’Ha Jehovas dags nærvær i tankene’
«Hvor burde dere ikke da være den slags mennesker som . . . venter på og har Jehovas dags nærvær i tankene!» — 2 Pet. 3: 11, 12, NW.
1. Hva er ’Jehovas dag’, og hvorfor bør vi tenke alvorlig over hva den innebærer?
REGNSKAPETS time nærmer seg for hele menneskeheten. Det er en tid da Guds dommer over de onde vil bli fullbyrdet, og da de rettferdige vil bli utfridd. Alle som da lever, vil bli krevd til regnskap for hvordan de har brukt sitt liv, enten de har levd et liv i selviskhet og ringeaktet Guds vilje og sine medmenneskers ve og vel, eller de har elsket og adlydt Gud og vist uselvisk omsorg for sine medmennesker. Ettersom det er den sanne Gud som vil kreve menneskene til regnskap, omtaler Bibelen denne kommende tidsperioden som ’Jehovas dag’. Den fortjener at vi viser den største oppmerksomhet. — Sef. 2: 2, 3.
2, 3. Hvilken innstilling til ’Jehovas dag’ oppfordret apostelen Peter alle kristne til å ha?
2 Har du «Jehovas dags nærvær» i tankene? Har du det i tankene hele tiden? Er det en realitet for deg? Apostelen Peter følte at det var det for ham. Han oppmuntret alle kristne til å ha en slik innstilling. Han skrev ifølge 2 Peter 3: 11—13 (NW): «Ettersom alle disse ting altså skal oppløses, hvor burde dere ikke da være den slags mennesker som viser en hellig oppførsel og gjør gudfryktige gjerninger, mens dere venter på og har Jehovas dags nærvær i tankene, dagen som vil føre til at himlene blir oppløst i brann og elementene vil smelte i en intens hete! Men det er nye himler og en ny jord som vi venter ifølge hans løfte, og i dem skal rettferdigheten bo.»
3 Har du Jehovas brennende ’dag’ i tankene? Er den så virkelig for deg at du tydelig kan se den, se at den ligger like foran deg? Uttrykket ’ha i tankene’ blir i The Kingdom Interlinear Translation of the Greek Scriptures gjengitt med ’framskynde’, og slik blir det også gjengitt i den vanlige norske bibeloversettelsen. Vi bør derfor ikke forsøke å skyve ’Jehovas dag’ fra oss, det vil si, ikke betrakte den som om den er langt borte.
4. Hvorfor ville det føre til alvorlig tap for oss hvis vi unnlot å ha ’Jehovas dag’ i tankene?
4 Det er nødvendig for alle kristne å ha en slik innstilling, til enhver tid, uten hensyn til når ’Jehovas dag’ kommer. Hvorfor det? Apostelen Paulus svarer: «For denne verdens skueplass forandrer seg.» (1 Kor. 7: 31, NW) Det er som når en skueplass eller en scene blir forandret, fra å se strålende ut til raskt å etterfølges av en annen scene med andre omgivelser og andre aktører, slik at ikke noe er varig. (Pred. 1: 4) Hvorfor skulle da en kristen, som har håp om evig liv i en varig verden med virkelige verdier, bruke sin tid og sine krefter på noe som er kortvarig og skal forsvinne? Som det sies i 1 Johannes 2: 17: «Verden forgår.» Den skal snart forsvinne helt ut av bildet, for bestandig. Tror du det?
Apostlenes innstilling
5, 6. Hvordan satte apostlene et godt eksempel for oss med hensyn til sin innstilling til Kristus og hans rike?
5 Hvis vi holder oss våkne og handler i samsvar med det Jehova gjør, vil vi alltid få del i store velsignelser. Vi vil derimot befinne oss i en farlig situasjon hvis vi utvikler en skeptisk innstilling til det som blir framholdt av den «tro og kloke tjener», den gruppe av kristne som Jesus Kristus gir sine disipler åndelig føde gjennom. Vi kan bli etternølere, lik soldater som blir hengende etter en kolonne, og som lett blir skutt ned av fienden. — Matt. 24: 45.
