Vær «sunne i sinnet» nå når den nye ordning nærmer seg
«Enden på alle ting er kommet nær. Vær derfor sunne i sinnet.» — 1 Pet. 4: 7. NW.
1. Hvilke synlige beviser har vi for at enden på den nåværende verdensordning er nær?
DET finnes mange beviser for at en ny ordning er nær. Hva den nåværende verdensordning angår, er vår tid helt spesiell. For første gang i historien har det kommet til et kritisk punkt for alle de systemer som menneskene har innført. Uansett hvilket system en betrakter, av alle de systemer som finnes i den nåværende ordning, vil en se tegn på at de er i alvorlige vanskeligheter. Politiske religiøse og sosiale systemer, rettssystemer, undervisningssystemer, transportsystemer og pengesystemer — listen over de systemer som befinner seg i en krise, er nesten endeløs. Selv slike grunnleggende ting som luften, vannet og maten er brakt i alvorlig fare.
2. Hvorfor kan ikke menneskene gjøre noe for å bevare den nåværende ordning?
2 Den nåværende ordning kan sammenlignes med en gammel bygning hvis grunnmurer, fundamenter og bjelker er sprukne, råtne eller rustne. En kan gi en råtten bygning et nytt strøk maling eller lage fine utsmykninger på den og utstyre den med nye møbler, men ikke noe av dette kan gi bygningen den styrke den trenger for å kunne bli stående stort lenger. Uansett hvor mye menneskene måtte forsøke å dekke over og ’kamuflere’ de alvorlige og dype splittelser som gjør seg gjeldende i det menneskelige samfunn slik det nå er oppbygd, kan de ikke avverge de følger som Jesus pekte på med ordene: «Et hus som er splittet, faller.» — Luk. 11: 17, NW.
3. Hvilket sikkert grunnlag har vi for å tro at en ny ordning er nær?
3 Men det mest overbevisende vitnesbyrd om at en ny ordning er nær, har vi i de løfter og profetier som Guds Ord, Bibelen, inneholder. Bibelens profetier forutsier ikke bare det nåværende moralske forfall og den forakt for sannhet og rettferdighet som har brakt den nåværende ordning opp i en global krise, men de forteller oss også om Guds erklærte hensikt, som går ut på fullstendig å fjerne alle de nåværende systemer i en ’stor trengsel’, som skal komme over «denne slekt» eller generasjon, og opprette en ny, rettferdig ordning med nye systemer, som er grunnlagt på rettferdighet og på kjærlighet til Gud og kjærlighet til nesten. — Matt. 24: 21, 33, 34; Åpb. 7: 14—17.
4, 5. Hva betyr Bibelens løfte om «nye himler og en ny jord» for oss?
4 «Vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (2 Pet. 3: 13) Det «løfte» som apostelen Peter her sikter til, finner vi i de hebraiske skrifter, i Esaias 65: 17. Bibelforskere har lenge vært klar over at de «himler» og den «jord» som Peter nevner, er symbolske. M’Clintock og Strongs Cyclopædia (bind IV, sidene 122—127) sier for eksempel: «I Esaias LXV [65]: 17 betegner en ny himmel og en ny jord en ny regjering, et nytt rike, et nytt folk. . . . »
5 Dette betyr en ny ordning. Når Guds rike ved hans Sønn har gått imot alle fiender av Guds overherredømme, vil det sørge for at Guds vilje skjer over hele jorden, slik vi ber om i den kjente bønnen Fadervår. (Matt. 6: 10) Dette ’himlenes rike’ vil således frambringe «nye himler» som skal lede og styre menneskeheten. Og det nye, jordiske samfunn av mennesker som overlever og kommer inn i denne nye ordning, vil ikke bli hjemsøkt av slike ufullkomne, ugjennomførlige og grådige systemer som nå forårsaker irritasjon og skuffelser og medfører farer. Dette samfunnet, som er grunnlagt og bygd på rettferdighet, vil anvende nye systemer, som vil bli innført av den himmelske regjering som står over det.
Noen ransakende spørsmål
6, 7. Hvilke ransakende spørsmål får apostelens ord 1 2 Peter 3: 11, 12 oss til å stille oss selv i dag?
