Offer som er antagelige for Gud
1. Hvordan reagerte Jehova når hans tjenere i gammel tid frambar offer for ham?
NÅR Guds tjenere i gammel tid frambar offer for Gud, var det noe som behaget ham. Beretningen sier at da Noah etter at alle de onde var blitt utryddet i vannflommen, bygde et alter for Jehova og ofret brennoffer på det, ’kjente Jehova den velbehagelige duft’. (1 Mos. 8: 21) Det var tydeligvis noe som behaget ham. Det samme var tilfelle med de offer hans folk frambar i Israel, når de ble frambåret i samsvar med hans veiledning.
2. Godtok Gud alle offer på samme velvillige måte? Begrunn svaret.
2 Beretningen viser tydelig at Jehova ikke godtok alle offer på samme velvillige måte. Da Saul, Israels første konge, var ulydig mot Jehova i forbindelse med amalekittene og sparte deres konge, Agag, og det beste av deres småfe og storfe med den unnskyldning at disse dyrene ville være et fint offer, sa Samuel: «Har vel [Jehova] like så meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot [Jehovas] ord? Nei, lydighet er bedre enn slaktoffer, hørsomhet bedre enn fettet av værer; for gjenstridighet er ikke bedre enn trolldomssynd, og trossighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet [Jehovas] ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge.» — 1 Sam. 15: 21—23.
3. Hvordan betraktet Jehova de offer som ble frambåret på Malakias’ tid?
3 Etter at israelittene på Malakias’ tid hadde vendt tilbake fra fangenskapet i Babylon, fant Gud at både folket og prestene gjorde seg skyldig i å frambære lovstridige offer på alteret i hans tempel. Da prestene spurte: «Hvormed har vi krenket din renhet?», svarte Gud: «Ved å si: [Jehovas] bord er ingen ære verdt. Når I kommer med et blindt dyr for å ofre det, er det da intet ondt den? Og når I kommer med et halt eller et sykt dyr, er det da intet ondt den? Kom med slike gaver til din stattholder! Mon han vil finne behag i deg, eller mon han vil ta nådig imot deg?» (Mal. 1: 7, 8) Jehova nølte ikke med å ordne opp i ting som hadde å gjøre med hans tempel og alter. Hykleri eller uærlighet i forbindelse med offer ble ikke tålt.
4. Hva hjelper Mika 6: 6—8 oss til å forstå angående Jehova og de offer som blir frambåret for ham?
4 Jehova viste tydelig hva han ventet av sitt folk. De dyr som ble ofret, skulle være det beste de hadde. De skulle dessuten frambæres med et godt motiv, et motiv som utsprang fra et rent hjerte. Legg merke til hva det sies i Mika 6: 6—8: «Hvormed skal jeg komme fram for [Jehova], bøye meg ned for Gud i det høye? Skal jeg komme fram for ham med brennoffer, med årsgamle kalver? Vil [Jehova] ha behag i tusener av værer, i titusener av oljebekker? Skal jeg gi min førstefødte for min overtredelse, mitt livs frukt som syndoffer for min sjel? Han har åpenbart deg, menneske, hva godt er; og hva krever [Jehova] av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?» Det er tydelig at Jehova var interessert i den ånd som offeret ble frambåret i.
5. a) Er Jehova fortsatt interessert i offer? Begrunn svaret. b) Omfatter offerne i vår tid bare forkynnelse og undervisning?
