Frelse ved å overvinne stolte tradisjoner

«I . . . må lære ikke å gå ut over det som skrevet er, forat ingen av eder skal bli oppblåst, for den ene mot den andre. For hvem gir vel deg fortrin? Og hva har du, som du ikke har fått? Men om du nå har fått noe, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det?» — 1 Kor. 4: 6, 7.

1. Hvordan betyr verdslige tradisjoner en fare for familien?

STOLTE tradisjoner er noe som tilhører den gamle verdens tenkemåte, og som må rykkes opp med rot, for de hører ikke hjemme i Guds nye verden. Verdslige tradisjoner berører praktisk talt alle familier på en eller annen måte. Folk forstår ofte ikke i hvor stor utstrekning deres tenkemåte er preget av de inngrodde tradisjoner og skikker som finnes i det samfunnet de lever i. Familiens frelse krever at dens medlemmer er oppmerksom på farene ved slike skikker som hører den gamle verden til. Denne artikkelen vil ta for seg de skranker og stridigheter og den uenighet som stolte tradisjoner skaper mellom familier, samfunn og nasjonale grupper.

2. Nevn noen av de stolte tradisjoner i denne verden, og hvorfor strider de mot den nye verdens prinsipper?

² Noen av de tradisjoner som har meget sterk innflytelse på menneskenes tenkemåte, og som fører til splittelse og fordommer, er nasjonalstolthet, rasestolthet, familiestolthet og stolthet på grunn av det familien har utrettet; stolthet på grunn av rikdom, kaste, farge eller språk; stolthet på grunn av klasse eller yrke. Noen familier føler seg meget stolte over sine forfedre og tilbedelsen av dem, over sine forfedres militære bedrifter og tradisjoner og over hvor gamle deres kirkelige tradisjoner er. Det kan ikke være noen tvil om at disse tradisjonene, som skiller et menneske eller en gruppe mennesker fra de andre, strider mot enhetens guddommelige prinsipp. Ingen kan holde på slike tradisjoner og fordommer og samtidig være en del av den nye verdens samfunn.

Hold dere borte fra disse ting

3. Hva er stolte tradisjoner basert på? Hvordan virker de hindrende for et broderlig forhold mellom de kristne og for tjenesten?

³ La oss nå se på hvilken virkning noen av disse verdslige tradisjoner har på menneskene. Klasseforskjell finnes det i praktisk talt alle land. Den kan være basert på eiendommer, talenter, fornem avstamning, stillinger eller intellektuelle ferdigheter. Familier som stammer fra disse priviligerte grupper, tror at de står over andre mennesker, og derfor blir de overlegne og hovmodige og betrakter seg selv som bedre enn andre. En slik tenkemåte er i høyeste grad i strid med Kristi Jesu lære. Apostelen Paulus fordømte den verdslige tenkemåte som kjennetegner dem som er «brautende, hovmodige, . . . oppblåste av selvgodhet». (2 Tim. 3: 1—7 NW) «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» (1 Pet. 5: 5) En som har en slik innstilling, kan ikke virkelig hjelpe sine medmennesker til å bli frelst, for den vil hindre ham i å få et broderlig forhold til dem. Derfor bør alle søke ydmykhet, som Guds Ord sier: «Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.» — Ordspr. 29: 23.

