Faren ved urette ønsker og begjær

«Men enhver blir prøvd ved å bli dratt og lokket av sitt eget begjær. Deretter, når begjæret er blitt befruktet, føder det synd, og når så synden er blitt fullbyrdet, frambringer den døden.» — Jak. 1: 14, 15, NW.

1, 2. Hvem var Akan, og hvordan var han ulydig?

EN GLIMRENDE gullbarre, noen skinnende sølvstykker og en kostelig kappe ble engang en manns bane. Det hendte da Israels folk erobret Jeriko i det femtende århundre f. Kr. Mannens navn var Akan. Han var soldat i israelittenes hær. Hæren hadde fått ordre om å ødelegge alt som fantes i byen. Den skulle ikke ta noe bytte utenom det gull og sølv og de andre metaller som fantes der, men dette skulle ikke tilfalle soldatene personlig. Det skulle komme i israelittenes skattkammer, som var innvigd til Jehova Gud.

² Tenk tilbake på den tiden og se for deg hva som fant sted da husundersøkelsene pågikk i Jeriko. Akan befinner seg alene i et av husene, han har funnet en gullbarre, en del sølv og en vakker babylonisk kappe. Han står der og føler på kappen og synes det er sørgelig at en slik staselig kledning skal ødelegges. Jo mer han ser på den og kjenner på det fine stoffet, desto sterkere blir hans ønske om å beholde den selv. Det samme gjelder gullet og sølvet når han tar det opp og veier det i hånden sin. Han tillater et begjær etter disse forbudte tingene å vokse i seg. Etter som ingen kan se ham der inne i det svakt opplyste huset, blir han oppsatt på å oppfylle sitt begjær. Han kan ikke tenke seg muligheten av at noen kan oppdage at han har tatt disse sakene. Ingen vil komme til å savne dem. Disse tankene setter mot i ham, han skjuler tingene og bærer dem med seg ut av den bannlyste byen og hjem til teltet sitt. I ensomheten der inne bretter han til side en flik av det teppet som danner bunn på teltet, graver et hull i jorden og begraver sitt bytte. Etterat han har brettet teppet tilbake igjen, går han ut med en følelse av tilfredshet. Han hadde klart å oppfylle sitt ønske uten at noen fikk vite om det.

3. Hvorfor gikk ikke Akans urette handlinger upåaktet hen?

³ Akan hadde pleiet og oppfylt et urett ønske eller begjær. Men trass i at han følte seg trygg, gikk ikke hans handlinger upåaktet hen. Det er sant at ikke noe menneskes øye hadde oppdaget hans ulydige gjerning, men Guds øyne hadde sett den. Etter som Israels Gud ikke ville tillate et slikt menneske å forderve hans utvalgte folk ved sitt nærvær, lot han Josva få vite at Israel var besmittet i hans øyne på grunn av en handling som var et utslag av overlagt ulydighet og tyvaktighet. «Da sa [Jehova] til Josva: Stå opp! Hvorfor ligger du her på ditt ansikt? Israel har syndet og brutt min pakt som jeg har opprettet med dem; de har tatt av det bannlyste gods, de har stjålet og skjult det stjålne, de har gjemt det blant sine egne ting. Derfor kan Israels barn ikke stå seg mot sine fiender, men må flykte for dem; for de er selv kommet under bann; skiller I eder ikke helt av med det bannlyste, vil jeg ikke lenger være med eder.» — Jos. 7: 10—12.

4. Hvordan ble han utpekt og straffet?

⁴ Josva lot da stamme for stamme tre fram for seg, og Gud lot ham forstå at den skyldige tilhørte Juda stamme. Innen denne stammen ble så serahitt-ætten tatt ut. Deretter trådte mann for mann av denne ætten fram, og endelig kom turen til Akan. Da han sto foran Josva, gjorde Gud det klart at han var den skyldige. «Da sa Josva til Akan: Min sønn! Gi [Jehova], Israels Gud, ære og pris og si meg hva du har gjort, dølg det ikke for meg!» (Jos. 7: 19) Da Akan hadde bekjent sin onde handling, gikk noen menn til teltet hans og gravde opp igjen byttet og brakte det til Josva. Deretter ble Akan ført utenfor leiren og stenet til døde. Det ønske eller begjær som fikk ham til å synde, resulterte altså i døden for ham.

