Når de eldre igjen blir «som i ungdommens dager»
DET faktum at ingen av oss egentlig ønsker å bli gamle og dø, forteller en hel del. Vi ønsker å bevare ungdommens kraft så lenge som mulig.
Dette fundamentale ønske harmonerer med et annet faktum, nemlig: Vi ble ikke skapt til å eldes og dø. Alderdom og død er ikke bare noe som er uønsket; det er også unaturlig.
Men har ikke Gud skapt oss slik at vi bare skal leve en kort tid og eldes og dø? Er det ikke Gud som står bak aldringsprosessen og døden, som er en følge av den? Er ikke dette en normal tilstand for menneskene?
Svaret, som vi finner i Guds eget inspirerte Ord, er NEI! Menneskene ble ikke skapt for å dø. De ble ikke engang skapt for å eldes i den forstand som vi nå erfarer. Alderdom og død var fullstendig fremmed for den menneskelige familie til å begynne med.
Slå opp i Bibelen, i 1. Mosebok, og les beretningen i de tre første kapitlene om hvordan Gud skapte mannen og kvinnen. Det sies ikke der noe om at menneskene ble skapt til å eldes og dø, og at dette skulle være en naturlig del av livet.
Bibelen viser tvert imot tydelig at alderdom og død var en følge av at menneskene brøt Guds lov og gjorde opprør mot Gud. (1. Mos. 2: 15—17; 3: 1—5, 17—19) Hvis våre første foreldre hadde fortsatt å adlyde Guds lov, hvis de hadde fortsatt å være ham undergitt, ville de ha vært i live i dag. De ville ha vært fullkomne mennesker, som ikke ble gamle og døde, selv om de ville ha levd i tusener av år.
Et gunstig vendepunkt er nær
Guds hensikt med å skape mennesker på jorden var å ha en fullkommen menneskeslekt som skulle bo på den for evig under paradisiske forhold. Dette er fortsatt hans hensikt, og det var derfor Jesus sa til en døende mann som ga uttrykk for tro: «Du skal være med meg i Paradis.» (Luk. 23: 43, NW) Det Jesus hadde i tankene, var den tid som skulle komme, da alderdom og død enda en gang skulle være fremmed for menneskene. Han visste at til slutt skulle alle mennesker som levde på jorden, oppnå fullkommen helse og aldri mer bli plaget av alderdommens problemer og dø.
Vi er så heldige at vi nå raskt nærmer oss det gunstige vendepunkt som skal avmerke begynnelsen til den tid da det skal bli slutt på alderdom og død. Dette vendepunktet vil bane veien for utryddelsen av disse plagene én gang for alle. Da vil alle som lever, kunne glede seg over å ha god helse, vitalitet og en fullkommen kropp, samtidig som de vil ha den erfaring og visdom det gir å ha levd i mange år.
Alt dette vil de dessuten kunne nyte i en verden hvor det ikke eksisterer slike ubehagelige tilstander som dem vi har i dag. Disse forholdene vil ha blitt fjernet. Det skal i stedet herske fred og trygghet og «ingen skal skremme dem». (Mika 4: 4) De skal «glede seg over lykke og fred». (Sal. 37: 11) Hvor lenge skal det være slik? «De rettferdige skal arve landet [jorden, NW] og alltid få bo i det.» — Sal. 37: 29.
Er det vi nevner her, et fantastisk vitenskapelig gjennombrudd som snart vil finne sted? Nei, det er noe langt mer gjennomgripende og varig. Vitenskapelige gjennombrudd kan være til nytte på noen områder, men de forårsaker mange problemer på andre områder. Ingen vitenskapsmann vil noensinne kunne finne et middel som kan gjøre slutt på alderdom og død. Dessuten er det ingen vitenskapsmann som kan forene folk av alle nasjonaliteter og få dem til å leve sammen i fred, lykke og kjærlighet.
Hvem vil være i stand til det?
