Bibelen og problemet i forbindelse med menneskeslektens fortsatte eksistens

«På Sions fjell og i Jerusalem skal de unnslopne være, akkurat som Jehova har sagt, og blant de overlevende skal de være som Jehova kaller.» — Joel 2: 32, NW.

1. Hva var det som i forbindelse med boktrykkerkunsten viste seg å være en anerkjennelse som med rette tilkom den mest berømte bok i historien?

SÅ LANGT tilbake som i det åttende århundre av vår tidsregning drev kineserne med trykking ved hjelp av utskårne treblokker. I Europa ble boktrykkerkunsten med løse typer oppfunnet henimot midten av det 15. århundre, ikke så lang tid før Amerika ble oppdaget. Den første boken som ble sendt ut fra oppfinnerens presse, var en oversettelse av historiens mest berømte bok, Bibelen, til latin, som var det internasjonale språk på den tiden. Dette var en anerkjennelse som med rette tilkom en bok som var av så stor verdi og betydning.

2. a) Hvilket språk ble det meste av Bibelen skrevet på, og hvem ble denne del av Bibelen først gitt til? b) Hva ble boktrykkerkunsten straks benyttet til, og hvilken bok har fått en større utbredelse enn noen annen bok i menneskenes historie?

² Det meste av Bibelen ble skrevet på det språket som de gamle patriarkene Abraham, Isak og Jakob talte, et språk som ble kalt hebraisk, ettersom Abraham var en hebreer. Den delen av Bibelen som ble skrevet på hebraisk, ble først gitt til jødene eller israelittene, og etter at boktrykkerkunsten var blitt oppfunnet i Europa, benyttet de seg straks av denne oppfinnelsen til mangfoldiggjørelse av sine inspirerte hellige skrifter. I 1477 ble det trykt 300 eksemplarer av en del av Bibelens hebraiske skrifter på en presse for hebraisk skrift i Europa. I 1488 ble så den første fullstendige utgave av Bibelen på hebraisk, som var forsynt med vokalpunkter og aksenttegn, sendt ut fra en jødes trykkeri i Europa. Siden den tiden har Bibelen med sine 66 bøker hatt en større utbredelse enn noen annen bok i menneskenes historie. Den er distribuert i et antall av over to milliarder eksemplarer på over 1000 språk. I hele den tiden den har vært til, har den vist seg å være en bok som fortjener å bli vigd oppmerksomhet, bli studert og gitt akt på av alle mennesker.

3. Hvorfor blir Bibelen brakt inn i denne drøftelsen, og hva har funnet sted i full overensstemmelse med den forutsagte forkynnelse av dens budskap?

³ Men hvorfor bringe Bibelen inn i denne drøftelsen? Hva har Bibelen å gjøre med menneskeslektens fortsatte eksistens? Det er sannsynlig at de som ikke er fortrolig med Bibelens innhold, vil spørre slik. De som er godt kjent med Bibelen, vil svare at Bibelen har meget å gjøre med muligheten for å overleve den katastrofe som nå truer vår generasjon. I betraktning av dette er det betimelig at Bibelen er distribuert i vår tid i et større antall og på flere språk enn noen annen bok i menneskenes historie, og over 90 av hver 100 mennesker har anledning til å anskaffe seg den og lese den. Bibelens guddommelige Forfatter har uttrykkelig uttalt at dens budskap for vår tid skulle bli forkynt på hele den bebodde jord for mennesker av alle folkeslag. Det skyldes ikke et rent tilfelle at Bibelen er blitt distribuert i så stort antall og i så mange oversettelser. Det er noe som skjer i full overensstemmelse med Guds hensikter. Det vil nå være til varig gagn for oss i full oppriktighet å ta under overveielse det som Bibelen har å si angående muligheten for å overleve den katastrofe som nå truer menneskene.