6 Hva føler vi i betraktning av at vi har slike framtidsutsikter? Er våre tanker i samsvar med dem som apostelen ga uttrykk for da han under inspirasjon skrev: «Ettersom alle disse ting altså skal oppløses, hvor burde dere ikke da være den slags mennesker som viser en hellig oppførsel og gjør gudfryktige gjerninger, mens dere venter på og har Jehovas dags nærvær i tankene»? — 2 Pet. 3: 11, 12, NW.
7 Burde vi ikke, i betraktning av at den nye ordning nå er så nær, stoppe opp og spørre oss selv: ’Hva slags menneske er jeg i virkeligheten hva angår det å «vise en hellig oppførsel og gjøre gudfryktige gjerninger»? Er jeg et menneske som Gud ønsker å ha i sin nye ordning? Ønsker jeg virkelig å leve på en jord «hvor rettferdighet bor» og skal være framherskende overalt?’ Dette er virkelig ransakende spørsmål, og tiden er nå inne til å stille dem.
8, 9. Hvilke ting angående den nye ordning skulle noen ønske at de hadde kjennskap til i betraktning av den store forandring denne ordningen vil medføre?
8 Noen er kanskje imidlertid tilbøyelige til å si: ’Hvis vi bare visste mer om hvordan livet vil bli i den nye ordning, hvis vi hadde mer kjennskap til detaljene, så kunne vi kanskje lettere besvare disse spørsmålene.’ Det er sant at utsikten til å oppnå liv i en fullstendig ny ordning lett kan føre til at det oppstår mange spørsmål i ens sinn. Noen spør for eksempel: ’Hvem vil i den nye ordning yte alle de tjenester som den nåværende verdslige ordning har tatt seg av? Hvis alle de nåværende systemer blir fjernet i den kommende «store trengsel», hvordan skal da de som overlever, kunne sette seg i forbindelse med hverandre jorden over? Når det ikke lenger finnes noe postvesen og ikke noe telefon-, telegraf- og radiosamband, hvordan skal da et jordisk styrende råd som tjener under det himmelske rike, kunne lede virksomheten over hele jorden?’ Andre spør: ’Hvordan vil folk kunne vite hvor de skal bo? Vil det være slik at alle bare velger det område de liker best, og slår seg ned der, at de så å si kan gjøre krav på et område på samme måte som nybyggerne i sin tid gjorde i De forente stater? Hvis ikke, hvordan skal da de forskjellige landområder bli tildelt, og hvem skal tildele dem?’
9 Andre lurer på hvordan transportmulighetene vil bli da; hvorvidt det vil bli biler, fly eller andre motoriserte framkomstmidler. Kvinner er kanskje mer opptatt av hvorvidt det vil finnes slike bekvemmeligheter som elektriske komfyrer, elektriske vaskemaskiner og lignende. Og hvordan vil det være med slike nødvendige ting som klær? Når for eksempel de klær eller sko en har når en overlever, blir utslitt, hvor skal en da få noen nye fra? Eller hvis en ønsker å bygge, hvor skal en da få tak i slike ting som hammer, spiker, sag og annet utstyr som den nåværende ordning nå skaffer til veie?
10, 11. Hva er svaret på disse spørsmålene og gjør dette det vanskelig å forberede seg til livet; den nye ordning?
10 En kunne stille en mengde slike spørsmål. Men det kan gis et enkelt og kort svar på alle disse spørsmålene. Det er: Guds Ord, Bibelen, sier ikke noe om dette, og derfor vet vi ikke noe om det.
11 Men gjør ikke dette det vanskelig å forberede seg til livet i Guds nye ordning? Nei, for vi trenger ikke å kjenne svarene på disse spørsmålene for å kunne forberede oss fullt ut, ettersom de berører ting som ikke har noen avgjørende betydning for vår forberedelse. Hva er da noen av de ting vi bør konsentrere oss om når vi nå forbereder oss til livet i den kommende, nye ordning?
Bevar et sunt sinn
12. Hvorfor har vi grunn til å tro at apostelens formaning i 1 Peter 4: 7 får sin anvendelse på oss i denne tiden?
12 «Enden på alle ting er kommet nær,» skrev apostelen Peter i sitt første brev (4: 7, NW). Det er nok så at den jødiske tingenes ordning som eksisterte da dette brevet ble skrevet, skulle ende noen få år senere (nemlig da romerne ødela Jerusalem og dets tempel i år 70 e. Kr. og gjorde slutt på det jødiske presteskap og dets virksomhet og ofringer), men apostelens inspirerte ord er først og fremst av betydning for oss og får særlig anvendelse i vår tid, da en hel verdensordning skal ende. Alle de henvisninger til «Jesu Kristi åpenbarelse» som apostelen kommer med i dette brevet, viser dette. — 1 Pet. 1: 5, 7, 13; 2: 12; 4: 13.
