Frelst fra kommende vrede
«Dere vendte dere til Gud fra deres avguder for å bli slaver av en levende og sann Gud, og for å vente på hans Sønn fra himlene, som han oppreiste fra de døde, nemlig Jesus, som frir oss fra den vrede som kommer.» — 1 Tess. 1: 9, 10, NW.
1. Hvordan har Jehova skredet fram mot det mål å befri rettferdig innstilte mennesker?
MAJESTETISK og hemmelighetsfullt har Jehova skredet fram mot det mål å opphøye sitt navn, idet han har utviklet en organisasjon som skulle sørge for at dette ble gjort og samtidig befri en stønnende menneskeslekt og sette dem over i en rettferdig ny verden. Etter en århundrelang ventetid som ga Satan rikelig anledning til å bevise om han kunne komme Gud i forkjøpet med å befri menneskene satte Jehova i gang en kjede av begivenheter som til slutt vil føre til en mirakuløs befrielse i Harmageddon. I trofasthet mot den profetiske erklæring: «Befrieren skal komme fra Sion,» begynte Jesus å utføre sine plikter som konge på den himmelske trone og som det «troverdige og sanndrue vitne» om befrielsen fra Gud. (Sl. 14: 7; Rom. 11: 26, NW; Åpb. 3: 14) I og med at Jesus ble innsatt på tronen, begynte Jehova å skape de «nye himler», og han fortsetter med å bygge opp sin regjeringsorganisasjon. Den opphøyde Jesus er blitt gjort til Hode for denne regjeringsorganisasjonen, og han er blitt tildelt all makt i himmel og på jord. (Matt. 28: 18) Intet mindre enn dette måtte til forat han skulle være kvalifisert til å virke som Jehovas formidler av befrielsen.
2. Hvem er nå en del av de «nye himler», og hvilken bemyndigelse hadde de til å forkynne den kommende befrielse mens de var på jorden?
2 Gud ga Jesus tolv trofaste apostler (Judas ikke medregnet, for Paulus overtok hans plass), som i kraft av den befrielse Gud har fått i stand for dem i «den første oppstandelse», er gjort til en del av de «nye himler». (Åpb. 20: 4—6, NW) I likhet med Kristus Jesus var de trofaste og lydige vitner om Jehovas makt til å befri selv om de tjente ham under store vansker. De arbeidet hardt og forkynte den befrielse som kommer. Og med hvilken bemyndigelse? Peter svarer: «I Jesu Kristi [navn] . . . som dere pelfestet . . . Dette er ’den stein som av dere bygningsmenn ble behandlet som betydningsløs, som er blitt hovedhjørnesteinen’. Det er dessuten ikke frelse i noen annen, for det er ikke noe annet navn under himmelen som er blitt gitt blant mennesker, ved hvilket vi kan bli frelst.» — Ap. gj. 4: 10—12, NW.
3. Hvilke ytterligere skritt går Jehova til for å frigjøre mennesker og sette dem over i de «nye himler»?
3 Som et videre ledd i skapelsen av de «nye himler» uttar Gud blant alle mennesker i alt 144 000 gjenløste eller befridde mennesker som beviser sin ustraffelighet overfor ham, og han gjør disse trofaste menneskene til en del av Sion, sin regjeringsorganisasjon. (Åpb. 14: 1—4) De trofaste apostlene er de første av dem. Fra pinsedagen av og til Kristi annet komme i herlighet og makt er andre blitt uttatt fra verden. Hver eneste én av dem som er uttatt på denne måten, måtte være lydige og lære å være tålmodige gjennom lidelser for Guds navns skyld. I dette følger de sin Konge, «for Kristus selv led for dere og etterlot dere et mønster for at dere skal følge nøyaktig i hans spor.» (1 Pet. 2: 21, NW) Liksom Kristus Jesus er hoved- og grunnsteinen i de «nye himlers» regjeringsorganisasjon, så blir alle dens medlemmer bygd opp som levende steiner til dette åndelige hus forat de skal kunne utføre en antagelig himmelsk tjeneste for Gud og Kristus. (1 Pet. 2: 3—8, NW) De som er medarvinger med Kristus, blir befridd fra denne verden og får leve i de «nye himler», den himmelske del av den rettferdige, nye verden. Graven har ikke noe tak på dem, og politiske, militære eller andre jordiske tiltak har heller ingen innvirkning på deres befrielse til liv i den rettferdige verden. Gud selv har gitt oss forsikring om det.
