Som den personifiserte visdom oppfordrer han oss til å bruke og utvikle vår evne til å tenke fornuftig, når han sier: «Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd. . . . Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg, skal finne meg. Hos meg er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet. Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.» — Ordspr. 8: 12—19.
19 Denne Sønn er den som skal herske i Riket, og alle som bestreber seg på å tenke fornuftig og forvandler sitt sinn slik at det blir i samsvar med Guds vilje, skal få leve i fred under dette rikes regjering. Dette er det fornuftigste en kan gjøre. Dette er å vise sunn fornuft. — Ef. 1: 8—10; Rom. 12: 2; Es. 55: 8, 9; 1: 18.