13. Hvordan kan vi i likhet med Peter ’ha Jehovas dags nærvær i tankene’, og hvorfor er dette så viktig i dag?
13 Apostelen fulgte sin egen formaning om å ’vente på og ha Jehovas dags nærvær i tankene’, den tid da Gud skulle gjøre ende på den nåværende verdensordning og innføre sin rettferdige, nye ordning. Det betyr sikkerhet for oss å ha denne dagen «i tankene», slik at vi ikke betrakter den som noe som ligger langt inne i framtiden, og tror at vi har rikelig tid til å være opptatt med selviske ting og likevel vil være i stand til å ’snu om’ og gjøre det som er rett, tidsnok til å unnslippe den verdensomfattende ødeleggelsen. Vi er i live nå; vi har ingen mulighet for å vite hvorvidt vi vil være i live i morgen eller i neste uke. Det er derfor nå vi bør forberede oss til livet i Guds nye ordning. — Jak. 4: 13—15.
14. Hva vil det si å være ’sunn i sinnet’?
14 Hva bør vi rette vår oppmerksomhet mot i betraktning av at enden raskt nærmer seg? «Vær derfor sunne i sinnet,» er bibelskribentens formaning, «og vær årvåkne med hensyn til bønn.» (1 Pet. 4: 7, NW) I stedet for å si ’vær sunne i sinnet’ sier andre oversettelser ’vær sindige’ (vanlig norsk overs.), ’vær forstandige’ (UO) og ’vær årvåkne’ (dansk overs.). Apostelen Paulus kom med en lignende oppfordring: «La oss derfor ikke fortsette å sove som de andre gjør, men la oss holde oss våkne og bevare fatningen.» (1 Tess. 5: 6, NW) Dette er tydeligvis ikke en tid da vi bør handle uforstandig, ubetenksomt eller overilt. Det er en tid da vi bør tenke og handle forstandig.
15. a) Hvordan kan vi finne ut om vi er «sunne i sinnet» med hensyn til vårt framtidige håp, for eksempel i forbindelse med et slikt skriftsted som Esaias 65: 21? b) Hvilke oppfyllelser har dette skriftstedet allerede fått?
15 Også når det gjelder vårt håp om å oppnå liv i Guds nye ordning, må vi vise at vi er sunne i sinnet. Hvorfor streber vi etter å oppnå liv? Hva er det som gjør at vi føler oss tiltrukket av dette håpet? Er det hovedsakelig de materielle og fysiske fordeler vi vil oppnå? Bør det være det? Kanskje vi tenker på et slikt skriftsted som Esaias 65: 21: «Og de skal bygge hus og bo i dem og plante vingårder og ete deres frukt.» Bør vi på grunnlag av det som sies her, forestille oss at vi skal bo i store herskapshus, i rene palasser, og føle oss tiltrukket av dette? I skriftstedet står det bare «hus», ikke sant? Og det er det de fleste av oss bor i i dag. Denne profetien fikk i virkeligheten sin første oppfyllelse da Israels folk vendte tilbake fra fangenskapet til Juda land, som lå øde og var uten hus og uten vingårder. Etter at de hadde kommet tilbake, bygde de hus og plantet vingårder. I vår tid har denne profetien fått en åndelig oppfyllelse siden 1919 da Guds folk, som tjener Jehova på samme måte som Israels folk gjorde, nemlig som hans vitner (Es. 43: 10—12), kom ut av et åndelig fangenskap og begynte å gjenoppbygge sitt åndelige ’land’ eller virkefelt og sin tilbedelse, idet de bygde opp menigheter og dyrket åndens frukt.