5. Hva kan vi lære av Akans erfaring?

⁵ Tilfellet med Akan viser tydelig hvilken makt urette ønsker eller begjær har over menneskene, og hva de fører til. Det viser også at selv om en realiserer et urett ønske i dølgsmål, så går det ikke upåaktet hen. Jehova Gud, universets Overherre, ser det. Men onde mennesker som Akan regner ikke med dette. «Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.» (Sl. 10: 11) Men Jehova ser det, og han vil ikke glemme det. Et menneske må derfor være meget forsiktig med hvilke ønsker han pleier, og passe omhyggelig på at de ikke er dårlige.

6. Hva bør vi legge oss på hjerte?

⁶ Vi bør legge oss på hjerte hva Jakob sier i Bibelen om urette ønsker eller begjær og hva de fører til. «Men enhver blir prøvd ved å bli dratt og lokket av sitt eget begjær. Deretter, når begjæret er blitt befruktet, føder det synd, og når så synden er blitt fullbyrdet, frambringer den døden.» (Jak. 1: 14, 15, NW) Nettopp slik var det med Akan. Hans begjær etter en gullbarre, noen sølvstykker og en kappe fikk ham til å synde, og synden medførte døden for ham. Når du føler begjærets magnetiske tiltrekning dra deg til noe som bibelsk sett er galt, da bør du huske hva Bibelen sier om begjær. Husk hvordan det gikk med Akan. Sett så din viljekraft inn på å motstå forlokkelsen. Hvis du ikke mobiliserer en stor motstandskraft, vil begjæret vokse seg stadig sterkere og til slutt bli befruktet ved at det får deg til å synde. Følgen av dette blir at Gud dømmer deg til ødeleggelse.

Mange har gitt etter for urette ønsker og begjær

7. Hvilken feil har enkelte mennesker begått?

⁷ I årenes løp har det forekommet at innvigde kristne har trodd at de kunne leke med et urett ønske uten å ta skade av det. De har ikke vært aktpågivende nok overfor begjærets makt. Når de ble fristet av det, sørget de derfor ikke for å få det ut av sitt sinn. De kjælte i stedet for begjæret. De tenkte på det. Etter hvert som de gjorde det, ble deres motstandskraft svakere og svakere, og til slutt fikk begjæret overtaket over dem ved at de lot det bli befruktet. Ved en slik urett handlemåte ble de urene i Guds øyne og uskikket til å fortsette i hans teokratiske organisasjon, akkurat som Akan ble uskikket til å fortsette i den. Derfor utstøtte Gud dem. Han godtok dem ikke lenger som sine tjenere. I tidens løp er det bare en liten del av dem som har gitt uttrykk for at de har angret oppriktig, og som ved Guds ufortjente godhet har fått tilgivelse for sin synd. De har da også fått lov til å komme inn i den teokratiske organisasjon på nytt. Men de hadde en overordentlig tung vei å gå for å gjenvinne Guds gunst. Det ville ha vært langt lettere for dem å motstå det urette ønske da det begynte å ta form.

8. Hva hadde Peter å si om dem som har oppfylt urette ønsker uten å gi uttrykk for anger?

⁸ De som har unnlatt å gi uttrykk for oppriktig anger, har evig ødeleggelse i vente. Det er slike apostelen Peter taler om når han sier: «Og mange skal følge dem etter i deres skamløshet, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet, og av havesyke skal de med oppdiktede ord utnytte eder til sin vinning. Men dommen over dem er fra gammel tid ikke ørkesløs, og deres fortapelse sover ikke.» (2 Pet. 2: 2, 3) Vi må derfor ikke la våre tanker leke med urette ønsker, men skyve dem helt ut av vårt sinn. La dem ikke finne rotfeste.