4. Hva er det som nå i atomalderen er blitt en sak av største betydning, og hvordan ble dette spørsmålet som gir grunn til bekymring, tatt opp på et landsmøte for amerikanske organisasjoner for sosialt arbeid som nylig ble holdt?

⁴ Vi lever nå i atom- og romalderen, i en tid da menneskene kan sende raketter med atomsprengladninger så langt som tilsvarende en tredjedel av strekningen rundt jordkloden. Spørsmålet om menneskehetens mulighet for å kunne overleve en atomkrig er blitt en sak av største betydning. Så er vi rustet til å kunne overleve? Dette spørsmålet ble tatt opp den 8. juni 1960 på det landsmøtet som amerikanske organisasjoner for sosialt arbeid holdt i Atlantic City i New Jersey i USA. En korrespondent for New York Times refererte møtet, og referatet kom dagen etter i avisen under følgende overskrift med fete typer: «PSYKIATER MENER AT MENNESKENE IKKE STÅR RUSTET TIL Å KUNNE OVERLEVE EN ATOMKRIG.» Referatet gjenga talen til en tidligere generaldirektør i Verdens helseorganisasjon, dr. Brock Chisholm fra Victoria i Britisk Columbia. Han sa til forsamlingen at aldri før hadde noen behøvd å bekymre seg for menneskeslektens fortsatte eksistens. Menneskene befinner seg derfor nå i en like stor krise som de livsformer gjorde som ble tilintetgjort i forhistorisk tid [som for eksempel dinosauriene]. Hittil har menneskene bare vært opptatt av hvordan mindre grupper, som for eksempel familien, stammen og innbyggerne i en by eller en stat, skulle kunne oppholde livet’. — New York Times for 9. juni 1960.

5. a) Hvordan kom man på dette møtet med en indirekte utfordring til Bibelen? b) Hva er å si om Bibelen i forbindelse med de overleveringer som finnes om en verdensomfattende katastrofe, og hvilken verdensomfattende katastrofe som menneskeslekten overlevde, inneholder den en beretning om?

⁵ Dette kan nok være sant, men denne psykiateren kom likevel med en indirekte utfordring til Bibelen i forbindelse med sine uttalelser om mulighetene for menneskehetens fortsatte eksistens. Hvordan det? Han sa ifølge referatet at det er tvilsomt om ’menneskenes fortsatte eksistens i atomalderen er mulig, for det finnes ikke noen overlevering til støtte for en slik mulighet’. Men overalt i verden, ja, på steder som ligger langt fra hverandre, finnes det i vår tid overleveringer om en verdensomfattende katastrofe som menneskeslekten ble bevart gjennom i og med at det var noen få mennesker som overlevde den, og de fleste av disse overleveringer sier at katastrofen ble forårsaket av vann. Vi har imidlertid noe som er bedre enn slike overleveringer, nemlig Bibelen. Den inneholder den sannferdige beretningen om en slik verdensomfattende katastrofe som i sin tid kom over menneskene, og som noen få mennesker overlevde, slik at menneskeslekten er blitt bevart fram til i dag. Bibelen er ikke avhengig av alle disse overleveringer som finnes blant forskjellige folkeslag. Den bibelske beretning blir bare bekreftet ved slike overleveringer. Den har ikke lånt noe fra disse overleveringer som er blitt bevart fra gammel tid av, og den er heller ikke en omforming av noen av dem, slik det er tilfelle med det babyloniske Ghilgamesh-eposet. Den katastrofe som den gangen ga grunn til bekymring med hensyn til menneskeslektens fortsatte eksistens, var den verdensomfattende vannflommen som kom over jorden om lag 2400 år før vår tidsregning. Menneskeslekten ble bevart gjennom denne vannflommen fordi vår felles forfader Noah og hans tre sønner og disse fire menns hustruer, i alt åtte sjeler, overlevde den. Fra Noahs tre sønner kommer de tre store greiner av menneskeheten.

6. I hvilken bok i Bibelen er øyenvitners beretninger om vannflommen blitt tatt med, og hvem påbegynte nedskrivingen av Bibelen, og hvem avsluttet den?