6 Kristi apostler hadde et sterkt ønske om ikke å gå glipp av noe som Gud ville tilveiebringe. Da de spurte Jesus: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær?», visste de ikke at hans framtidige nærvær skulle være usynlig. (Matt. 24: 3, NW) Til og med etter hans oppstandelse spurte de: «Herre! gjenreiser du på den tid riket for Israel?» (Ap. gj. 1: 6) De regnet med at det skulle gjenopprettes synlig. Deres spørsmål viste imidlertid at de hadde Guds rike ved Kristus i tankene. De så fram til å få en offisiell andel i dette riket. De var ikke lik de vantro Jøder, som så at Jesus gikk synlig omkring blant dem i kjødet, og likevel ikke erkjente at han var den lovte Messias, at ’Guds rike var midt iblant dem’. (Luk. 17: 21, NW) Jesus hadde alt det som skulle kjennetegne at han var Messias. Han kom på den måten som var blitt forutsagt i skriftene. Men disse jødene tok ikke imot ham. Han ble en snublestein for dem. Hvorfor?
7, 8. Hvorfor godtok ikke de skriftlærde og fariseerne Jesus som den lovte Messias?
7 De var stolte og materialistiske. De likte bedre å bli rost og godtatt av mennesker enn av Gud. Jesus sa rett ut til dem: «Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningebein og all urenhet! . . . [I] synes . . . rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet.» (Matt. 23: 27, 28) Han sa til sine disipler at disse religiøse lederne gjorde alle sine gjerninger for å bli sett av mennesker, og at de ønsket å ha de mest fremtredende stillinger og bli beundret av folket. De var pengekjære, men de hadde ingen kjærlighet til Gud. — Luk. 16: 14.
8 Med en slik innstilling var det umulig for de jødiske prester å godta Jesus som Messias. Selv om Kristus var midt iblant dem i kjødet og utførte de vidunderligste helbredelsesmirakler, var deres øyne blinde. Ettersom de hadde en slik sinnsinnstilling og hjertetilstand, var de skuffet over Jesus, for deres selviskhet fikk dem til å se etter de gale ting, de ting som var i samsvar med verdens normer. — Joh. 5: 39—44; Es. 8: 14, 15; Matt. 13: 57.
9. Hvordan ville vår åndelige tilstand bli berørt hvis vi i vårt hjerte og sinn skjøv «Jehovas dags nærvær» fra oss?
9 Vi som lever i dag, må ikke bli materialistiske, i likhet med dem. Det er ytterst farlig hvis vi lar oss selv falle i en søvnlignende, sløv tilstand, slik at vi i vårt sinn og hjerte skyver ’Jehovas brennende dags nærvær’ fra oss. Hvis vi gjør det, vil vi ikke kunne se hva som er Guds veiledning til oss. Vi vil ikke kunne lære ham å kjenne og sette pris på hans gode egenskaper. En sløv innstilling vil føre til at vi ikke klart ser hva som må gjøres i tjenesten for Gud. Vi vil ikke til enhver tid ’være beredt’ eller ønske at ’Jehovas dag’ skal komme. Vi vil være ute av likevekt og kan av den grunn bli overrumplet når denne ’dag’ kommer. — 1 Tess. 5: 2—5.
Hva forholdene i verden viser
10. a) På hvilken måte er vår tid blitt avmerket av Bibelens tidsregning? b) Hvilket syn har verdens ledere på de kritiske situasjoner menneskeheten står overfor?
10 Bibelens tidsregning avmerker tydelig den tiden vi lever i, som en tid av stor betydning. «Hedningenes tid», som begynte i 607 f. Kr., endte i 1914 e. Kr. (Luk. 21: 24) Det vil snart ha gått 6000 år av menneskenes historie. I lys av disse kjensgjerninger er det vi ser finne sted i verden, meget betydningsfullt. Hvilken slutning kan vi så trekke av dette? Forholdene i verden utgjør et kraftig bevis for at enden er nær. Tenk over dette: For første gang har nå til og med verdens ledere erkjent at en verdensomfattende ødeleggelse virkelig er mulig. De innrømmer at en total kjernefysisk krig vil være så dødbringende at det ikke vil bli noen seiervinnere, bare tapere. Mange, og da særlig vitenskapsmenn, sier at det ligger en enda større fare i den verdensomfattende forurensning, og også i «befolkningseksplosjonen», med den utbredte matmangel og de sykdommer og uroligheter som den truer med å føre med seg. I en melding i Washington-bladet Post het det: «I en rekke vidt forskjellige land — De forente stater, Storbritannia, Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Sverige, Tsjekkoslovakia, Sovjetunionen, India og Japan — har innflytelsesrike menn plutselig begynt å fornemme en overhengende fare som menneskene aldri har opplevd maken til.» Disse menn er klar over at selv om menneskeheten kanskje kunne overleve disse krisene hvis de kom en om gangen, ville den ikke kunne overleve hvis alle eller bare noen av dem kom samtidig. På alle områder — krig, befolkningstilvekst, økologi, forbrytelser, matmangel, sykdommer og uroligheter — kan det skje en utvikling som resulterer i store ødeleggelser, og en katastrofe kunne inntreffe på alle disse områder samtidig.