9. Hvilket feiltrinn gjorde Eva?

⁹ Bibelen forteller om mange mennesker som i likhet med Akan ikke ville forstå dette. Resultatet ble alltid det samme — begjæret førte til synd, og synden til død. Det var dette den første kvinne, Eva, fikk erfare. Da det ble henne fortalt at hun ved å spise den forbudne frukt i Edens hage ville bli klok og liksom Gud bli i stand til selv å avgjøre hva som var godt og hva som var ondt, fikk hun lyst på frukten. Jo mer hun tenkte på den, desto mer ønskverdig ble den i hennes øyne, og desto sterkere attrådde hun den. «Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene, og at det var et prektig tre, siden en kunne få forstand av det, og hun tok av frukten og åt.» (1 Mos. 3: 6) Dermed ble hennes urette begjær befruktet ved at hun syndet. Hun begikk den feilen å pleie det i stedet for straks å få det ut av tankene. I sin tid måtte hun dø for bestandig på grunn av denne synden.

10. Hvilket urett ønske nærte Adam?

¹⁰ Det som drev Adam til å synde, var at han nærte ønske om å behage Eva i stedet for å adlyde Jehova. Da han kom tilbake fra et annet sted i hagen og så hva Eva hadde gjort, irettesatte han henne ikke, og han avholdt seg heller ikke fra å gjøre seg delaktig i hennes synd. Nei, han tok imot den frukten hun rakte ham, og sluttet seg til henne i å handle i overlagt ulydighet mot Gud. Hans ønske om å behage henne forledet ham til å gjøre opprør mot Gud. «Og til Adam sa han [Jehova]: Fordi du lød din hustru og åt av det tre som jeg forbød deg å ete av, så skal jorden være forbannet for din skyld.» Etter som Adam på forhånd var blitt advart om at han skulle dø hvis han spiste denne frukten, førte hans ulydighet til at han måtte vende tilbake til det livløse støv som han var blitt dannet av. «For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» (1 Mos. 3: 17—19) Adams urette ønske førte altså til synd, og hans synd til døden.

11. Hvorfor kan vi være sikker på at et menneske ikke kan nære et urett ønske eller begjær uten å måtte lide for det?

¹¹ Etter som et urett ønske eller begjær hadde stor nok kraft til å trekke en fullkommen mann og kvinne ut i synd og død, hvem vil da driste seg til å påstå at et ufullkomment menneske kan gi rom for et urett ønske eller begjær i sitt sinn uten å la det komme så langt at han blir forledet til å realisere det? Det var utvilsomt fordi Jesus kjente så godt til dette forholdet, at han sa: «Jeg sier dere at enhver som fortsetter å se på en kvinne for å ha lidenskap for henne, alt har begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.» (Matt. 5: 28, NW) En kan si at et slikt menneske, har begått ekteskapsbrudd i sitt hjerte, for hvis han fikk anledning til det, ville hans urette begjær få ham til å begå ekteskapsbrudd i virkeligheten. Eller, hvis det er enslige mennesker det dreier seg om, så ville det få dem til å begå utukt.

