Det gode budskap som forener menneskene

1. Hva er det motsatte av enhet, og hvordan går det ofte til at folk blir uenige? Nevn et eksempel.

DET motsatte av enhet er splittelse. Splittelse oppstår når folk har motstridende meninger, motsatte mål og ulike oppfatninger. For at folk skal kunne bli forent, trengs det en forenende kraft. Det gode budskap viser seg å være en slik kraft. Til sine tider er det mulig for enkeltpersoner og grupper å bli forent ved et felles mål. Men så snart målet er nådd, oppstår det igjen ulike meninger og oppfatninger. Dette kan en tydelig se i forbindelse med amerikanernes romfartsprogram. Som følge av tusenvis av menneskers forente anstrengelser lyktes det mennesket å komme til månen, en bragd som vakte bifall verden over. Men nå når det målet er nådd, er det slutt på enheten. Forskjellige oppfatninger med hensyn til hva som nå bør gjøres, har skapt splid og uenighet. Under overskriften «Romfartsprogrammet: Bak seieren kritikk av målsettingen» skrev New York Times for 17. august 1969: «Tvistepunkt nr. 1 dreier seg om spørsmålet: Hvilke astronauter bør sendes ut på framtidige Apollo-ferder, menn som hovedsakelig har en bakgrunn som testpiloter og ingeniører . . . eller vitenskapsmenn, hvis viktigste kvalifikasjoner er deres kjennskap til geologi, biologi, fysikk og andre vitenskapsgreiner? . . . Misnøyen har allerede ført til at flere astronauter som er vitenskapsmenn, har trukket seg. Tvistepunkt nr. 2 dreier seg om spørsmålet: Hvem skal kontrollere timeplanen for framtidige Apollo-ferder og de oppgaver som astronautene etter planen skal utføre på månen? . . . Tvistepunkt nr. 3 dreier seg om spørsmålet: Skal landet med tanke på utforskingen av solsystemet utenfor månen legge vekt på å sende opp ubemannede romfartøyer som er utrustet med kameraer og andre instrumenter, eller bør det i stedet legge vekt på et program som vil bringe mennesker til Mars og tilbake igjen til jorden i begynnelsen av 1980-årene?»

2. Hvorfor mener noen at uenighet kan være gagnlig?

² Du sier kanskje: «Men det er ingenting som vil bli forbedret uten at noen er uenige. Ettersom det ikke finnes noen enkeltpersoner som kjenner alle svarene, må det framholdes avvikende meninger selv på bekostning av enheten for at vi skal kunne gjøre framskritt. Hvordan skal det da noen gang kunne la seg gjøre å forene menneskeheten? Ettersom vi er skapninger med fri vilje, vil det alltid være splid og uenighet.» Hvilken kraft vil ha noen mulighet for å forene hele menneskeheten? Du husker at vi i slutten av foregående artikkel hevdet at det gode budskap forener menneskene. Vi vil derfor oppfordre deg til å undersøke dette nærmere.

3. Hva er det som gjør at vi kan stole på Bibelen og dens gode budskap?

³ Bibelen, Guds Ord, inneholder et godt budskap. Når en vet hva det gode budskap går ut på, og verdsetter dets dynamiske kraft, kan en bli styrket i sin personlige overbevisning om at dette gode budskap kan forene mennesker av ulik nasjonal, rasemessig og språkmessig bakgrunn. Dette skyldes at dette budskapet inneholder gode løfter, ikke løfter som kommer fra et ufullkomment menneske eller en gruppe av ufullkomne mennesker — som alle har kommet sørgelig til kort hva det å skape enhet på jorden angår — men løfter som kommer fra den allmektige Gud, Jehova, menneskets Skaper og Livgiver.

Han som kan forene menneskene

4. a) Hva bygger det gode budskap opp troen på? b) Hvilket godt budskap om menneskets Skaper skrev Esaias? c) Hva skaper enhet i tanke og handling?