5 Selv om dyreofferne opphørte da lovpakten ble avskaffet, er Gud fortsatt interessert i offer i vår tid. Han er også interessert i de rette slags offer. Apostelen Paulus viser tydelig dette i Hebreerne 13: 15: «La oss da ved ham [Kristus] alltid frambære lovoffer for Gud, det er: frukt av lepper som lover hans navn!» Å frambære lovoffer for Gud innbefatter det å forkynne det gode budskap om Riket for andre og å gjøre det på den rette måten. Men foruten å gjøre det som Paulus her hadde i tankene, nemlig å forkynne og undervise i sannheten, frambærer de kristne offer for Gud på en rekke andre måter. Hvordan det? Jo, hele deres livsførsel som innvigde kristne må være som et offer, slik Peter viste da han sa: «Dertil ble I og kalt, fordi også Kristus led for eder og etterlot eder et eksempel, for at I skal følge etter i hans fotspor.» (1 Pet. 2: 21) Legg merke til hvordan Peter videre viser hvorfor en innvigd, døpt kristens oppførsel må være antagelig i sin alminnelighet: ’La eders ferd iblant hedningene [nasjonene, NW] være god, for at de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag.’ (1 Pet. 2: 12) Apostelen Paulus understreker også dette når han sier: «Jeg formaner dere derfor, brødre, ved Guds medlidenhet, til å framstille deres legemer som et offer som er levende, hellig og antagelig for Gud, en hellig tjeneste med deres forstand. Og slutt med å la dere forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved at dere fornyer deres sinn, så dere kan bevise for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje.» (Rom. 12: 1, 2, NW) Ja, selv om Gud ikke lenger er interessert i dyreoffer, er han interessert i de offer hans tjenere frambærer på jorden i vår tid, offer som har å gjøre med den sanne tilbedelse, og disse offerne innbefatter hele deres livsførsel. Gud har tydelig vist sitt folk i vår tid hva han krever, akkurat som han gjorde overfor israelittene.
6. Nevn noe Gud har gjort for sitt folk som viser at han har begunstiget dem.
6 Er det noe annet Gud har gjort for sitt folk nå i de «siste dager», slik at de kan være sikre på at de har hans gunst? Ja, det er det. I 1919 utfridde han sin salvede levning av åndelige israelitter av fangenskapet under Babylon den store og satte dem til å arbeide i hans tjeneste. Da det ble åpenbart at innsamlingen av alle medlemmene av den salvede levning var fullført omkring 1935, satte han dem til å samle inn de mennesker som skulle utgjøre den ’store skare’, som selv skulle hjelpe til i dette store innsamlingsarbeid. I dag består denne skaren av over 1,3 million mennesker som blir ledet på en kjærlig og omsorgsfull måte i over 25 000 menigheter jorden over. Gud sørger for at de får rikelig med åndelig føde i rett tid, og de vokser stadig i åndelig henseende og blir sterke. Denne ’ene hjord’ har han gitt i oppdrag å utføre et stort arbeid. De skal forkynne det «gode budskap om riket» på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd før enden kommer. (Matt. 24: 14, NW) Den gunstige stilling de befinner seg i, og den beskyttende ordning Gud har truffet for dem, blir beskrevet i Esaias 32: 1, 2: «Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre etter rett, og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.» Jehovas folk vet hvor de står, og er lykkelige og tilfredse.
7. Hvilke spørsmål kan vi med rette stille på bakgrunn av at Gud har vist sitt folk sin gunst på så mange måter?
7 Når det forholder seg slik, hvorfor skal vi da være så opptatt av hva slags offer som er antagelige for Gud? Vi har sagt at det tydelig er blitt vist i vår tid hva Gud krever. Han har også vist at han godkjenner sin organisasjon. Bør vi ikke da ha tillit til at Gud har godtatt vår innvielse og finner behag i vår tjeneste? Hva mer er nødvendig?
8. Hva er det alltid nødvendig for de kristne å gjøre, og hvorfor?
8 Det er nok så at Jehova har vist at han godkjenner sitt folk, og har velsignet dem og gitt dem framgang, men det er alltid nødvendig for de kristne å ransake seg selv og det de gjør, for å forvisse seg om at de fortsatt har Guds gunst og således frambærer offer som er antagelige for Gud. Legg merke til den advarsel Paulus kom med til kristne som allerede var grunnfestet i sannheten på hans tid: «Se til, brødre, at det ikke i noen av eder er [utvikles, NW] et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud; men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av eder skal forherdes ved syndens svik.» — Heb. 3: 12.
9. Hva sier andre bibelskribenter angående nødvendigheten av å ransake seg selv?
9 Det er således tydeligvis mulig for en kristen å begynne å utvikle et ondt hjerte før han vet av det, og vi må derfor være på vakt. Jeremias sier: «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det; hvem kjenner det?» (Jer. 17: 9) Og Paulus kom med følgende formaning: «Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv!» (2 Kor. 13: 5) Han sa også: «Den som tykkes seg å stå, han se til at han ikke faller!» (1 Kor. 10: 12) Ja, det er nødvendig at vi til stadighet ransaker oss selv.