4. Hvorfor er nasjonalstoltheten blitt bygd opp, og hvorfor hører den ikke hjemme i den nye verdens samfunn?

⁴ En annen tradisjon som også spiller en stor rolle i den gamle verdens tenkemåte, er nasjonalstoltheten. Den blir bygd omhyggelig opp av staten og dens undervisningsinstitusjoner og geistlige autoriteter. Den er et middel som de politiske ledere har brukt i alle tider for å slavebinde alle klasser av mennesker og knytte dem til staten. De forteller menneskene at deres land skiller seg ut fra andre land, at deres folk står over andre folk. Tyskerne i Hitler-tiden er et eksempel fra vår tid på et folk som ble gjennomsyret av den ideen at de var et ’herrefolk’ som var utsett til å herske over andre og bestemme over deres liv. Dette var ikke noe nytt, for romerne, angelsakserne og andre har hatt den samme ideen. De som tilhører den nye verdens samfunn, må kunne gjennomskue den slags falsk ære. Den er Djevelens verk, og «han er en løgner». Guds inspirerte Ord sier: «Han gjorde av ett menneske alle folkeslag som skulle bo på hele jordens overflate.» (Ap. gj. 17: 26, NW) Og videre: «I . . . må lære ikke å gå ut over det som skrevet er, for at ingen av eder skal bli oppblåst . . . For hvem gir vel deg fortrin?» (1 Kor. 4: 6, 7) På bakgrunn av disse guddommelige prinsippene må det være klart at nasjonalstolthet ikke hører hjemme i den nye verdens samfunn. Et bevis for at mennesker kan leve sammen i harmoni uten den gamle verdens tåpelige skillelinjer, er Jehovas vitners internasjonale sammenkomst med mottoet «Guds vilje» i New York i 1958, da 253 922 mennesker fra 123 forskjellige land levde sammen i kristen fred og enhet.

5, 6. Hvordan fordømte Jehovas vitners resolusjon nasjonalstolthet, og hva må man gjøre for å vinne Guds godkjennelse?

⁵ Denne veldige internasjonale forsamlingen vedtok en resolusjon som ble gjort kjent for verden ved at det ble distribuert over 70 millioner eksemplarer av den. Den inneholdt blant annet følgende uttalelse: «At alle de mange nasjoner, stammer og folk i vår tid på grunn av vår felles avstamning fra Noah . . . utgjør en menneskelig familie, at vi alle tilhører menneskeslekten, som Jehova Gud har truffet én felles foranstaltning for gjennom sin Sønn Jesus Kristus, slik at vi kan oppnå evig liv og lykke i Hans kommende, nye verden. . . . Bibelen erklærer at Satan Djevelen er den usynlige gud og hersker . . .; og at jordens folkeslag og tungemål under ledelse av ham og hans demoner har brutt opp menneskeslektens enhet og ført menneskeheten inn i den farlige situasjon den befinner seg i nå i dag.»

⁶ Den store familien, den nye verdens samfunn som vedtok denne resolusjonen, har overvunnet nasjonalstoltheten. Alle familier som ønsker å vinne Guds godkjennelse, må likeledes skille seg av med alle stolte nasjonale tradisjoner og erkjenne sin avhengighet av Gud, som krever at de skal leve sammen som brødre.

7. Hvilken innstilling bør de kristne ha overfor språket?

⁷ Et annet utslag av denne sataniske barriere, de skillelinjer som menneskene har laget, kan man se i de fordommer og den diskriminering som kommer til uttrykk overfor grupper som har et annet språk og er av en annen rase og farge. Stolthet i forbindelse med språket hindrer folk i å blande seg fritt med andre, men de kristne må nå ut til alle mennesker med budskapet. Hvis ikke det blir gjort, blir ikke det gudsgivne oppdrag å ’lære alle folkeslag’ utført. Alle som ønsker å få leve i Guds nye verden, bør ha et oppriktig ønske om å kunne snakke fritt med sine medmennesker. Det forekommer at noen av dem mangler lyst til å anstrenge seg for å lære språket i det landet de bor i.

8. Hvordan kan rasemessige og sosiale skikker føre til en ubibelsk handlemåte?

⁸ Det er også noen grupper som setter sine egne rasemessige skikker og tradisjoner over de kristne prinsipper. Dette gjelder særlig skikker som har med de sosiale forhold å gjøre. Noen foretrekker å vise gjestfrihet mot og være sammen med mennesker av sin egen rase, framfor å vise gjestfrihet mot sine brødre i den nye verdens samfunn. Det hender at foreldre oppmuntrer sine barn til heller å være sammen med og å gifte seg med mennesker av sin egen rase og språkgruppe enn med sine kristne brødre, enda dette er i strid med det skriftstedet som sier: «Gå ikke i åk sammen med fremmede, med folk som ikke er troende!» — 2 Kor. 6: 14, LB.

9. a) Hvorfor er alle mennesker like for Gud uansett hudfarge? b) Hvilken menneskelig ordning vil Jehovas organisasjon anerkjenne, og hvorfor?

