Feilaktige forestillinger om Bibelen

OVER åtte millioner pund sterling! For en utrolig pris å betale for en bok! Men da auksjonarius slo hammeren i bordet ved en auksjon som ble holdt i London i desember 1983, var det nettopp det kjøperen, som representerte myndighetene i Vest-Tyskland, betalte. Hvilken bok var det som var verd så mye? Det var en del av Bibelen, nærmere bestemt en illuminert bok fra det 12. århundre som inneholder evangeliene.

Hva årsaken enn var til at det ble betalt en så kolossal sum for denne håndskrevne boken, er det interessant at det nettopp var en del av Bibelen som ble så høyt verdsatt. Det gjenspeiler en oppfatning som mange har, nemlig at Bibelen er uvurderlig. Andre betrakter imidlertid Bibelen med mistenksomhet eller har kanskje en fiendtlig holdning til den. Hvorfor?

Utbredte feilaktige forestillinger

Mange, særlig i protestantiske land, hevder at Bibelen er som en gammel fele som en kan spille mange forskjellige melodier på. De mener at Bibelen kan brukes til å bevise mange motstridende læresetninger. De sier: ’Det kommer bare an på hvordan du tolker den.’ Er det riktig?

Bibelen kan riktignok siteres i forsøk på å støtte ulike synspunkter. Men kan ikke en hvilken som helst forfatters verk se ut til å være selvmotsigende dersom uttalelser blir revet løs fra sammenhengen? Men ville det være ærlig? Jehovas vitner fastholder at ærlig lesing av Bibelen ikke gir rom for motstridende tolkninger av sentrale læresetninger.

Bibelen sier selv: «Ingen profeti i Skriften ble noensinne tenkt ut av profeten selv.» (2. Peter 1: 20, Nytt liv) Den kraft som stod bak nedskrivingen av de profetiske skriftene, var med andre ord ikke menneskers egen kraft, men Guds hellige ånd eller virksomme kraft. Gud er den første av alle profeter og er den som har inspirert alle Bibelens profetier ved hjelp av sin usynlige, virksomme kraft.

En annen utbredt feilaktig forestilling er at mens de inspirerte kristne greske skrifters Gud er god og kjærlig, så er de inspirerte hebraiske skrifters Gud grusom og hevngjerrig. Den franske essayisten Stendhal skrev at Gud «er en despot og er som sådan full av hevntanker; Bibelen snakker bare om fryktelige straffedommer». Det er ikke overraskende at en som er kjent som en ateistisk fritenker, har en slik oppfatning. Men dessverre er det også mange som kaller seg kristne, som deler denne oppfatningen, deriblant enkelte prester.

Faktum er at både den delen av Bibelen som opprinnelig var skrevet på hebraisk, og den delen som var skrevet på gresk, kategorisk fastslår at det bare finnes én Gud. (1. Korinter 8: 6; 5. Mosebok 6: 4) Begge delene viser at Gud er barmhjertig, rettferdig, kjærlig og bestemt. (2. Mosebok 34: 6, 7; Salme 103: 6—8, EN; 1. Johannes 4: 8; Hebreerne 12: 28, 29) Noen av de avsnittene i Bibelen hvor de ømmeste uttrykkene forekommer, finnes i den hebraiske delen av den, for eksempel i Salmene. Og motsatt inneholder «Det nye testamente» kraftfulle beskrivelser av strenge straffer som blir tilmålt de onde. (2. Tessaloniker 1: 6—9; Åpenbaringen, kapitlene 18 og 19) Fra begynnelse til slutt holder Bibelen fram et vidunderlig håp for de rettferdige. (1. Mosebok 22: 17, 18; Salme 37: 10, 11, 29; Åpenbaringen 21: 3, 4) Bibelen er følgelig i overensstemmelse med seg selv fra perm til perm.

En «protestantisk bok»?

En feilaktig forestilling som er vanlig blant verdens millioner av katolikker, er at Bibelen er en «protestantisk bok». Oppriktige katolikker skal ikke lastes for at de har den oppfatningen. I mange århundrer var det forbudt i den romersk-katolske kirke å lese Bibelen på noe annet språk enn latin. Dette gjorde Bibelen utilgjengelig for de fleste katolske lekfolk. Siden 1897, og spesielt siden det annet Vatikankonsil (1962—1965), har katolikkene riktignok hatt lov til å lese bibeloversettelser som er godkjent av Roma, på sitt eget språk. Men tradisjoner er seiglivete. I overveiende katolske land blir bibellesing derfor fremdeles satt i forbindelse med protestantismen.

Mange aktive katolikker som i de senere år har skaffet seg en bibel, kan likevel ikke ta den fram uten å føle en viss engstelse. Hvorfor ikke? Fordi deres kirke fremdeles lærer at det kan være farlig å lese Bibelen. Hvordan det? Jo, den romersk-katolske kirke hevder at Bibelen ikke inneholder den hele og fulle åpenbaring av den kristne sannhet; den må kompletteres av «tradisjonen». Georges Auzou, en katolsk professor i Den hellige skrift, skrev i sin bok La Parole de Dieu: «Tradisjonen går foran Skriften, omslutter den, følger den og favner videre enn den. . . . [Dette] hjelper oss til å forstå hvorfor Kirken aldri har gjort bibellesing eller bibelstudium til en streng plikt eller en absolutt nødvendighet.»

Hvorfor lese Bibelen?

Mange oppriktige katolikker verden over anskaffer seg ikke desto mindre en bibel og søker hjelp til å forstå den. Det samme gjør mange skuffede protestanter og noen som tidligere satte sitt håp til kommunismen, sosialismen eller vitenskapen.

Religionsmedarbeideren Alain Woodrow i Paris-avisen Le Monde analyserte årsakene til den fornyede interessen for åndelige spørsmål og skrev: «Dette er for det første en naturlig reaksjon på den desillusjonering som er en følge av at de store tankemessige, ideologiske, politiske og vitenskapelige systemene har kommet til kort.» Han oppgav som ytterligere grunner «skuffelse over de institusjonelle kirker fordi de inngår kompromiss med denne verdens politiske og økonomiske krefter», og til slutt det han kalte «apokalyptisk frykt».

Du er kanskje en av dem som har begynt å lese i Bibelen. I så fall trenger du å få vite hvordan du kan få størst mulig utbytte av din bibellesing.