4. Under hvilken dom kommer innvigde mennesker på jorden, og hvilket løfte har de fått?
4 I de siste måneder har flere nummer av Vakttårnet offentliggjort bevis for at Kristus i 1914 e. Kr. ble satt på tronen i de «nye himler», som en Befrier. (Sl. 110: 1, 2) Det første han tok seg fore var å befri himlene for all urettferdighet, og det gjorde han ved å kaste Djevelen ut. (Åpb. 12: 7—9) Da skjedde det at «Guds tempelhelligdom som er i himmelen, ble åpnet». Dette varslet en storslagen befrielse fra graven av dem som hadde vist seg å være trofaste til døden med hensyn til sin kallelse til å være lemmer på legemet med Kristus. Apostlene var derfor de første som ble en del av Guds tempel under Kristus Jesus. (1 Kor. 3: 16; 2 Kor. 6: 16) Deretter kom en dom som skulle begynne med Guds hus. Dette er en granskende prøve som skal tjene til å avgjøre hvem som er verdig til befrielse. Mennesker som befinner seg her på jorden og er innvigde til Gud, kommer inn under denne dommen til befrielse, og de får pålegg om å holde ut i rettferdige gjerninger, forat de skal kunne sikre seg befrielse: «Vis at dere er trofaste selv i dødsfare, så vil jeg gi deg livets krone.» — Åpb. 2: 10, NW; 2 Tim. 2: 11.
5. Hvem må fremdeles vente på å bli befridd og overført til de «nye himler», og hvorfor gjelder det ikke menneskeheten i sin alminnelighet?
5 De «nye himler» er nå opprettet, og Kristus har fullt herredømme over dem. De trofaste rettferdighetens forkynnere som arbeidet sammen med ham på jorden, er hos ham, og de er nå befridd til evig liv i himlene. De som enda er på jorden og har sine håp og lengsler rettet mot det høye kall, og som har åndens vitnesbyrd om at de er Guds sønner, må fremdeles vente på å bli befridd og overført til de «nye himler». (Rom. 8: 16, 17) Menneskeheten i sin alminnelighet kommer ikke til å få noen del i befrielsen og overføringen til de «nye himler» i Jehovas rettferdige nye verden, for dette gjelder bare dem som blir adoptert som Guds sønner. — Rom. 8: 14; Joh. 1: 12; Gal. 4: 4, 5.
Befrielsen av menneskeheten
6. Hvilken befrielse har andre medlemmer av den menneskelige familie i vente?
6 Hvilke utsikter har da det store flertall av de mennesker som nå bor på jorden, til å bli befridd fra de veer som nå plager nasjonene? Er de henvist til å leve i elendighet og frykt i det uendelige, mens bare noen få mennesker oppnår å bli befridd og overført til de «nye himler»? Nei, på ingen måte! Gud gjør ikke noe ufullstendig eller ufullkomment, og den befrielsen han har til hensikt å utføre, omfatter alt han har skapt. (Es. 45: 22; Åpb. 1: 12) Alle andre skapninger som nå er på jorden og som fortsetter å være trofaste, skal også bli befridd og overført til hans rettferdige nye verden, men de skal ikke komme til himmelen. Likevel er det en bemerkelsesverdig forskjell mellom Guds måte å befri mennesker på og alle de forsøk verden i dag gjør på å befri.
7. Hvilken forandring må nødvendigvis komme forat en «stor skare» skal kunne bli befridd og satt over i en rettferdig verden på jorden?
7 «Jorden hører [Jehova] til, og alt det som fyller den.» (Sl. 24: 1) Han lar derfor ikke onde makter få ha herredømme over jorden i det uendelige, men jorden må atter bringes i harmoni med hans store hensikter og innta sin stilling som en del av hans rettferdige verden. «For se, jeg skaper . . . en ny jord,» sier Jehova. (Es. 65: 17) Det betyr ikke en ny jordklode, for ødeleggelsen skal ikke ramme kloden, og det blir derfor ikke nødvendig å erstatte den med en annen. (Pred. 1: 4) Men hvis Gud skal befri rettferdig innstilte mennesker og sette dem over i de bedre forhold som kommer med en rettferdig verden — her på denne jord — så må forholdene på jorden gjennomgå en fullstendig forandring til det bedre. (Sl. 115: 16; Es. 45: 18) Det Jehova skaper, er et nytt menneskelig samfunn under nye samfunnsordninger og med en rettferdig regjering som har de «nye himler» til grunnvoller. (Heb. 11: 10) Befrielsen for det store flertall av mennesker som nå legger en trofast lydighet for dagen, kommer da til å bestå i at de blir satt over i denne del av den nye verden, nemlig den «nye jord».