⁶ I Bibelens første bok, Første Mosebok, har vi beretningene til Noah og hans tre sønner, som var øyenvitner til den store vannflommen. Deres beretninger ble innlemmet i 1 Mosebok da den hebraiske profeten Moses nedskrev den. (Se 1 Mosebok 5: 32 til 10: 1.) Den er den første av de 66 bøker som den fullstendige bibel består av, og i løpet av om lag 1610 år var alle disse bøkene blitt nedskrevet. Det var i 1513 f. Kr. at Moses begynte på nedskrivingen av den første av disse inspirerte 66 bøker, og Jesu Kristi trofaste etterfølgere avsluttet nedskrivingen omkring 98 e. Kr.

7, 8. a) Hvilket arkeologisk funn som ble gjort i 1947, viser at andre av Bibelens skribenter godtok øyenvitnenes beretninger om vannflommen? b) Hva viser spalte 45 i den av Dødehavsrullene som gjengir Esaias’ profeti, med hensyn til vannflommen, og hvordan bekrefter Esekiel i forbindelse med Noah at vannflommen var en historisk begivenhet?

⁷ Øyenvitnenes beretninger om vannflommen ble aldri forkastet av de andre av Bibelens inspirerte skribenter. Et arkeologisk funn som ble gjort i 1947, bekrefter denne kjensgjerning, nemlig funnet av Dødehavsrullene, som blant annet inneholder Esaias’ profeti, og som anslås til å være over 2000 år gamle. Denne hebraiske profeten skrev sine profetier i det åttende århundre før vår tidsregning (cirka 775—732). Esaias, som skrev og talte i sin Gud Jehovas navn, bekreftet at vannflommen på Noahs tid var en historisk begivenhet.

⁸ Spalte 45 i den av Dødehavsrullene som gjengir Esaias’ profeti, inneholder en forsikring om at menneskeslektens fortsatte eksistens aldri mer skal bli truet av en verdensomfattende vannflom. I denne spalten sies det følgende til trøst for oss som lever nå: «’Dette er akkurat som Noahs dager for meg. Liksom jeg har svoret at Noahs flom ikke mer skal gå over jorden, således har jeg svoret at jeg ikke vil bli vred på deg eller irettesette deg. For fjellene kan nok vike, og haugene kan nok rokkes, men min kjærlige godhet skal ikke vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes,’ har Jehova, Han som har barmhjertighet med deg, sagt.» (Es. 54: 9, 10, NW) Profeten Esekiel, som skrev om lag hundre år etter Esaias, omtaler også tre ganger Noah, og bekrefter således at Noah var en historisk person som overlevde vannflommen. — Esek. 14: 14, 18, 20.

9. Hvis mirakuløse fødsel forutsa Esaias, og hvordan profeterte denne om at akkurat som menneskeslektens fortsatte eksistens var truet på Noahs tid, så ville den også være det i vår tid?

⁹ Profeten Esaias forutsa den jordiske fødsel og levnetsløpet til Messias eller den Salvede, som Jehova Gud lovte å sende for å frelse menneskeheten fra evig utslettelse. Disse profetiene ble oppfylt på Jesus Kristus, som på mirakuløst vis ble født av en jomfru på jorden. Jesus Kristus bekreftet også at vannflommen var en historisk begivenhet. Hvordan kunne han det? Jo, som Guds Sønn hadde han i sin førmenneskelige tilværelse i himmelen vært vitne til den. Jesus Kristus profeterte at akkurat som menneskeslektens fortsatte eksistens var truet på Noahs tid, så ville den også være det i vår tid. Han sa: «Den dag og time vet ingen om, hverken himlenes engler eller Sønnen, men bare Faderen. For akkurat som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens nærvær være. For som menneskene var i dagene før vannflommen, de spiste og drakk, giftet seg og ga til ekte, inntil den dag da Noah gikk inn i arken, og de enset det ikke før vannflommen kom og feide dem alle vekk, slik skal også Menneskesønnens nærvær være.» Disse ordene var en del av hans profeti angående de synlige beviser som skulle avmerke endens tid for denne tingenes ordning. — Matt. 24: 36—39, NW; se også Luk. 17: 26, 27.

