Boken med ’det evige gode budskap’ er nyttig
«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig.» — 2 Tim. 3: 16, NW.
1. Hvorfor blir Bibelen ofte brukt i rettssaler mange steder i verden?
HAR du noen gang stått foran en vitneskranke eller i en vitneboks i en rettssal, la oss si i Skottland, Canada eller De forente stater? Før du ble bedt om å komme med ditt vitneutsagn, måtte du avlegge ed på at du ville si sannheten, hele sannheten og ikke noe annet enn sannheten. Men hvorfor måtte du legge din høyre hånd på et eksemplar av Den hellige skrift eller Bibelen da du avla ed på at du bare ville si sannheten? Det er fordi denne boken blir betraktet som Guds bok, Guds skrevne Ord, og den representerer ham. Når en med hånden på Bibelen sverger på at en vil vitne i samsvar med sannheten, sverger en i virkeligheten overfor Gud, Bibelens Forfatter, og en må således stå til regnskap overfor ham for det en da sier.
2. Hva kan sies om Guds Ord, Bibelen, ettersom det er umulig for Gud å lyve?
2 Bibelens Forfatter er «sannhetens Gud», og «det er umulig for Gud å lyve», og når vi sverger overfor ham, krever han av oss at vi sier den rene sannhet, og domstolen venter av oss at vi sier sannheten. (Sl. 31: 6; Heb. 6: 18, NW; Tit. 1: 2) Ettersom han er «sannhetens Gud», kan han ikke være forfatteren av en bok som inneholder løgner. Hvis hans bok, Bibelen, inneholder løgner, myter, legender og «kjerringaktige eventyr», hvordan kunne vi da med vår høyre hånd på en slik bok i oppriktighet sverge på at vi ville si sannheten? Vi kunne ikke gjøre det, for det ville ikke tilskynde oss til å si sannheten. Jesus sa angående Den hellige skrift i en bønn til Gud: «Ditt ord er sannhet.» Hvis vi virkelig er hans etterfølgere, vil vi i bønn si det samme angående Bibelen. Vi vil skjelne mellom den og myter eller eventyr. — Joh. 17: 17.
3. Hvordan forherliger Bibelen himmelens og jordens Skaper, og hva bør alle mennesker gjøre i vår tid?
3 Hvorfor må Den hellige skrift, Bibelen, være den eneste bok som er tilveiebrakt av den eneste sanne Gud? Den må være det fordi den sanne Gud ikke er en skapt ting, ingen skapning; han har vært til i evighet før skapelsen. Ettersom Bibelen er hans bok, er det helt som det bør være, at den begynner med en beretning om ham som Skaperen. «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden,» er de ordene den åpner med. (1 Mos. 1: 1) Gjennom hele Bibelen og fram til dens siste bok blir den samme Skaper tilskrevet ære på grunn av sin opphøyde stilling og verdighet, enda den siste boken ble skrevet 1600 år etter at den første boken ble skrevet. I denne siste boken blir disse ordene rettet til ham som sitter på sin himmelske trone: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten; for du har skapt alle ting, og fordi du ville, var de til og ble de skapt!» Det blir også sett en engel som «svor ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det». (Åpb. 4: 11; 10: 5, 6) Og en annen engel sier til alle jordens innbyggere: «Frykt Gud og . . . tilbe ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene!» (Åpb. 14: 6, 7) Det er nettopp en slik avslutning en kunne vente at Guds bok ville ha.
4. a) Hva er det som gjør Bibelen så forskjellig fra alle andre bøker? b) Er det noe merkelig at Gud har forfattet en bok?