12. Hvordan ble David forledet til å synde, og hva kan vi lære av hans erfaring?

¹² Dette prinsippet viste seg å holde stikk i kong Davids tilfelle dengang han vandret omkring på taket av sitt palass og fikk se Batseba bade seg. Han betraktet henne med lidenskapelig begjær. Begjæret fikk makt over ham, og han søkte å realisere sitt ønske, og han gjorde det også, til tross for at Batseba var en annen manns hustru. Han sørget for at hennes mann ble stilt i de forreste rekker i en kamp forat han skulle bli dødens sikre bytte. Etterat mannen var blitt drept, fortsatte David å tilfredsstille sitt urette begjær ved å ta Batseba til hustru. Det begjær han ga rom for da han betraktet Batseba, drev ham altså til å synde i Guds øyne. Hvis det ikke hadde vært for den oppriktige angerfulle ånd han la for dagen da profeten Natan gjorde ham oppmerksom på hans misgjerning, ville denne synden ha kostet David livet. Et urett ønske er derfor noe vi må avsløre når det begynner å danne seg, og vi må gjøre oss alle anstrengelser for å fordrive det fra vårt sinn.

13. a) Hvordan vet vi at også englene kan påvirkes av begjærets makt? b) Hvilket begjær hadde den første engel som syndet?

¹³ Hvor viktig og nødvendig dette er, forstår en bedre når en husker på at til og med engler har gitt etter for begjærets makt. Disse mektige himmelske skapninger kan ikke se bort fra denne makten selv om de er høyt hevet over menneskene. Mange av dem er blitt offer for den. Den første som falt, ga etter for sin stolthet og sitt ønske om å bli lik universets Overherre, Jehova. Han mente at han hadde muligheter til å få sitt ønske oppfylt ved hjelp av den første mann og kvinne. Han visste at de etter hvert ville oppfylle hele jorden med skapninger av sitt slag. Han syntes at han kunne se seg selv herske over en jord som var fylt med mennesker som alle tilba og tjente ham. Men hans ærgjerrighet var så stor at han sannsynligvis stilte enda høyere. Han syntes videre at han kunne se seg selv herske over hele universet og inneha den stilling Jehova Gud selv har. Denne hans formastelige ærgjerrighet ble til et brennende begjær hos ham. Etter som han degget for det, vokste det og drev ham til å gjøre opprør mot Gud. Fordi denne opprørske åndeskapningen valgte å baktale og motarbeide Jehova, blir han kalt Satan Djevelen.

14, 15. a) Forklar hvordan englene på Noahs tid ble forledet til å synde b) Hvilke følger kommer denne synden til å få for dem?

¹⁴ Senere, på Noahs tid, syndet andre engler. De begikk også den feilen å la sine tanker leke med et utilbørlig begjær, slik at de til sist bukket under for det. De så hvilken glede menneskene hadde av den seksuelle forening, og de ville selv oppleve denne gleden til tross for at englene er skapt kjønnsløse. Ved å degge for begjæret i sitt sinn frambrakte de en seksuell lyst som vokste ved at de fortsatte å betrakte menneskenes døtre med lidenskapelig begjær. De visste at det var galt av dem å gi rom for slike tanker, men de gjorde det likevel. De visste også at deres plass var i himlene, og at de burde være tilfreds med den stilling Gud hadde gitt dem der, i stedet for å nære noe ønske om å blande seg med menneskene. De var én livsform, og menneskene var en annen. Etter som det stred mot Guds lov å bringe i stand noen sammenblanding av de to slags livsformer, burde de ha fridd sitt sinn for tanken på å nyte menneskenes seksuelle gleder. De burde ha kvittet seg med den før den ble til et begjær som vokste seg så sterkt at de til sist ble fortært av det. Det var dette de burde ha gjort, men de gjorde det ikke.

¹⁵ For å få tilfredsstilt sin lyst forlot disse engler i ulydighet sin himmelske stilling og materialiserte kjødelige legemer og giftet seg med menneskenes døtre. Denne synd førte til at de ble domfelt av Jehova, og han vil fullbyrde sin dom når tiden er inne. «De engler som ikke tok vare på sin opprinnelige stilling, men forlot sitt eget rette bosted, holder han i forvaring med evige lenker under tykt mørke til dommen på den store dag.» (Jud. 6, NW) Som det er med menneskene, slik var det også med dem — et urett begjær førte til synd, og synden kommer til å bety ødeleggelse for dem. Når altså et urett ønske har så stor makt at det til og med kan trekke engler ned i synd og ødeleggelse, hvordan skulle det da være mulig for ufullkomne mennesker å nære urette ønsker uten å ta skade av det?

