Hvem tilhører du?
Hvilket valg har du? Hva velger du?
VILLE du ikke bli sint hvis en annen mann forlangte at din hustru skulle underordne seg fullstendig under ham? Ville du ikke bli rasende hvis han forlangte at din hustru skulle vise hengivenhet og trofasthet mot ham i stedet for mot deg, hennes ektemann?
En mann ville bli opprørt hvis en annen prøvde å frata ham hans rettigheter som ektemann på denne måten. En hustru tilhører sin ektemann. Ingen annen person har rett til å bryte ekteskapets bånd. Jesus Kristus framhevde dette da han sa: «Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke atskille.» — Matt. 19: 6.
Gud og staten
Noe som kan sammenlignes med dette, er den situasjon som oppstår når staten gjør krav på sine undersåtters liv. I mange land er det militærdiktatorer eller hardhudede politikere som har makten, og disse forlanger ubetinget lojalitet av folket. Kommunistregjeringene, som har kontroll over om lag en tredjedel av verdens befolkning, er blant dem som forlanger total underordning. Mektige regjeringer prøver mer og mer å organisere og ensrette sine undersåtters liv fullstendig. De mener at folket tilhører dem og må gjøre alt det de forlanger.
Gud blir omtalt som en ektemann for sitt folk, som er i et paktsforhold til ham. Bibelen sier det på denne måten: «Jeg [Gud] var deres ektemann.» (Jer. 31: 32; Es. 54: 5) På grunn av denne ordningen har Gud rett til å forlange at hans folk skal gjøre visse ting som bare angår dette nære, fortrolige forholdet. Men på steder hvor staten ikke anerkjenner dette forholdet, kan det oppstå konflikter, for eksempel i land hvor myndighetene forlanger absolutt underordning av alle mennesker, Guds tjenere innbefattet.
Mange av de krav myndighetene stiller, er helt berettiget. Jesus Kristus selv sa jo også at hvert menneske skulle «gi keiseren hva keiserens er». (Matt. 22: 21) Det er derfor nødvendig at folk oppfyller alle berettigede krav som blir pålagt dem av myndighetene i det landet de bor. Dette er også i samsvar med de ord apostelen Paulus kom med da han sa: «Hver sjel må underordne seg under de høyere myndigheter,» for med dette mente han staten eller de verdslige myndigheter. — Rom. 13: 1, NW.
Ja, Guds lov krever at Guds folk skal vise en mønstergyldig oppførsel uansett hvilket land de bor i. De må ikke bedra, lyve, stjele, begå umoralske handlinger eller øve vold mot hverandre, men de må adlyde alle de forskjellige regler og bestemmelser som myndighetene har gitt, og som ikke er i strid med Guds lover. Deres rettskafne, hederlige og sømmelige handlemåte er et aktivum for de land de bor i. Ingen myndigheter behøver å være bekymret for at det skal bli samfunnsskadelig oppførsel, ungdomskriminalitet eller annen kriminell virksomhet blant slike mennesker.
Betyr imidlertid dette at en person, spesielt en som går iherdig inn for å gjøre Guds vilje, helt eller delvis tilhører staten? Må han underordne seg på bekostning av sitt fortrolige forhold til Skaperen, som sier at Han er en ektemann for sitt folk? Nei, det må han ikke. Selv om Jesus oppfordret menneskene til å gi keiseren det som keiserens er, sa han også at de skulle gi «Gud hva Guds er». — Matt. 22: 21.
Derfor er det slik at noen ting må gis til staten fordi de med rette hører inn under statens myndighetsområde, og andre ting må gis utelukkende til Skaperen fordi de utelukkende hører inn under hans myndighetsområde. Gudfryktige menneskers underordning under staten er derfor relativ, ikke fullstendig, for hverken noe menneske eller noen organisasjon av mennesker har rett til å forlange noe som tilhører Gud.
Også i denne situasjonen kan en anvende illustrasjonen om en mann og hans hustru. En gift kvinne kan gjerne ta seg arbeid hos en annen mann, men hvis hennes arbeidsgiver forlanger at hun skal underordne seg fullstendig under ham på alle områder, for eksempel når det gjelder ting som bare hører hjemme i ekteskapet, forlanger han mer enn det han har krav på, og kvinnen må ikke føye seg etter ham. I et slikt tilfelle ville arbeidsgiveren forlange noe som hustruen bare med rette skal gi til sin mann. Det ville være galt å øve press på henne for å få henne til å oppgi sin lojalitet og hengivenhet overfor sin mann. Arbeidsgiveren har bare rett til å forlange at hun skal gjøre det som hører med til hennes arbeid. Han kan ikke gå lenger enn det og forlange noe av det som tilkommer ektemannen, og så vente at hun skal gå med på å gi ham det. Som en hengiven hustru kan hun ikke gjøre det.
Det samme prinsippet gjelder i menneskenes forhold til Gud. Gud er Skaperen. Det var han som ga menneskene liv og de ting som er nødvendige for å opprettholde livet. Han har rett til å kreve noe til gjengjeld, akkurat som en ektemann som sørger for sin hustru, har rett til å kreve visse ting av henne. Selv om Gud tillater menneskelige regjeringer å utøve et visst mål av kontroll over enkeltpersoner, akkurat som i tilfellet med en arbeidsgiver og en annen manns hustru, tillater han ikke slike regjeringer å utøve fullstendig kontroll og kreve underordning når det gjelder ting som bare tilkommer ham.
