Frihet fra nød — er det mulig?

JORDEN kan skaffe alle menn, kvinner og, barn som lever i dag, gode livsforhold og sunn, næringsrik mat. Likevel finnes det millioner av mennesker som ikke vet hva det vil si å kunne spise seg mett og bo komfortabelt. Mange bor i skur som bare gir begrenset ly mot kulde og regn. Hele familier er ofte stuet sammen på et lite rom i en falleferdig leiegård. Er det noe håp om at det vil bli slutt på slike tilstander?

Menneskenes Skaper, Jehova Gud, har til hensikt å fjerne hele den korrupte samfunnsordning som nå eksisterer, og erstatte den med en rettferdig, ny ordning. «Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (2 Pet. 3: 13) Dette løftet utgjør en garanti for at en verden uten nød vil bli en realitet. Selv om bare noen få mennesker kom til å lide nød, ville de nye «himler», det vil si den nye himmelske regjering, og den nye «jord», som består av lojale undersåtter, være skjemmet av urettferdighet. Men det vil ikke komme til å skje. Det vil være fullstendig rettferdige forhold der.

På grunn av Guds syn på de fattige og undertrykte kan vi tillitsfullt se fram til at det skal komme en verden som vil være fri for nød. Skriften omtaler Jehova som «farløses far og enkers dommer». (Sl. 68: 6) Hans lov til fortidens Israel bekrefter dette. Loven beskyttet de fattige og skulle hindre den enkelte israelitt i å synke ned i håpløs fattigdom.

Med unntagelse av levittene, som fikk en tiendedel av landets grøde som vederlag for sin tjeneste ved helligdommen, fikk alle israelittiske familier en jordeiendom som gikk i arv, og de var derfor i stand til å underholde seg selv. Og selv om en mann kom opp i økonomiske vanskeligheter eller kanskje ødte sine midler slik at familien sank ned i fattigdom, var ikke jordeiendommen tapt for all tid. Ifølge loven kunne bare bruksretten til jorden (og avlingen) selges og da bare for det antall år som var igjen til jubelåret. Jubelåret inntraff hvert 50. år, og da måtte alle jordeiendommer gis tilbake til den opprinnelige eier eller hans arvinger. (3 Mos. 25: 13; 23: 27) I de årene fattige israelitter ikke disponerte sine arvelotter, var de ikke henvist til å tigge for å leve eller på noen måte fornedre seg for å skaffe seg det de trengte til livets opphold. Loven ga dem rett til å sanke det som ble igjen på markene etter innhøstningen, både i frukthagene og i vingårdene. — 3 Mos. 19: 9, 10; 23: 22; 5 Mos. 24: 19—21.

At det er Guds hensikt å skjenke de fattige frihet fra nød, framgår av det som profetisk ble sagt om kong Salomos styre. I Salme 72: 12—14 leser vi: «For han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har. Han skal spare den ringe og fattige, og frelse de fattiges sjeler. Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold.»

Denne kjærlige holdning til dem som lider nød, vil karakterisere det styre som de nye himler skal utøve over menneskene. Hvordan kan vi vite det? Fordi den fremste herskeren i denne nye ordning er ingen ringere enn han som er mer enn Salomo, nemlig Jesus Kristus, «kongers konge og herrers herre». — Åpb. 19: 16; Luk. 11: 31.

Men du spør kanskje: «Hvorfor ser vi da ikke noe som viser at Jesus Kristus har kommet de fattige til hjelp etter så mange århundrer?» Bibelen sier at dette vil finne sted på den tid Jehova Gud har fastsatt. Da Jesus Kristus var på jorden, visste ikke engang han når den nåværende ordning skulle bli ødelagt og erstattet av den rettferdige, nye ordning. (Mark. 13: 32) Han framholdt imidlertid at befrielsen fra de rådende problemer og vanskeligheter skulle komme i en bestemt generasjon — en generasjon som først ville være vitne til store kriger, jordskjelv, pest, hungersnød og en uvanlig frykt på grunn av utviklingen i verden. (Luk. 21: 10, 11, 25, 26, 31, 32; se vers 32 i LB, NW) Er ikke dette noe vi har sett i vårt århundre? Vi kan derfor være sikre på at en rettferdig, ny ordning er nær.

At Jehova Gud ennå ikke har gått til handling mot den ugudelige verden, er i virkeligheten til gagn for menneskene. Apostelen Peter gjør oss oppmerksom på det. Han skrev: «Herren er ikke sen med løftet, således som noen akter det for senhet, men han har langmodighet med eder, da han ikke vil at noen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse.» — 2 Pet. 3: 9.

På grunn av Guds langmodighet har mennesker hatt mulighet for å vise om de virkelig ønsker liv i en rettferdig, ny tingenes ordning, hvor lidelser og nød vil være noe som hører fortiden til. Uansett hvilken økonomisk stilling folk er i, kan de vise hvor de står i dette spørsmålet. Hvis de virkelig ønsker å leve i en rettferdig ordning, må de finne ut hva Gud venter av dem han godkjenner. De må angre at de har ignorert hans krav, og innordne seg under hans vilje som lojale disipler av Jesus Kristus.

Men hva med de mange millioner som nå er døde? Selv om de kanskje har måttet lide på grunn av urettferdighet og undertrykkelse, er de ikke blitt skadelidende for bestandig. Hvorfor ikke? Fordi Jehova Gud både kan og vil sørge for at de døde blir oppreist og får utsikter til å oppnå evig liv. (Ap. gj. 24: 15) Hva vil noen få års lidelse bety for dem sammenlignet med et evig liv uten noen lidelser? Det vil ikke være for noe å regne. De vil føle det på samme måte som den kristne apostelen Paulus: «For vår trengsel . . . er kortvarig og lett.» — 2 Kor. 4: 17.

Frihet fra nød vil virkelig bli en realitet i Guds nye ordning. Har du foretatt deg noe for å vise at du ønsker å få del i denne friheten? Studerer du Bibelen, og bestreber du deg på å leve etter den i det daglige liv? I så fall kan du bli en av dem som vil få oppleve den tiden — som nå er nær — da alle mennesker vil glede seg over frihet fra nød.

[Uthevet tekst på side 52]

«Han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har. Han skal spare den ringe og fattige, og frelse de fattiges sjeler.» — Sl. 72: 12, 13.