8. Hvordan stemmer dette overens med Guds erklærte hensikt med himmelen og jorden? Hva viser at det er absolutt nødvendig å ha kunnskap?
8 Dette er i overensstemmelse med Jehovas erklæring om at han skapte mennesket for jorden og jorden for mennesket. Det er i harmoni med den enkle bibelske sannhet at det bare er 144 000 som kommer til å bli befridd til liv i de «nye himler», og at en «stor skare» mennesker også kommer til å bli befridd «ut av den store trengsel» og bli ført til «livsens vannkilder». Den «nye jord» er ennå ikke blitt opprettet, men den kommer og er nå nær. Som en bekreftelse på det faktum at det er absolutt nødvendig å ha kunnskap om Gud forat vi skal bli befridd og få komme til å tilhøre den «nye jord», har vi den profetiske erklæring fra den inspirerte skribent: «For jorden skal fylles med kunnskap om [Jehovas] herlighet, liksom vannet som dekker havets bunn.» (Hab. 2: 14) Den er sannelig ikke fylt med slik kunnskap nå, men alle de som får del i den velsignelse å bli befridd og satt over til den «nye jord», kommer til å bidra til at den blir det. Det er deres kunnskap som i forening med gode gjerninger sikrer dem befrielse og inngang i den verden som her er omtalt.
9. Hvilken viktigere befrielse garanterer Jehova i tillegg til befrielsen fra de vanskelige forholdene i verden?
9 Jehova befrir ikke sine lydige tjenere bare fra den nød, de trengsler og ulykker som denne verden fører over seg selv i sin splittede tilstand. Han garanterer dem også befrielse fra den ’ødeleggelse han fører over dem som ødelegger jorden’ når Harmageddon kommer. Nasjonene kan nok være vrede på hverandre og på hans folk nå, men tiden er nær da Jehovas egen store vrede skal komme over jorden, «og den fastsatte tid til å dømme de døde, og til å gi lønn til dine slaver profetene og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, de små og de store, og til å bringe ødeleggelse over dem som ødelegger jorden.» (Åpb. 11: 18, NW) Det er meget viktigere å bli befridd på den tid Gud eksekverer dommen over verden enn bare å slippe vekk fra vanskeligheter nå.
Den vei som fører fram og den som ikke gjør det
10. Hvilke muligheter er det for at forsøk på å skaffe seg selv befrielse imot Guds ordning, skal lykkes?
10 Ingen mennesker eller nasjoner har rett til å påta seg å forsøke å forandre den nåværende verden til det bedre. Det har ikke noe med saken å gjøre om et slikt forsøk skjer ved fredelige midler eller ved vold, politisk sammensvergelse eller militære allianser for å forebygge angrep osv. Det er Gud selv som skal gjennomføre menneskenes befrielse. Det er han som skal skape en «ny jord» og sørge for en utvei fra det dilemma verden for tiden befinner seg i. Alle sammensvergelser eller programmer som prøver å gjøre dette arbeidet for ham, er på forhånd dømt til å mislykkes. Atombomben står ikke som noe avskrekkende problem for ham, og heller ikke virker det finansielle kaos forstyrrende på hans hensikt, som er å omgjøre det menneskelige samfunn. Ingen uovervinnelig hindring står i veien for ham. Hans hensikt nærmer seg ubønnhørlig sin fullførelse, og menneskene har bare å innrette seg deretter eller bekjenne at de ignorerer den. De kan ikke komme med tillegg til den, endre den, påskynde den eller bremse på den — bare tilpasse seg den eller fornekte den. — Es. 43: 9; 2 Kor. 13: 8.
