En slik kjedereaksjon kunne utvikle seg til et verdensomfattende økonomisk sammenbrudd!

Bankfolk hevder ikke desto mindre at en slik utvikling vil være utenkelig. David Rockefeller, tidligere styreformann i Chase Manhattan Bank, sa i et intervju nylig at bankvesenet «er svært solid». Det er sant at «bankene i stor utstrekning gjør forretninger med hverandre, slik at de er avhengige av hverandre». Men han mente at det er «høyst usannsynlig» at en slik global kjedereaksjon vil få verdens bankvesen til å rase sammen. Men ettersom bankvesenets suksess avhenger av folks tillit, er det forståelig at ledende bankfolk uttaler seg så optimistisk.

Men ikke noe land vil tillate at det går nedenom og hjem med en av dets store banker, sier du kanskje. Det var imidlertid nøyaktig det Italia gjorde! Banco Ambrosianos sammenbrudd fikk stor publisitet på grunn av bankens nære forbindelse med Vatikanet. Da den skandaliserte banken gikk konkurs, trakk den italienske sentralbanken, Banca d’ltalia, sin støtte tilbake, til andre européiske bankfolks store overraskelse og bestyrtelse. De frykter at det dermed er blitt skapt en farlig presedens.

«Fred og sikkerhet» i finansverdenen?

The New York Times for 10. oktober 1982 hevdet at de som kjenner situasjonen innenfra, «spår at frykten for et internasjonalt økonomisk sammenbrudd til slutt kommer til å drive partene til enighet». Men under det økonomiske sammenbrudd i 1930-årene nektet nasjonene å samarbeide. De «prøvde å beskytte seg selv mot det langvarige, verdensomfattende, økonomiske uvær uten å ta hensyn til de skadevirkninger deres handlinger ville medføre for andre land». Og det er lite som tyder på at nasjonene har forandret innstilling nå. Regjeringer som er hjemsøkt av inflasjon, har for eksempel tillatt rentesatsene å stige, uten å ta hensyn til hvilke virkninger det har hatt for de fattigere landene.

Bibelen har imidlertid forutsagt at verdens ledere om kort tid vil si: «Fred og sikkerhet!» (1. Tessaloniker 5: 3, NW) Det gjenstår å se i hvilken grad dette vil bli resultatet av et verdensomfattende økonomisk lappverk. Hvordan skal vi i mellomtiden stille oss til verdens vaklende økonomi?

Hva er løsningen på de økonomiske problemer?

«HVOR kommer all striden og spliden hos dere fra?» spurte bibelskribenten Jakob. «Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres? Dere begjærer, men får ikke. Dere myrder og misunner, men oppnår ikke noe. Dere ligger i strid og ufred.» (Jakob 4: 1, 2) Er ikke dette sant? Er ikke det egentlige problemet menneskene selv? Er det ikke deres umettelige trang til å eie ting som skaper økonomiske konflikter?

Det er ønsket om fortjeneste, ikke uselvisk omtanke for andre, som har fått bankene til å låne ut kolossale summer til land som ikke er i stand til å betale tilbake. Og Bibelen fordømmer med rene ord den slags virksomhet. (Nehemja 5: 1—11; se også 2. Mosebok 22: 25.) Det er griskhet og egeninteresse som hindrer nasjonene i å samarbeide og finne fram til en løsning.

Ettersom Bibelen så nøyaktig beskriver de følelsesmessige faktorer som bringer menneskene opp i slike vanskeligheter, bør det ikke overraske oss at den også har forutsagt utfallet av de problemer, både økonomiske og andre, som hjemsøker nasjonene i dag — ja, hele denne verdensordnings undergang. Den vil komme like etter at det er blitt proklamert «fred og sikkerhet». I løpet av den tidsperioden som kalles den ’store trengsel’, vil det blant annet vise seg hvor verdiløst det er å stole på de materielle goder som folk så febrilsk har samlet seg. «De kaster sitt sølv i gatene, og gullet regner de for skrap.» Tenk deg det! Sølv og gull vil bli betraktet som verdiløst. Men kommer dette til å være en følge av inflasjonen? Nei, for profetien sier videre: «Verken sølvet eller gullet berger dem på Herrens vredesdag.» — Matteus 24: 21, EN; Esekiel 7: 19.

Sanne kristne nærer imidlertid ingen frykt for denne dag da Gud skal fullbyrde sin dom, eller for det økonomiske sammenbrudd som følger. De vet at den ’store trengsel’ vil nå sitt høydepunkt med ødeleggelsen av denne onde tingenes ordning, og at en rettferdig, ny regjering som Gud har opprettet, vil tre i stedet. (Åpenbaringen 21: 1—4; se også Daniel 2: 44.) Denne regjeringen kommer til å innføre økonomisk sikkerhet for alle jordens innbyggere. — Jesaja 65: 21—23.

Troen på denne kommende regjering hjelper Jehovas vitner til å ha et realistisk syn på den vanskelige økonomiske tiden vi lever i. De er klar over at en materialistisk levemåte kan få folk til å glemme Jehova Gud. (5. Mosebok 8: 10—17) De forstår betydningen av å søke de verdier som blir fremhevet i Bibelen. Det tjener som en beskyttelse for dem. Nå i denne arbeidsledighetens tid er mange av dem villige til å utføre mer «simpelt» arbeid, som andre kanskje forakter. (Efeserne 4: 28) De som virkelig følger Bibelens prinsipper, er tilfreds med en enkel livsstil. Og de ber i likhet med ham som skrev Ordspråkene 30: 8: «Gi meg verken armod eller rikdom.» I stedet for å leve over evne gleder de seg derfor over å ha det de trenger til livets opphold. De vet at Bibelen fordømmer å pådra seg for stor gjeld, og de viser derfor måtehold i sin bruk av kredittkort og kundekontoer. — Salme 37: 21.

La oss derfor dele vår tro med deg ved hjelp av et bibelstudium. Når du studerer Bibelen, vil du ikke bare være forberedt på den kommende trengsel over verden og det økonomiske sammenbrudd, men du vil også kunne oppnå glede og tilfredshet nå!