imot den og frambringer mer sæd. — Sl. 25: 9; 149: 4; Es. 61: 1; Jak. 1: 21.

Legg merke til hvorfor Jehova velger å begunstige de ydmyke mer enn de stolte: «For legg merke til eders kall, brødre, at ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange høybårne; men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme, og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noe, forat intet kjød skal rose seg for Gud.» (1 Kor. 1: 26—29) De stolte er så travelt opptatt med å utstråle sin egen formodede herlighet, at de ikke har tid til å gjenspeile Jehovas herlighet. Men de ydmyke, som blir ringeaktet av de stolte, er ikke til bruk for Jehova og blir opphøyet ved å få del i hans tjeneste. Denne omsnuingen av forholdene virker som en irettesettelse av de verdsligvise.

De som er forherdet i sin stolthet, ville være like lite føyelige overfor Jehovas hensikter i den nye rettferdighetens verden som de er nå. De ville ikke komme til å passe der, og de ville lage vanskeligheter og gi årsak til at det ble sorg og trengsler igjen, men Jehova vil ikke tillate noe slikt å ødelegge den nye verdens fredelige liv. (Nah. 1: 9) Vi må være ydmyke nå for å bevise at vi vil være ydmyke da. Vi må lytte til Jehovas sannhet, la oss irettesette av den og lydig forkynne den. Det saken gjelder, er ikke å bevise at du har rett og en annen urett, men å la det stå fast at Guds Ord er sant, selv om det gjør din tidligere tro falsk. (Rom. 3: 4) Selv om den stolte kanskje avviser innbydelsen til å være fornuftig, må ikke den ydmyke gjøre det: «Kom nå og la oss snakke fornuftig sammen, sier Jehova; selv om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som sne; selv om de er røde som skarlagen, skal de bli som ull.» Nå er det tiden til å snakke fornuftig med Jehova ved ydmykt å studere hans Ord. Å nekte i stolthet vil bety å dø i vanære. — Es. 1: 18, AS.

Ingen grunn til krenket stolthet

Det er bedre at stoltheten blir krenket enn at man blir avskåret fra livet. Det kan krenke din stolthet at du må forandre din tro. Det kan krenke den at du må innrømme overfor en annen at du har hatt urett. Men virkeligheten burde det ikke forekomme noen krenkede følelser i det hele tatt. Dette har ikke noe å gjøre med å måtte innrømme at en annen er mer intelligent, for det er ikke et annet menneskes tanker du godtar i stedet for dine egne. Hvis du ved å tenke fornuftig over Jehovas Ord får vite at din tro er falsk, er det ikke andre menneskers tanker som beviser at den er det, men Jehova Guds inspirerte tanker. Vil du ikke villig innrømme at Jehova, han som skapte hele universet, har et sinn som er uendelig meget høyere enn ditt? Er det noen skam for deg at ditt sinn blir korrigert av hans? Behøver vi å føle oss krenket i vår stolthet når vi lar Jehovas visdom tre i stedet for menneskers dårskap? Burde vi ikke la være å furte i barnaktig stolthet, og i stedet glede oss i ydmyk takknemlighet for at vi kan finne ham, kalle på ham, vende tilbake til ham og få tilgivelse av ham? Hør her: «Søk [Jehova] mens han finnes, kall på, ham den stund han er nær! Den ugudelige forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til [Jehova], så skal han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for han skal mangfoldig forlate. For mine tanker er ikke eders tanker, og eders veier er ikke mine veier, sier [Jehova]; som himmelen er høyere enn jorden, således er mine veier høyere enn eders veier, mine tanker høyere enn eders tanker.» — Es. 55: 6—9.

Nå er det tiden til å søke Jehova, nå mens han er å finne. Nå er han nær og vil ta imot oss. I Harmageddon vil han komme og ødelegge dem som nekter å tenke fornuftig over hans Ord nå. De ugudelige bør forlate sin vei, de stolte bør oppgi sine tanker. Alle bør vende seg til Jehova, til hans veier, til ’hans tanker, så de kan få tilgivelse og leve evig. Det burde ikke være krenkende for noe menneskes stolthet å vende seg til veier som opplagt er høyere enn menneskenes veier, og til tanker som opplagt er høyere enn menneskenes tanker. Hvis noen har en så forherdet stolthet at den hindrer dem i å godta Jehovas visdom fordi de vil holde fast på menneskers tanker, da er de virkelig tåpelige! De stoltes stolthet vil med rette lede dem til ødeleggelse i Harmageddon, og de ydmykes ydmykhet vil frelse dem til liv i Jehovas nye verden.

Falske kontra sanne hyrder

Følgende beretning om et forvillet får som lette etter den rette Hyrde, Kristus Jesus, viser tydelig motsetningen mellom de falske hyrder, som bare før seg selv, og de sanne hyrder, som før fårene. Dette forvillede får, en velvillig mann i en by her i landet, skaftet seg i 1949 et eksemplar av «Det nye Testamente» og begynte å lese det. Han ble derved overbevist om at vår tid er de siste dager, og han skaffet seg en komplett bibel for å vinne ytterligere kunnskap. Av sitt studium av Bibelen forsto han at han måtte gjøre et eller annet, men han visste ikke hva. Han begynte å snakke med sine venner og naboer, men de var ikke interessert. Han oppsøkte biskopen, men biskopen hvilte, og måtte derfor ikke forstyrres. Han fikk imidlertid spurt: «Hvor kan jeg finne en forkynner som er villig til å tale med meg om Bibelen?» Han fikk dette svar: «Det kan du finne i telefonkatalogen.» Han gransket derfor telefonkatalogen og gikk deretter til flere prester, men de fortalte ham alle at det ikke var nødvendig for ham å studere Bibelen — han kunne bare gå regelmessig i kirken, det var det som var av betydning. Men han var ikke tilfreds med dette.

Da et og et halvt år var gått, søkte han fremdeles etter å få forståelse av Guds Ord. Så hendte det en dag at han henvendte seg til et av Jehovas vitner som sto på gaten og tilbød de forbipasserende bibelske blad. Ville Jehovas vitner bry seg om å drøfte Bibelen med ham? Ville de være villige til å studere Bibelen med ham? Han ble innbudt til å komme til det offentlige foredraget som skulle holdes dagen etter, og det ble truffet arrangementer for å ha et regelmessig bibelstudium med ham. Da han hadde studert bare noen få kvelder, ble han med studielederen i vitnearbeidet på gaten og tilbød bibelske blad til dem som gikk forbi. Han fortsatte å gjøre framskritt og innvigde seg snart til Jehova, ble døpt, og er i dag en av tjenerne i menigheten på stedet, som tar ledelsen i å hjelpe andre til å bli dyktige Ordets tjenere. I sin lykke over å ha funnet den rette Hyrde, hjelper han nå andre til å finne Ham.