Det som først og fremst bør få oss til å lengte etter en ny ordning
16. Hva er det vi ønsker å understreke her med hensyn til Bibelens framstilling av den nye ordning?
16 Etter den ’store trengsel’ vil det uten tvil bli bygd mange hus. Og ettersom de som får leve på jorden i Guds nye ordning, vil være befridd for den nåværende ordnings knugende byrder og kommersielle griskhet, vil de helt sikkert være i stand til å bygge pene og gode boliger. Hva er det vi ønsker å understreke her? Det er dette: Guds Ord gir oss ingen detaljer med hensyn til hvordan disse husene vil bli, hverken når det gjelder størrelse eller komfort. Det sies ikke noe om dette i Bibelen. Hvorfor ikke? Fordi Bibelen ikke først og fremst legger vekt på det materielle; den legger større vekt på andre velsignelser og viser hvilke viktige ting vi i første rekke bør ha vår oppmerksomhet rettet mot. Legg for eksempel merke til det løfte som blir gitt i Salme 85: 11—14. Her blir det vist hva det kan bety for et land og dets innbyggere når Gud viser det sin gunst og velsigner det. Det sies der:
17, 18. a) Hvordan illustrerer Salme 85: 11—14 dette? b) Hvilke trekk ved livet i den nye ordning er det derfor som bør appellere mest til oss, og hvorfor?
17 «Nåde [kjærlig godhet, NW] og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre. Sannhet skal vokse opp av jorden, og rettferd skue ned fra himmelen. [Jehova] skal også gi det som godt er, og vårt land gi sin grøde. Rettferd skal gå fram for hans åsyn og stadig følge i hans spor.»
18 Legg merke til at dette først og fremst er en vakker beskrivelse av åndelige velsignelser. Materielle velsignelser blir bare ganske kort nevnt ved at det sies at landet skal «gi sin grøde». Det er de åndelige velsignelser som bør få oss til å lengte etter Guds nye ordning. Det er på grunn av disse tingene vi bør være villige til å arbeide, ofre noe, ja, til og med dø, for å oppnå liv i Guds nye ordning. For det er disse åndelige ting den nåværende ordning aldri har gitt og heller aldri vil gi oss. Den nåværende ordning viser ikke «kjærlig godhet», men er kald og grisk og bruker en bare så lenge en tjener dens hensikt, for så å vrake en og regne en som utslitt og verdig til å bli glemt. Den er ikke rik på «sannhet», men er full av falskhet, hykleri, dobbeltspill og bedrag. Rettferd og fred har sannelig aldri ’kysset hverandre’ i den nåværende ordning. Men i Guds nye ordning vil disse åndelige velsignelser være åpenbare over hele jorden og gjøre livet virkelig glederikt for dem som har et rettferdig hjerte. Den nåværende, gamle ordning er i stand til å skaffe folk store hus, ja, til og med palasser å bo i og den fineste mat å spise — i noen land er det bemerkelsesverdig mange mennesker som har slike goder. Men den har aldri brakt og vil heller aldri bringe menneskene den kjærlige godhet, sannhet, fred og rettferdighet som vil kjennetegne Guds nye ordning.
19. Hvilken innstilling er det viktig å ha med hensyn til den nye ordning, og hvordan kan vi vise at vi har denne innstilling nå?
19 Å forberede seg til livet i den kommende, nye ordning innbefatter således å ha blikket rettet mot de lovte velsignelser og alltid betrakte de åndelige velsignelser som de mest verdifulle. Hvis vi gjør det, vil vi når Harmageddons storm er over, når tordendrønnene har dødd bort og jorden har sluttet å skjelve under Guds vrede mot nasjonene, komme fram fra de steder hvor Jehova måtte finne det passende å beskytte oss, og vi vil fryde oss over begynnelsen til en ny dag, over daggryet til Guds nye ordning. Når vi da ser oss omkring, vil det antagelig ikke være annet enn murbrokker og ruiner som møter våre øyne — og hvis det er det, bør vi synes det er vakkert. Hvorfor? Fordi vi da av hele vårt hjerte kan si: ’Lovet være Gud for at den gamle ordning med all dens korrupsjon og ondskap og opprør mot Gud er borte for alltid! Nå vil rettferdighet bo på jorden.’ Vi kan vise at det er slik vi føler det allerede nå, ved ikke å la materielle ting fortrenge de åndelige ting i vårt liv eller la dem være det som øver den største tiltrekning på oss.