10. Hvordan ble det vist av ham som skrev brevet til hebreerne, at det var nødvendig med tro for at menneskeslekten fortsatt skal kunne bestå?

¹⁰ Det er nødvendig med tro på den Allmektige Gud for at menneskeslekten fortsatt skal kunne bestå. Dette ble vist av ham som skrev brevet til hebreerne, da han sa: «Ved tro var det at Noah, etter å ha fått guddommelig advarsel om ting som ennå ikke var sett, viste gudsfrykt og bygde en ark til frelse for sin husstand, og ved sin tro fordømte han verden, og han ble en arving til den rettferdighet som er i samsvar med troen.» — Heb. 11: 7, NW.

11. Hvordan viste Peter at menneskeslekten så vidt hadde unnsloppet å bli tilintetgjort i vannflommen?

¹¹ Simon Peter, som var en av dem som var med Jesus Kristus, viste i sine to brev, som finnes i Bibelen, at menneskeslekten så vidt hadde unnsloppet tilintetgjørelse i den verdensomfattende vannflommen. Peter sa i sitt første brev: «Guds tålmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd, hvori noen få mennesker, nemlig åtte sjeler, ble ført trygt gjennom vannet.» (1 Pet. 3: 20, NW) I sitt annet brev sier Peter angående denne veldige gjerning fra Guds side: «Han [sparte ikke] den gamle verden, men oppholdt rettferdighetens forkynner Noah selv åttende, dengang han førte vannflommen over en verden av ugudelige.» «Fra gammel tid var [det] himler og en jord søm var blitt til ut av vann og gjennom vann ved Guds ord, og derved gikk den verden som da var, under i vannflommen.» — 2 Pet. 2: 5; 3: 5, 6.

12. Hva er det som gjør det så bemerkelsesverdig at menneskeslekten kunne bli bevart i live gjennom vannflommen med dens utfoldelse av naturkrefter?

¹² Tenk at noen ganske få mennesker ble bevart i live gjennom en slik veldig utfoldelse av naturkrefter som var underlagt Guds kontroll! Hvordan de krefter virker som setter i gang en orkan, er selv i vår tid et mysterium. «De krefter som blir sloppet løs under en orkan, får de kraftigste vannstoffbomber til å virke ubetydelige. Det vil derfor være vanskelig å kunne ha slike stormer under kontroll,» sa en artikkel i New York Times for 4. oktober 1959. Vitenskapsmennene kjenner ennå ikke til hva det er som setter i gang en storm og holder den i gang. Men den Allmektige Gud Jehova satte i gang vannflommen og bevirket at den omsluttet hele jorden. Alle atom- og vannstoffbomber som de fire atommakter har lagret, tilsvarer bare en ubetydelig del av den kolossale kraft som ble sloppet løs i vannflommen på Noahs tid. Da vannmassene strømmet ned fra himmelen i 40 dager og 40 netter, ble hele jorden dekket av vann som steg så høyt at det sto 15 alen over de høyeste fjell. (1 Mos. 7: 19, 20) Likevel sørget Gud for at menneskeslekten og dyr og fugler ble bevart i live gjennom vannflommen, og som følge av det er vi til i dag!

13. Hvorfor behøver vi på bakgrunn av dette ikke å tvile på muligheten for menneskeslektens fortsatte eksistens i atomalderen?

¹³ Den bibelske beretning gjør oss kjent med dette, og den er ikke basert på overleveringer, men den ble skrevet ned av øyenvitner, og den ble slått fast som sann av en rekke av Bibelens skribenter, ja, til og med av Guds Sønn selv. Det er derfor slett ingen grunn til at vi behøver å tvile på muligheten for ’menneskenes fortsatte eksistens i atomalderen’, for det finnes noe mer enn overleveringer til støtte for en slik mulighet.

