Finnes det fornuftutstyrte skapninger i verdensrommet?

OM KVELDEN den 30. oktober 1938 brøt det ut panikk mange forskjellige steder i De forente stater. Halvt påkledde, skrekkslagne mennesker styrtet ut på gaten. Andre hoppet inn i sine biler og kjørte i full fart gjennom de overfylte gatene. De trodde at marsboere hadde landet i New Jersey, og at de ville drepe alle som sto i veien for dem, med en forferdelig «varmestråle».

Denne panikken var blitt forårsaket av en radioutsendelse av Orson Welles’ nå så kjente hørespill om en invasjon av marsboere, og den var et bevis for at millioner av mennesker var villige til å tro at Mars er bebodd av fornuftutstyrte skapninger som er fiendtlig innstilt overfor menneskene. På grunn av den økte kunnskap en har fått de siste årene, er en imidlertid blitt fullstendig klar over at det hverken på Mars eller på noen andre planeter i vårt solsystem, bortsett fra på jorden, finnes fornuftutstyrte skapninger.

Men hva med verdensrommet utenfor vårt solsystem? Finnes det fornuftutstyrte skapninger der? Har jorden noen gang hatt besøk av høyerestående skapninger fra det ytre verdensrom?

Liv utenfor jorden

I en rapport fra en tre dager lang konferanse som 300 vitenskapsmenn holdt i California for å drøfte spørsmålet angående liv i verdensrommet, het det i Science Digest for august 1966: «Det å forsøke å finne liv utenfor jorden og komme i forbindelse med det er en oppgave som en i vår tid for alvor har gitt seg i kast med. Det er en oppgave som opptar både biologer, geologer, astronomer og romforskere. . . . Noen av De forente staters ledende forskere på disse områder fortalte om hvordan de har tenkt å bidra til letingen etter liv utenfor jorden.»

Dr. Harlow Shapley, en kjent astronom ved Harvard universitet, sa følgende til reporterne: «Jeg har vært en av de første til å tro at det finnes en mengde liv i universet.» Han sa at det er høyst sannsynlig at det «på svært mange planeter i svært mange galakser» har utviklet seg organisk liv.

Dr. Bernard M. Oliver fra Hewlett-Packard i Palo Alto i California ga uttrykk for følgende oppfatning: «Det er mulig at det finnes om lag en million høyt utviklede sivilisasjoner.»

En tid før denne konferansen sa kjemikeren og nobelprisvinneren dr. Melvin Calvin i en tale: «Andre planetsystemer kan være bebodd av vesener som er langt dyktigere og mer begavet enn vi. . . . Denne antagelsen har allerede ført til at en ved hjelp av våre nye radioteleskoper har gjort forsøk på å oppfange budskaper fra slike vesener.» Han innrømmet imidlertid at slike forsøk ennå ikke hadde gitt noen resultater.

Det er ikke bare i De forente stater at vitenskapsmenn har kommet sammen for å drøfte spørsmålet om hvorvidt det finnes liv utenfor jorden. Høsten 1964 ble det holdt en konferanse i Burakan astrofysiske observatorium, et av Sovjetunionens fremste forskningsinstitutter, hvor spørsmålet om hvorvidt det finnes sivilisasjoner utenfor jorden, ble drøftet.

Ja, verdens fremste vitenskapsmenn er i vår tid alvorlig opptatt av spørsmålet om hvorvidt det finnes liv andre steder i universet.

Har vi noen gang hatt besøk fra verdensrommet?

Den antagelse at det finnes liv i verdensrommet, har fått noen kjente vitenskapsmenn til å tro at jorden allerede har hatt besøk av skapninger fra verdensrommet. Astronomene I. S. Shklovskii fra Sternberg astronomiske institutt i Moskva og Carl Sagan fra Harvard universitet sier i sin bok Intelligent Life in the Universe at «det er mulig at jorden mange ganger har hatt besøk av representanter for forskjellige galaktiske sivilisasjoner».

Den oppfatning at fornuftutstyrte skapninger fra verdensrommet har besøkt jorden og hatt forbindelse med menneskene, blir også understøttet av forskjellige legender. Angående én slik legende skriver Sagan: «Ifølge denne legenden skal det ved bredden av Den persiske bukt, sannsynligvis i nærheten av det stedet hvor den gamle sumeriske byen Eridu lå, ha funnet sted et møte mellom mennesker og vesener fra en overmåte sterk, ikke-menneskelig sivilisasjon.» I forbindelse med et slikt besøk skal det også ha funnet sted en veldig vannflom.

Hva viser kjensgjerningene? Er det rimelig eller vitenskapelig å tro at «høyt utviklede sivilisasjoner» som består av «vesener som er langt dyktigere og mer begavet enn vi», holder til på andre planeter?