⁹ Hudfargen er også noe som rent menneskelige tradisjoner har bygd opp et system av kunstige skranker mellom menneskene på. Alle mennesker er etterkommere av den samme stamfar og har de samme hovedegenskaper. Alle må anerkjenne den ene sanne Gud og tilbe ham og godta Herren Jesus Kristus som sin personlige Frelser. Menneskene gjør imidlertid forskjell, og Guds folk må anerkjenne landets lov når den krever et skille med hensyn til rase eller farge i visse land. Men innenfor den nye verdens samfunn blir det ikke gjort forskjell, og det finnes ingen unnskyldning for diskriminerende forholdsregler overfor brødre på grunn av deres hudfarge. Jehova Gud handler ikke på noen diskriminerende måte: «Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk; men blant ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet.» — Ap. gj. 10: 34, 35.

10. Hvorfor er fedredyrkelse daddelverdig i Guds øyne, og hvilke vanskeligheter oppstår når man vil slutte med det?

¹⁰ I orientalske land er fedredyrkelsen en dypt rotfestet tradisjon. Det er de døde forfedre som er gudene; det blir lagt ut mat til dem, utført høytidelige seremonier for dem, og det blir bedt til dem. Fedredyrkelsen har å gjøre med familienavnets ære, og alle de levende medlemmer av familien tar del i den. De eldre medlemmer av familien, som er levende for fedre som snart skal bli guder, finner at denne dyrkelsen er et verdifullt middel til å kontrollere og trellbinde de yngre medlemmer av familien. Selv middelaldrende menn har ingen myndighet i hjemmet før deres foreldre dør. Fedredyrkelse er også en listig form for selvopphøyelse, for den som praktiserer den, er en etterkommer av fedrene, av gudene, og kommer selv til å bli en gud. Denne troen skiller et menneske fra dets medmennesker. En som blir opplyst om sannheten, finner også at det er meget vanskelig å bryte med en familietradisjon som er forankret i sosiale, religiøse og økonomiske skikker. Tanken på å foreta en forandring blir møtt med forakt og frykt, og de lukker derved sitt sinn for forandring eller framgang. En familie som vil tilhøre den nye verdens samfunn, må være forberedt på å slutte med fedredyrkelse eller tilbedelse av familien.

11. Av hvilken grunn fordømte Jesus religiøse overleveringer, og hvilke eksempler blir nevnt?

¹¹ En annen rotfestet menneskelig tradisjon er ærbødigheten for de forskjellige religioners høye alder. Muhammedanerne, katolikkene, buddhistene, konfucianerne og hinduene har stor ærefrykt for «fedrene» og for deres skrifter og uttalelser fra eldgammel tid som er i strid med Guds Ord. De menneskelige tradisjoner forblinder dem, slik at de ikke bryr seg om å undersøke noe. Både katolikker og protestanter setter sine tradisjonelle trossetninger over Guds Ord. Jødene betrakter sin Talmud med dens mangfoldighet av menneskelige tanker og betraktninger som mer verdifull enn de inspirerte hebraiske skrifter. For dem er Talmud sammenlignet med Bibelen som fyldig vin sammenlignet med vann. Alle læresetningene i disse menneskelige, verdslige tradisjonene vil føre til ulykke, selv om de er aldri så gamle. Jesus sa: «Hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts [overleveringers, NW] skyld? . . . I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld. I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa: Dette folk ærer meg med leppene; men deres hjerte er langt borte fra meg; men de dyrker meg forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.» — Matt. 15: 3—9.

Sannheten avslører stolte tradisjoner

12. Hvordan kan stolthet på grunn av ens sosiale stilling hindre en i å ta imot sannheten?

¹² Familier eller enkeltpersoner som tar imot Jehovas Ords sannhet, blir ofte hindret av slike stolte tradisjoner. Man kan for eksempel bli svært begeistret når man først får lære om Jehova Gud, Kongen Kristus og den nye, rettferdige verden. Det høres vidunderlig ut! Men det melder seg et problem: «Hvordan vil dette berøre min families posisjon? Vi er en av de mest ansette familier her på stedet. I stedet for å bli aktet og æret kan vi komme til å bli utsatt for forakt eller forfølgelse. Sannheten er ikke populær.» Hva skal man gjøre i en slik situasjon? Skal man la seg lede av menneskelige tradisjoner, eller godta Guds Ord og vandre i dets lys? Hvis man vil oppnå Guds gunst, er det best å adlyde ham.