Nødvendig å kjenne sannheten
10. Navn noen av de ting som vil hjelpe oss til å kunne ransake oss selv og til å frambære offer som er antagelige for Gud.
10 Hvordan kan vi gjøre dette? For det første er det nødvendig at vi holder oss à jour med sannheten. Jehova har i sin kjærlighet gjort sannheten tilgjengelig for oss i dag og utvider den stadig, og vi må vise vår takknemlighet til ham for dette ved at vi studerer den og tilegner oss den. Det sies i verden i dag at på det tekniske og vitenskapelige område øker kunnskapen så raskt at det til og med er vanskelig å lage noen beretning om det. Det forholder seg på lignende måte med sannheten. Det er mye som må læres, og tiden er begrenset. Hvordan kan vi være sikre på hva Gud spesielt krever av oss akkurat nå, hvis vi ikke er interessert i å holde oss à jour?
11. Hvorfor er det så nødvendig at vi virkelig kjenner sannheten?
11 Det er viktig å ha en nøyaktig, ajourført kunnskap, ikke bare av hensyn til oss selv, men også fordi det kreves av oss at vi underviser andre. En lærer trenger å ha kunnskap. Interesserte mennesker vil være i stand til å kjenne sannheten når den blir presentert for dem, hvis vi virkelig kjenner den og forstår den. Dette viste seg å være tilfelle med dem som hørte på Jesus Kristus. Matteus 7: 28, 29 sier: «Da Jesus hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.» Vi bør ikke tro at det bare var Jesu kraftfulle tale og imponerende fremtreden som gjorde at folket ble slått av forundring over hans lære. Det spilte uten tvil en viss rolle, men vi kan være forvisset om at det var det han sa, som virket mest overbevisende. Framføringen er viktig, men selve stoffet eller det du sier, er enda viktigere. Dette viste seg i apostelen Paulus’ tilfelle. Det ser ikke ut til at hans personlige fremtreden eller selve framføringen av hans taler var særlig imponerende. Men det han sa, gjorde inntrykk, og han fikk mange mennesker til å anta kristendommen.
12, 13. Hvordan kan en illustrere verdien og betydningen av å ha en nøyaktig og fullstendig kunnskap?
12 Betydningen av å ha kunnskap kan illustreres ved den måten folk tar vare på pengene sine på. Når de kjøper noe, liker de ikke å bli snytt, men å få gode varer til de mest gunstige priser. Før de treffer sitt endelige valg, liker de å snakke med en som har forstand på tingene. Hvis han på grunn av sin utdannelse og erfaring er ekspert på området, er hans kunnskap uvurderlig. Dette er særlig tilfelle hvis han er en nær venn av dem, og de derfor virkelig kan stole på ham. Stort sett finnes det ingen erstatning for en slik opplysningskilde.
13 Det samme er tilfelle når det gjelder vår helse. Vi ønsker å vite hvordan vår tilstand virkelig er. Vi ønsker å bli forelagt sannheten på en forståelig måte. Først da kan vi begynne å gjøre noe for å få en behandling som vil føre til helbredelse eller forbedre vår tilstand. Vi ønsker å snakke med en som er en autoritet på dette området. Vi ønsker å snakke med en som har kunnskap, og som vi kan stole på.
14. Hvorfor er dette enda mer viktig når det gjelder sannheten?
14 Dette er i enda høyere grad tilfelle når det gjelder sannheten i Guds Ord. Det finnes fortsatt noen mennesker i verden i dag som er interessert i sitt evige ve og vel. Det at vi virkelig kjenner sannheten og er i stand til å besvare deres spørsmål og på en enkel og tydelig måte forklare hva Gud har gjort, og hva han har til hensikt å gjøre, vil virke overbevisende. Det finnes fortsatt mennesker i dag som blir slått av forundring over opplyste kristnes måte å undervise på. De forstår at det er sannheten, og blir overbevist. Hvis vi skal kunne undervise andre og overbevise dem, må vi forstå betydningen av å studere og ha kunnskap. En som gjør seg iherdige anstrengelser og tar til seg kunnskap av denne uselviske grunn, kan være forvisset om at han vil bli hjulpet av Guds ånd, og at hans lovprisningsoffer er antagelige for Gud.