Det som truer vår generasjon

14, 15. a) Hva kan mennesker i vår tid ha håp om på bakgrunn av det som skjedde i forbindelse med vannflommen? b) Hvordan kan vi helt sikkert vite at vi ikke igjen står overfor en verdensomfattende vannflom?

¹⁴ Mennesker som nå er bekymret for menneskeslektens fortsatte eksistens, kan på bakgrunn av det som skjedde i forbindelse med vannflommen på Noahs tid, ha håp om at menneskeslekten atter en gang vil bli bevart i live her på jorden. Vannflommen er noe mer enn bare en historisk beretning fra gammel tid. Ifølge Jesu Kristi, Guds Sønns, ord var det som hendte i forbindelse med vannflommen, et forbilde på hendelser i vår egen tid. Vår verden eller tingenes ordning hadde sin begynnelse etter vannflommen, da Gud ødela datidens ugudelige verden som hadde eksistert siden syndefallet. Det er ikke slik å forstå at vi igjen står overfor en verdensomfattende vannflom, som til og med ville dekke Himalaya. Jehova Gud, som lot vannflommen komme på Noahs tid, forsikrer oss om at vi ikke gjør det. Den regnbuen som vi sist så i skyene, er en garanti for at vi ikke gjør det. Etter at Noah og hans husstand kom ut av arken høyt oppe på Ararat-fjellene, sa Gud til dem mens de tilba ham ved å ofre på alteret:

¹⁵ «Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden. Og når jeg fører skyer over jorden, og buen ses i skyen, da vil jeg komme i hu den pakt som er mellom meg og eder og alt levende av alt kjød, og vannet skal aldri mer bli en flom som ødelegger alt kjød.» — 1 Mos. 9: 13—15.

16. a) Hvordan sier Guds Ord noe annet enn vitenskapsmenn og astronomer med hensyn til jordklodens skjebne? b) I hvilken stilling befinner vi oss ifølge de uttalelser som denne verdens ledende menn kommer med?

¹⁶ Hva er det så vi står overfor i dag som gjør at menneskeslektens fortsatte eksistens er truet? Vår generasjon behøver ikke å frykte for det vitenskapsmenn og astronomer forutsier, nemlig at jorden vil bli en livløs, forkullet klode, for de forestiller seg at det vil komme en slik verdensomfattende katastrofe noen milliarder av år inn i framtiden. Jehova Gud, jordens Skaper, sier nemlig i sitt Ord noe annet enn det slike vitenskapsmenn og astronomer sier: «Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.» (Sl. 104: 5) «Jorden står evinnelig.» (Pred. 1: 4) Men verdens statsmenn, militære ledere og andre ledende menn forteller oss stadig hva de mener det er grunn til å tro at menneskeslekten nå står overfor. Ifølge deres uttalelser befinner vi oss nå i en verden som det er altfor farlig å leve i.

17. Hvilke opplysninger inneholder De forente staters Congressional Record med hensyn til mulighetene for en verdensomfattende ødeleggelse?

¹⁷ De forente staters Congressional Record for 13. juni 1960 sier på side A 5022: «Senator Kennedy . . . la nylig fram noen tall som viser at de atomvåpen vi nå har på lager, tilsvarer 1 250 000 bomber av den typen som jevnet Hiroshima med jorden. Dette ble stort sett bekreftet av Thomas E. Murray, som tidligere var med i Atomenergikommisjonen, da han sa at vi nå har mer enn nok våpen til å kunne ødelegge verden.» Dette innbefatter ikke atomvåpen som andre nasjoner er i besittelse av.

18. Hva sa en kjent amerikansk professor angående det amerikanske folks tvil når det gjelder deres muligheter for fortsatt eksistens og angående de store verdier som blir brukt til framstilling av våpen?

