vi ikke oppnå noe varig uten hans gunst og hjelp, og han krever at vi er ydmyke og erkjenner at han er kilden til livet og alt godt. Vi bør handle i samsvar med denne kunnskapen, for ellers synder vi. — Jakob 4: 13—17.

Hvorfor være tålmodig?

Deretter understreket Jakob blant annet behovet for å være tålmodig. Det var sannsynligvis noen få rike i menigheten som i likhet med ham innså at materiell velstand er verdiløs sammenlignet med de åndelige rikdommer de kristne eier. Men som klasse betraktet undertrykte de rike de fattige og forfulgte de rettferdige. Jakob viste at vi tålmodig må utholde disse og andre prøvelser inntil dommen kommer over motstanderne under Jesu Kristi komme eller nærvær. Vi må være lik bonden som tålmodig venter på høsten. Hvis vi blir utålmodige og ikke trofast holder ut, vil vi gå glipp av de velsignelser som kommer under Herrens nærvær. — Jakob 5: 1—8.

Som sanne tilbedere må vi også være tålmodige med våre medtroende og ikke bli irritert på dem ved å stønne eller sukke dypt som uttrykk for stor utilfredshet. Jakob peker deretter på at Jehovas profeter er et eksempel når det gjelder å lide vondt og være tålmodig. I likhet med Job kan vi finne trøst i at vi vil få erfare Jehovas store kjærlighet og barmhjertighet hvis vi tålmodig holder ut og alltid bevarer et rent hjerte som er vendt mot Gud. — Jakob 5: 9—11.

Hvor virkningsfullt er det med bønn?

Etter at Jakob hadde advart sine medkristne mot å avlegge eder i tide og utide, oppfordret han dem til å be. Bønn er særlig viktig hvis en er svak eller syk åndelig sett. Da vil det være hensiktsmessig å kalle til seg menighetens eldste, som kan komme med trøstende påminnelser fra Skriften som er som lindrende olje. Disse eldste vil be for den som trenger hjelp, og en slik «troens bønn» vil gi resultater. Jehova vil tilgi de syndene som en ydmyk, angrende person kan ha begått, og vil igjen gjøre ham åndelig frisk. Det at Elias bønner ble besvart av Jehova, viser at «et rettferdig menneskes bønn . . . utretter mye». — Jakob 5: 12—18.

Hva så hvis en kristen skulle forlate sannhetens vei? De som har åndelige kvalifikasjoner, burde prøve å hjelpe ham ved å be oppriktige bønner og gjøre flittig bruk av Guds Ord. Hvis han som har feilet, derved ’vender om fra sin gale vei’, blir hans sjel — synderen selv — reddet fra fordømmelse og evig død. Den som irettesatte den som feilet, har dermed hjulpet ham slik at hans synder blir dekket over eller tilgitt. — Jakob 5: 19, 20.

Gå framover i den rene tilbedelse

Som vi har sett, besvarer Jakobs brev en rekke viktige spørsmål på en poengtert måte. Men hvordan vil vi personlig betrakte denne veiledningen fra en erfaren, eldre mann, som ble inspirert av Gud? Den er direkte og åndelig sunn. Vil vi så følge den?

Hvis vi oppriktig anvender Jakobs veiledning, vil vi bli hjulpet til å utholde prøvelser, til å utøve den sanne religion, til å sky favorisering og til å bevise ved gode gjerninger at vi har en ekte, levende tro. Vi vil dessuten bli hjulpet til å kontrollere tungen, handle i samsvar med himmelsk visdom, forhindre at det oppstår stridigheter i menigheten, og til å være tålmodige som ydmyke vitner for Jehova og vende oss til ham i bønn. Kort sagt: Hvis vi følger Jakobs veiledning, vil vi bli bedre i stand til å ære vår kjærlige, himmelske Far og gå framover i den rene, aktive tilbedelse.

Nærer du hengivenhet for Jehova?

DET finnes mange former for kjærlighet. En ung mann kan være dypt forelsket i en vakker pike. Vi har den kjærlighet en mor føler for barnet sitt. Og så er det den kjærlighet som binder kristne sammen i et verdensomspennende brorskap.

Alt dette er «kjærlighet», men på gresk er det særskilte ord for de forskjellige former for kjærlighet. Éros er den form for kjærlighet som forbindes med seksuell tiltrekning. Storgé betegner kjærlighet som er basert på slektskap. Og agápe — uselvisk kjærlighet basert på prinsipper — er den kjærlighet som sanne kristne verden over har til hverandre. — Johannes 13: 34, 35.

Øm hengivenhet

Når de kristne greske skrifters skribenter ønsket å beskrive en svært varm og hengiven form for kjærlighet, brukte de ordet filiá. Det betegner en sterk, varm og personlig hengivenhet, som den vi finner mellom sanne venner. Jehova nærer en slik spesiell hengivenhet for sin enbårne Sønn. Derfor sa Jesus om seg selv: «Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. Det Faderen gjør, det gjør også Sønnen. For Faderen elsker [nærer hengivenhet for, NW] Sønnen og viser ham alt det han selv gjør.» På samme måte sa Jesus om sine sanne etterfølgere: «[Faderen] selv elsker [nærer hengivenhet for, NW] dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud.» — Johannes 5: 19, 20; 16: 27.

I de kristne greske skrifter henleder ordet «hengivenhet» tanken på en varm, personlig form for kjærlighet. Dette fremgår av at det ofte stilles sammen med ordet «øm» når det oversettes. Apostelen Paulus gir for eksempel de kristne denne formaningen: «Ha øm hengivenhet for hverandre i broderkjærlighet.» (Romerne 12: 10, NW) Og disippelen Jakob viser til Jobs utholdenhet og det utfall Jehova gav for å bevise «at Jehova er meget øm i sin hengivenhet og barmhjertighet». — Jakob 5: 11, NW.

Er det mulig å nære hengivenhet for Jehova?

Vi ser altså at Jehova kan nære øm hengivenhet for dem som er ulastelige, selv om de er ufullkomne. Men ettersom hengivenhet