11. a) Hvorfor er det ufornuftig å vente at teknologien skal løse problemene? b) Hvorfor vet vi at den kommende verdensødeleggelse ikke vil komme fra de kilder som menneskene frykter? c) Når kommer den ’store trengsel’ ifølge Bibelen?
11 Noen sier riktignok at den moderne teknologi både kan og vil løse problemene, men hva er det teknologien utretter? Har den ikke sin del av ansvaret for at forholdene blir stadig verre, særlig når det gjelder krig og forurensning? Og selv om teknologien kunne løse disse problemene, kan vi spørre: Ville den gjøre det? Nei, det er altfor mye selviskhet blant menneskene, altfor mange selviske interesser som hindrer de anstrengelser som blir gjort for å avhjelpe de dårlige tilstandene. Den forutsagte ødeleggelse vil imidlertid ikke komme fra de kilder menneskene frykter. Den nåværende verdensordning kommer ikke til å falle sammen av seg selv. Nå da det er helt tydelig at den har kommet fullstendig til kort, er den tid da Jehova skal ødelegge den, nær forestående. Og han har for lang tid siden tydelig avmerket denne tid i sitt Ord. På en umiskjennelig måte angir Bibelen året 1914 e. Kr. som det tidspunkt da «kongedømmet over verden» tilfalt Herren Gud og hans Kristus. Før den slekt eller generasjon som da var i live, forlater skueplassen, vil den ’store trengsel’ komme. — Åpb. 11: 15; Dan. 4: 10—17; Matt. 24: 21, 34.
12. Hvilken utvikling viser at verdslig religion mange steder mister sin innflytelse?
12 Begivenheter innenfor det religiøse område er også av stor interesse for dem som studerer Guds Ord. Mange forlater sin preste- og forkynnergjerning, og kirker blir stengt. Det er imidlertid ikke bare det at kirker blir stengt, at medlemstallet synker mange steder, og at prester trekker seg tilbake, som viser at ødeleggelsen av verdslig religion er nær, som om den skulle falle av seg selv.
13. Hva var det som førte til at byen Jerusalem og dens religiøse system ble ødelagt i år 70 e. Kr.?
13 Tenk på følgende: Hva var det som virkelig vakte Guds vrede, og som førte til at byen Jerusalem og dens religiøse system ble ødelagt i år 70 e. Kr.? Det var det at jødene forkastet Guds Ord, noe som førte til alle former for moralsk forderv, og at de forkastet Guds Sønn som Messias og i stedet valgte å sette sin lit til keiseren. (Matt. 15: 1—9; Joh. 19: 14—16) Jerusalems ødeleggelse var fullt ut fortjent. Er kristenhetens prester noe bedre i vår tid? Nei, de utgjør et motstykke til disse fordervede religiøse ledere i fortidens Jerusalem.
14. Hvilken innvirkning har det at prestene har forkastet Bibelen som Guds inspirerte Ord, hatt på deres syn på moralske spørsmål?
14 De har også forkastet Bibelen som Guds Ord. I noen tilfelle har de åpenlyst stemplet deler av den som «myter». Men det er ikke alt. Se på bare noen få av de mange overskriftene som har vært å finne i den offentlige presse: Fra Australia: «Prest kommer med en inntrengende oppfordring til kirken om å velsigne homoseksuelle.» Fra New York: «Er homoseksualitet synd? Episkopale prester sier nei.» Fra Sverige: «Prester sier: Gjør reglene for seksuallivet lempeligere.» Fra London: «Biskop ønsker at kjønnslig omgang skal bli tillatt for 14-åringer.» Det er dette som skjer når folk vender seg bort fra Guds Ord.
15. På hvilke måter har kristenhetens prester vist at de har forkastet Guds messianske rike?
15 Det foreligger også historiske vitnesbyrd om at de har forkastet Guds messianske rike ved hans Sønn. Kristenhetens prester har i likhet med fariseerne satt sin lit til menneskers styreformer. De er alltid rede til å be når presidenter og konger blir innsatt i sine embeter. Feltprester velsigner soldatene når de går i krig. Og prestene henviser villig og ivrig til organisasjonen De forente nasjoner som det middel hvorved menneskeheten vil oppnå den fred og sikkerhet som bare Guds messianske rike kan bringe.