¹⁸ I en artikkel som sto i New York Times for 13. juni 1960 under følgende overskrift: «Nasjonens mål: Rossiter oppfordrer til å se bort fra egeninteressen for å hjelpe ’hele menneskeslekten’», sa professor Clinton Rossiter at det amerikanske folk er fylt av tvil når det gjelder deres «muligheter for framgang og kan hende også for deres fortsatte eksistens», og at selv om vi kanskje kan holde krigen på avstand i en krisetid, som i seg selv ville være verre enn selve krigen, så ville det amerikanske folk «befinne seg i en krisetid med fred som ikke er noen fred. Vi bruker uhyggelig mye penger, ressurser, dyktighet og energi for å framstille og produsere våpen som vi ber Gud om at vi aldri må komme til å bruke»

19. Hva sa en kjent amerikansk fysiker om muligheten for å kunne begrave våre døde etter en ny storkrig, og om hva som foruten vrede kunne forårsake en fryktelig krig?

¹⁹ Den 16. juni 1960 sa den kjente amerikanske fysiker dr. J. Robert Oppenheimer ved en internasjonal kongress for kulturelle friheter som ble holdt i Berlin, at alle mennesker i vår tid burde forstå at hvis det skulle bryte ut en ny storkrig, så «kan ikke noen av oss regne med å ha igjen nok levende til å begrave de døde». Han fortsatte med å si: «I dette tiår har atomlagrenes destruktive kraft økt til langt over det hundredobbelte — hvor mye mer er det kanskje hverken tillatt eller nødvendig å si noe om. I dag . . . behøver ikke en ny ulykke å bli forårsaket av vrede, men kan også bli forårsaket ved et tilfelle.» New York Times for 17. juni 1960.

20. Hva var ifølge en sosialistisk avis i New York det fremtredende spørsmål i kampanjen i forbindelse med det amerikanske presidentvalget i 1960?

²⁰ I anledning av kampanjen i forbindelse med det amerikanske presidentvalget hadde den sosialistiske avisen Weekly People i New York på første side i sitt nummer for 21. mai 1960 følgende oppsiktsvekkende overskrift med fete typer: «MENNESKESLEKTENS FORTSATTE EKSISTENS ER DET FREMTREDENDE SPØRSMÅL I 1960-KAMPANJEN.»

21. Hva sa vinneren av Nobels fredspris for 1959 om det han mente ville komme til å skje med verden i løpet av de neste ti år?

²¹ Vinneren av Nobels fredspris for 1959, lord Philip Noel-Baker, som er medlem av den britiske regjering, sa i 1960: «Jeg anser det for høyst sannsynlig . . . at hvis nasjonene ikke har gått til avrustning innen ti år, vil vi da ha hatt en atomkrig. Vi selv, våre barn og barnebarn vil alle være døde, og jorden vil være en livløs, radioaktiv, forkullet klode som svever omkring i verdensrommet i all evighet.» — New York Times Magazine for 14. august 1960.

22. Hva er ABC-krigføring, og hvilket syn har man på den?

²² Nå er det også på tale å benytte seg av ABC-krigføring, det vil si en krigføring med bruk av atomvåpen og biologiske og kjemiske våpen. En amerikansk oberst, som er leder for et kurs som skal orientere De forente staters hær om ABC-våpnene, sa ifølge en melding: «Jeg er en ivrig tilhenger av biologisk og kjemisk krigføring. Jeg tror at det er den vi bør satse på. Den er mer human enn noe annet vi har.» (New York Herald Tribune for 29. august 1960) ABC-krigføring er fordelaktig, for den ødelegger ikke de materielle eiendelene til de fiender den dreper.

23. Hva sa De forente staters daværende president da han henvendte seg til FN’s 15. Hovedforsamling, med hensyn til nødvendigheten av nedrustning?