4 Bibelkritikere behøver ikke å påpeke at det er mennesker som har skrevet denne boken. Bibelen selv sier rett ut at det er det. Men det som gjør Bibelen så forskjellig fra alle andre bøker som er skrevet av mennesker, er at den er «inspirert av Gud», det vil si «åndet av Gud», som en av Bibelens skribenter uttrykker det. Det var som om Gud ved et usynlig åndepust inngjøt i sinnet til de 39 gudfryktige menn som skrev Bibelen, hva de skulle berette om, og hvilke sannheter de skulle nedskrive. Denne kjensgjerning gjør Gud, Skaperen, til den som i virkeligheten er denne boks Forfatter. Dette er ikke noe merkelig. Han kunne like lett lage en bok som han kunne skape himmelen og jorden og hjernen i menneskets hode.
5. a) Hvorfor er det nødvendig å vite navnet på den Gud som forfattet Bibelen? b) Hva er hans navn, og hvor ofte forekommer det i Bibelen?
5 Det er utallige guder som blir tilbedt av menneskene på jorden i dag. Av denne grunn er vi meget interessert i å få vite hvilken av disse guder det er som har forfattet Bibelen. Hva er navnet til Bibelens guddommelige Forfatter? I kristenheten er det prester og også oversettere av Bibelen som sier at Gud ikke trenger noe navn for å identifisere seg, for han er en universell Gud, og det er nok for ham å være Gud, uten noe navn. Men Gud, Skaperen, er ikke enig med slike prester og bibeloversettere, og han inspirerte dem som opprinnelig nedskrev Bibelen, til å bruke hans navn flere tusen ganger. Han ønsket ikke at hans navn på noe tidspunkt skulle holdes skjult, slik at han ville komme til å bli en navnløs Gud. Bibelen nevner derfor navnet på ham som har inspirert den, og det gjør den om lag 7000 ganger, fra den første boken, kapittel 2, helt til dens glade Halleluja-rop i den siste boken, i det fjerde siste kapittel, nemlig i Åpenbaringen 19: 1, 3, 4, 6. Ordet Halleluja betyr «Pris Jah», og navnet Jah er en forkortelse av navnet Jehova eller Jahve, som noen kritisk innstilte prester foretrekker å uttale det i dag. Han inspirerte sin profet Esaias til å skrive: «Jeg er [Jehova], det er mitt navn.» (Es. 42: 8) Han hedrer seg selv med et navn.
6. a) Hva er det som er så bemerkelsesverdig med hensyn til Bibelens dommer, lover, profeter og profetier? b) Hva har Jehova som den levende Gud gjort som Forfatteren av Bibelen, slik at den er så forskjellig fra andre bøker?
6 Bibelen er skrevet i Guds navn, i Jehovas navn. Dens dommer og lover er uttalt i hans navn. Dens profeter er utsendt i hans navn, og deres profetier er uttalt i hans navn og skrevet med hans navn som en garanti for at de vil bli oppfylt. Bibelen gjør ære på Guds navn. Hvilken annen bok er det som forteller oss så mye om denne Gud, Skaperen? Hvilken annen bok er det som beskriver ham så fullstendig eller framstiller ham på en så levende måte? Han er ikke en gud som blir framstilt i uhistoriske gudesagn eller ufornuftige religiøse tradisjoner som er et produkt av menneskers fantasi. Han er en Gud som helt fra menneskenes start og inntil nå har vært direkte knyttet til deres historie, for han er menneskenes Skaper. Han har ikke noe å gjøre med myter eller religiøse gudesagn. Som en levende Gud har hans taler, hans profetier, hans gjerninger og hans handlemåte direkte å gjøre med menneskenes tidfestede, sanne historie, og han retter ikke sin oppmerksomhet bare mot sine utvalgte tjenere, sitt utvalgte folk, men også mot nasjoner, ja, mot alle nasjoner i vår tid.