16. Hvilke ting er det altså som viser at kristenhetens ødeleggelse er nær forestående?
16 Dette er bare ett eksempel på de synder som kristenhetens religionssamfunn har begått. De har i høyeste grad spottet Guds og Kristi navn og har forsøkt å utslette den sanne tilbedelse av Jehova Gud på jorden. Dette gjør det helt sikkert at kristenhetens ødeleggelse er nær forestående.
Ytterligere beviser for at ’dagen’ er nær
17—19. a) Hvor ellers kan vi finne beviser for at ’Jehovas dag’ er nær? b) Nevn noen trekk ved utviklingen blant Guds folk som viser at Guds nye ordning er meget nær.
17 Det er ingen tvil om at verdensforholdene viser at «Jehovas dags nærvær» er forestående. Men det er ikke det eneste beviset. Vi kan også finne et tydelig bevis for at det er forestående, i det som skjer i Guds sanne, kristne menighet — i det som Jehova gjør med hensyn til sitt folk. Ved å betrakte det som Gud har gjort i de senere år, forstår vi at den nye, rettferdige ordning er så nær at vi kan se den ta form like for våre øyne.
18 Tenk på følgende ting som har skjedd: Organisasjonsmessig har Jehovas folks menigheter nå kommet mer fullstendig i pakt med Bibelen, ettersom de har en ordning med eldste og menighetstjenere. De er blitt hjulpet til å forstå det syn Esekiel fikk av et bylignende administrasjonssenter for hele jorden, som blir kalt «[Jehoval er der». De er klar over at det vil være et administrativt råd som skal tjene under det himmelske rike, et råd som i Esekiels profeti blir kalt «fyrsten». (Esek. 45: 7; 48: 35) De forstår nå at den ’store skare’ som får overleve den ’store trengsel’, vil danne grunnlaget for den ’nye jord’, det nye jordiske samfunn som blir dannet under Kristi tusenårige styre. Deres forståelse av Sakarias’ profeti har gjort det klart for dem at alt det som blir gjort av Guds folk, må tjene til å hellige og opphøye Jehovas overhøyhet, at de ikke må gjøre noe som er urent eller skadelig, slik at Gud ikke lenger vil ha noen grunn til å finne feil ved’ sitt folk. (Sak. 14: 20, 21) I tillegg til dette har de fått grundig opplæring i hvordan en må leve nå for å få overleve den ’store trengsel’. Alt dette hjelper ærlige og oppriktige mennesker til å forberede seg på livet i Guds nye ordning. Vi ser i en utstrekning som aldri før den hurtige, ja, fenomenale tilstrømning av dem som kommer til å utgjøre den ’store skare,. Arbeidet med å skille «fårene» fra «geitene» foregår i sannhet med forbausende stor fart. Mennesker som lengter etter at det skal bli rettferdige forhold, tar hurtig imot det gode budskap. — Mark. 13: 10; Matt. 25: 31—46; Åpb. 7: 9.
19 I betraktning av disse kjensgjerninger må de som ikke er klar over at vi befinner oss i den generasjon som Jesus forutsa skulle leve like forut for opprettelsen av Guds rettferdige, nye ordning, i sannhet ha tungt for å høre og være sene til å iaktta. Og ifølge alle de kjensgjerninger vi kan se med våre egne øyne, har vi kommet meget langt ut i den generasjon Jesus talte om. — Matt. 24: 34, NW.
Den falske religions ende kommer plutselig
20, 21. a) Hvilken situasjon når det gjelder verdslig religion, kan få noen til å skyve ’Jehovas brennende dag’ fra seg? b) Men hvordan vil ifølge Åpenbaringen 17: 16, 17 ødeleggelsen av «Babylon, den store» komme?
20 Det er imidlertid noen som er tilbøyelige til å skyve Jehovas brennende ’dag’ fra seg når de betrakter den religiøse situasjon. De tenker kanskje på denne måten: ’Det er nok så at vi ser at den verdslige religion svekkes noen steder, at kirker blir stengt, at det blir vist mindre respekt for kirkesamfunnene, og andre tegn på at de taper terreng. Men er det likevel ikke slik at vi endog på disse stedene ofte ser at kirkesamfunnene har gode politiske forbindelser? De har også ofte store industrielle eiendommer, til og med store kvartaler av bolighus som de gjør bruk av med tanke på kommersielt utbytte. De er godt etablert økonomisk. Andre steder har kirkesamfunnene dessuten fremdeles stor oppslutning. Mange mennesker fortsetter å være medlemmer av sitt kirkesamfunn trass i det forderv som gjør seg gjeldende. Kan vi ikke da si at det at kirkesamfunnene har en slik styrke, er et tegn på at det ennå må være mange år til Jehovas brennende «dags» nærvær?’