²³ Da De forente staters daværende president, general Eisenhower, den 22. september 1960 henvendte seg til den største forsamling av statsmenn som noen gang hadde vært til stede ved et møte i De Forente Nasjoner, nemlig da FN kom sammen til sin historiske 15. Hovedforsamling, sa han blant annet: «Det må også bli foretatt rustningskontroll her på jorden hvis sivilisasjonen fortsatt skal kunne bestå.»

24. Hvilke framtidsutsikter har denne verden ifølge slike framstående menns uttalelser, og hva slags våpen snakker man om i Pentagon-bygningen som støtter dette syn?

²⁴ Dette er bare noen få av alle de uttalelser som verdens velunderrettede, framstående menn har kommet med, og man bør ikke undervurdere betydningen av deres uttalelser. Ifølge det de selv sier, er deres verden, deres tingenes ordning, dømt til å bli ødelagt ved det de selv har frambrakt. Noe som også er ganske karakteristisk for det syn som gjør seg gjeldende på denne til overmål rustede verden, er det faktum at i Pentagon-bygningen i Arlington i Virginia, like utenfor Washington D.C., hvor de fleste av kontorene for det amerikanske militære hovedkvarter ligger, taler folk om «dommedagsvåpen».

25. Hvilke spørsmål stiller vi i berettiget harme, og hvordan har nasjonene således brakt seg selv i direkte strid med menneskenes Skaper?

²⁵ Vi spør i berettiget harme: Hvilken gruppe av krigshissere, vitenskapsmenn eller politiske ledere har rett til å forårsake hele menneskeslektens ødeleggelse, eller til å true dens eksistens eller til å omtale mulighetene for dens fortsatte eksistens som et problem som gir grunn til bekymring? Dette er en trusel om å begå folkemord på hele menneskeslekten, et mord på den menneskelige familie.a Det faktum at nasjonenes familie, som har pådratt seg blodskyld, har rustet seg med hjelpemidler til å kunne begå en slik skjendig ugjerning, har ført til at de befinner seg i direkte strid med menneskenes Skaper, Jehova Gud. Hans hensikt er at den menneskelige familie skal bo på jorden i fred og lykke for bestandig. «Du skal ikke slå i hjel,» sier det sjette av De ti bud som han ga gjennom sin profet Moses. «Hver den som hater sin bror, er en manndraper, og I vet at ingen manndraper har evig liv blivende i seg,» sier den kristne apostel Johannes, som var en tilbeder av Jehova Gud. — 2 Mos. 20: 13; 1 Joh. 3: 15.

26. Hvem blir også truet med ødeleggelse av de hatefulle nasjonene, hvilken tid er nasjonene kommet fram til, og hva må de regne med?

²⁶ Hvis de hatefulle verdslige nasjonene fikk ødelegge den menneskelige familie, ville de ikke bare komme til å ødelegge sine egne patriotiske, nasjonalistiske folk, men også Jehovas trofaste tjenere, som ikke er av denne verden, men er for Guds rettferdige nye verden. Jehova Gud vil imidlertid aldri tillate at hans tjenere blir ødelagt av nasjoner som motarbeider hans hensikt. (Sl. 145: 20) Nasjonene vil bli krevd til regnskap fordi de har brakt seg selv opp i en situasjon som innebærer en fare for hele verden. Det er ikke De Forente Nasjoner de skal stå til ansvar for, og det er heller ikke Den internasjonale domstol, men det er Skaperen, Gud «som dømmer hele jorden». (1 Mos. 18: 25) Nasjonene er kommet fram til den tiden da de står til doms for Gud. De må regne med en domsfullbyrdelse fra hans side.

27. Hvilket forbilde har vi på en slik kommende domsfullbyrdelse, og hva sier Peter er forestående?

²⁷ Alle nasjoner i denne urettferdige verden står følgelig overfor en domsfullbyrdelse fra Guds side. Jehova Guds fullbyrdelse av dommen på Noahs tid over datidens verden av ugudelige mennesker er et bilde på det som vår tids voldspregede, ugudelige verden kan vente seg. Den nåværende verden hadde sin begynnelse etter vannflommen, som ved Guds Ord oversvømte jorden. Apostelen Peter sier: «De himler som nå er, og jorden er ved det samme ord spart til ilden, idet de oppholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt.» — 2 Pet. 3: 7.