⁴ Bibelens gode budskap bygger opp troen, og tro er «full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke ses». (Heb. 11: 1) Bibelens gode budskap forteller således om ting som en i tro håper på, og det gir en dessuten overbevisning om ting som en kanskje på det nåværende tidspunkt ikke kan se. Det gode budskap bygger også opp tro på menneskenes Skaper. Dette er svært viktig, for som vi allerede har påpekt, finnes det ikke noe menneske som kjenner alle svarene. Det gode budskap hjelper oss til å vende oss til Kilden for all sannhet og kunnskap, til Ham som kan lede alle ting på en slik måte at ingen behøver å komme med motsigelser mot framgangsmåten eller målet. Denne store Førsteårsak har alle de nødvendige kvalifikasjoner for å kunne lede menneskene på rettferdighetens stier. Under inspirasjon skrev Esaias disse ordene, som utgjør et godt budskap om Jehova, menneskets Skaper: «Hvem vil I da ligne Gud med? Og hva for et bilde vil I sette ved siden av ham? Løft eders øyne mot det høye og se: Hvem har skapt disse ting? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, som kaller dem alle ved navn; . . . Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? [Jehova] er en evig Gud, den som har skapt jordens ender; han blir ikke trett, og han blir ikke mødig; hans forstand er uransakelig.» (Es. 40: 18, 26, 28) Jehova sier dessuten gjennom Esaias: «For mine tanker er ikke eders tanker, og eders veier er ikke mine veier, sier [Jehova]; som himmelen er høyere enn jorden, således er mine veier høyere enn eders veier, og mine tanker høyere enn eders tanker.» (Es. 55: 8, 9) Enhet i tanke og handling er således noe en oppnår ved å kjenne Skaperen og tjene ham. Selv om ufullkomne mennesker vil måtte være uenige for å forbedre tingene, stiller det seg helt annerledes når det gjelder vår allvise Skaper, Jehova. Mennesker kan ikke fullt ut fatte hvor stor hans forstand og kunnskap er.

5. På hvilken måte tjener gjenløsningen som en forenende kraft?

⁵ Det gode budskap bygger opp troen på den foranstaltning Gud har truffet gjennom Kristus Jesus for at menneskene skal kunne oppnå evig liv. Bibelens klare lære viser at Jehova i sin store barmhjertighet har truffet tiltak for at menneskene skal bli gjenløst fra synd og død. Han gjorde dette gjennom sin førstefødte Sønn, som før han ble født som menneske, var kjent som Ordet eller Logos. (Joh. 1: 1; Kol. 1: 15) Dette gode budskap får mennesker til i enhet å prise Jehova Gud for hans vidunderlige foranstaltning ved hans førstefødte Sønn og til å takke Herren Jesus Kristus for at han trofast utførte sin Fars vilje til gagn for mennesker over hele jorden. Blir ikke vår tro på Guds godhet styrket, og blir vi ikke forent i en felles beslutning når vi tenker på hvor dyrebar den foranstaltning Gud har truffet for å gjenløse menneskene gjennom Jesus Kristus, egentlig er? Apostelen Paulus sa: «For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. For neppe vil noen gå i døden for en rettferdig — for en som er god, kunne kanskje noen ta seg på å dø — men Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» (Rom. 5: 6—8) Kunnskapen om dette forener dem som får nyte godt av denne foranstaltningen, og som alle er ufullkomne mennesker, for de bestemmer seg for å handle som én og adlyde de befalinger som blir gitt av den allmektige Gud, Jehova, hele menneskehetens Skaper og Far, og hans enbårne Sønn, Jesus Kristus, som ved sitt gjenløsningsoffer tilveiebringer frihet fra synd og død.

«Et fullkomment enhetens bånd»

6. Hvordan bidrar egenskapen kjærlighet til å forene menneskene?

⁶ La oss sammen se litt nærmere på hvordan de som nøye holder seg til Guds Ord, arbeider sammen i enhet, uansett hvor de bor på jorden, hvilken kultur eller hvilke skikker de kan ha hatt, og hvilken nasjonal bakgrunn de har. Jesus Kristus gjorde oppmerksom på en faktor som i høy grad bidrar til å forene menneskene, da han talte om det gode budskap om den kjærlighet som Gud har til menneskene, og som menneskene blir oppfordret til å ha til Gud og sine medmennesker. Jesus sa til sine etterfølgere: «Så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh. 3: 16) Jesus viste også at menneskene må ha en slik kjærlighet: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu. Dette er det største og første bud. Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.» (Matt. 22: 37—40) En slik kjærlighet, den kjærlighet som er basert på prinsipper, omfatter mer enn bare å si: «Jeg elsker deg.» Det er ikke en erotisk tiltrekning som en føler overfor en annen person. Den er basert på de høyeste prinsipper, som vi finner i den bok som inneholder Guds gode budskap, Bibelen. Den krever en dyp forståelse av hva som er Guds vilje og hensikt med menneskene, og hvordan mennesker i enhet og harmoni kan følge Guds Ords lære.