15. a) Hvor langt bør kunnskapen nå hos den enkelte? b) Hva blir resultatet når sannheten synker ned i ens hjerte?
15 Når en tar til seg kunnskap, er det viktig å være interessert i hva som skjer med den. Den bør ikke bare trenge inn i sinnet, men også synke ned i hjertet. Hva er grunnen til at én person kan ha god kunnskap om sannheten og likevel ikke være nidkjær i tjenesten, mens en annen person, som kanskje ikke har så store evner og ikke har så god kunnskap om de dypere ting i Guds Ord, kan være nidkjær i tjenesten og ivrig etter å fortelle andre om det han har lært? Det skyldes uten tvil en rekke faktorer som vi antagelig aldri vil få kjennskap til, men det har sikkert mye å gjøre med hvorvidt sannheten har nådd vedkommendes hjerte. Det den sistnevnte har lært, har hatt den rette innvirkning på ham. Fordi kunnskapen har sunket ned i hans hjerte, ønsker han å gjøre godt, å gjøre best mulig bruk av den. Slik må det være med hver enkelt av oss hvis vi skal kunne fortsette å ha Jehovas gunst og kunne frambære offer som er antagelige for ham.
16. a) Hvilken innstilling har Jehova og Jesus overfor mennesker? b) Hvordan bør dette være et eksempel for oss?
16 Når sannheten synker ned i ens hjerte, blir en mer interessert i andre. Det at du er interessert i andre mennesker, vil gjøre det mer sikkert at dine offer vil være slike offer som Gud godkjenner. Husk at Gud er mer interessert i mennesker enn i ting. Dette er sannsynligvis grunnen til at han skapte mennesket til slutt, etter at han hadde skapt det materielle univers og dyrene. I 1 Mosebok 1: 26 sies det at Gud sa: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde», noe som betydde at mennesket ville bli utstyrt med samme slags egenskaper som Jehova har. Johannes 3: 16 sier: «Så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Det betyr at Gud elsker mennesker som er i en slik tilstand at de kan bli gjenløst, selv om de ikke på det nåværende tidspunkt har kjennskap til det «gode budskap» og ennå ikke har innvigd seg til ham. Jesus Kristus elsker også slike mennesker. Matteus 9: 36 sier angående ham: «Da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde.» Mange av disse menneskene, som han ynkedes over, tok aldri standpunkt for sannheten og ble ikke hans etterfølgere. Likevel var han interessert i dem og ønsket å hjelpe dem.
17. Hva sier andre bibelskribenter om det å vise personlig interesse for andre, og hvordan får dette sin anvendelse i dag?
17 En slik varm, personlig interesse for andre er noe vi aldri bør miste. Det er en egenskap som Gud verdsetter meget høyt. Det at vi har denne gudlignende egenskap, betyr at vi er interessert i liv, ikke bare fra et humanitært synspunkt, men fra Guds synspunkt. Vi vil ha i tankene Guds hensikter vedrørende menneskene. Det er ikke bra at vi stiller oss likegyldig til våre brødres og andres problemer eller er reservert i vårt forhold til dem. Jesus sa: «Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.» (Joh. 13: 35) Salmisten forsto nødvendigheten av dette og sa: «Jeg holder meg til alle dem som frykter deg, og som holder dine befalinger.» (Sl. 119: 63) Apostelen Paulus sier: «Glem ikke å gjøre godt og å dele med andre! for slike offer tekkes Gud.» (Heb. 13: 16) Apostelen Peter forsto også hvor nødvendig det er at de kristne er oppriktig interessert i andre, særlig i sine kristne brødre. Men han kom samtidig med en advarsel mot å gjøre det med et urett motiv da han sa: «Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr!» (1 Pet. 4: 9) Ja, det å framelske personlig interesse for andre er noe Gud godkjenner.
18. a) Hva har hjulpet mange til å tjene Gud på en antagelig måte i mange år? b) Hvorfor har dette vært en hjelp? c) Hva kan sies om dem som følger den handlemåte som Gud godkjenner?