28, 29. Hva kan vi uten betenkning si når det gjelder domsfullbyrdelser?

²⁸ Det som denne verdens menneskestyrte nasjoner står overfor, er derfor noe som kan sammenlignes med vannflommen på Noahs tid. På bakgrunn av Jesu Kristi profetiske ord kan vi uten betenkning si dette. Det han har å si om Guds domsfullbyrdelser, lyder ifølge disippelen Lukas:

²⁹ «Liksom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager; de åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen. . . . således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.» — Luk. 17: 26—30.

30. Hvorfor har vi all grunn til å tro Jesu ord når det gjelder dette, og hvordan understreket han at det skulle bli den verste trengsel i menneskenes historie?

³⁰ Vi har all grunn til å tro disse ordene, for når Jesus Kristus åpenbares som Guds domsfullbyrder som skal dømme levende og døde, vil han ikke glemme at han har sagt dem. Jesus Kristus er dessuten en sann profet, for i sin profeti om enden på denne verdslige tingenes ordning forutsa han verdensforholdene og de begivenheter som ville finne sted etter 1914 e. Kr. Hvis han ikke hadde gjort det, ville han heller ikke ha fortalt oss hvordan vi kunne ha håp om å komme oss ut av den forvirring verden befinner seg i. Han sa i den samme profetien at det skulle bli den verste trengsel mennesker av kjøtt og blod hadde opplevd, og at menneskeslektens fortsatte eksistens skulle være i fare: «For da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli. Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld [som er utvalgt av Gud] skal de dager bli forkortet.» Så la han til: «Sannelig sier jeg eder: Denne slekt [generasjon, NW] skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.» — Matt. 24: 21, 22, 34.

31. Hvorfor er vår generasjon den generasjon Jesus den gang talte om?

³¹ Ettersom de forutsagte begivenheter begynte å inntreffe i 1914, var det den generasjon av mennesker som levde da, og som fremdeles er i live, Jesus hadde i tankene da han sa dette. Fram til nå har vi sett hvordan begivenheter som har rystet verden, har fått sin oppfyllelse som en del av «tegnet på [Kristi usynlige] nærvær og på avslutningen på tingenes ordning». (Matt. 24: 3, NW) Hvilke begivenheter? Jo, den første verdenskrig, som ikke ble ’krigen som skulle gjøre slutt på alle kriger’; hungersnød og matmangel; jordskjelv; forfølgelse av Kristi sanne, lydige etterfølgere; falske religiøse profeter i kristenheten; en foruroligende økning av lovløshet; de sanne kristnes flukt til et sted hvor det virkelig er sikkerhet og mulighet for å overleve den ødeleggelsen som de ut fra det forutsagte tegnet ser og forstår nærmer seg; og at forkynnelsen av det gode budskap om Guds eget rike trass i all forfølgelse av de kristne og trass i dårlige tider med dårlige nyheter blir utført «på hele den bebodde jord, for at det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag». (Matt. 24: 7—28, NW) Millioner av mennesker i vår generasjon har kjennskap til at alt dette har inntruffet siden 1914. Enhver som vil, kan også få bekreftet at det er slik ved å undersøke det skriftlige bevismateriale som foreligger.

32. Hvorfor er muligheten for menneskeslektens fortsatte eksistens det problem som vår generasjon er stilt overfor?

³² Det er således vi som er den generasjon som ikke skal forgå før oppfyllelsen har funnet sted av profetien om at det «da skal . . . være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». Det er derfor vår generasjon som er stilt overfor problemet i forbindelse med menneskeslektens fortsatte eksistens.

[Fotnote]