7. Hvordan er denne egenskapen til gagn for de kristne i deres forhold til andre?

⁷ For å vise hva det gode budskap om denne opphøyde kjærlighet, som de kristne har fått befaling om å vise, innebærer, skrev apostelen Paulus til kolossenserne om den innstilling en må ha for å behage Gud. Han sa: «Ikle eder da, som Guds utvalgte, hellige og elskede, inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet, så I tåler hverandre og tilgir hverandre om noen har klagemål imot noen; som Kristus [Jehova, NW] har tilgitt eder, således og I! Men over alt dette ikle eder kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd [et fullkomment enhetens bånd, NW].» — Kol. 3: 12—14.

Beskyttet mot ting som forstyrrer enheten

8, 9. a) Hva er noen av grunnene til at det oppstår splittelse, slik det blir vist i Efeserne 5: 3—5? b) Hva må til for at rådet i Efeserne 5: 3—5 skal kunne forene alle i menigheten?

⁸ Paulus’ ord viser tydelig at kjærligheten er et fullkomment enhetens bånd som får folk til å forene seg eller slutte seg sammen. På grunn av det gode budskap kan således enkeltpersoner arbeide med tanke på andres ve og vel uten munnhoggeri, krangling og tretting. På grunn av dette fullkomne enhetens bånd, kjærlighet, lever de et liv som er i samsvar med det gode budskap fra Guds Ord. De følger de forenende råd som blir gitt i Efeserne 5: 3—5, og har en moral som viser at de bestreber seg på å være rettskafne. Paulus sa der: «Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblant eder, således som det sømmer seg for hellige, heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse. For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.» Hvis alle som tror på det gode budskap, følger dette rådet, er det enhet. Det er ingen grunn til å ringeakte rådet og si at det bare er et menneskes ord. Det er den veiledning Gud gir sitt folk ved hjelp av hellig ånd. For at enheten skal kunne råde, må hver eneste tilhenger av det gode budskap i Guds Ord verden over følge dette rådet. Ikke noen person har rett til å si at han vil adlyde en del av dette påbudet og ignorere resten. De som tjener Jehova og ønsker å gjøre det i enhet, innser at de ikke kan oppkaste seg til dommere for å avgjøre hva som skal adlydes, og hva som ikke skal adlydes. Dette er nøkkelen til enheten: Å anerkjenne Jehovas suverene stilling og det Jehova sier gjennom sitt Ord. Alle har derfor klart for seg Paulus’ råd i Romerne 12: 3: «For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til enhver iblant eder at han ikke skal tenke høyere [høyere om seg selv, NW] enn han bør tenke, men tenke så at han tenker sindig, alt etter som Gud har tilmålt enhver hans mål av tro.» Enheten er således et resultat av at alle taler og tenker på samme måte.

⁹ Det råd det gode budskap gir, er at vi ikke må snakke om og tenke på å drive utukt eller bli havesyk. Vi må vokte vår tunge, så den ikke forteller slibrige vitser, og legge vekt på å ha en uklanderlig oppførsel. Hvorfor? Jo, for at vi i enhet skal kunne tjene det gode budskaps interesser uten å bli uenige på grunn av skikker, kultur eller nasjonal bakgrunn.

10. Hvilke ytterligere advarsler gir Paulus i brevet til Efeserne?

¹⁰ Det gode budskap i Guds Ord gir også råd i forbindelse med lyving, stjeling og banning. Paulus skrev: «Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin neste, fordi vi er hverandres lemmer! Om I vredes, da synd ikke; la ikke solen gå ned over eders vrede, og gi ikke djevelen rom! Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noe godt med sine hender, for at han kan ha noe å gi til dem som trenger. Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig oppbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på.» (Ef. 4: 25—29) Det gode budskap i Guds Ord gir oppbyggende veiledning til dem som ønsker å tjene Jehova på en helhjertet måte, og får dem til å arbeide sammen i forening.