16. Hvori besto det skadelige begjær som ødela Judas, og hvilken sannhet belyser det som skjedde med ham?

¹⁶ Judas var et eksempel på at det ikke lar seg gjøre. Han ga rom for pengebegjær. Han lot dette begjæret vokse så det til slutt gjorde ham både til tyv og til Guds Sønns forråder. Det som skjedde med ham, viser tydelig riktigheten av det som står skrevet i 1 Timoteus 6: 9, 10 (NW): «Men de som er bestemt på å bli rike, faller i fristelse og en snare og mange tåpelige og skadelige begjær som driver menneskene til ødeleggelse og undergang. For kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting, og drevet av denne kjærligheten er noen blitt ført vill fra troen og har gjennomstunget seg selv med mange piner.» Nettopp slik gikk det med Judas. Hans pengekjærhet førte ham vekk fra troen og styrtet ham ut i ødeleggelse. Hans skjebne bør tjene som en advarsel for alle innvigde kristne som begår den feil å nære et ønske om eller et begjær etter å bli rike.

17. Hvorfor bør vi være våkne og holde pengebegjæret i tømme?

¹⁷ Enkelte mennesker som engang har vært innvigde kristne, har imidlertid unnlatt å høste lærdom av hans skjebne. De har latt seg oppsluke av pengebegjær og er i likhet med Judas blitt ført vill fra troen. De lot sin kjærlighet til rikdom slite dem løs fra den teokratiske organisasjon, og de gjør seg nå alle anstrengelser for å tilfredsstille denne kjærligheten. De har ikke lenger noen interesse av å vandre på livets vei. Når det har gått slik med noen, kan det ikke da også gå slik med andre? Kan det ikke gå slik med deg? Jo, hvis du ikke er våken nok til å motstå det bedragerske ønske om rikdom. Du må ikke la det få tak på deg. Vær derfor på vakt mot forlokkende tilbud i arbeidslivet når de truer med å hindre deg i å komme regelmessig sammen med den nye verdens samfunn og kreve så meget av din tid at du ikke vil kunne studere Bibelen regelmessig eller delta i den kristne tjeneste. En innvigd kristen bør legge an på å bruke stadig mer tid på å studere Bibelen og tjene Gud, ikke mindre.

Kjærligheten til materielle ting

18, 19. Hvilken fare utgjør verdens materielle attraksjoner for de kristne, og hvorfor må de beherske sine ønsker?

¹⁸ Det kan være slik fatt med en kristen at han ikke mener seg å være fanget i pengekjærhetens snare, men at han likevel er dåret av kjærlighet til materielle ting. Han ser alle de tiltalende forbruksvarer som produseres i store mengder av den moderne industri. Han ser og hører forlokkende reklame som tenner et sterkt ønske i menneskene om å få disse sakene. Han tenker på hvor fint det ville være å ha både det ene og det andre. Han har kanskje en bil som han er ferdig med å betale for, men så leser han en fristende annonse om en av de siste modellene og ser for seg hvor godt den ville ta seg ut i oppkjørselen til huset hans. Han har ikke råd til å anskaffe den, men han kan ikke se noe galt i å drømme om den. Derfor gir han seg til å drømme om å sitte bak rattet i en slik elegant bil og ferdes langs landeveiene i den. Han synes formelig han kan føle hvor lett den er å manøvrere. Han kan høre motorens jevne dur og merke hvilke krefter den utvikler når han trår på gasspedalen. Han fortsetter å drømme om den fra dag til dag, hans begjær etter den vokser, og det varer ikke lenge før han legger veien om et utstillingslokale for å se på den. Etter sin samtale med ekspeditøren går han hjem for å tenke ut hvordan han kan få reist den nødvendige kapital, og han er til og med villig til å sette seg i gjeld for bilens skyld. Han spekulerer også på om han skal påta seg ekstraarbeid for å få tjent penger nok til å betale avdragene på gjelden. Han er villig til å leve over evne, til å ofre dyrebar tid som kunne ha vært viet studium og tjeneste for Gud, for å tilfredsstille det brennende begjær han har utviklet etter å få denne nye bilen. Et annet menneske utvikler kanskje et lignende begjær etter noe annet. Men hva det enn kan være ønsket gjelder, så søker slike mennesker materielle goder på bekostning av åndelige goder. Hvis de fortsetter å la slike selviske ønsker legge beslag på den tid og oppmerksomhet de skylder Gud, vil det ikke vare lenge før materialismens feber dreper dem åndelig talt, og det vil igjen føre til at de blir drept i bokstavelig forstand sammen med alle som elsker denne materialistiske verden.