Det er ikke mennesker som vil få i stand den kommende forandring i den sørgelige tilstand menneskeheten nå befinner seg i. (Dan. 2: 44) Menneskene har hatt lang nok tid til å vise hva de kan gjøre. Hvis vi kaster et blikk på menneskenes historie og merker oss deres hat, kriger, selviskhet, kriminalitet, hykleri og fordommer, må vi innrømme at alt dette ikke er noe som inngyter tillit. Sant å si er hele menneskenes historie en temmelig sørgelig beretning. Nei, vi kan ikke se hen til mennesker og vente at de skal få i stand et gunstig vendepunkt hva alderdom og død angår.
Det finnes bare én som er i stand til å gjøre dette. Det er han som bedre enn noen annen vet hvordan menneskene er skapt. Det er menneskenes Skaper, den Allmektige, Jehova. Det er han som er i stand til å gjøre de nødvendige forandringer. Han har den visdom, makt, kjærlighet og vilje som skal til for å kunne sette en stopper for aldringsprosessen og avskaffe døden.
Er den tid da Gud skal gjøre dette, nær forestående? Ja! De som følger med i Bibelens profetier og deres oppfyllelse i vår tid, vet at vi lever i tiden for den siste generasjon av menneskenes historie hvor alderdom og død er framherskende. Den tid Gud har tillatt den nåværende, utilfredsstillende verden å eksistere, er snart utløpt, og han skal da gripe inn og fjerne den. I sin profeti om «avslutningen på tingenes ordning» viste Jesus at dette skulle skje i «denne generasjon». Når den nåværende, verdslige tingenes ordning ender, vil alderdom og død også begynne å opphøre. — Matt. 24: 3, 34, NW.
Enden på denne ordning vil bane veien for «en ny jord». Dette ble forutsagt i apostelen Peters inspirerte brev. (2. Pet. 3: 13) Den ’nye jord’ vil bety et nytt menneskesamfunn under Guds herredømme. De goder som de som da lever på jorden, vil få del i, vil være lik dem som den første mann og kvinne i Edens hage fikk del i. — 1. Mos. 2: 8.
Jordiske velsignelser
Mange av Bibelens profetier viser direkte eller indirekte hvilke storslåtte velsignelser som er i beredskap for menneskene på Guds ’nye jord’. Dette er noen få av dem:
«Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge.» — Jes. 35: 5, 6.
«Ingen borger skal si: ’Jeg er syk.’ De som bor der, har fått sine synder tilgitt.» — Jes. 33: 24.
«Nå blir kroppen sterk som da han var ung, han blir atter som i ungdommens dager.» — Job 33: 25.
Høres løftet om å kunne gjenvinne sin ungdom og oppnå god helse for godt ut til å være sant? Naturligvis ikke. Glem ikke hva som fant sted i det første århundre av vår tidsregning. Det var da Jesus ved Guds kraft viste at en slik helbredelse og gjenopprettelse er en del av Guds hensikt med menneskene.
Bibelen forteller hva Jesus gjorde. «Store folkemengder kom til ham [Jesus]. De hadde med seg lamme og vanføre, blinde, stumme og mange andre, og la dem ned for føttene hans. Han helbredet dem, og folk undret seg da de fikk se stumme tale, vanføre bli friske, lamme gå og blinde få sitt syn.» — Matt. 15: 30, 31.
Jesus gjorde mer enn det. Han helbredet ikke bare syke og vanføre, men han viste at på Guds ’nye jord’ ville det også bli tenkt på døde. Bibelen inneholder flere beretninger om hvordan Jesus oppreiste døde til liv på jorden. Lasarus var en av disse. Han hadde vært død i fire dager, men Jesus oppreiste ham. — Joh. 11: 38—44.
Ved en annen anledning sa Jesus: «Alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets oppstandelse, de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.» (Joh. 5: 28, 29, EN) Senere sa apostelen Paulus: «Rettferdige og urettferdige . . . skal stå opp fra de døde.» — Apg. 24: 15.
Det å oppreise døde til liv utgjør på ingen måte noe problem for Skaperen, ettersom det var han som til å begynne med skapte mannen og kvinnen. Det vil være en enkel oppgave for Gud å gjenskape dem som er i hans guddommelige erindring. Selv mennesker kan nå til en viss grad gjenskape en persons utseende, bevegelser, stemme og personlighet ved hjelp av lydfilm. Skulle da ikke menneskets Skaper, som er i besittelse av langt større makt og visdom, kunne gjøre det enda bedre?