18 Å frambære offer som kan være antagelige for Gud, krever stadig oppmerksomhet. Det betyr at en må være utholdende. Har du lyst til å få vite hva som har hjulpet mange trofaste tjenere for Gud til å kunne frambære slike offer i mange år? De bestemte seg for helt og fullt å gå inn for tjenesten for Gud og således bli fullstendig opptatt av Rikets interesser. Det at en følger en selvoppofrende handlemåte når en har anledning til det, er bra. Men det at en forplikter seg selv til å tjene Jehova med all sin tid, hvis det er hans vilje, er mye bedre. Ja, det er i virkeligheten også mye lettere. Spør en hvilken som helst heltidsforkynner. Det finnes ikke lenger noe spørsmål i de fleste av disse menneskenes sinn om hva de skal gjøre. De lever et selvoppofrende liv. Ikke så å forstå at det ikke fortsatt er nødvendig for dem å anstrenge seg og vise besluttsomhet, for det er det. Men de har villig forpliktet seg til å følge en bestemt timeplan, og det innebærer at avgjørelsen for deres vedkommende er truffet, og at arbeidet ligger foran dem. De vet hva de skal gjøre, og kan gå i gang med det. Da Esaias sa: «Her er jeg, send meg!», kan vi være forvisset om at han frivillig gikk helt og fullt inn for å tjene Gud og følge hans anvisninger. Vi kan også være forvisset om at det deretter var lettere for ham å følge en slik handlemåte som Gud godkjente.
19. a) Hvorfor gjør de rette slags offer en person lykkelig? b) Hvordan blir dette vist i forbindelse med David og andre?
19 Offer som er velbehagelige for Gud, er på en måte ikke noe offer i det hele tatt. Hvorfor ikke? Fordi den som frambærer slike offer, finner glede i det, selv om det innebærer visse vanskeligheter og betyr at han må gi avkall på enkelte ting. Når alt kommer til alt, er det slik at hvis noe er verdt å fullføre, krever det en innsats. Vi bør ikke tro at for eksempel kong David hele sitt liv hadde det like lett. Da han var ung, var han ute på slagmarken med sine soldater, og til alle tider hvilte det store ansvar å være konge på ham. Da han ble gammel, så han likevel tilbake på sitt liv i Jehovas tjeneste med stor tilfredshet. Det var ikke bare med tanke på sitt eget liv som en innvigd tjener for Gud, men også med tanke på andre av Guds tjeneres liv at han sa: «Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke etter brød.» (Sl. 37: 25) Det var ikke noe som tydet på at David angret på de offer han hadde brakt i sitt liv i tjenesten for Gud. Han var lykkelig fordi han hadde gjort det som var rett, akkurat som Ordspråkene sier: «Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett.» — Ordspr. 21: 15.
20. Blant hvilke mennesker kan en finne lykke og tilfredshet i dag?
20 Det samme er tilfelle i vår tid. Det er den som har brukt hele sitt liv i tjenesten for Gud, som er tilfreds. Slik er det med dem som har vært ved Brooklyn Betel i 20, 30, 40 år eller enda lenger. Har det vært lett? Nei, ikke alltid. Her ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor blir en prøvd, ettersom en bare blir én blant omkring 1000 andre, som alle har sitt bestemte arbeid å utføre, et arbeid som ikke alltid er det letteste eller det mest behagelige arbeid. Men her har en anledning til uselvisk å bruke alle de timer en er våken, til beste for andre. Det blir sørget for at en får de nødvendigste ting til livets opphold, slik at en kan gå helt og fullt inn for å tjene Rikets interesser. En får anledning til å omgås modne kristne, som virkelig har en hensikt i livet, og som har hatt det i mange år. En som har tjent ved Betel i mange år, og som fortsatt gleder seg over å kunne gjøre det, uttrykte det slik: «Selv om det ikke hadde blitt noen ny ordning etter Harmageddon, ville jeg ikke ha unnvært å tjene Gud her, for bare det å være her nå er i seg selv tilstrekkelig belønning.» Det høres ikke ut som om det er et offer, gjør det vel?
21. Blant hvem vil en ikke finne slike offer som behager Gud, og hvorfor?
21 Høres dette ut som den konklusjon noen av kristenhetens prester har kommet til i vår tid, etter at de er blitt undervist i mange år ved sine religiøse seminarer og deretter har tjent en tid i sine kirkesamfunn? Nei, det gjør det ikke. Mange av disse prestene gir nå åpenlyst til kjenne at de ikke tror på Gud og Bibelen. De har forandret sin handlemåte og har satt i gang protestmarsjer og til og med opprør. Den konklusjon de har kommet til, er at bare det å undervise i Bibelen ikke er nok. De mener at hvis de skal få gjort noe til gagn for de fattige, kan de ikke vente på at Gud skal gripe inn, men de må være med der hvor det skjer noe, selv om det betyr at de må ta del i voldshandlinger som både Gud og ’keiserens’ regjeringer fordømmer. Det er helt sikkert at vi ikke blant slike prester vil finne noen som frambærer offer som behager Jehova.