¹⁹ Det er ikke noe galt i å ha materielle bekvemmeligheter og materiell luksus hvis en har råd til det, og hvis en sørger for at de ikke inntar en bredere plass enn de har krav på. De bør tjene oss, ikke gjøre oss til slaver. Pass derfor på dine ønsker og ha kontroll med dem slik at ikke de får herredømme over deg. Hvis du nå er et kristent menneske, kan de ødelegge din åndeligsinnethet hvis de tillater det. De kan lokke deg ut i materialismens hengemyr hvor du kommer til å synke ned, slik at du ikke lenger blir å se i den nye verdens samfunn. På den måten vil de trekke deg vekk fra den smale veien som fører til evig liv. «Gå inn gjennom den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen [ødeleggelse, NW], og mange er de som går inn gjennom den; for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matt. 7: 13, 14) Noen mennesker går over på den trange eller smale vei og holder seg kanskje på den i mange år, men så lar de urette ønsker og begjær få så stor makt over seg at de dreier av og slår inn på den brede veien hvor denne materialistiske verden ferdes. En kristen må derfor ikke la seg lokke i en snare av kjærlighet til materielle ting. De som gjør det, utvikler urette ønsker og begjær som er nødt til å bringe dem sorg. Det vil være like skjebnesvangert for dem som pengekjærheten var for Judas.

Behersk sanselig begjær

20, 21. a) Hvordan har denne verden unnlatt å holde sine sanselige begjær innenfor de grenser Bibelen trekker opp, og hva har det ført til? b) Hvorfor må de kristne ha fullt herredømme over seg selv?

²⁰ Kjødelig begjær kan være enda vanskeligere å beherske enn lysten til materielle goder. Når en degger for et slikt begjær, blir det til en fortærende ild som oppsluker et menneske i den grad at morallover ikke lenger betyr noe for det. Den utbredte umoral i denne gamle verden vitner tydelig om dette. Verden ignorerer Bibelens bud mot umoral i stedet for å adlyde dem, og den lar det seksuelle begjær få frie tøyler. Det er ikke noe galt ved seksuell attrå i seg selv, for det var Skaperen som nedla det i menneskene, men det er galt når en ikke har denne attrå under kontroll, men lar den drive en til å krenke de lovmessige grenser Gud har fastsatt. De kristne kan derfor ikke følge den dårlige handlemåte verden følger, men må beherske sine lyster. Dette innebærer at de må utvise viljekraft. De må gjøre seg bevisste anstrengelser for å hindre sitt sinn i å nære utilbørlig seksuelt begjær, etter som et slikt begjær er nødt til å forlede dem til å synde.