11. Hvordan ser noen på det å lyve, og hvorfor fører løgn til splittelse?

¹¹ I mange deler av verden lyver regjeringene for sine undersåtter og for andre regjeringer. En regjeringsrepresentant sa da han ble spurt om sitt syn på det å lyve, at det er en regjerings selvskrevne rett «å lyve for å spare seg selv». Guds Ord sier imidlertid: «Tal sannhet, enhver med sin neste, fordi vi er hverandres lemmer!» (Ef. 4: 25) Enhet oppnås bare ved at folk taler sannhet med hverandre. Løgnere er bedragere. Hvordan kan løgn frambringe en enhet som er bygd på et fast og varig grunnlag? Det er umulig!

12. Hvorfor fører stjeling til splittelse?

¹² Stjeling nedbryter enheten. Det gode budskap i Guds Ord fordømmer stjeling. Undersøkelser i De forente stater viser at «hvitsnipparbeidere» stjeler for over fem millioner dollar i kontanter og varer hver arbeidsdag. Ikke alle som stjeler, er hedninger eller ikke-troende. Flertallet er tilknyttet en religiøs organisasjon. De følger sin egen lov og forkaster Guds Ords gode råd om at den som stjal, ikke må stjele lenger. Det gode budskap i Bibelen forbyr dem som søker Guds velsignelse og gunst, å stjele. Stjeling er uforenelig med enhet.

13. a) Hvor utbredt er banning i vår tid? b) Hvilket forstandig råd gir Bibelen hva dette angår?

¹³ Banning ser ut til å være på mote i vår tid. Det er en godtatt talemåte for mange. Både teater, film og fjernsyn har tatt opp mange såkalte tabuord. Det er en vanlig oppfatning at en må bruke et simpelt språk og banne for å være noe. De som har et slikt forkvaklet syn, synes at Bibelens veiledning er gammeldags, og ser med forakt på den. Bibelen sier ikke desto mindre at de som prøver å skape enhet blant menneskene, aldri bør la råtten tale gå ut av sin munn. En blir ikke en «mann» eller en «kvinne» ved å føre råtten tale. De som ønsker å behage Gud og fremme enheten, vil følge Bibelens gode råd: «For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er —  gi akt på det!» (Fil. 4: 8) Råtten tale kan gjøre folk råtne. For å unngå råttenskap må en følge rådet i Filippenserne 4: 8. Følg det råd som det gode budskap i Guds Ord gir, for å fremme enheten. Sky ting som ville fylle ditt sinn med råtne tanker. Hvis du fyller ditt sinn med smuss fra teater, film, fjernsyn og litteratur, vil du med tiden føre råtten tale. Husk at rådet kommer fra menneskenes Skaper gjennom menn som talte drevet av den hellige ånd.

14. Hvordan kan en oppnå enhet ved å unngå spott, bitterhet, hissighet, vrede og skrik?

¹⁴ Det gode budskap skaper også enhet på et annet område. Apostelen Paulus skrev: «Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, liksom all ondskap.» (Ef. 4: 31) Verden i dag er full av spott, bitterhet, hissighet og vrede. Folk gir på det kraftigste uttrykk for sin misnøye med det enkeltpersoner eller grupper av mennesker gjør eller ikke gjør, ved å få i stand protestmarsjer, opptøyer og demonstrasjoner. Disippelen Jakob, en av dem som ble betrodd det gode budskaps hellige uttalelser, sa: «Manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.» (Jak. 1: 20) Det gode budskap i Guds Ord sier at vrede og skrik og spott ikke er noen del av den kristne personlighet. De kristne får denne formaningen: «Ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet.» (Ef. 4: 24, NW) Enhet i tanke og handling blir uvegerlig resultatet når alle som ønsker å oppnå Skaperens godkjennelse, gir akt på det gode budskap fra Gud. Hvor forstandige er ikke derfor Jakobs ord: Hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede»! — Jak. 1: 19.

Forent støtte til Guds rike

15. a) Hvordan fører de kristnes nøytralitet til enhet? b) Hvorfor støtter ikke Jehova én nasjonal gruppe framfor en annen?

