tilfreds med bare å være tilskuere, men de gleder seg når de selv får anledning til å vise hva de kan. Og hvilken idrettsmann gjør seg ikke store anstrengelser for å seire og vinne prisen? Å få ta del i en kappestrid blir ofte trass i de anstrengelser det koster, betraktet som en stor ære og et privilegium. Det er slik de kristne betrakter sin kamp for å vinne den prisen som består i evig liv. Deres brødre oppmuntrer dem, og de priser dem lykkelige som har vært utholdende. «Om I hånes for Kristi navns skyld,» sier apostelen Peter, «er I salige [lykkelige, NW], fordi herlighetens og Guds Ånd hviler over eder.» (1 Pet. 4: 14, 16; 2: 20) Ettersom Guds ånd hviler over dem, kan de med glede være utholdende.

24. Hvorfor er kristen langmodighet noe helt enestående, og hvilken lønn får de som er langmodige?

²⁴ Kristen langmodighet er derfor noe helt enestående. Den fører til fred og enhet. Den gir menneskene rikelig anledning til å vise anger og omvende seg. Den tilskynder dem til å legge lydighet for dagen og styrker deres tro. Den bidrar til å herliggjøre Jehova, fører til at hans organisasjon gjør framskritt, og gjør hans folk lykkelig. Ved å være langmodige sikrer de kristne både seg selv og andre prisen, den eneste pris som det er verdt tålmodig å utholde lidelser og vanskeligheter for, nemlig evig liv. Finnes det noe som i større grad kan tilskynde oss til å være langmodige mot alle enn ønsket om å oppnå evig liv?

Spørsmål fra leserne

● Jeg arbeider i et stort firma hvor det hvert år blir gitt julegratiale til alle de ansatte. Bør vi som er Jehovas vitner, ta imot slike gaver? — R. K., USA.

Det vil ikke være i strid med Bibelen at en kristen tar imot en gave eller et gratiale som hans arbeidsgiver gir ham ved juletider. Noen firmaer gir hvert år et gratiale eller en bonus til alle sine ansatte (ikke til utenforstående i sin alminnelighet), og de velger simpelthen denne tiden av året å gjøre det på. Det at en tar imot en slik gave, betyr ikke at en feirer jul, for gratialet er noe som den ansatte får i tillegg til sin vanlige lønn. Det utgjør en anerkjennelse av at mottageren har vært ansatt hos sin arbeidsgiver en viss tid, og at det har vært til gagn for arbeidsgiveren. Hvis en mener at en vil få dårlig samvittighet hvis en tar imot et slikt gratiale, kan en selvfølgelig på en vennlig og taktfull måte avslå det og derved bevare en god samvittighet. — 1 Pet. 3: 16.

Bibelen påbyr ikke de kristne å feire Jesubarnets fødsel, men utelukkende å feire Kristi død. (Luk. 22: 19, 20) Ettersom Herrens aftensmåltid er den eneste årlige høytid som Bibelen påbyr de kristne å holde, feirer ikke de som holder seg nøye til Bibelen, jul eller andre verdslige høytider. (Gal. 4: 9—11) De tar ikke del i juleselskaper, og de sender ikke kort eller gaver til andre i forbindelse med verdslige helligdager. Hvis et av Jehovas vitner tar imot et gratiale ved en slik høytid, vil han naturligvis ikke gi uttrykk for at han setter det i forbindelse med selve høytiden, når han takker for det. Når det passer, vil han kanskje på en taktfull måte kunne forklare sitt bibelske syn på julen og andre verdslige høytider, noe som vil være til gagn for arbeidsgiveren.

● Er det riktig av en kristen å benytte seg av sosialtrygder eller forsyninger som blir sendt til katastrofeområder? — P. A., El Salvador.

Ja. Myndighetene har truffet disse tiltakene for at de som trenger det, skal benytte seg av dem.

De kristne betaler de skatter som de verdslige myndigheter krever. (Rom. 13: 1, 6, 7) Det vil derfor være riktig av en kristen å benytte seg av de offentlige trygdeordninger, som noe av skatten brukes til, når han er berettiget til det og selv ønsker det.

Det finnes imidlertid karakterløse mennesker som ikke er sanne kristne, og som med urette har benyttet seg av en slik trygdeordning. Noen har gitt uriktige opplysninger om sin økonomiske stilling. Andre har unnlatt å arbeide, selv om de har vært i stand til å gjøre det. I enkelte tilfelle har hele familier ved hjelp av uærlige metoder i mange år levd av den hjelp de har fått gjennom de offentlige trygdeordninger, trass i at de i virkeligheten ikke var berettiget til å få slik hjelp. En sann kristen kan ikke gjøre dette. Han må være ærlig, sannferdig og rettskaffen. Han må legge vinn på å ha en ren samvittighet overfor Gud og mennesker — Ordspr. 3: 32; Ap. gj. 24: 16.

De kristne bør ha i tankene det prinsippet som apostelen Paulus framholdt i 2 Tessalonikerne 3: 10: «Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.» De er også klar over at «dersom noen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro». (1 Tim. 5: 8) De glemmer ikke at «rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden». (Ordspr. 21: 6) Ansvarsfulle kristne som er arbeidsføre,