²¹ Etter som verden har tillatt sine ønsker og begjær å gå utenom de grenser Bibelen fastsetter, er den full av fordervede, tøylesløse mennesker. Bibelen har følgende å si om dem: «I samsvar med deres hjerters begjær overga derfor Gud dem til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom, de som byttet Guds sannhet bort mot løgnen og æret og ga hellig tjeneste til skaperverket i stedet for til Ham som skapte, som er velsignet for evig. Amen. Derfor overga Gud dem til skammelige kjønnslige lyster, for både byttet deres kvinner bort den naturlige bruk av seg selv mot en som er i strid med naturen, og likeså forlot også mennene den naturlige bruk av kvinnen og brant voldsomt av begjær etter hverandre, så menn øvet skamløshet med menn og pådro seg den fulle lønn de fortjente for sin villfarelse.» (Rom. 1: 24—27, NW) I overensstemmelse med det som står her, er verden fordervet av utuktige mennesker, ekteskapsbrytere, prostituerte og homoseksuelle. Etter som de kristne er omgitt av slike mennesker og utsatt for dårlig påvirkning av dem, må de ha fullt herredømme over seg selv slik at de ikke gir rom for og lar seg forlede av noe utilbørlig begjær etter å begå de samme vederstyggelige gjerninger. De må være klar over sine kjødelige svakheter og ikke tro at de kan gi etter for sanselig begjær inntil de når den grense Bibelen trekker opp, og så stanse der. Selv om det kanskje lykkes dem å holde seg der en tid, vil de til slutt bli dratt over grensen og synde. Slik er det nødt til å gå, for et begjær som det degges for, vokser i styrke og får et stadig fastere grep på et menneske. Da er det meget vanskeligere å få det ut av sine tanker. Det beste forsvar er å motstå det fra begynnelsen av.

22. Hvordan kan vi være sikker på at denne verden skal bli ødelagt?

²² Våre dagers verden ligner den verden som var på Noahs tid. Datidens mennesker brydde seg ikke om de grenser Gud hadde trukket opp for menneskenes ønsker og begjær. De hadde ikke sine ønsker under kontroll, men degget for dem og dyrket dermed sine lyster. Deres utilbørlige begjær fikk dem til å synde, og følgen av dette var at de ble ødelagt av Gud. Det står skrevet at «han ikke avholdt seg fra å straffe en gammel verden, men bevarte Noah, en rettferdighetens forkynner, i trygghet sammen med sju andre da han førte en vannflom over en verden av ugudelige mennesker; og [at] han ved å legge byene Sodoma og Gomorra i aske fordømte dem og satte et mønster for ugudelige personer om ting som skal komme». (2 Pet. 2: 5, 6, NW) Den skjebne som møtte de fordervede menneskene på Noahs tid og de fordervede innbyggerne i byene Sodoma og Gomorra, var et bilde på hvordan det kommer til å gå med den nåværende verden fordi den på samme måte ligger under for utilbørlige ønsker og begjær.

23. Hvorfor står de kristne i en farlig stilling, og hva må de gjøre?

²³ Etter som denne gamle verden er fordømt av Gud, står de kristne i en meget farlig stilling. Overalt støter de på verdens sanselige begjær, dens pengekjærhet og dens griskhet etter materielle eiendeler. De er stadig utsatt for dens tillokkelser, dens fristelser og dens urette tenkemåte. Etter som de stadig er under press fra slike dårlige krefter, er det meget vanskelig for dem å holde seg på den smale livets vei. De vil ikke kunne fortsette å følge den hvis de lar sitt sinn dvele ved disse tingene og derved bygger opp et ønske om å oppnå dem. Hvis de ikke er klar over hvilken makt urette ønsker og begjær har over menneskene, og hvis de ikke gjør seg alle anstrengelser for å motstå slikt, vil det ikke være til å unngå at de fanges i begjærets snare og drives ut i synd og død. Alle innvigde kristne må derfor huske hvilken makt urette ønsker eller begjær hadde over Akan, over Judas, over det første menneskepar og over de englene som syndet, og hvilke følger det fikk. Hver enkelt må være klar over begjærets makt og gjøre seg alle anstrengelser for å motstå den, for den fører til synd og evig død.