Guds Ord gir en vakker beskrivelse av hvordan døden og alderdommen vil bli overvunnet. Legg merke til noen av de skriftstedene som kommer inn på dette:
«Han skal oppsluke døden for evig. Herren vår Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt.» — Jes. 25: 8.
«Han [Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.» — Åp. 21: 4.
«Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden.» — 1. Kor. 15: 26.
«Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd?» — 1. Kor. 15: 55.
Hvilken vidunderlig dag vil det ikke bli når de døde blir ønsket velkommen tilbake til livet, slik at også de kan nyte godt av Guds store helbredelses- og gjenopprettelsesprogram!
Dette storslåtte håp om å bli befridd for alderdommen og utløst av dødens grep er til stor oppmuntring for eldre mennesker i denne vanskelige tiden. Det var for eksempel en kvinne i Florida som begynte å undersøke Bibelens løfter etter at hennes mann døde, og hun sa at det var håpet om at mannen skulle få en oppstandelse, som virkelig gjorde henne interessert i Guds nye ordning. Dette håpet var til stor hjelp og trøst for henne i hennes sorg, og det ga henne den beste grunnen til å leve.
Tenk på det! Den dagen da eldre mennesker skal få oppleve at de ikke lenger eldes, er nær. Rynkene blir færre og færre etter hvert som tiden går. Synet blir skarpt, slik at de kan legge bort brillene. Hørselen blir god, slik at de kan kvitte seg med sine høreapparater. Skrøpeligheter blir fjernet, slik at de kan gå uten stokk. Og på toppen av det hele vil de kunne ønske sine kjære avdøde velkommen tilbake til livet.
Det vil bli en så spennende og tilfredsstillende tid at Guds Ord sier: «Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer.» (Jes. 65: 17) I Guds nye ordning vil det skje så mange gode ting at menneskene bare vil ha en svak erindring om det sørgelige, smertefulle og skuffende liv de lever nå, og det vil ikke være noe som da ødelegger gleden ved livet hver ny dag de våkner opp til.
Sett din lit til Gud
Kan en sette sin lit til slike løfter? Hvem vil du stole mest på — mennesker, som allerede har vist sin upålitelighet, eller Gud, som ifølge Bibelen «ikke kan lyve»? — Tit. 1: 2.
Israelittenes leder Josva, som hadde sett noen av Guds enestående gjerninger, sa: «Dere skal da vite og aldri la det gå dere ’av minne at ikke ett av de gode løfter Herren gav dere, har slått feil. Alt har gått i oppfyllelse. Ikke ett ord slo feil.» — Jos. 23: 14.
Hvis du kjente en lege som kunne helbrede hjertesykdommer, kreft og andre sykdommer, ville du da søke behandling hos ham? Hvis han også kunne snu aldringsprosessen og fjerne døden, ville du da henvende deg til ham? Og hvis han samtidig hadde makt til å skape et vakkert paradis som du kunne bo i, hvor mye ville du da gi for hans tjenester? Ville du si: «Jeg har ikke tid; jeg har det for travelt»? Eller ville du si: «Jeg er ikke interessert»?
Jehova Gud har langt større makt til å helbrede enn noen lege. En kan dessuten stole på at han gjør godt arbeid. Hva ber han så om til gjengjeld? At vi vender oss til ham i tro og arbeider for å fremme hans interesser, for «den som gjør Guds vilje, blir til evig tid». — 1. Joh. 2: 17.
Et bedre liv nå
Dette sikre håp har vist seg å være til stor hjelp og oppmuntring for mange eldre mennesker i dag. Det holder dem oppe og gir livet mening nå. Det gjør at de kan se framtiden tillitsfullt i møte, og bringer dem dessuten i kontakt med andre mennesker som har det samme håpet.
Håpet om Guds nye ordning «skuff er ikke». (Rom. 5: 5) Det bidrar mye til å jage bort nedtrykthet og usikkerhet. Det at det bringer en person sammen med andre som har det samme håpet, skaper et bånd av kjærlighet som gjør slutt på ensomheten og på følelsen av å være til overs. Det gir dessuten en person anledning til å ta del i en verdifull gjerning, ettersom håpet om en ny ordning er et håp en kan dele med andre.