Hva vi må være på vakt mot
22. a) Hva må en være på vakt mot hvis en skal kunne frambære offer som er antagelige for Gud? b) Nevn et eksempel.
22 Noe en bør være på vakt mot i forbindelse med alt dette, er ergrelse og vrede. En kan få den tanke at det kreves for mye. Det kan skje med alle. Det skjedde med Moses, som var «en meget saktmodig mann». Israelittene hadde nettopp begynt vandringen gjennom ørkenen mot Kana’ans land da de begynte å klage over mangelen på kjøtt. Moses sa til Jehova: «Jeg makter ikke å bære hele dette folk alene; det er meg for tungt. Vil du gjøre således mot meg, så drep meg heller med én gang, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, og la meg slippe å se min ulykke!» (4 Mos. 11: 14, 15) Jehova krever ikke for mye av oss. Det er nok så at det er mye som må gjøres, men det at vi får det rette syn på tingene, vil gi oss den rette innstilling, akkurat som det at Moses ble hjulpet til å få det rette syn på tingene, førte til at han fikk den rette innstilling.
23. a) Hva annet må en være på vakt mot hvis ens offer skal være antagelige? b) Nevn et eksempel.
23 Vi bør likeledes være på vakt mot å bli misunnelige. Dette er også noe som kan skje med hvem som helst. Det skjedde med Aron og Mirjam, Moses’ bror og søster. De mente tydeligvis at Moses hadde for stor makt og myndighet, og sa derfor til ham: «Er det bare Moses [Jehova] har talt med, har han ikke talt med oss og?» (4 Mos. 12: 2) Jehova slo Mirjam med spedalskhet, og det var bare fordi Moses gikk i forbønn for henne, at hun ble helbredet. Mener vi at andre er blitt begunstiget med større ansvar og privilegier enn vi er? Oppstår det undertiden ubevisst et ønske hos oss om å oppnå en litt mer fremtredende stilling i menigheten? Det er noe vi bør være på vakt mot. Det er mye bedre at vi gleder oss når våre brødre blir belønnet for det gode arbeid de utfører, og oppmuntrer dem til å gjøre enda mer for å fremme den sanne tilbedelse.
24. Hva kan sies angående malplasserte offer?
24 Vi bør også være på vakt mot malplasserte offer. Har du tenkt på å begynne å arbeide overtid eller la din hustru begynne å arbeide utenfor hjemmet, slik at din sønn kan få anledning til å gå på universitetet? Det vil være et ’offer’, men er det virkelig verdt det? Det har ofte hendt at slike sønner har gått ut fra universiteter og høyere skoler med liten eller ingen tro på Gud, og at de har mistet sin kjærlighet til og sin respekt for sine foreldre, som har arbeidet så hardt for å gjøre det mulig for dem å få denne høyere utdannelse. En slik opplevelse har vært en bitter skuffelse for mange. Det er en urett form for offer. Foreldre som derimot først og fremst er interessert i å gi sine barn en kristen opplæring, og som selv setter det rette, kristne eksempel for dem, vil oppdage at dette er et offer som behager Gud.
25. Hva gjør oss lykkelige når det gjelder de offer vi frambærer for Jehova?
25 Det er godt å leve i den tid da vi kan frambære de offer som behager Jehova. Vi gleder oss over at forstandige og opplyste kristne kan frambære slike offer i form av lovprisning, og at de ikke skal frambæres på en formalistisk og sekterisk måte. Det er tydelig blitt vist hva Gud finner behag i. Hvilket privilegium er det ikke å vite hvilke offer som er antagelige for ham, og så kunne frambære slike offer!
[Bilde på side 542]
Når sannheten synker ned i vårt hjerte, blir vi mer interessert i andre og søker regelmessig å frambære lovprisningsoffer for Gud