på. Prestene og deres falske religioner skal på en plutselig og overraskende måte bli knust og ødelagt.

25. a) Hvordan framgår det likeledes av Åpenbaringen 18: 10, 21 at Babylon den stores fall vil komme hurtig? b) Hva kan disse bibelske kjensgjerninger beskytte oss mot?

²⁵ Og hva sier Åpenbaringen, kapittel 18, vers 10, med tanke på hvor hurtig Babylon den stores fall vil finne sted? «De [de som sørger, innbefattet mange forretningsmenn] står langt borte av frykt for hennes pine, og de skal si: Ve, ve, du store by Babylon, du sterke by, at din dom er kommet i én time!» Og så sies det videre, i vers 21: «Og en veldig engel løftet en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Så skal Babylon, den store by, kastes ned med hast og ikke finnes mer.» Det at vi forstår dette, kan beskytte oss mot enhver tilbøyelighet til å skyve ’Jehovas dag’ fra oss fordi babylonisk religion fremdeles øver betydelig innflytelse enkelte steder på jorden.

Den rette innstilling er en beskyttelse

1. a) Når var det Peter skrev til de kristne og oppfordret dem til å ’ha Jehovas dags nærvær i tankene’? b) Hvor lang tid var det da til ’Jehovas dag’?

OMKRING år 64 e. Kr. skrev apostelen Peter til medlemmene av den kristne menighet og oppfordret dem inntrengende til å ’ha Jehovas dags nærvær i tankene’. Da de kristne for første gang leste disse ordene, var det ennå om lag seks år igjen til Jerusalem skulle bli ødelagt av romerne, til den «dag» kom da Gud skulle dømme denne byen. (Ap. gj. 2: 14—21) Det var over 1900 år til den ’dag’ da Jehova skulle dømme kristenheten og den nåværende tingenes ordning. Likevel fikk Peters ord en anvendelse på de kristne som levde den gangen.

2, 3. Hvorfor har det vært viktig for de salvede kristne i alle de 1900 årene som har gått, å ’ha Jehovas dag i tankene’?

² Hvorfor skulle kristne som levde så lenge før den ’dag’ kom da Gud skulle fullbyrde sin endelige dom, behøve å føle det på den måten? Fordi en hvilken som helst annen innstilling ville få dem til å bli fanget i den snare som besto i at de ble opptatt med verden og satte sin lit og sitt håp til verdslige ting. De måtte ha klart for seg at de ting som var omkring dem, skulle bli ødelagt. De måtte dessuten bevise sin ulastelighet overfor Gud ved ’ikke å elske verden eller de ting som er i verden’, for de skulle med tiden dø, og hvilken stilling ville de da stå i som åndsavlede, salvede kristne, Jesu Kristi brødre? — 1 Joh. 2: 15.

³ Det spørsmålet som salvede kristne til alle tider har vært stilt overfor i de forløpne 1900 år, har vært: Hvilken stilling står jeg i innfor Jehova Gud nå? Gjør jeg mitt kall og min utvelgelse fra Gud fast, slik at jeg gjør meg skikket til å få tilhøre det ’kongelige presteskap’, med håp om å få regjere sammen med Kristus? (1 Pet. 2: 9; 2 Pet. 1: 10; Åpb. 20: 4, 6) Det var ikke nødvendig for dem å leve på ’Jehovas dag’ for å bli dømt av Jehova som verdige eller uverdige til å oppnå denne himmelske stilling som de var kalt til. — Heb. 3: 1.

4. Hvorfor må også vi hver eneste dag tenke alvorlig over hva vi gjør med vårt liv?

⁴ Hvordan forholder det seg med oss i dag? Er det annerledes for oss, ettersom vi befinner oss så nær enden for denne tingenes ordning? Nei, det er ikke et spørsmål om å vente til den ’store trengsel’ kommer over oss. For hva vet vi om vi vil være i live da? I Jakob 4: 14 får vi denne påminnelsen: «I som ikke vet hva som skal hende i morgen! For hva er eders liv? I er jo en røyk som viser seg en liten stund og så blir borte!» Hvis vi betrakter det hele på en overfladisk måte, kan vi ikke vite når vårt upålitelige hjerte vil føre oss på avveie. (Jer. 17: 9) Vi vet dessuten ikke når forholdene vil kunne bli slik at vi til vår egen ulykke kan bli overrumplet endog før den ’store trengsel’ kommer. Hvordan kan det skje? La oss se.

Hva det vil si å holde ut inntil enden

5. a) Hva betyr Jesu ord: «Den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst»? b) Hva minner Salomo oss om i denne forbindelse?