7. Hvorfor er ikke Bibelen bare en bok som hører fortiden til, og hva kan vi være sikker på i dag?
7 Gud sluttet ikke å handle med menneskene for 1900 år siden i og med nedskrivingen av Bibelens siste bok. Denne siste boken, som er profetisk, viser sammen med alle de andre profetiske bøkene og uttalelsene i hele Bibelen at Jehova Gud også ville handle i det som da var en fjern framtid, ja, i vår egen tid i lys av disse profetier kan en tydelig se at Jehova Gud står bak mange vidunderlige ting som finner sted i vår tid. Visse, nesten utrolige ting i vår tid kan bare forklares ut ifra forståelsen av at han står bak dem. Vi kan være helt sikker på en ting, og det er at Jehova Gud, den Allmektige, arbeider i dag. Oppfyllelsen av Bibelens profetier beviser det. Dette viser i virkeligheten at Bibelen er inspirert, og at den er Guds bok. — 2 Pet. 1: 20, 21.
8. For hvem har Bibelen «et evig godt budskap», og hvor verdifullt er dette budskap nå?
8 Hvorfor er vi spesielt interessert i vår tid i å forvisse oss om at Bibelen er Guds bok, at den er «inspirert av Gud»? Vi ønsker å forvisse oss om det for å være sikker på at dens herlige budskap er sant. Den er en bok som har et «evig godt budskap» for alle nasjoner, stammer og folk uansett hvilket språk de taler. (Åpb. 14: 6, NW) Det som Bibelen kunngjør, var et «godt budskap» for 1900 år siden da nedskrivningen av Den hellige skrift ble fullført. Selv om det har gått mange hundre år siden den tiden, er ikke det gode budskap i Bibelen blitt foreldet, og det har heller ikke mistet sin interesse eller appell. Dens budskap er like godt i dag som tidligere, for det er et «evig» godt budskap. Det mister aldri sin verdi. Dette budskap er faktisk mer aktuelt og interessant i dag enn noen gang før! Hvorfor det? Jo, for de inspirerte bibelske profetier får sin oppfyllelse i dag som et bevis for at vi har kommet fram til avslutningen på denne gamle tingenes ordning med den overflod av dårlige nyheter den kommer med i dag.
9. Hvilke guddommelige løfter gir oss stor lykke nå?
9 Vi har derfor beviser for at vi lever i den tiden da Gud skal opprette sin nye, rettferdige tingenes ordning, som han har gitt løfte om i sitt Ord. Alle rettsindige menn og kvinner, alle som elsker sannhet og rettferdighet, lengter etter en slik ny tingenes ordning som Gud har lovt i Bibelen. Han er den eneste som er mektig nok til å fjerne denne gamle tingenes ordning og erstatte den med en fullt ut rettferdig, ny tingenes ordning. Vi ønsker å bli frelst gjennom Jesus Kristus fra denne fordervede, dødbringende, gamle tingenes ordning. For et godt budskap det er å få vite at nå har den tiden kommet da den allmektige Gud, Jehova, skal frelse oss fra denne gamle verden og føre oss inn i sin nye verden hvor vi skal få nyte slike velsignelser som fred, velstand, sannhet og en ren tilbedelse av Gud, og hvor vi skal få leve i sunnhet, slippe å dø, ja, få bli vitne til at våre kjære som har dødd, blir oppreist til liv igjen!
«Vis til frelse»
10, 11. a) Hvordan understreket Paulus da han skrev til Timoteus, hvor verdifull Guds bok er? b) Hva var det som den gangen utgjorde de «hellige skrifter»?
10 For at vi skal kunne handle på en slik vis måte at vi oppnår denne frelsen, trenger vi den eneste boken som forteller oss om den, nemlig Guds bok, Den hellige skrift. Det var dette den kristne apostelen Paulus understreket overfor den yngre kristne tilsynsmannen Timoteus da han skrev: «Men fortsett du i det du har lært og er blitt overbevist om slik at du tror på det, for du vet hvem du har lært det av, og at du fra barndommen av har kjent de hellige skrifter, som er i stand til å gjøre deg vis til frelse ved troen i forbindelse med Kristus Jesus.» (2 Tim. 3: 14, 15, NW) Blant dem som lærte Timoteus de ting som han ble overbevist om slik at han trodde på dem, var hans mormor, Lois, og hans mor, Eunike, som var en jødinne. Helt fra Timoteus var liten, var det særlig Eunike som lærte ham de «hellige skrifter», for hennes mann var greker. Hun tok ham uten tvil med til den jødiske synagoge.