11. Hvilke viktige ting må vi huske i forbindelse med vår oppførsel nå?
11 La ikke de undertrykkende forholdene i verden få skremme deg til å fortvile. Ondskap og misgjerninger er riktignok framherskende på jorden, men la ikke dette få deg til å trekke den slutning at det lønner seg å følge samme kurs. «Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unna.» (Ordspr. 11: 21) Trekk ikke den slutning at det vil være til beste for deg å vandre på de samme veier som onde mennesker av denne verden følger. Det er ikke befrielsens vei. Husk at vi nå befinner oss på Jehovas og hans Konges dag, og «i hans dager skal den rettferdige blomstre». (Salme 72: 7; 1 Pet. 3: 12) Stol ikke på ditt eget hjerte, men streb etter å vandre i visdom, for «den som stoler på sitt eget hjerte, er en dåre; men den som vandrer i visdom, han skal bli befridd». — Ordspr. 28: 26, AS.
12. Hvordan er det uklokt å handle når man tenker på eksempler fra fortiden?
12 Tro heller ikke at du ikke skal foreta deg annet enn å vente på at befrielsen skal komme fra Gud. Noah ventet ikke ørkesløst på befrielsen, men den verden han forkynte for, slo seg til ro med å vente og la være å gjøre noe. Tenk på hva som førte til befrielse, og døm selv hvilken handlemåte som var den klokeste. Alle fremtredende mennesker i bibelhistorien, som fikk oppleve at Jehova viste seg som en sterk befrier for dem, viste først selv tro på den Allmektiges evne til å frigjøre. På den annen side kan du tenke på dem som i likhet med Egypts Farao foraktet Jehova og hadde lave tanker om hans makt å til å utfri mennesker som elsker og tjener ham. Farao motsto Gud hårdnakket, og bøyde seg ikke engang da blomsten av Egypts menn ble hogd ned. Men da hans liv ble tatt mens israelittene på en mirakuløs måte ble befridd fra Det røde hav, døde hans forakt sammen med ham. Tenk på Goliat, som brølte ut sin forakt for Jehovas makt til å frelse helt til Davids befriende stein under Guds ledelse brakte hans skrikende stemme til taushet. (1 Sam. 17: 45—52) Jehovas makt til å befri ble lagt for dagen til fordel for Samson da et stakkars kjevebein av et esel ydmykte de mektige filisteres sverd, spyd og rustninger. — Dom. 15.
13. Hvilken sannhet gjelder for befrielse nå som i alle andre domsperioder Gud har latt komme? Hvorfor da forkynne?
13 Befrielse fordrer tro, og tro fordrer gjerninger som gir den mening. Når noen mennesker skal bli befridd fra denne onde verden ved dens ende, betyr det samtidig at det er andre som ikke vil oppnå å komme inn i den rettferdige nye verden. Slik har det vært ved hver eneste domsperiode Gud har latt komme: noen ble befridd, andre oppnådde det ikke. Jesu lignelse om «fårene og gjetene» viser at det skulle herske en lignende tilstand nå ved avslutningen på denne tingenes ordning. «Fårene» går bort til evig liv, og «gjetene» til evig ødeleggelse. (Matt. 25: 31—46) Det er da tydelig hvorfor det gode budskap skal forkynnes til et vitnesbyrd på hele den bebodde jord, nemlig forat menneskene skal få vite hvem som er den virkelige Befrier, og få kjennskap til hans rike, hans ordning for befrielse. «Gud [sørget] for ved dårskapen av det som blir forkynt, å frelse dem som tror.» (1 Kor. 1: 21, NW) Å ignorere dette budskap er å forakte Guds evne til å handle som befrier, akkurat som Egypts Farao foraktet den. Vær ikke i samme klasse som Farao!