Grunnlaget for vitenskapsmennenes oppfatning

Grunnen til at mange vitenskapsmenn mener at det finnes fornuftutstyrte skapninger på andre planeter, er at de tror på en evolusjonsprosess som uunngåelig vil resultere i fornuftutstyrte livsformer. De sier at ettersom det i vår galakse finnes over 100 milliarder stjerner eller «soler», og ettersom det i universet kanskje finnes over 100 millioner andre galakser med likså mange «soler», er sannsynligheten for at det har utviklet seg fornuftutstyrte livsformer på noen av de planeter som kretser rundt disse «solene», så stor at en kan betrakte det som en nesten fastslått kjensgjerning. Men høres dette fornuftig ut?

Til og med fremtredende evolusjonister stiller seg skeptisk til en slik antagelse. Loren Eiseley, en kjent antropolog, skriver: «Det er høyst usannsynlig at en komplisert livsform ved en tilfeldighet skal kunne oppstå to ganger i nøyaktig samme utforming, selv i de samme omgivelser, for ikke å snakke om at noe slikt skulle kunne inntreffe i andre omgivelser og i en atmosfære i en fjern verden . . . Det vil aldri i evighet komme til å finnes mennesker på andre planeter eller noe annet sted i universet.»

Den kjente paleontolog ved Harvard universitet, George Gaylord Simpson, ga uttrykk for noe lignende. Han sa: «Vi har ikke noe tydelig bevis for at det finnes liv andre steder i vårt solsystem. . . . Den antagelse som så ofte blir framsatt av astronomer, fysikere og noen biokjemikere, nemlig at når det først har oppstått liv et sted, vil det også til sist og uunngåelig resultere i humanoider [levende organismer med en intelligens som kan sammenlignes med menneskets], er fullstendig uriktig.»

Det er et faktum at ikke engang livet på jorden har utviklet seg fra livløst stoff. Det fornuftutstyrte menneske er ikke et resultat av en utviklingsprosess som har pågått i milliarder av år.a Nei, mennesket ble skapt av Gud. Liv kan bare utgå fra tidligere liv, og Jehova Gud er kilden til alt liv, slik salmisten skrev: «Hos deg er livets kilde.» — Sl. 36: 10.

Det finnes fornuftutstyrte livsformer i verdensrommet!

Trass i den kjensgjerning at det ikke finnes noen livsformer som er et resultat av en utvikling, finnes det likevel herlige, fornuftutstyrte skapninger i det område som menneskene kaller «verdensrommet». Menneskene har til og med hatt kontakt med disse skapningene.

De overmenneskelige, fornuftutstyrte skapninger som finnes i verdensrommet, ble skapt av Jehova Gud. De ble til og med skapt før planeten jorden ble forberedt til bolig for menneskene. Jehova taler i sitt Ord, Bibelen, om den tid da han grunnfestet jorden. På den tid, sier han, ’jublet alle morgenstjerner, og alle Guds sønner ropte av fryd’. (Job 38: 4, 7) Disse «Guds sønner» er mektige engler, som virkelig er «langt dyktigere og mer begavet enn vi». Gud gjorde ofte bruk av dem i fortiden når han ønsket å sette seg i forbindelse med menneskene.

En slik overmenneskelig budbringer eller engel som er nevnt i Bibelen, heter Gabriel. For om lag 2500 år siden ble han sendt til israelitten Daniel. Han sa til ham: «Daniel! Nå er jeg kommet hit for å lære deg å forstå. . . . nå er jeg kommet for å kunngjøre deg det.» Deretter kom Gabriel med en betydningsfull opplysning, idet han kunngjorde det nøyaktige tidspunkt da Messias, menneskehetens frelser, skulle framstå. Nøyaktig ved slutten av den tidsperiode Gabriel hadde oppgitt (det vil si 69 årsuker eller 483 år etter at påbudet om gjenoppbyggingen av Jerusalems murer var blitt gitt, noe som skjedde i år 455 f. Kr.), ble Jesus i år 29 e. Kr. salvet ved sin dåp, og han ble derved Kristus eller Messias. Hvilket pålitelig og viktig budskap fra «verdensrommet» var ikke dette! — Dan. 9: 22—25; Neh. 2: 1—8; Matt. 3: 13—17; Luk. 3: 21—23.

Da tiden var inne til at Jesus skulle bli født som et menneske, var det igjen Gabriel som ble brukt. Først ble han brukt til å kunngjøre døperen Johannes’, Jesu forløpers, fødsel, og deretter til å kunngjøre Jesu egen fødsel. Den materialiserte engelen Gabriel sa til Johannes’ far, Sakarias: «Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til deg og forkynne deg dette glade budskap.» Omkring seks måneder senere sto Gabriel fram for den jødiske jomfru Maria og sa: «Se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.» — Luk. 1: 19, 31.

Dette var altså meddelelser fra et sted langt ute i verdensrommet, ja, fra en som «står for Guds åsyn». Hvor mye lettere er det ikke å forstå hans budskaper enn de kodesignaler radioastronomene håper å oppfange fra verdensrommet! Og hvor viktige var ikke disse budskapene, ettersom de forberedte menneskene på at det skulle framstå en som Jehova Gud skulle benytte til å frelse troende mennesker!