11 De hellige skrifter som da var tilgjengelige i forbindelse med Timoteus’ opplæring, var de hebraiske skrifter, fra den første boken, 1 Mosebok, til den 39. og siste boken, Malakias’ bok, som ble skrevet flere hundre år før Timoteus ble født. Det ble ikke føyd noen inspirerte skrifter til disse hebraiske «hellige skrifter» før den kristne apostelen Matteus skrev sitt evangelium om Jesu Kristi liv, først på hebraisk, omkring år 41 av vår tidsregning, i den såkalte kristne tidsalder. Noen få år etter at Matteus’ evangelium ble skrevet, dro apostelen Paulus ut på sin første misjonsreise og besøkte Eunikes og Timoteus’ hjemsted og forkynte det gode budskap der, og det var uten tvil på den tiden at Eunike og Lois tok ved troen og ble kristne.
12. Hvilke «hellige skrifter» var det følgelig Paulus gjorde bruk av?
12 Da apostelen Paulus forkynte det gode budskap om Jesus Kristus som den som Jehova Gud hadde sendt til verden for å frelse menneskene, benyttet han de hebraiske «hellige skrifter», fra 1 Mosebok til Malakias’ bok. Hvorvidt han hadde Matteus’ evangelium med seg, er ikke sikkert, men Matteus siterte stadig de hebraiske skrifter for å vise at Jesus er den lovte Kristus, den levende Guds Sønn. (Ap. gj. 13: 1 til 14: 21; 16: 1—3) Helt fra de ble omvendt, kunne Timoteus’ mor, Eunike, og hans mormor, Lois, undervise ham i de hebraiske skrifter ut fra det syn de hadde som følge av «troen i forbindelse med Kristus Jesus». De fortsatte å gjøre dette helt til Paulus besøkte deres hjemsted igjen på sin annen misjonsreise noen få år senere.
13. Hvilke andre bøker ble nå føyd til de «hellige skrifter»?
13 Nå var Timoteus blitt en kristen selv, og han ble fordelaktig omtalt av den kristne menighet han tilhørte. Paulus tok derfor Timoteus med seg på denne misjonsreisen, som nå fortsatte gjennom Lilleasia til Hellas, innbefattet byen Tessalonika. (Ap. gj. 16: 4 til 17: 14) Det var på dette tidspunkt at den andre inspirerte greske bok ble føyd til de hebraiske «hellige skrifter», for Paulus skrev under inspirasjon sitt oppmuntrende og lærerike brev til den forfulgte kristne menighet i Tessalonika, og i dette brevet nevner han Timoteus tre ganger. (1 Tess. 1: 1; 3: 2, 6) Senere ble apostelen Paulus inspirert til å skrive flere skrifter som ble føyd til de hebraiske «hellige skrifter», deriblant det første brevet til Timoteus.
14. a) Hvem ble brukt til å skrive forskjellige inspirerte «hellige skrifter»? b) Hvor mye av de «hellige skrifter var nedskrevet da Paulus skrev ordene «Hele Skriften er inspirert», og hva innbefatter de i dag?