De som er i et paktsforhold til Gud, er i et fortrolig forhold til ham. Alle de som har innvigd seg til ham, må oppfylle sine forpliktelser overfor ham. De er klar øver at deres lojalitet, deres ulastelighet, deres hengivenhet og deres tilbedelse tilhører Gud. Det gjør også deres liv. De kan ikke ofre sitt liv for en annen sak. De er klar over at de må underordne seg på en fullstendig måte under Gud og bare på en relativ måte under menneskers organisasjoner, de politiske styreformer innbefattet. De kan ikke gi sitt liv, sin lojalitet og sin tilbedelse til noen annen enn Gud, for disse tingene tilhører ham alene. Hvis de ga disse ting som hører med til deres fortrolige forhold til Gud, til staten, ville de ødelegge dette forholdet. Det ville være som om en hustru gikk med på å stå i et fortrolig forhold til en annen mann enn sin ektemann. Det ville være ekteskapsbrudd. Hvis en av Guds tjenere ga fullstendig lojalitet til staten og tilba den, ville det også være ekteskapsbrudd, åndelig ekteskapsbrudd. Det er slik Gud forklarer det i sitt Ord: «Ekteskapsbrytersker, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap med Gud? Den som ønsker å være venn med verden, gjør seg derfor til fiende av Gud.» — Jak. 4: 4, NW.
Menn som innehar politiske maktstillinger, bør tenke over følgende: Akkurat som en mann blir vred på en som forlanger at hans hustru skal bryte sine ekteskapelige forpliktelser, blir Gud vred på dem som forlanger at hans tjenere skal bryte sine forpliktelser overfor ham. Hva vil så skje når slike mennesker går så langt at de forfølger dem som ønsker å gjøre Guds vilje? Bibelen svarer: «Gud knuser sine fienders hode.» (Sl. 68: 21) Gud forsikrer oss om at han skal ’ta hevn for sine slavers blod’. (Åpb. 19: 2, NW) «[Jehova] bevarer alle dem som elsker ham; men alle de ugudelige ødelegger han.» — Sl. 145: 20.
Hvem tilhører du?
Når en person gir myndighetene det som tilhører dem, og samtidig gir Gud det som tilhører ham, er han virkelig Guds slave eller tjener. Han tilhører Gud fordi han opprettholder den rette likevekt mellom Guds krav og statens krav. Men en som gir myndighetene det som tilhører dem, og også det som ene og alene tilhører Gud, er i virkeligheten myndighetenes slave. Han tilhører ikke Gud, men myndighetene.
Det har ikke noe å si hvem det er vi tror vi tjener. Det som er av betydning, er hvem vi i virkeligheten tjener. Jesus sa: «Ingen kan tjene to herrer.» (Matt. 6: 24) Og apostelen Paulus sa: «Vet I ikke at når I byr eder fram for noen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I lyder?» (Rom. 6: 16) Noen mener kanskje at de ikke tjener Gud og derfor tilhører seg selv, men da tilhører de i virkeligheten staten, ettersom de adlyder den selv når den krever at de skal gjøre noe som er et brudd på Guds lov. Bibelen sier: «For den som blir overvunnet av en annen, blir gjort til slave av denne.» — 2 Pet. 2: 19, NW.
De som ønsker å gjøre det som er rett i Guds øyne, kan ikke ignorere dette viktige spørsmålet om hvem de tilhører. Et menneske viser ved sine handlinger om det tilhører Gud eller staten. Alle som ønsker å oppnå Guds velsignelse, vil gjøre sitt ytterste for å finne ut hvor de står. Hvor står du?
Paulus advarte: «I er dyrt kjøpt; bli ikke menneskers treller!» (1 Kor. 7: 23) Ja, Gud ga sin Sønn Jesus Kristus for å gjenløse menneskeheten fra synd og død. Enten du har håp om himmelsk liv eller ønsker å leve for bestandig på den paradisiske jord som Gud har gitt løfte om for dem som er lydige mot ham, bør du derfor gi akt på Paulus’ advarsel og ’ikke bli menneskers trell’. Du vil ønske å være som en trofast hustru som holder seg til sin mann og ikke bryter sitt ekteskapsløfte når noen forlanger at hun skal gjøre noe galt.
Forviss deg om hvordan din stilling er overfor Gud. Studer hans Ord, Bibelen, grundig. På denne måten vil du bli fullstendig klar over hvilket ansvar du har overfor Gud og mennesker. Gjør deg så iherdige anstrengelser for å leve slik Gud ønsker at du skal leve. Gi keiseren det som keiserens er, men forviss deg også om at du gjør noe som er viktigere enn det, nemlig at du gir Gud hva Guds er. Ha den samme innstilling som Paulus hadde da han sa: «For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren; enten vi da lever eller vi dør, hører vi Herren til.» — Rom. 14: 8.
Hvis du ønsker å oppnå Guds velsignelse, må du tilhøre ham. Du må bevare den rette likevekt mellom ditt forhold til Gud og ditt forhold til myndighetene. Da vil du oppnå Guds velsignelse. Du kan si som salmisten, som utbrøt: «Bevar min sjel! for jeg er from [lojal, NW]. Frels din tjener, du min Gud, ham som setter sin lit til deg! Vær meg nådig, Herre! for til deg roper jeg hele dagen.» — Sl. 86: 2, 3.