14. Hvilken bestemt holdning må alle de som søker befrielse, innta nå?
14 Bli heller ikke forlegen på grunn av dem som kanskje gir seg til å håne tanken om en stor, nær forestående befrielse fra denne onde verden, eller på grunn av dem som spotter læren om at Jehova i framtiden skal utfri de døde fra gravene. Pass på at du ikke mister forståelsen av Peters ord, for han var en av de fremste talsmenn for befrielsen fra den kommende vrede og overføringen til den rettferdige verden. Også Peter innså nødvendigheten av å mønstre sine evner til å tenke klart og først og fremst la sinnet befatte seg med de dype sannheter angående den befrielsen Gud skjenker, til tross for en flodbølge av vantro. Han sier: «For dere vet først og fremst dette, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: ’Hva blir det til med hans lovte nærvær? Fra den dag våre forfedre sovnet inn i døden, fortsetter jo alt å være nøyaktig som fra skapningens begynnelse.’» (2 Pet. 3: 1—4, NW) Det er en slik holdning verden inntar. Hvis den ikke gjorde det ville ikke alle nasjoner gjøre seg febrilske anstrengelser for å sikre seg befrielse ved egen hjelp, noe vi kan se at de alle gjør i dag. Men alle deres anstrengelser byr ikke et fnugg av sikkerhet for at de vil føre til trygghet og befrielse, og det er heller ingen virkelig forsikring i noen menneskelig plan som er framlagt til denne dag. Det hele er et stort eksperiment, og det blir ikke tatt noe hensyn til tidligere mislykte forsøk. — Sl. 20: 8; 146: 3.
15. Hvilken handlemåte følger folk med sunt omdømme?
15 Ønsker du å eksperimentere med ditt eget liv? Er du tilfreds med å risikere alt ved å ta sjansen på at menneskelige planer muligens vil gjøre at du får overleve, uansett hvilke vansker som kan komme til å ramme verden nå eller i nær framtid? Eller er du interessert i en befrielse som er sikker og garantert, slik at det ikke finnes skygge av tvil om at den blir til virkelighet? Ville det ikke være bedre og tyde på sunt omdømme å stole på at Jehova vil få i stand befrielsen og sette oss over i en ny og rettferdig verden? Det foreligger overveldende bibelske beviser for at han skal skape en ny tingenes ordning i denne nye verden som han vil redde dem som elsker rettferdighet inn i. Hvis man undersøker saken nøye, blir det ikke rom for noen tvil om at den største befrielse i menneskenes historie snart kommer til å finne sted til beste for mennesker som nå lever, og dette samtidig med at Jehovas vrede blir tilkjennegitt i den største ødeleggelse som noen gang har rammet menneskeslekten. Hvis du søker befrielse, hvorfor da ikke henvende deg til Ham som vet hvordan han skal befri?
16, 17. Hvordan la David sunt omdømme for dagen når det gjaldt befrielse?
16 Kong David kjente den store Befrier, Jehova, og enda han selv var en mektig krigens mann, unnlot han aldri å stole på at Jehova ville frelse ham. Kan man tenke seg en større hyllest til Jehova som befrier enn den David ga ham? Hør bare:
17 «Jeg elsker deg, o Jehova, min styrke. Jehova er min klippe, og min festning, og min befrier. . . . Sheols rep omga meg; dødens snarer kom over meg. I min trengsel påkalte jeg Jehova og ropte til min Gud; han hørte min røst fra sitt tempel. . . . Da rystet og bevet jorden; og fjellenes grunnvoller skalv og ble rystet, fordi han var vred. Det steg opp en røk ut av hans nesebor, og en ild fra hans munn fortærte . . . Og Jehova tordnet i himlene . . . Han ga bud fra det høye, han tok meg; han trakk meg opp av mange vann. Han befridde meg fra min sterke fiende. . . . Han befridde meg, fordi han fant behag i meg. Jehova har lønnet meg etter min rettferdighet.» — Sl. 18: 2—21, AS.
18. Hva vil en gang for alle bli slått fast ved den befrielse Jehova setter i verk i Harmageddon?
18 På samme måte skal Jehova ved denne verdens ende befri dem som han finner behag i på grunn av deres hengivenhet for ham. Han skal lønne dem etter deres rettferdighet, som de legger for dagen når de stoler på ham og trofast og lydig tjener sammen med hans mektige organisasjon. Det er ikke en befrielse som kommer bare for befrielsens egen del, men en befrielse til ære og herlighet for hans navn. Den skal en gang for alle slå fast for hele skaperverket at Jehova er den høyeste Gud og at alt som eksisterer, skylder ham, den store Befrier og universets Overherre, lojalitet og troskap og hengivenhet. Bare de som legger et slikt fullt mål av hengivenhet for dagen, kommer til å få leve i hans rettferdige nye verden, for ingen andre blir frelst fra hans vrede som skal komme over den nåværende verden, som er under Djevelens herredømme.