14 Det var også andre trofaste jødiske kristne som sammen med apostelen Paulus tok del i arbeidet med å føye flere skrifter til de inspirerte hellige skrifter, for eksempel legen Lukas, Markus, Jakob og Peter. Da Paulus skrev sitt annet brev til Timoteus, som var Paulus’ siste inspirerte brev, hadde han og Timoteus arbeidet sammen i 15 år. I løpet av alle disse årene ble de andre delene av de inspirerte kristne greske skrifter nedskrevet, muligens med unntagelse av Judas’ brev, som ble skrevet av Jakobs bror, og også med unntagelse av apostelen Johannes’ fem skrifter, som ble skrevet henimot slutten av det første århundre av vår tidsregning. Da apostelen Paulus skrev sitt siste brev til Timoteus og sa: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig,» var det utvilsomt 21 inspirerte bøker, som alle var skrevet til de kristne, foruten de 39 bøkene i de hebraiske skrifter. (2 Tim. 3: 16, NW) Paulus’ ord om at «Hele Skriften er inspirert av Gud», innbefatter i dag Judas’ og Johannes’ skrifter, for de ble også skrevet under inspirasjon av Guds hellige ånd og ble føyd til samlingen av inspirerte kristne skrifter og gjorde derved den inspirerte bibel komplett.
15. Hva er den eneste måten vi kan bli «vis til frelse på?
15 «Hele Skriften» innbefatter derfor i vår tid de 66 bøker som Bibelen er inndelt i. De som er tilhengere av jødedommen eller jødenes religion, forkaster de 27 bøkene som de kristne greske skrifter utgjør. Men vi for vårt vedkommende må akseptere disse inspirerte skriftene av hans apostler og disipler hvis vi skal få del i den omtalte «frelse ved troen i forbindelse med Kristus Jesus». Vi må akseptere «hele Skriften» som er inspirert av Gud, Jesu Kristi Far. Det er bare på den måten at vi kan bli «vis til frelse». De som forkaster noe av de inspirerte «hellige skrifter», er uforstandige og kommer helt sikkert ikke til å få del i frelsen, liv i Guds nye tingenes ordning.
For gudsmennesker
16. Hvem forsøker å hindre oss i å oppnå frelse men hva må vi gjøre?
16 Du har fiender som forsøker å hindre deg i å få del i denne «frelse ved troen i forbindelse med Kristus Jesus». De misunner deg denne frelse som de selv ikke ønsker. Apostelen Paulus siktet til slike mennesker da han skrev om den forfølgelse han hadde måttet utholde, og i samme forbindelse sa: «I virkeligheten skal alle de som ønsker å leve med gudhengivenhet i forening med Kristus Jesus, også bli forfulgt. Men onde mennesker og bedragere skal gå fra ondt til verre, idet de leder vill og ledes vill.» Det er grunnen til at Paulus deretter sa til Timoteus: «Men fortsett du i det du har lært og er blitt overbevist om slik at du tror på det, for du vet hvem du har lært det av.» — 2 Tim. 3: 12—14, NW.
17. Hva kan sies om dem som lærte Timoteus?
17 De som hadde lært Timoteus det han visste, var ikke onde bedragere, som selv ble ledet vill, og som også forsøkte å lede andre vill. Paulus, som Timoteus hadde lært så mye av i 15 år, var ingen bedrager. Hvis Paulus hadde vært en bedrager, ville han ikke ha utholdt all den forfølgelse som han ble utsatt for «i forening med Kristus Jesus». Han ville ha trukket seg tilbake og heller gått inn for noe som ville ha spart ham for forfølgelse. Timoteus’ mor, Eunike, og hans mormor, Lois, som helt fra hans barndom av hadde undervist ham i de «hellige skrifter», var heller ikke noen bedragere. Disse tre underviste Timoteus i den sannhet som ville føre til frelse for ham, og de forsøkte ikke å lede ham vill for i selviskhet å utnytte ham.
18, 19. Hvorfor trenger vi i dag mer enn noensinne de «hellige skrifter»?