13. Hvordan strider visse familietradisjoner mot Fredsfyrstens prinsipper, slik det blir vist i resolusjonen fra 1958?

¹³ En annen blir kanskje lykkelig over å få vite at det er Guds hensikt å opprette et tusenårig styre med verdensomfattende fred og lykke, og at oppstandelsen skal finne sted i den tiden. Nå oppstår det et problem. Han får høre om den resolusjonen Jehovas vitner vedtok i New York sommeren 1958. Den sier blant annet: «At vi billedlig talt har smidd våre sverd om til hakker og våre spyd til vingårdskniver, og at vi ikke vil løfte sverd mot hverandre selv om vi er av så mange nasjonaliteter, etter som vi er kristne brødre og medlemmer av Guds eneste familie, og at vi heller ikke mer vil lære å føre krig mot hverandre, men at vi vil vandre på Guds stier i fred, enhet og broderkjærlighet.» Nå sier den interesserte personen: «Men min familie har stolte militære og sjømilitære tradisjoner. Vår familie har båret nasjonens faner i mange generasjoner. Mine forfedre har kjempet i mange berømte slag.» En slik stolt tradisjon er i direkte strid med Fredsfyrstens prinsipper. Vedkommende person vil måtte velge mellom stolte familietradisjoner og livet i den nye verden.

14. a) Forklar hva som er den egentlige kilde til den sannhet Kristus Jesus forkynte, og som hans trofaste etterfølgere forkynner i dag b) Hva er grunnen til at Selskapets hovedkontor ligger i Amerika? Hvorfor bør ikke dette gjøre folk fordomsfulle overfor sannheten?

¹⁴ Andre mennesker, som er stolte av sitt lands gamle tradisjoner, sier med en overlegen mine om den bibelske forskning Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap utfører og den litteratur det publiserer: «Hvor kommer denne litteraturen fra? Fra De forente stater? Nå ja, det er jo bare en ny nasjon. Vi har hatt bibelforskere i vårt land i mange hundre år. Hva tenker Amerika seg å kunne lære oss?» Slike mennesker er fulle av forakt, og de har samme innstilling som de som sa om den foraktede byen Nasaret: «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» (Joh. 1: 47) Jesu budskap kom ikke fra Nasaret, men fra Jehova Gud, og Jehovas vitners budskap i dag kommer ikke fra Amerika, men fra den høyeste Gud, og han gir det til trofaste mennesker ved sin hellige ånds virksomhet. Sannheten er ikke et amerikansk budskap, selv om Selskapets hovedkontor av praktiske grunner og av hensyn til dets virksomhet ligger i New York, et av de største skipsfarts- og handelssentrer i verden i dag. Nasjonale tradisjoner burde ikke gjøre fornuftige mennesker så fordomsfulle at de blir blinde for Guds Ords sannhet, for Jehovas sannhet er den samme i alle land og på alle språk. For å kunne få sannheten må man komme bort fra slike tradisjoner.

15. Nevn et eksempel på at menneskelige tradisjoner kan hindre en i å ta imot sannheten.

¹⁵ Som et eksempel kan nevnes en tysk jøde som hadde vært i konsentrasjonsleir sammen med Jehovas vitner i Hitler-tiden. Han sa: «Det er ikke tvil om at de er et vidunderlig folk. Jeg så katolske prester, rabbier og protestanter svikte alle sine prinsipper og leve som dyr. Men Jehovas vitner kunne de ikke knekke. Jeg beundret dem i høyeste grad. Gud er uten tvil med dem. Men jeg for mitt vedkommende må ta hensyn til min familie og mine venner. Hva tradisjoner og oppdragelse angår, er jeg en jøde, og må fortsette å være det. Jeg vil være en passiv tilhenger og beundrer, men jeg kunne aldri virkelig slutte meg til dem.» Her er et eksempel på at en mann åpent innrømmer at menneskelige tradisjoner og rasestolthet holder ham tilbake fra å slutte seg til dem som han selv har sett at Jehovas ånd er over.