¹⁵ Noe som også bidrar til å fremme enheten, er å følge det gode budskaps råd vedrørende kristen nøytralitet. Jesus Kristus sa om sine etterfølgere: «De [er ikke] av verden, liksom jeg ikke er av verden.» (Joh. 17: 14) Bibelen viser tydelig at «jorden hører [Jehova] til — og alt det som fyller den, jorderike og de som bor der». (Sl. 24: 1) I Jehovas øyne finnes det derfor ikke noe slikt som nasjonale grenser på jorden. Det er ikke Jehova som har inndelt jorden i de områder som de forskjellige regjeringer hersker over. Han setter ikke en nasjonal gruppe høyere enn en annen og støtter ikke én framfor en annen. Disse inndelingene er et verk av «denne verdens gud», Satan Djevelen, som tilbød Jesus alle verdens riker hvis han ville utføre en tilbedelseshandling overfor ham. (2 Kor. 4: 4; Matt. 4: 8, 9) Det gode budskap i Guds Ord viser at Jehova «lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike». (Ap. gj. 17: 26) Gud krever således at de som ønsker å tjene ham i enhet, skal innta en nøytral holdning til denne verdens anliggender. For at en slik enhet skal kunne råde, må hver enkelt, uansett bosted, nasjonalitet, språk, hudfarge eller slektlinje, være forent med Guds folk overalt på jorden. Det er ikke et ufullkomment menneskes fortolkning av Guds lov som er avgjørende. Det som er avgjørende, er hva den allmektige Førsteårsak, Jehova Gud, befaler menneskene å gjøre for å oppnå denne enhet og få hans velsignelse.

16. a) Betyr det at de kristne er nøytrale, at de er ulydige mot styremaktene? b) Hvilket råd ga Jesus med hensyn til dette?

¹⁶ Det gode budskap i Guds Ord viser imidlertid også at alle de som utgjør Guds forente folk, er lydige mot herskere og styremakter. De ødelegger ikke sin enhet ved å kjempe for å omstyrte det bestående system. Jesus sa: «Gi da keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!» (Matt. 22: 21) Den lydighet som de kristne viser verden over hva dette angår, er enda et bevis for at de er forent i tanke og gjerning.

17. Hvordan tjener Matteus 24: 14 som en forenende kraft for sanne kristne?

¹⁷ Enda en ting som forener Guds folk, er at de alle adlyder befalingen i Matteus 24: 14 (NW) om å forkynne det gode budskap om Guds rike over hele den bebodde jord til et vitnesbyrd. De som er forent fordi de har gitt akt på Guds gode budskap i Guds Ord, Bibelen, forkynner således verden over et budskap om Guds rike som i seg selv har en forenende virkning. Dette gode budskap forener mennesker av alle raser og nasjonaliteter og får dem til å gå inn for et felles arbeid, som alle uten forskjell kan ta del i.

18. Hva blir resultatet når Jehova taler og menneskene lytter?

¹⁸ Det forenende budskap i Guds Ord blir således nå i det 20. århundre brakt ut til menneskene ved hjelp av det talte og det trykte ord. Selv om mennesker kanskje mener at det ikke blir noen forbedringer uten at noen er uenige, kan vi med sikkerhet si at når universets Skaper, Jehova Gud, taler og mennesker fra alle samfunnslag i alle deler av verden lytter, kan de arbeide sammen i enhet uten krangling, stridigheter og splittelse.

19. Hva sa Jehova at han ville gjøre for sitt folk, og hva blir du oppfordret til å gjøre?

¹⁹ Den allmektige Gud sa om sitt folk i Mika 2: 12 (NW): «Til enhet vil jeg føre dem, som en hjord i kveen.» Ja, «hvor godt og hvor liflig det er at brødre også bor sammen [sammen i enhet, NW]! Det er . . . som Hermons-dugg, som flyter ned på Sions berg; for der har [Jehova] satt velsignelsen, liv inntil evig tid». (Sl. 133: 1—3) En slik enhet gjør seg gjeldende nå i 206 land og øygrupper. Du kan få del i denne verdensomspennende enhet. Vi oppfordrer deg til nøye å granske Guds Ord og den organisasjon Gud bruker i dag til å bringe ut det gode budskap som forener menneskene.