⁵ Da Jesus talte om den tiden apostlene levde i, en tid som var et forbilde på den tiden vi lever i, sa han: «Den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.» (Matt. 24: 13) Han talte om å holde ut forfølgelse, tiltagende urettferdighet og hat fra verden. Han sa at noen av hans disipler ville bli drept under denne forfølgelsen. Men hvis en kristen utholdt alt dette til sin død eller til det ble slutt på fiendtlighetene, ville han bli frelst på grunn av sin ulastelighet. (Matt. 24: 9—12) Det kunne være at han ikke var i live når enden for tingenes ordning kom, men han ville bli dømt med hensyn til om han var en del av denne verden eller ikke, uansett når «enden» kom for ham. (1 Joh. 2: 15; Jak. 4: 4) Enten vi tilhører Jesu Kristi åndsavlede, salvede brødre eller de «andre får», som har håp om å få leve på jorden, enten vi er unge eller gamle, kan vi alle sammen på grunn av uforutsette hendelser, for eksempel religionsforfølgelse som plutselig blusser opp, komme til å få en brå død, i dag eller i morgen. Den vise kong Salomo talte om den situasjon menneskene i alminnelighet befinner seg i, da han sa: «Tid og hendelse [uforutsett hendelse, NW] møter dem alle. For mennesket kjenner like så lite sin tid som fiskene som fanges i det onde garn, eller fuglene som blir fanget i snaren; liksom de fanges også menneskenes barn i en ond tid, når den med ett kommer over dem.» — Pred. 9: 11, 12.

6. Hvilken «uforutsett hendelse» ble en som arbeidet ved Selskapets hovedkontor, nylig utsatt for, men hva hadde han gjort fram til da?

⁶ Vi har eksempler på hvor hurtig enden kan komme for oss som enkeltpersoner, og det understreker hvor viktig det er å stå i et rett forhold til Gud og ha hans gunst til enhver tid. Et av Jehovas vitner som var ansatt ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor, arbeidet for ikke så lenge siden sammen med et annet vitne i en Rikets sal i New York. En ung mann kom inn i salen, gikk bort til ham og ba om noen opplysninger, som vitnet på en vennlig måte ga ham. Plutselig, som et utslag av religiøs fanatisme, trakk den unge mannen fram en kniv og stakk vitnet i hjel. Hvor godt er det ikke å vite at han hadde tjent trofast helt fram til dette tidspunkt!

7, 8. Hva kan vi lære av det våre brødre i Malawi har opplevd?

⁷ Vi har også det som har skjedd med Jehovas vitner i Malawi. Dette er et land hvor svært mange har tatt imot budskapet om Riket. I 1972 var det ett Jehovas vitne for hver 194 innbyggere i Malawi. Det året ble 1617 nye vitner døpt. Vi kan si at det var virkelig «velstand» for de 447 menigheter av Jehovas vitner i dette landet og for de over 22 000 aktive vitner som var knyttet til disse menighetene. Det hadde riktignok vært forfølgelse i 1967. Men i 1972 kunne en kanskje ha tenkt: ’Med en slik åndelig velstand er sikkert ikke noen ulykke nær forestående.’ Men hva var det som skjedde med vitnene i Malawi nesten fra den ene dagen til den andre? Fordi de trofast forholdt seg nøytrale til denne verdens politikk, ble deres hjem brent, noen av deres kvinner ble voldtatt, de ble utsatt for pøbelangrep, noen ble torturert og drept, og de fleste måtte med fare for sitt liv flykte til nabolandene.

⁸ Hva kan vi lære av dette? Jo, at en kristen hver dag må leve som om den kunne være den siste i hans nåværende liv på jorden. Han må gjøre den sanne kristendom til en levemåte. Han må være nær knyttet til sine brødre i menigheten og aktivt tjene Jehova med all sin styrke. For hvordan ville det ha gått med vitnene i Malawi hvis de hadde vært likeglade og likegyldige med hensyn til sin åndelige tilstand? Det var bare de som var åndelig sterke, som kunne stå fast i troen da prøven kom, og vitnene i Malawi kan roses for at det store flertall av dem sto fast.

9. Hva er det som avgjør hvorvidt vi vil være til behag for Jehova når den ’store trengsel’ kommer?

⁹ Gud åpenbarer for oss hva vi trenger å vite, slik at vi kan følge en forstandig handlemåte og hjelpe andre til å bli klar over den fare som truer, og hvor nær ’Jehovas dag’ er. Men Jehova har ikke latt oss få vite