Gjengjeld ikke noen ondt med ondt
1. Hvorfor lever vi nå i «vanskelige tider»?
NÅR vi leser aviser, ser vi tydelig at menneskene er «egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, framfusende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud, som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft». Det er mange onde mennesker som «går fram til det verre». Når du vurderer verdensforholdene på denne måten, er du ikke negativ i din tenkemåte, men du er realistisk — du ser kjensgjerningene i øynene. Du vil kanskje bli overrasket over å få vite at du ikke er den første som ser det på denne måten. En mann som levde for nesten 2000 år siden, ble inspirert av Jehova Gud til å skrive profetisk om den tid vi nå lever i. Denne mannen, apostelen Paulus, kalte denne tiden de siste dager. Han sa: «Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider», og så beskrev han folks innstilling og handlemåte ved hjelp av de ordene som ble sitert ovenfor. — 2 Tim. 3: 1—5, 13.
2. Sammenlign Noahs tid med vår tid. Hva sa Jesus i denne forbindelse?
2 Har menneskenes ondskap noen gang før i historien vært så stor? Ja, 1 Mosebok 6: 5, 11 og 12 forteller: «Og [Jehova] så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfunn bare var onde den hele dag. Men jorden ble fordervet for Guds åsyn, og jorden ble full av urett. Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden.» Det er oppmuntrende å se at den allmektige Gud, Jehova, ikke lot all denne ondskapen gå upåaktet hen, men at han grep inn og fjernet dem som gjorde ondt, fra jorden. Denne og lignende beretninger i Bibelen er til trøst for dem som hater alt ondt, for de viser at Gud går til handling når ondskapen er stor. Det at tiden nå er så kritisk, utgjør et av bevisene for at Kristus Jesus er nærværende som konge i himmelen og hersker midt iblant sine fiender. Da han var på jorden, uttalte han følgende profeti, som vi finner i Matteus 24: 37—39: «Og som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være; for liksom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være.» I samme forbindelse sa Jesus også (vers 34): «Sannelig sier jeg eder: Denne slekt [generasjon, NW] skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.» Ettersom enden for denne onde tingenes ordning er nær, kan vi forstå hvorfor apostelen Paulus kalte denne tiden de siste dager. — Sl. 110: 1, 2.
3. Hvordan reagerer enkelte mennesker på verdensforholdene?
3 I betraktning av at forholdene er slik som apostelen Paulus sa, og stadig blir verre, er det mange ting på jorden som øver en dårlig innflytelse, og folk må lide meget. Urettferdigheten er stor, og dette har gått hardt ut over mange. I denne vanskelige og voldspregede tiden reagerer folk på forskjellige måter, alt etter hvordan de føler det, og hva slags kunnskap de sitter inne med. Kriger, streiker, protestmarsjer, opptøyer, demonstrasjoner og gjengjeldelsesaksjoner hører til dagens orden. Nasjonalismen er også årsak til mange vanskeligheter. Enkelte mennesker slår seg sammen for å begå voldshandlinger. Andre prøver å danne organisasjoner som har som formål å reformere denne tingenes ordning. Hver og en av oss må bestemme hvordan vi skal reagere, og hvilken handlemåte vi skal følge.
4. Hvordan reagerer de kristne?
4 Det er naturlig at folk kan bli oppbrakt over de begivenheter de hører om eller kanskje til og med opplever personlig, men en som virkelig er en kristen, må huske at sanne kristne, selv om de er i verden, hverken er noen del av den eller er lik den. (Joh. 15: 17—16: 4) Den kristne måten å reagere på er å gi mer akt på Bibelen og følge nøye med i hvordan verdensforholdene utvikler seg i samsvar med de bibelske profetier som ble nedskrevet for mange hundre år siden, samtidig som en ikke lar noe hindre seg i å utføre den gjerning som de sanne kristne skulle være opptatt med i denne spesielle tiden. Noe som hjelper oss til å bevare likevekten, er å tenke på det eksempel som Kristus Jesus satte. Han så mye urett og ondt på sin tid og fikk til og med høre om at døperen Johannes ble halshogd, men han prøvde ikke å reformere verden. Han gjorde den gjerning Gud hadde sendt ham for å gjøre. Han fortsatte å forkynne budskapet om Riket. — Joh. 9: 4.
5. Hvorfor må en elske sine fiender?
5 Jesus handlet i samsvar med det han forkynte. I sin bergpreken framholdt han gode grunner til at Guds barn bør vise kjærlighet til og med overfor sine fiender. «I har hørt at det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier eder: Elsk eders fiender, . . . og be for dem som forfølger eder, for at I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. For om I elsker dem som elsker eder, hva lønn har I da? Gjør ikke også tollerne det samme? Og om I hilser bare på eders brødre, hva stort gjør I da? Gjør ikke også hedningene det samme? Derfor skal I være fullkomne liksom eders himmelske Fader er fullkommen.» (Matt. 5: 43—48) For å kunne følge denne formaningen må en naturligvis tenke på en moden måte og utvise selvkontroll og langmodighet, men en kan likevel ikke klare det uten Guds ånds hjelp. I Galaterne, kapittel 5, viser apostelen Paulus at selvkontroll og langmodighet nettopp er en frukt av Guds ånd.