Lydig av hjertet
20. Nevn noe som vi med sikkerhet vet om den nye ordning, og hva viser Åpenbaringen 20: 11, 12?
20 Hvis vi ønsker å være «sunne i sinnet», gjør vi vel i å tenke over noen av de ting som vi med sikkerhet vet om den kommende, nye ordning. Vi vet at det vil bli krevd at vi er lydige mot Guds overherredømme, som vil komme til uttrykk gjennom hans rikes styre. I Åpenbaringen 20: 11, 12 får vi vite at i løpet av Guds Sønns tusenårige styre vil ’bøker bli åpnet’. Alle de som lever, deriblant de som er blitt oppreist fra de døde, vil bli dømt «etter sine gjerninger»; det vil bli avgjort hvorvidt deres gjerninger er i harmoni med disse «bøkene». Når det står om bøker i Bibelens profetier, siktes det nesten alltid til en eller annen åpenbaring av Guds vilje, en åpenbaring som er framsatt i skriftlig form. Det ser således ut til at under Kristi Jesu tusenårige styre vil det bli gitt ytterligere åpenbaringer av Guds vilje og hensikter, og disse vil bli offentliggjort, slik at alle kan bli gjort kjent med dem. Deretter vil det bli opp til hver enkelt å vise at han er verdig til å få evig liv, ved å bringe sine gjerninger i samsvar med det som står skrevet i disse bøkene.
21, 22. a) Hvorfor mener noen kanskje at det vil være forholdsvis lett å oppnå evig liv når en først har overlevd den ’store trengsel’? b) Hvilken viktig faktor overser de kanskje?
21 Det at en overlever den ’store trengsel’, betyr derfor ikke nødvendigvis at en oppnår evig liv. Ikke desto mindre er det noen som kanskje mener at når først denne gamle ordning er borte og, som det sies i Åpenbaringen, Satan og hans demoner er blitt kastet i «avgrunnen», vil det være forholdsvis lett å være lydig; det er nesten på forhånd gitt at en vil være det. Er dette å være ’sunn i sinnet’, og forbereder det oss til livet i den nye ordning?
22 Det er nok så at det vil bli en stor befrielse for oss når den gamle ordning forsvinner med alle dens fristelser og onde innflytelse. Det vil også bli en befrielse at vi da ikke lenger behøver å kjempe mot den usynlige «ondskapens ånde-hær» som har herredømmet over den nåværende ordning. (Ef. 6: 10—13) Men er disse to store krefter som øver motstand mot rettferdigheten, de eneste vi må kjempe mot? Er det ikke enda en betydningsfull kraft? Jo, det er det. Og i motsetning til de to krefter som befinner seg utenfor oss, er dette noe som befinner seg inne i oss. Det er vår nedarvede, syndige natur, den arv vi alle har fått fra Adam. Hvis vi er «sunne i sinnet»; vil vi være klar over at denne kraften antagelig er den farligste, den mest avgjørende. Hvordan det?
23. Hva er det som viser i hvor høy grad ytre og indre krefter kan påvirke oss og hindre oss i å være lydige mot Gud?
23 Tenk over hvordan urettferdigheten oppsto, og hvorfor noen ble ulydige mot Guds bud. Det er nok så at Eva i Edens hage ble påvirket av en kraft utenfra, og at hun på sin side påvirket sin mann. Men hva med den som iverksatte opprøret? Hvilken påvirkning utenfra var det som fikk denne åndesønn av Gud til å gjøre det som var ondt? Det var absolutt ikke Gud som fristet eller presset ham til å gjøre det, og det var heller ikke noen annen som gjorde det. Likevel gjorde denne åndesønnen opprør mot sin himmelske Far. Hans opprør skyldtes ikke noen påvirkning utenfra, men det oppsto i hans eget hjerte. (Se Jakob 1: 13—15.) Slik er det også med oss. Uansett hvilke skadelige, ytre krefter som kan påvirke oss, er det det som er inne i oss, det vi har i vårt hjerte, som er avgjørende for hvorvidt vi vil være trofaste. Dette vil også være tilfelle under Kristi tusenårige styre, når menneskene blir dømt «etter sine gjerninger».
24. Hva håper noen vil forandre deres personlighet og vaner? Hva skal vi ta for oss i den neste artikkel?
24 Noen vil kanskje si: ’Jeg er klar over at jeg har enkelte dårlige vaner og mindre gode egenskaper, og at jeg ikke har forandret min livsførsel slik jeg burde ha gjort. Men jeg er sikker på at så snart vi har kommet gjennom den «store trengsel», vil jeg ha forandret meg; jeg vil naturligvis ikke være fullkommen, men jeg vil ha forandret meg.’ Er dette å være ’sunn i sinnet’? Bør vi tro at den ’store trengsel’, som innbefatter Harmageddon, kommer til å bli så ærefryktinngytende at den på en eller annen måte vil forbedre vår hjertetilstand? Tenk nærmere over det som kommer fram i den neste artikkelen.