18 I dag trenger vi Guds bok, de «hellige skrifter», like mye som den kristne tilsynsmann Timoteus, ja, kanskje enda mer. Vi opplever nettopp den tiden og de forhold som Paulus tidligere i sitt brev advarte Timoteus mot da han sa: «Det skal du vite at i de siste dager skal det bli kritiske tider med store vanskeligheter. For menneskene skal være egenkjærlige, pengekjære, brautende, hovmodige, spottelystne, ulydige mot foreldre, utakknemlige, upålitelige, uten naturlig hengivenhet, ikke til å komme overens med, baktalerske, uten selvkontroll, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, forræderske, egensindige, oppblåste av stolthet, mer glad i nytelser enn i Gud, og de skal ha en ytre form for gudhengivenhet, men vise seg falske overfor dens kraft; og fra disse skal du vende deg bort. For av disse oppstår det menn som på en slu måte trenger seg inn i husene og tar til fange svake kvinner som er nedtynget av synder, drevet av forskjellige lyster, [kvinner] som alltid lærer og likevel aldri kan komme til nøyaktig kunnskap om sannheten.» — 2 Tim. 3: 1—7, NW.
19 Vi vet at vi opplever disse forutsagte forholdene, og at de avmerker vår tid som de kritiske «siste dager». For å kunne bli stående i denne tiden og få nøyaktig kunnskap om sannheten og holde fast på den og leve i samsvar med den, trenger vi noe mer enn et menneskes bok. Vi trenger Guds bok med alle dens råd og veiledninger. Det er den allmektige Gud som har sørget for å gi oss den. For å oppnå den lovte frelse må vi ’fortsette i det’ som er skrevet i denne boken. Den kristne tilsynsmann Timoteus var et «Guds menneske», og det er grunnen til at Paulus skrev slik til Timoteus som han gjorde. (1 Tim. 6: 11) Det er det vi også ønsker å være, nemlig gudsmennesker, Guds folk.
20. Hva har Jehova gitt oss for å hjelpe oss til å bli gudsmennesker?
20 I gammel tid ble både profeten Elias og hans etterfølger, Elisa, omtalt som gudsmennesker, som Guds menn. (1 Kong. 17: 18; 2 Kong. 4: 9, 21—27) En materialisert engel og også ikke navngitte profeter ble kalt Guds menn. (Dom. 13: 6—8; 1 Sam. 2: 27; 1 Kong. 13: 1—31; 2 Krøn. 25: 7—9) Profeten Moses var den første som Bibelen omtaler som en Guds mann, og han var et profetisk forbilde på Jesus Kristus, som var det største gudsmenneske som noen gang har vært på jorden, og som er et eksempel for alle sine disipler. (5 Mos. 33: 1; Jos. 14: 6) For at vi som er Kristi disipler, kan være gudsmennesker, Guds folk, som er «fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning» i disse kritiske «siste dager», har Gud gitt oss sin fullstendige bok, de inspirerte «hellige skrifter». (2 Tim. 3: 17, NW) Hvor takknemlige bør vi ikke være overfor Gud, Giveren!
21. a) Av hvilke grunner kaller vi skriftene i Guds Ord for «hellige»? b) Hvilken forandring kan Bibelen bevirke i en persons liv?
21 Bibelen har egenskaper som menneskelagde bøker, som det er skrevet et endeløst antall av, ikke har. (Pred. 12: 12) Skriftene i Bibelen er «hellige». De er det fordi de er «inspirert av Gud», og de ble skrevet i den hensikt å opphøye, rettferdiggjøre og herliggjøre Gud og hellige hans folk, det vil si å gjøre det hellig. Jesus Kristus gjorde oppmerksom på dette da han ba til Gud for sine disipler og sa: «Hellige dem i sannheten! ditt ord er sannhet. Og jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet.» (Joh. 17: 17, 19) Bibelen har en helliggjørende kraft, for den er i stand til å bevirke en fullstendig forandring i en persons liv, slik at han blir et «Guds menneske», et menneske som er atskilt fra denne onde verden, og som er fullstendig innvigd til Gud og til å tilbe og tjene ham. Det er den slags mennesker Gud vil frelse og gi evig liv i sin rettferdige, nye verden, som nå er så nær. Bibelen er derfor særdeles nyttig for oss. Hvorfor skulle vi ikke da foretrekke den framfor alle andre bøker? Jo, vi gjør det!