6, 7. Nevn noen eksempler på hvordan Jesus utviste selvkontroll under lidelser.
6 Kristus Jesus hadde evnen til å tenke rolig og sindig, og han hadde full kontroll over det han gjorde. Han gjorde aldri noe for å hevne den urett han led, ikke engang når han ble utskjelt og forfulgt. Like før han ble arrestert, hogg en av dem som var med ham, øret av yppersteprestens tjener, men Jesus sa til ham: «Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd. Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan be min Fader, og han ville sende meg mer enn tolv legioner engler?» (Matt. 26: 52, 53) Så selv om Jesus hadde anledning til å be om hjelp fra minst 60 000 engler, fortsatte han å utvise selvkontroll.
7 Jesus ga ikke engang uttrykk for noe hat da han senere, etter å ha blitt utsatt for store ydmykelser og lidelser, var i ferd med å dø på torturpelen. «Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hva de gjør. Og de delte hans klær mellom seg og kastet lodd om dem. Og folket sto og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nå frelse seg selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte! Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa: Er du jødenes konge, da frels deg selv! Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge. En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom? Og vi med rette; for vi får igjen hva våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus! kom meg i hu når du kommer i ditt rike! Og han sa til ham: ‘Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.’» — Luk. 23: 34—43, vers 43 fra NW.
8. Hva må Jesu Kristi etterfølgere vente?
8 I det kapitlet hvor Paulus skrev om de siste dager, sa han med tanke på de kristne: «Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» (2 Tim. 3: 12) Sanne kristne må følgelig være forberedt på å tåle hån og spott og forfølgelse eller lidelse. Det er derfor av største betydning at vi tenker på det gode eksempel Jesus satte med hensyn til å vise sunn dømmekraft og selvkontroll. Peter sier: «For dertil ble I og kalt, fordi også Kristus led for eder og etterlot eder et eksempel, for at I skal følge etter i hans fotspor, han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke ble funnet svik, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.» — 1 Pet. 2: 21—23.
9. Hvilket råd gir Romerne, kapittel 12, dem som lever i tider da ondskapen er stor?
9 De som etterfulgte Kristus som Guds tjenere i det første århundre av vår tidsregning, måtte lide meget på grunn av onde mennesker omkring dem. Romerrikets innbyggere var beryktet for sin forfølgelse av de kristne. Det var ganske mange kristne på den tiden, men de fulgte ikke den handlemåte som syndige mennesker synes er «naturlig», nemlig å gjengjelde ondt med ondt. De måtte overvinne en slik reaksjon ved å fornye sitt sinn. Apostelen Paulus, som ofte ble forfulgt, forklarte: «Jeg formaner eder altså, brødre, ved Guds miskunn at I framstiller eders legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer — dette er eders åndelige gudstjeneste — og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne! Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen! Velsign dem som forfølger eder; velsign, og forbann ikke! Gjengjeld ikke noen ondt med ondt; legg vinn på det som godt er, for alle menneskers åsyn! Såfremt det er mulig, da hold I på eders side fred med alle mennesker! Hevn eder ikke selv, mine elskede, men gi vreden rom! for det er skrevet: Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren. Om da din fiende hungrer, så gi ham å ete; om han tørster, gi ham å drikke! for når du gjør dette, sanker du gloende kull på hans hode. La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!» — Rom. 12: 1, 2, 12, 14, 17—21.
10. Hva kan vi gjøre for å unngå å begå den feil å gjengjelde ondt med ondt?
10 For ikke å begå den alvorlige synd å gjengjelde ondt med ondt må en ha den sinnsinnstilling Jesus hadde. Den vil være som en rustning og tjene som en beskyttelse. Peter ga dette rådet: «Da nå Kristus har lidt i kjødet, så væpne og I eder med den samme tanke, at den som har lidt i kjødet, er ferdig med synden.» — 1 Pet. 4: 1.
11. a) Hva var det som skjedde med Dina, og hvorfor kom hun i slike vanskeligheter? b) Hvilken synd begikk Simeon og Levi? c) Hva førte Simeons og Levis hevnakt til for dem?