En eldre kvinne på De karibiske øyer gikk av med pensjon som skolelærer hovedsakelig på grunn av alder, men også fordi hun hadde problemer med stemmen. Da hun lærte å kjenne Bibelens sannheter om en ny ordning og om Guds store gjenopprettelsesprogram, begynte hun å undervise andre. I mange år brukte hun hver dag like mye og ofte mer tid til å undervise andre i Guds sannheter som hun tidligere hadde brukt som skolelærer.
I Spania var det en 74 år gammel mann som ønsket å bruke hele sin tid til å fortelle andre om Guds nye ordning. Da han begynte, sa han at han ville utføre dette oppbyggende arbeid så lenge han hadde krefter til det. Sju år senere, 81 år gammel, var han fortsatt i full virksomhet. Han oppdaget at det ikke fantes noe mer oppbyggende og tilfredsstillende arbeid enn det å dele det gode budskap om Guds kommende ’nye jord’ med andre. Han kjedet seg ikke; var ikke ensom og hadde ikke følelsen av å være til overs i sin alderdom.
Da en 96 år gammel kvinne i Sør-Afrika ble spurt om hun hadde tenkt å trekke seg tilbake og slutte å undervise i Bibelen, svarte hun at det kunne hun aldri gjøre. Hun sa: «Så lenge jeg har evnen til å snakke og er stø på hånden, skal jeg fortsette å forkynne det ’gode budskap’. Med Jehovas hjelp vil jeg fortsette å fortelle folk om de vidunderlige velsignelser vi kan få del i under hans rike.» Hun hadde stadig smerter på grunn av gikt og var ikke i stand til å gå så mye ut, men hun skrev mange brev for å trøste andre. Hun redegjorde for et oppbyggende bibelsk emne i brevene og vedla ytterligere opplysninger i trykt form. Hun brukte mye tid til å forberede interessante emner, noe som hjalp henne til å styrke sinnet og unngå depresjon. Hun var også regelmessig til stede på møter sammen med dem som hadde det samme håpet. Det var til stor oppmuntring for henne å høre andre gi uttrykk for sin tro og være sammen med så mange «brødre» og «søstre» som hadde den samme tro. Det at hun var til stede på disse møtene, var til gjengjeld et oppmuntrende eksempel for alle.
Noe som også er til oppmuntring for eldre mennesker, er det samarbeid de kan ha med barn som er blitt opplært i samsvar med Guds lover og prinsipper. Etter et stevne som Jehovas vitner holdt i Fresno i California, skrev en eldre kvinne:
«Jeg tror det er de unge og samarbeidet med organisasjonen som hjelper meg til å fortsette å tjene og være utholdende.
Jeg hadde en opplevelse med et par unge vitner på dette stevnet. Det er vanskelig for meg å gå opp og ned trapper, og jeg forsøkte å komme ned noen trapper da to små gutter ved to forskjellige anledninger kom bort til meg. Jeg kjente dem ikke, men de sa: ’Kan vi hjelpe deg ned trappen, søster?’ Det er vidunderlig å tenke på at de unge passer så godt på oss eldre.»
Det levende håp om Guds nye ordning, samvær med andre som har det samme håpet, kjærligheten og enheten blant flere millioner «brødre» og «søstre» over hele verden, vitner om at livet kan være og i sannhet er verdt å leve for eldre mennesker.
Ja, det å kjenne Guds hensikter, kan gjøre alderdommen virkelig «gyllen». Og selv om døden midlertidig skulle gå av med seieren, kan eldre mennesker likevel være forvisset om at de kan oppnå liv i Guds nye ordning ved å få del i oppstandelsen. Der, i den nye ordning, vil alle være fullstendig og varig befridd for alle de plager de nå er hjemsøkt av, alderdom og død innbefattet.
[Bilde på side 13]
«Nå blir kroppen sterk som da han var ung, han blir atter som i ungdommens dager.» — Job 33: 25.