21 Vi må ikke narre oss selv. Den falske religion vil ikke få sin ende ved at den bare faller sammen på grunn av at ingen lenger støtter den. Dens ende vil komme på den måten som Gud beskrev i sitt syn til apostelen Johannes, i Åpenbaringen 17: 16, 17: «Og de ti horn som du så, og dyret, disse skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken, og hennes kjøtt skal de ete, og henne selv skal de brenne opp med ild. For Gud ga dem i hjertet å fullføre hans tanke, og å fullføre en og samme tanke, og å gi dyret sitt rike, inntil Guds ord er blitt fullbyrdet.» Det er således Jehova Gud selv som gir befaling om at «Babylon, den store» skal ødelegges, når hans ’dag’ begynner, og denne ødeleggelsen finner sted forbausende plutselig.
22—24. a) Hvordan ser verdslig religions tilhengere på sin religion og sine prester? b) Hvordan illustrerer Jeremias 25: 34, 35 at prestene og deres falske religion vil bli plutselig ødelagt?
22 Vi må ikke glemme at babylonisk, verdslig religion av sine tilhengere blir betraktet som noe hellig, som noe vakkert. Dens ledere, og da særlig kristenhetens prester, er blitt sett på som Guds mennesker, som hellige. Selv ikke-religiøse politikere og forretningsmenn henvender seg til dem ved hjelp av prangende titler og smigrende benevnelser. Den verdslige religion har naturligvis gitt noen mennesker det de har ønsket seg. Noen har den gitt sosial status, andre politisk makt og atter andre økonomisk vinning. Noen av kirkegjengerne mener at de for å tilbe Gud må gå i en kirke eller tilhøre et av kristenhetens kirkesamfunn, ettersom kristenheten hevder at den tilber Gud, den representerer Bibelen og er sannhetens forvalter.
23 Men hva sier Jeremias 25: 34, 35 om dette? Vi leser der om hva som vil skje med kristenhetens ledere, akkurat som det skjedde med de jødiske ledere kort tid etter Jerusalems fall i 607 f. Kr.: «Hyl, I hyrder, og skrik og velt eder i støvet, I som er de gjeveste i hjorden! For tiden er kommet da I skal slaktes, og jeg vil atspre eder, og I skal falle som et kostelig kar, og hyrdene skal ikke mer ha noe tilfluktsted, og de gjeveste i hjorden skal ikke finne redning.»
24 Det er derfor ikke en langsom «avkreftelse» som følge av tap av medlemmer som fører til enden for kristenhetens falske religionssamfunn og deres prester. Det er i stedet akkurat som når en vakker vase, et «kostelig kar», plutselig faller ned fra sin pidestall, til forferdelse for dem som ser på. Prestene og deres falske religioner skal på en plutselig og overraskende måte bli knust og ødelagt.
25. a) Hvordan framgår det likeledes av Åpenbaringen 18: 10, 21 at Babylon den stores fall vil komme hurtig? b) Hva kan disse bibelske kjensgjerninger beskytte oss mot?
25 Og hva sier Åpenbaringen, kapittel 18, vers 10, med tanke på hvor hurtig Babylon den stores fall vil finne sted? «De [de som sørger, innbefattet mange forretningsmenn] står langt borte av frykt for hennes pine, og de skal si: Ve, ve, du store by Babylon, du sterke by, at din dom er kommet i én time!» Og så sies det videre, i vers 21: «Og en veldig engel løftet en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Så skal Babylon, den store by, kastes ned med hast og ikke finnes mer.» Det at vi forstår dette, kan beskytte oss mot enhver tilbøyelighet til å skyve ’Jehovas dag’ fra oss fordi babylonisk religion fremdeles øver betydelig innflytelse enkelte steder på jorden.
[Bilde på side 248]
Kristenhetens falske religioner og deres presteskap kommer til å bli ødelagt plutselig, akkurat som en vakker vase som plutselig faller ned fra sin pidestall