11 Når vi studerer Bibelen, forstår vi at dette er et godt råd å følge i vanskelige tider. Tenk for eksempel på det som skjedde med Dina, Jakobs datter, som vi kan lese om i 1 Mosebok, kapittel 34. Hun fulgte en meget uforstandig handlemåte da hun søkte omgang med mennesker som hverken tilba Jehova Gud eller holdt hans lov. Dette førte til at hun ble voldtatt av en ung mann som het Sikem. Hennes far, Jakob, hadde ikke noe ønske om å gjengjelde ondt med ondt, men hans sønner ble rasende og la planer om å ta hevn over Sikems innbyggere. Simeon og Levi drepte alle mennene i den byen hvor deres søster var blitt krenket, og deres brødre var med dem og plyndret byen. Særlig Simeon og Levi pådro seg ved denne anledning blodskyld og mishaget sin far. Da Jakob på sitt dødsleie skulle velsigne sine sønner, sa han om dem: «Simeon og Levi er brødre, voldsvåpen er deres sverd. Møt ikke i deres hemmelige råd, min sjel, ta ikke del i deres sammenkomster, min ære! For i sin vrede slo de menn i hjel, og i sin selvrådighet skamskar de okser. Forbannet være deres vrede, for den var vill, og deres grumhet, for den var hard! Jeg vil kaste dem omkring i Jakob og spre dem i Israel.» (1 Mos. 49: 5—7) Det å gjengjelde ondt med ondt viste seg i Simeons og Levis tilfelle å være en synd som ikke førte med seg noe godt.
12. a) Hvilken velsignelse uttalte Jakob over Josef? b) Hvilken handlemåte hadde Josef fulgt som gjorde at han fortjente en slik velsignelse?
12 Josef la imidlertid en helt annen ånd for dagen, og han ble velsignet av sin far: «Din fars velsignelser stiger høyt opp over mine forfedres velsignelser, de når opp til de evige høyders grense; de skal komme over Josefs hode, over hans isse, han som er høvding blant sine brødre.» (1 Mos. 49: 26) Josefs brødre hadde gjort ondt mot Josef ved å selge ham som slave, noe som førte til at han kom til Egypt. Men fordi Jehova velsignet Josef, fikk Josef en fremtredende stilling og stor makt i Egypt. Da det ble hungersnød, dro hans brødre til Egypt for å skaffe mat. Den mektige Josef la ikke noen hevngjerrig ånd for dagen. Han gjengjeldte ikke ondt med ondt, men tilga sine brødre og viste dem kjærlighet. «Så falt han sin bror Benjamin om halsen og gråt, og Benjamin gråt i hans armer. Og han kysset alle sine brødre og gråt ved deres bryst; og siden talte hans brødre med ham.» (1 Mos. 45: 14, 15) Hans handlemåte ga meget gode resultater. Hele familien ble gjenforent og klarte ved Jehovas hjelp å overleve hungersnøden.
13. a) Hvilken klasse mennesker i det gamle Israel måtte lide mye ondt? b) Hvordan illustrerer det David opplevde, dette? c) Hvilket råd gir Jakob i denne forbindelse?
13 Det var ikke alle Jakobs etterkommere som hadde en slik innstilling til det som var ondt. Noen gjorde ondt mot andre, mens andre led ondt. Noen av dem som måtte lide mest ondt, var Jehovas profeter, som talte i Jehovas navn. De som forfulgte dem, var hovedsakelig mennesker blant deres eget folk som hadde mistet Jehovas ånd og gitt etter for kjødets tilbøyeligheter. Saul var en høyt ansett mann blant folket og ble dets første konge. Han hadde anledning til å gjøre mye godt, men han handlet i stedet uforstandig. Han holdt ikke Jehova Guds bud og mistet derfor hans gunst. David, som levde på samme tid, ble imidlertid velsignet av Jehova, noe som blant annet ble vist ved at han seiret over Goliat. Saul fryktet derfor David, og frykten gikk etter hvert over til hat. Han ønsket at David skulle dø. Han prøvde selv å støte sitt spyd gjennom David, men David unnslapp. Gang på gang prøvde Saul å gjøre ondt mot David. David la ikke desto mindre Guds ånd for dagen og lot seg ikke provosere til å gjengjelde ondt med ondt. David syntes synd på Saul og bestemte seg for å la Jehova Gud ordne opp i tingene. (1 Sam. 18: 15, 25; 19: 10, 11; 24: 4—15) David var bare én av de profetene som måtte lide ondt. Det var mange andre som også satte et godt eksempel. Det er tydelig at det er de som var tålmodige overfor dem som gjorde ondt, som oppnådde Guds gunst. La oss følge deres eksempel. «Mine brødre! ta profetene, som talte i Herrens navn, til eders forbilde i å lide ondt og være tålmodig! Se, vi priser dem salige som lider tålmodig. I har hørt om Jobs tålmod og sett den utgang som Herren gjorde; for Herren er overmåte miskunnelig og barmhjertig.» — Jak. 5: 10, 11.
[Bilde på side 57]
Josefs brødre hadde gjort ondt mot ham, men da Josef var blitt herre over hele Egypt, gjengjeldte han ikke ondt med ondt