Hvorfor stolte menneskelige tradisjoner må overvinnes

16. Nevn noen skriftsteder som viser hvorfor Guds folk må overvinne menneskelige tradisjoner.

¹⁶ Slike tradisjoner har ikke sitt utspring hos Jehova, men hos denne verden, og derfor må Jehovas trofaste folk ikke være noen del av denne verden: «De er ingen del av verden, liksom jeg heller ikke er noen del av verden.» (Joh. 17: 16, NW) Apostelen Johannes holdt fram at det er nødvendig å holde seg atskilt fra verdens skikker og tradisjoner: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» (1 Joh. 2: 15—17) Denne befalingen er grei og tydelig; man må ikke følge denne gamle verdens handlemåte. Apostelen Paulus sa: «Skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!» — Rom. 12: 2.

17. Hvem er opphavet til de menneskelige tradisjoner, og hva vil resultatet bli for dem som holder fast på dem?

¹⁷ Disse skriftstedene viser tydelig at stolte menneskelige tradisjoner ikke er fra Gud, men fra Djevelen. De kommer ikke ovenfra, men nedenfra, fra denne onde verden som er en fiende av Gud. «Vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.» (Jak. 4: 4) Selvfølgelig ønsker ikke noe forstandig menneske å være Guds fiende. Derfor må Jehovas folk overvinne verden og dens tradisjoner.

18, 19. Hvilke virkninger har de menneskelige tradisjoner, og hvordan gir de seg til kjenne i dag?

¹⁸ Menneskelige tradisjoner er en del av kjødelig stolthet. De fører til det som ondt er. Apostelen Paulus sier: «Men kjødets gjerninger er åpenbare, såsom: utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier, misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt; om dette sier jeg eder forut, liksom jeg og forut har sagt, at de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike.» (Gal. 5: 19—21) Dette er enda en viktig grunn til at alle som ønsker å tilhøre Guds nye verden, må overvinne stolte tradisjoner.

¹⁹ De onder som stolte menneskelige tradisjoner fører med seg, gir seg tydelig til kjenne i den beklagelsesverdige tilstand verden er i i dag, med dens strid, uenighet, splittelse, partiskhet, hat, fordervelse og krig. Hele teorien om tradisjonelle skillelinjer er en splittende kraft. Verdens enhet, nasjonenes enhet og familienes enhet blir brutt av slike tradisjoner.

20. Hvilket standpunkt har Jehovas vitner tatt individuelt og kollektivt, som vist i den resolusjonen som ble vedtatt på sammenkomsten i New York?

²⁰ Jehovas vitner har forlatt verden og tatt standpunkt imot den. De er for Guds nye verden, og har gjort kjent over hele verden at de står som et forent folk, atskilt fra denne verden og dens splittende tradisjoner. I den resolusjonen som de vedtok på sin internasjonale sammenkomst i New York i 1958, erklærte de: «At det som har gjort oss til ett kristent folk trass i at vi kommer fra så mange splittede folk, er det at vi har atskilt oss fra denne verden og dens hatefulle konflikter og innvigd oss til vår eneste Gud og himmelske Far gjennom Jesus Kristus . . . og at vi ikke vil la mennesker som kjemper mot Gud, få ødelegge vår enhet.» Og videre: «. . . slik at vi kan bli regnet verdige til å komme inn i Guds evige nye verden etter Harmageddon og der tilbe ham i enhet som en familie av hans skapninger uten rasemessige skillelinjer og landegrenser og splittelser, og være underlagt en regjering, Hans rike ved Kristus, og gjøre hans vilje i all evighet.»

Hvordan man kan overvinne stolte tradisjoner

21. Er stolte tradisjoner noe nytt? Fortell hva apostelen Paulus så i Aten.

²¹ De stolte menneskelige tradisjoner som gjør seg gjeldende nå i det tjuende århundre, er ikke noe nytt i menneskehetens historie. I den greske sivilisasjon som apostelen Paulus kom i kontakt med da han besøkte Aten for 1900 år siden, preget de i stor utstrekning menneskenes tenkemåte. Mens Paulus var der alene og ventet på at Silas og Timoteus skulle komme etter, iakttok han nøye byen, og han ble rystet over det han så i Aten: «Mens nå Paulus ventet på dem i Aten, harmedes hans ånd i ham, da han så at byen var full av avgudsbilder.» (Ap. gj. 17: 16) Det var ikke bare i templene det var avgudsbilder, de var også stilt opp på plassene, i gatene og omkring i hele byen.