Andre besøk fra verdensrommet

Ikke alle de skapninger som har besøkt jorden fra verdensrommet, har imidlertid vært skapninger som var sendt av Gud for å overbringe viktige meddelelser fra ham. Noen av Guds sønner gjorde opprør og forlot sin stilling i himmelen, kom til jorden i menneskeskikkelse og «tok seg hustruer, hvem de hadde lyst til». En av Jesu Kristi disipler, Judas, sa at disse «engler som ikke tok vare på sin høye stand, men forlot sin egen bolig, dem holder [Gud] i varetekt . . . til dommen på den store dag», da de skal bli tilintetgjort. — 1 Mos. 6: 1, 2; Jud. 6.

Peter, en av Jesu apostler, talte også om disse mektige åndeskapninger og nevnte det tidspunkt da de kom til jorden. Han sa at det var «den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd». Ja, det var akkurat før Gud «førte vannflommen over en verden av ugudelige». Den lovløse handlemåte som disse overmenneskelige skapninger fra «verdensrommet» fulgte, og det ugudelige bastardavkom de fikk med «menneskenes døtre», bidro i høy grad til at ondskapen tok overhånd i dagene før vannflommen. — 1 Pet. 3: 19, 20; 2 Pet. 2: 4, 5; 1 Mos. 6: 4.

Det er således noe i de legender som noen vitenskapsmenn har ment kanskje tyder på at jorden har hatt besøk fra verdensrommet. Jorden har virkelig hatt besøk av fornuftutstyrte, ’ikke-menneskelige, mektige skapninger’. Disse skapningene var imidlertid ikke organismer fra andre planeter, livsformer som hadde utviklet en større intelligens enn menneskene, slik noen vitenskapsmenn mener, men de var ulydige engler.

Da vannflommen kom, var disse overmenneskelige skapninger i stand til å unnslippe ødeleggelsen ved å dematerialisere seg og således bli åndeskapninger igjen. Siden da har disse lovløse åndeskapningene ikke kunnet materialisere seg som mennesker, men fra sitt tilholdssted i de usynlige sfærer i jordens umiddelbare nærhet forsøker de likevel å forderve menneskene.

Vårt liv blir påvirket

Tro ikke at dette er det rene oppspinn, og at det kommer i klasse med en advarsel i radioen om en forestående invasjon fra Mars. Det finnes virkelig mektige, fornuftutstyrte skapninger i de usynlige sfærer, og det er ikke fri fantasi at noen av dem forsøker å skade deg. Den kristne apostelen Paulus var fullstendig klar over dette faktum og skrev derfor til sine medkristne: «Stå eder mot djevelens listige angrep; for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrommet.» — Ef. 6: 11, 12.

Da Jesus var på jorden, kom han ofte i berøring med disse onde, usynlige makter. De besatte av og til troskyldige mennesker, som Jesus i sin barmhjertighet befridde for deres innflytelse. (Matt. 8: 16, 28—34) Etter sin død og oppstandelse sendte Jesus bud til jorden ved sin engel som kunngjorde at Satan Djevelen etter en krig i himmelen ’var blitt kastet ned på jorden, og at hans engler var blitt kastet ned med ham’. Disse onde åndeskapninger befinner seg nå i de usynlige sfærer i jordens umiddelbare nærhet, og deres ’vrede er stor, fordi de vet at de bare har en liten tid’ før de vil bli kastet i avgrunnen. — Åpb. 1: 1; 12: 9—12; 20: 1—3.

For å bli beskyttet mot deres innflytelse trenger vi hjelp fra Gud og hans trofaste engler. Vi er heldigvis blitt lovt en slik hjelp, noe som framgår av følgende trøsterike ord: «[Gud] skal gi sine engler befaling om deg at de skal bevare deg på alle dine veier.» «[Jehovas] engel leirer seg rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.» (Sl. 91: 11; 34: 8; Heb. 1: 7, 14) De vil bli utfridd og få leve i en ny tingenes ordning, som snart skal bli innført her på jorden. I en ikke altfor fjern framtid skal «døden . . . ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine . . . være mer; for de første ting er veket bort», slik det ble kunngjort av den engel Jesus utsendte. — Åpb. 21: 3, 4.

Dette er ikke eventyr! Nei, det er et guddommelig budskap, som er blitt overbrakt av en mektig åndeskapning fra de usynlige sfærer i verdensrommet. Slike budskaper gjenspeiler en visdom som er langt større enn menneskenes, for de kommer fra den allmektige Gud selv. Du kan dessuten lese dem i din egen bibel. Hvor enestående er det ikke at disse meddelelser fra mektige, fornuftutstyrte skapninger fra de usynlige sfærer i verdensrommet er blitt nedskrevet og bevart til gagn for oss! Vi gjør vel i å studere deres budskaper omhyggelig og deretter handle i samsvar med dem.

[Fotnote]