22. Hva slags mennesker sto Paulus overfor i Aten? Hvilke problemer hadde han i forbindelse med å holde fram sannheten?

²² Aten var en universitetsby, og den var full av professorer, dosenter, filosofer, studenter og andre intellektuelle. «Men alle atenere og de fremmede som oppholdt seg der, ga seg ikke stunder til annet enn å fortelle eller høre nytt.» De elsket å snakke og diskutere: «Noen av de epikureiske og stoiske visdomslærere innlot seg også i ordskifte med ham.» (Ap. gj. 17: 18—21) Den kristne Paulus sto alene i denne gudløse forsamlingen av agnostikere, intellektuelle som var fulle av stolte tradisjoner og menneskelagde teorier. Hvordan kunne han holde fram sann tilbedelse for disse vantro menneskene? Hvordan kunne han hjelpe disse verdsligvise menneskene til å begynne å innse at de ikke hadde sannheten? Hvordan kunne han hjelpe dem ved å få bort fra deres sinn tradisjonenes skranker? Han forsto at disse menneskenes frelse avhang av at han først vant bukt med deres stolte tradisjoner. Han gikk derfor opp til rådet på Areopagos, Atens høyeste domstol, og på dette eldgamle møtestedet forsvarte Paulus kristendommens sak. Når vi forstår hvordan apostelen Paulus gikk fram her under den hellige ånds ledelse, har vi et godt eksempel på hvordan Bibelens grunnsannheter kan brukes til å overvinne stolte tradisjoner.

23. Hvilke fundamentale sannheter brukte Paulus for å trenge igjennom de stolte tradisjonene?

²³ Paulus brakte først disse stolte atenske intelektuelle ned på et alminnelig nivå ved å holde fram disse fundamentale sannhetene: «Gud, han som gjorde verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, . . . han som jo selv gir alle liv og ånde og alle ting; og han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, . . . For i ham er det vi lever og rører oss og er til . . . Da vi nå altså er Guds ætt, bør vi ikke tro at guddommen er lik gull eller sølv eller sten, et billedverk av menneskelig kunst og tanke. . . . han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann som han har bestemt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise ham fra de døde.» — Ap. gj. 17: 24—31.

24. Vis ut fra Bibelen hvorfor ingen mennesker har noe å være stolte av.

²⁴ Her ser vi hvordan Paulus stilte menneskeheten og dens stolte tradisjoner i det rette lys ved å vise at alle mennesker er avhengige av Gud med hensyn til selve deres eksistens. Uten denne første gave fra Gud ville hverken de selv eller deres byer, nasjoner eller tradisjoner være til. Når de forstår hvor fullstendig avhengige de er av Skaperen og Livgiveren, bør de derfor lære hans vei å kjenne og adlyde hans befalinger. Som Paulus senere sa i sitt brev til Timoteus: «For vi har ikke hatt noe med oss til verden; det er åpenbart at vi heller ikke kan ta noe med oss derfra; men når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye.» — 1 Tim. 6: 7, 8.

25. Hva må vi gjøre for å vinne frelse, og hvorfor bør vi være takknemlige?

²⁵ Ingen av oss vil noensinne kunne vinne frelse, hverken som en familie eller individuelt, hvis vi ikke er fullstendig klar over at alt vi har, kommer fra universets allmektige Skaper. Alle bør være fylt av takknemlighet mot ham for den kjærlighet og ufortjente godhet han har vist ved å åpne veien for oss til hans gunst og frelse. Hvis vi ikke gjør oss fri fra menneskelige, verdslige tradisjoner og den stolthet som følger med dem, vil de være en skranke som alltid er i veien, som alltid skader, splitter og holder menneskene i fiendskap mot Gud og deres medmennesker. La oss takke Gud for åpenbaringen av sannheten, for vi vet at i Jehovas nye verden blir det ikke plass for noe som er splittende eller diskriminerende. Alle må nå leve sammen i fred og enhet med hverandre.

[Bilde på side 60]

Noah

Neger

Indoeuropeer

Orientaler